Kompetanse for forskningsdatastøtte i fag- og forskningsbibliotek
Contributors
- 1. NTNU Universitetsbiblioteket
- 2. University of Oslo
- 3. University of Bergen
- 4. Sikt
- 5. OsloMet
- 6. UiT The Arctic University of Norway
- 7. Western Norway University of Applied Sciences
- 8. University of South-Eastern Norway
Description
Fag- og forskningsbibliotek tar en aktiv rolle i arbeidet med å tilrettelegge for deling og lagring av forskningsdata (Borgman, 2015; Darch et al., 2020; Tenopir et al., 2017).
Med dette følger nye arbeidsformer og roller i bibliotekene. Internasjonalt brukes ofte data stewards som begrep, i Norge har vi fått datakuratorer, datarøktere eller simpelthen bibliotekansatt med ansvar for datahåndtering på ulike vis. Oftest forvaltes ansvaret for datahåndtering ved biblioteket som utfører ansvaret i samarbeid med andre enheter i egen organisasjon og i dialog med eksterne tjenesteleverandører og partnere (Kim, 2020; Tenopir et al., 2017). I Norge har mange fag- og forskningsbibliotek fått eller er i ferd med å etablere støttetjenester for forskningsdatahåndtering. Basert på dette indentifiserer vi et behov for et helthetlig blikk på kompetansebehovene som følger disse tjenestene.
Med mål om å sikre en felles forståelse og praksis for datahåndtering i norske fag- og forskningsbibliotek fikk prosjektet «Kompetanserammeverk for forskningsdatastøtte» tildelt midler fra Nasjonalbiblioteket.
Prosjektet drives av den norske noden av Research Data Allianse(1) med deltakere fra Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Sørøst-Norge, Høgskolen på Vestlandet, Norsk senter for forskningsdata og OsloMet storbyuniversitetet.
Vi stiller spørsmålet: Hvilke kunnskaper skal en datakurator eller datarøkter ha for å kunne gi god nok støtte til datahåndering på egen institusjon? Gjennom kartlegging og workshops høst og vinter 2021-22, vil vi svare på dette og gi en anbefaling til hvilke kunnskapskriterier en bør sette for ansatte i fag- og forskningsbibliotek av ulike størrelser. Vi presenterer et kompetanserammeverk som skal utvikles basert på funn og anbefalinger fra kartleggingen.
Referanser:
Borgman, C. L. (2015). Big Data, Little Data, No Data: Scholarship in the Networked World. MIT Press.
Darch, P. T., Sands, A. E., Borgman, C. L., & Golshan, M. S. (2020). Library cultures of data curation: Adventures in astronomy. 14.
Kim, J. (2020). Academic library’s leadership and stakeholder involvement in research data services. Proceedings of the Association for Information Science and Technology, 57(1). https://doi.org/10.1002/pra2.304
Tenopir, C., Talja, S., Horstmann, W., Late, E., Hughes, D., Pollock, D., Schmidt, B., Baird, L., Sandusky, R. J., & Allard, S. (2017). Research Data Services in European Academic Research Libraries. LIBER Quarterly, 27(1), 23–44. https://doi.org/10.18352/lq.10180 (1)Research Data Alliance Norway, RDA-NO https://www.rd-alliance.org/groups/rda-norway
Files
20220609virak_LK.pdf
Files
(676.9 kB)
Name | Size | Download all |
---|---|---|
md5:5300e464853065b84a740458923ea4cc
|
676.9 kB | Preview Download |