[ { "source_file": "1.pdf", "question_number": "1", "question_text": "Du jobber som LIS1 og tilkalles til kirurgisk sengepost fordi en 30 år gammel mann med akutt abdomen er vanskelig å smertestille. Han er tidligere frisk, men ble operert for apendicitt for ett år siden. Han bruker ingen medisiner og har ingen allergier. CT abdomen ved innleggelse var uten patologiske funn. Nå klager han over intense sentrale magesmerter. Pasienten står på intravenøs paracetamol 1000 mg x 4. I tillegg har postsykepleier i løpet av tre timer gitt intravenøs morfin 15 mg, uten særlig effekt. Ved undersøkelse er buken trykkøm, men myk og uten tegn på peritonitt. Hva er beste tiltak for å hjelpe denne pasienten med sine smerter?", "answer_text": "Du ringer kirurg og ber vedkommende overta ansvaret for problemstillingen", "wrong_answers_text": "Du ringer anestesilege og ber om epidural smertelindring; Du øker morfindosen; Du legger til NSAID som gis i.v. og forordner i p.o. gabapentin inntil x 2 som eventuelt tillegg" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "2", "question_text": "Du behandler en 67 år gammel mann på lokal legevakt 60 minutter fra et regionsykehus, som for kort tid siden kom inn med brystsmerter og dyspnè. EKG viste STEMI. Pasienten er tidligere frisk og uten faste medisiner. Plutselig blir pasienten bevisstløs og puster ikke normalt. Hvilken tiltakspakke er beste alternativ?", "answer_text": "Varsle AMK, starte HLR, hvis ROSC (return of spontaneous circulation), transport til sykehus", "wrong_answers_text": "Varsle AMK, starte HLR, hvis ROSC (return of spontaneous circulation), gi prehospital trombolyse; Varsle AMK, starte transport mot sykehus, HLR underveis; Varsle AMK, starte HLR og gi prehospital trombolyse" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "3", "question_text": "Du er LIS1 i mottak. En 20 år gammel kvinne blir innlagt med sykdomsfølelse og dyspné. Hun bruker P-piller, og en tante har hatt lungeemboli. Du finner at pasienten er våken og klar, temperatur 37,1°C, respirasjonsfrekvens 28/min, blodtrykk 100/63 mmHg, hjertefrekvens 141 /min, SpO2 97%. Hun er øm nederst i buken, ellers ingen funn. Hvite er 12,6 x109/L (ref. 4,0–11,0) og CRP 254 mg/L (ref. <5). Du tar en arteriell blodgass på romluft som viser: Analyse Svar Referanseområde pH 7,40 7,35 – 7,45 PaCO2 3,45 kPa 4,7 – 6,0 PaO2 12,6 kPa 10,7 – 13,1 Laktat 3,2 mmol/L 0,4 – 2,2 Hvilken diagnose er mest sannsynlig hos denne pasienten?", "answer_text": "Sepsis", "wrong_answers_text": "Ekstrauterin graviditet; Hyperventilasjonssyndrom; Lungeemboli" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "4", "question_text": "En 82 år gammel kvinne kommer til deg på fastlegekontoret. Hun skal opereres for hofteleddsartrose om to dager. Hun forteller at hun har hjerteproblemer med hviledyspné og må sove halvt sittende for å få puste ordentlig. Hun spør deg om det er trygt å bli operert. Hva er korrekt å si til denne pasienten?", "answer_text": "Kirurgien må utsettes og hun må henvises til kardiolog", "wrong_answers_text": "Hun kan opereres som planlagt, siden ortopeden allerede har klarert henne; Operasjon i flatt leie bør gå greit, fordi hun kan få narkose med overtrykksventilasjon; Hun er for dårlig i pusten til at hun noen gang kan opereres" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "5", "question_text": "Kl. 22 tilkalles du til en 45 år gammel kvinne på kirurgisk sengepost. Hun ble for fem dager siden laparotomert for fisteldannende morbus Crohn. Preoperativt brukte hun kun infliksimab (Remicade®) og prednisolonkurer. Postoperativt har hun vært adekvat smertelindret med epiduralanalgesi og fast dosert paracetamol. Siste døgn har hun fått temperaturstigning og økende lumbale ryggsmerter. Epiduralinfusjonen er derfor økt gjennom dagen, men dette har ikke lindret smertene – pasienten har bare blitt tiltagende paretisk i bena. Det er rubor og puss ved innstikkstedet for epiduralkateteret. Du tar blodkulturer og starter intravenøs antibiotika for å behandle en mulig infeksjon der epiduralkateteret er inngangsport. Hva er beste videre tilnærming til pasientens problem?", "answer_text": "Ringe anestesilege og be om umiddelbart tilsyn", "wrong_answers_text": "Legge til et peroralt depot" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "6", "question_text": "En 35 år gammel lege ble operert for en meniskruptur i spinalbedøvelse ved en privatklinikk. Han hadde vært litt forkjølet i noen dager og ville derfor ikke ha narkose. Han blir hentet av sin samboer om kvelden etter at muskekraften i beina var kommet tilbake. Det er 8 mil å kjøre hjem. Underveis får han svært sterk hodepine og samboeren ringer til lokalsykehuset for å få råd. Hva er mest sannsynlig årsak til symptomene?", "answer_text": "Klassisk postspinal hodepine hos en ung mann", "wrong_answers_text": "Dårlig leiring på operasjonsbordet med strekk på nakken; Utvikling av mulig subarachnoidalblødning; Forverring av virusinfeksjon, som forventet" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "7", "question_text": "Sykepleier fra medisinsk overvåkningsavdeling tilkaller deg til en pasient som ble lagt inn etter å ha ligget hele natten på badegulvet etter en overdose. Sykepleieren har reagert på at pasientens ene underarm er rød og svært stinn. Du legger merke til at urinen i kateterposen er påfallende rødlig. Hvilken diagnose er mest sannsynlig hos denne pasienten?", "answer_text": "Compartment-syndrom med rhabdomyolyse", "wrong_answers_text": "Hematuri pga. et nefrotoksisk rusmiddel; Bomskudd med et syntetisk rusmiddel som også gir rød urin; Hematuri pga. traume mot nyren mens pasienten var ruspåvirket" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "8", "question_text": "29 år gammel mann, opprinnelig fra Bangladesh, tar kontakt med fastlegen. Han kom til Norge for seks måneder siden, og er frisk fra tidligere. De siste 4-5 månedene har han fått økende besvær med pusten, spesielt dersom han anstrenger seg, de siste ukene også økende tørrhoste. Han har i syv år jobbet på tekstilfabrikk i Bangladesh, blant annet med produksjon av \"steinvaskede\" jeans. Etter at han kom til Norge har han ikke vært i fast arbeid. Ved undersøkelse finnes pasienten i god allmenntilstand, ubesværet respiratorisk. Ved lungeauskultasjon høres vesikulær respirasjonslyd bilateralt. Spirometri viser FVC 65 %, FEV1 82 % og FEV1/FVC 0,82. CRP 1 mg/L (ref < 5). Pasienten henvises til CT thorax. Hvilken diagnose mistenkes?", "answer_text": "Silikose", "wrong_answers_text": "Kols; Hypersensitivtetspneumonitt; Astma" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "9", "question_text": "36 år gammel kvinne tar kontakt med fastlegen fordi hun føler seg sliten og energiløs. Hun sover dårlig om nettene, bruker lang tid på innsovning og våkner tidlig. Etterhvert også utviklet økende smerter i nakke, samt hodepine og konsentrasjonsvansker. Hun jobber som lærer på ungdomsskole. Siste året opplevd samarbeidsproblemer og tilløp til konflikt i lærergruppen. Hun opplever at hun ekskluderes fra møter, hennes meninger og forslag oversees og flere kollegaer unnlater å sette seg sammen med henne i lunsjen. Du oppfatter henne ikke som deprimert. Hva er mest riktig håndtering av denne saken?", "answer_text": "Man ber henne kontakte bedriftshelsetjenesten for bistand", "wrong_answers_text": "Man sykemelder pasienten" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "10", "question_text": "En 52 år gammel kvinne har nylig registrert at brystvorten på det venstre brystet er blitt inndratt og ikke lar seg trekke ut. Hun har ingen andre symptomer fra brystet. Hva er mest sannsynlige årsak?", "answer_text": "Cancer", "wrong_answers_text": "Papillom; Duktektasi; Aldersforandringer" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "11", "question_text": "En kvinne på 21 år henvender seg til fastlegen fordi hun har kjent en kul i det venstre brystet sitt. Det er ingen brystkreft i familien. Du gjør en klinisk undersøkelse og finner at kulen måler ca. 1 cm og er velavgrenset, fritt bevegelig og uøm. Hva ville du først anbefale pasienten?", "answer_text": "Be pasienten følge kulen gjennom en menstruasjonssyklus og komme tilbake dersom den fortsatt er tilstede", "wrong_answers_text": "Henvise til trippeldiagnostikk; Henvise til pakkeforløp brystkreft; Berolige og si at dette er ufarlig" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "12", "question_text": "En 56 år gammel kvinne har bestilt time hos deg som fastlege etter at hun oppdaget en kul på halsen. Kulen er foran på halsen, men litt til venstre for midtlinjen. Hun har ingen plager, men ble gjort oppmerksom på den av en kollega. Ved undersøkelse finner du en ca. 3 cm kul som du mener er i venstre thyroidealapp. Den virker bevegelig, relativt myk og velavgrenset. Hvordan bør dette utredes?", "answer_text": "Pasienten bør henvises for ultralyd og evt. finnålspunksjon", "wrong_answers_text": "Pasienten bør henvises til CT av halsen; Det bør gjøres thyroideascintigrafi. Ved funn av kalde knuter, bør dette opereres; Det er ikke nødvendig med utredning siden hun ikke har plager" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "13", "question_text": "En pasient kommer til legevakt med parestesier spesielt i føttene og i ansikt. «Det kribler og rister i hele kroppen». Det kommer fram at pasienten for 3 dager siden ble operert for en thyreoideacancer, hvor man fjernet thyreoidea. Pasienten fikk ved utskrivelsen Levaxin og 1 g Calsium oral. Ved klinisk undersøkelse finner du ikke noe spesielt, unntatt en viss tetani i fingrene. Blodprøver viser ionisert Kalsium på 0,89 mml/L (ref: 1,13-1,28). Hva er beste tiltak?", "answer_text": "Legge pasienten inn for calsium intravenøst og overvåking", "wrong_answers_text": "Sende pasienten hjem med resept på D-Vitamin; Legge pasienten inn med mistanke om sepsis og starte sepsisregime med antibiotika; Berolige pasienten og gi Benzodiazepin" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "14", "question_text": "En 27 år gammel kvinne er alenemor til en jente på 4 år og en gutt på 4 mnd. Hun er blitt oppfordret av styrer i jentas barnehage om å bestille dagens dobbelttime på fastlegekontoret. Barnehagen er økende bekymret; hevder at jenta i økende grad gjennom siste måned har endret atferd; urolig med økende oppmerksomhetsproblem, negativ og usosial adferd; raseriutbrudd, samt sengevæting (natt). Mor kjenner datteren ikke helt igjen i denne beskrivelsen, men beskriver mareritt og sengevæting. Grunnet lange ventelister ved PPT, er mor oppfordret til å be fastlegen henvise til lokal BUP for videre utredning med mistanke om ADHD. Som fastlege har du følgende tilleggsopplysninger: Mor stresset, sliten og deprimert, og har gjennomgått en konfliktfull skilsmissesituasjon for 6 mnd. siden. Grunnet økende magesmerter siste 5 mnd. ble jenta innlagt på lokale barneavdeling og utredet; med bl.a ulike invasive prosedyrer uten organiske funn. Hva er mest sannsynlig årsak til jentas ”uro”?", "answer_text": "Stressende psykososial totalsituasjon", "wrong_answers_text": "Forbigående utfordring i en normalutvikling inkludert søskensjalusi; Hyperkinetisk atferdsforstyrrelse (ADHD); Pre-/perinatale forhold; føtalt alkoholsyndrom (FAS)" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "15", "question_text": "En 15 år gammel gutt kommer til sin fastlege. Den siste uken har gutten blitt økende sliten og ukonsentrert. Han er sjelden glad, sover mindre enn vanlig og jobber mye med lekser på fritiden. Han bekymrer seg for ikke å komme inn på den videregående skolen han ønsker seg. Han har aldri gjort noe selvmordsforsøk, og ingen selvmordstanker den siste tiden. Tidligere har han fungert godt på skolen og har ikke hatt familie- eller sosiale problemer. Fastlegen synes gutten virker trist. Hvilket behandlingstiltak er det beste i regi av fastlegen?", "answer_text": "Avtale ny time innen en uke for videre oppfølging og ny vurdering av tilstanden", "wrong_answers_text": "Gi sovemedisin for raskest mulig å etablere god søvn; Henvise til BUP for utredning og behandling; Starte med SSRI (antidepressiva) for å behandle de depressive symptomene" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "16", "question_text": "En 36 år gammel kvinne med cøliaki merker økende kvalme og magesmerter samt en vektnedgang på 5 kg til tross for at hun slavisk følger glutenfri diett. Du måler rutineprøver og finner normale verdier med unntak av serum natrium 131 mmol/L (ref: 137-147) og TSH 5,8 mIE/L (ref: 0,40-4,5). Du mistenker binyrebarksvikt. Hvordan kan diagnosen enklest stilles?", "answer_text": "Måle kortisol i serum om morgenen", "wrong_answers_text": "Gjøre insulin-indusert hypoglykemitest; Gjøre deksametason hemningstest; Måle kortisol i spytt på kvelden" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "17", "question_text": "En 56 år gammel mann henvises fra fastlege for videre utredning på grunn av vanskelig regulerbar hypertensjon og hypokalemi. Han har hatt hypertensjon i 10-12 år, og behandles med angiotensin receptor 2-blokker, Ca-blokker og tiazid, samt kaliumtilskudd 750 mg, fire tabletter daglig. Han har under denne behandlingen BT 150-160/90-100 mmHg, og s-kalium 3,2-3,5 mmol/L (ref: 3,5-5). Han har ingen subjektive symptomer, men har nylig fått påvist obstruktiv søvnapnèsyndrom. Hvilken utredning er best å starte hos denne pasienten?", "answer_text": "Blodprøve for bestemmelse av aldosteron/renin-ratio", "wrong_answers_text": "Blodprøve for plasma metanefriner; Binyrevenekateterisering; Gentest for Liddles syndrom" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "18", "question_text": "En 45 år gammel mann kommer til deg som fastlege og klager over nedsatt seksuallyst, nedsatt ereksjonsevne, trøtthet og nedsatt energinivå. Han lurer på om han har testosteronmangel. Du finner det følgende: Aktuell verdi Referanseverdi Luteiniserende hormon (LH) 2,8 IE/L 0,8-7,6 Folikkelstimulerende hormon (FSH) 3,1 IE/L 0,7-11,1 Testosteron 9 nmol/L 6,7-31,9 Seksualhormonbindende globulin (SHBG) 15 nmol/L 13-71 Hva er korrekt tolkning av prøvesvarene?", "answer_text": "Normalt", "wrong_answers_text": "Primær hypogonadisme; Pseudohypogonadisme; Sekundær hypogonadisme" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "19", "question_text": "En 49 år gammel mann har i 2-3 måneder følt seg slapp, hatt lett tørste og gått 6 kg ned i vekt. Han kommer til fastlegekontoret. Du finner at han har god allmenntilstand, med de følgende verdier: (referanseverdier i parantes) • BMI 30 kg/m2 • BT 160/95 mmHg • LDL 3,7 mmol/L (2,0-5,3) • ikke fastende glukose 15,1 mmol/L • HbA1c 10,3 % (4,0-6.0), 89 mmol/mol (20-42) • ikke fastende C-peptid 787 pmol/L (300-2400) • anti-GAD antistoff 0,04 U/ml (<0,09). Hvilken diagnose er mest sannsynlig?", "answer_text": "Type 2-diabetes", "wrong_answers_text": "Type 1-diabetes; Nedsatt glukosetoleranse; Uavklart. Det må gjøres ny analyse av HbA1c. Andre betacelleantistoffer bør også måles" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "20", "question_text": "En 79 år gammel kvinne med kjent type 2-diabetes kommer inn i akuttmottaket med en akutt forverring av kjent KOLS og mulig pneumoni. Av blodglukosesenkende medikamenter bruker hun en SGLT-2 hemmer og en DPP4-hemmer. Hun har tidligere brukt insulin, men hatt episoder med hypoglykemi. Blodprøver viser: Aktuell verdi Referanseverdi CRP 79 mg/L <4 Glukose 22 mmol/L 4,2-6,3 HbA1c 68 mmol/L 20-42 GFR 67 mL/min/1,73m2 >90 Normal arteriell syre/basestatus. Du planlegger oppstart med prednisolon 40 mg x 1 i tillegg til penicillin. Hvordan skal pasientens hyperglykemi behandles?", "answer_text": "Seponer SGLT-2-hemmer og DPP-4 hemmer. Gi intravenøs insulin", "wrong_answers_text": "Gi hurtigvirkende insulin subkutant 4E hver 3. time hvis blodglukose er over 12 mmol/L og kontinuer SGLT-2-hemmer" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "21", "question_text": "En 18 år gammel gutt søker lege pga økende halsvondt de siste 5-6 dager. Ved inspeksjon har han pussbelegg på begge tonsiller. Blodprøver viser: (referanseverdier i parantes) målt verdi referanseverdi Leukocytter 12,4 109/L 3,5 - 9,0 Nøytrofile 2,2 109/L 2,5 - 7,0 CRP 55 mg/L <5 ALAT 165 U/L 35-65 Øvrige blodprøver inklusive trombocytter, hemoglobin, bilirubin, kreatinin og ALP og GT er normale. Du palperer buken og finner milten noe forstørret. Hvilken diagnose er mest sannsynlig?", "answer_text": "Epstein Barr virus infekjson Passer godt - halsvondt, leverpåvirkning og stor milt", "wrong_answers_text": "Cytomegalovirus infeksjon Gir sjelden et slikt sykdomsbilde hos immunfriske, splenomegali uvanlig; Akutt myelogen leukemi Lite sannsynlig med bare lett leukocytose og litt lave nøytrofile; Streptokokkinfeksjon Gir ikke leverpåvirkning og heller ikke splenomegali" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "22", "question_text": "En 65 år gammel mann klager over økende magesmerter. Han beskriver smertene som skjærende og kraftige, de kommer regelmessig 30-60 minutter etter at han har spist og sitter sentralt i buken uten utstråling til hals, skuldre eller rygg. Han har regelmessig, fast avføring, ikke diarè eller løs avføring. I løpet av det siste året har han gått ned 15 kg i vekt og er nå tydelig avmagret. Ved klinisk undersøkelse er han bløt i buken, ingen palpable oppfylninger, såvidt palpabel puls i begge lysker, men ikke perifert for dette. Hvilken diagnose er mest sannsynlig?", "answer_text": "Abdominal angina Sykehistorien passer best med dette - karsykdom, postprandiale, sentrale smerter", "wrong_answers_text": "Kronisk pankreatitt med malabsorbsjon Ved malabsorbsjon ved kronisk pankreatitt vil man forvente steatore; Tykktarmskreft Postprandiale smerter passer ikke, ingen avføringsendringer; Kreft i spiserøret Postprandiale smerter passer ikke med kreft i spiserøret" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "23", "question_text": "En 86 år gammel mann får ved CT påvist en stor tumor i cauda pancreatis med innvekst i miltvenen som er trombosert. Det sees flere, mindre, men sterkt metastasesuspekte lesjoner i lever. Pasienten har gått ned 5-6 kg i vekt i løpet av det siste halve året, han plages med vedvarende smerter i buken. Han har uttalt høyresidig hjertesvikt og KOLS. Hvilken håndtering er mest korrekt i en slik situasjon?", "answer_text": "Palliativ behandling; ernæring og smertelinding Riktig - kurativ behandling uaktuelt", "wrong_answers_text": "Laparoskopisk biopsitaking Avansert tumorsykdom med omfattende spredning, resultat av biopsi neppe klinisk betydningsfullt; Kjemoterapi med 5 FU og streptozotcin Avansert sykdom, mest sannsynlig svært lite å oppnå med kjemoterapi; Total pancreatektomi Meningsløst inngrep ved avansert, disseminert sykdom" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "24", "question_text": "En 68 år gammel mann henvender seg til fastlegen pga. vedvarende magesmerter. Han har gått ned 5-6 kg i vekt ila de siste 3-4 år, og har gjennom mange år drukket omkring 1 flaske vin daglig. I 2012 og 2016 hadde han episoder med kraftige abdominalsmerter som varte et par uker uten at han søkte lege. Han bemerker at avføringen er blitt glinsende og henger fast i toalettskålen Hva er mest sannsylige diagnose?", "answer_text": "Kronisk pankreatitt Passer med sykehistorien, tidligere episoder med magesmerter (akutte pankreatitter), høyt alkoholkonsum", "wrong_answers_text": "Coeliaki Lite sannsynlig med debut i såvidt høy alder; Cancer pancreatis Lite sannsynlig med så lang sykehistorie; Ulcus duodeni Gir normalt ikke steatorrhea som jo er beskrevet her" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "25", "question_text": "En 66 år gammel mann søker lege på grunn av tiltagende svelgbesvær og vekttap. Han er tidligere storrøyker og har hatt mangeårige plager med sure oppstøt. Hvilken undersøkelse skal prioriteres i en slik situasjon?", "answer_text": "Øvre endoskopi", "wrong_answers_text": "CT thorax; Røntgen thorax; Røntgen øsofagus med kontrast" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "26", "question_text": "Mann, 25 år gammel. Hadde atopisk eksem som barn. Har i flere måneder vært plaget av at maten setter seg fast i spiserøret. Som ledd i utredningen gjøres gastroskopi, og det tas biopsier fra nedre og midtre del av øsofagus. Hva slags tilstand er det som foreligger?", "answer_text": "Eosinofil øsofagitt", "wrong_answers_text": "Atypisk plateepitel, svarende til carcinoma in situ; Barretts øsofagus; Refluksøsofagitt" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "27", "question_text": "En 34 år gammel syrisk flyktning som har bodd i Norge i to år ble innlagt for tre dager siden med sterke magesmerter, og har hatt 5-6 slike anfall i løpet av de siste 10 år. Smertene kom som før gradvis over noen timer, var jevne og satt over hele magen som var trykk- og slippøm. Temperatur var 38,5oC ved innleggelsen. CT abdomen var normal utover litt fri væske i buken og et solitært konkrement i en reaksjonsløs galleblære. Han ble gradvis bedre uten behandling. Blodprøver gjennom de tre dagene viste CRP 64/150/90 mg/L (ref: <5) og leukocytter 10,8/21,0/11,2 x109/L (ref: 3,5-11). Ellers var alle prøver (lever- galleprøver, lipase, kreatinin, urin stix) normale/negative. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Familiær middelhavsfeber", "wrong_answers_text": "Porfyrianfall; Akutt pankreatitt; Gallesteinsanfall" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "28", "question_text": "En 32 år gammel kvinne kommer til deg som fastlege fordi hun siste 2 år har hatt sentrale magesmerter og løsere avføring, inntil 5 ganger daglig. Symptomene startet etter en feriereise til Kreta, der hun hadde akutt febril diarésykdom, men etter forbigående bedring har hun nå disse symptomene flere dager hver uke. Klinisk undersøkelse viser ømhet i nedre kvadranter av abdomen, mens blodprøver er normale med CRP <1 mg/L (ref: <5), Hb 13,2 g/dL (ref: 12,5 - 14,5) og normale cøliaki-antistoffer. Hun har ikke sett blod på avføringen og Hemofec er negativ. Hva er den mest sannsynlige diagnosen hos denne pasienten?", "answer_text": "Irritabel tarm / IBS", "wrong_answers_text": "Morbus Crohn i tynn- og tykktarm; Ulcerøs colitt; Kronisk tarminfeksjon" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "29", "question_text": "En 45 år gammel kvinne har fått påvist følgende leverenzym-verdier: Aktueller verdier Referanseverdier ASAT 116 U/L (15-35) ALAT 98 U/L (10-45) ALP 110 U/L (35-105) GT 75 U/L (10-75) Hun plages med asteni. Fra tidligere står hun på levotyroksin for hypotyreose, metoprolol for hypertensjon og metformin for diabetes mellitus type II. Hun er overvektig, BMI 35. Hva er den sannsynlige forklaringen på hennes avvikende leverenzymer?", "answer_text": "Non-alkoholisk fettleversykdom (NASH)", "wrong_answers_text": "Alkoholisk fettleversykdom (ASH); Autoimmun hepatitt (AIH); Primær biliær kolangitt (PBC)" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "13", "question_text": "Hun plages med asteni. Fra tidligere står hun på levotyroksin for hypotyreose, metoprolol for hypertensjon og metformin for diabetes mellitus type II. Hun er overvektig, BMI 35. Hva er den sannsynlige forklaringen på hennes avvikende leverenzymer?", "answer_text": "Non-alkoholisk fettleversykdom (NASH)", "wrong_answers_text": "Alkoholisk fettleversykdom (ASH); Autoimmun hepatitt (AIH); Primær biliær kolangitt (PBC)" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "30", "question_text": "En 17 år gammel kvinne, elev ved videregående skole, kommer til deg i allmenn praksis. Hun forteller om magesmerter og vekslende hard og løs avføring. Plagene har vart i flere måneder og går nå ut over skolearbeid og lekselesing. Hun har stabil vekt og god matlyst, men tror hun reagerer på en del matvarer, bl.a. hvetebakst, med forverring av plagene. Det er ikke synlig blod i avføringen. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Irritabel-tarm-syndrom", "wrong_answers_text": "Ulcerøs kolitt; Crohns sykdom; Cøliaki" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "31", "question_text": "En 70 år gammel kvinne innlegges pga. magesmerter som startet gradvis for to dager siden. Smertene var først et moderat ubehag ved bevegelse, men etterhvert har de blitt sterkere og mer konstante, også når hun ligger i ro. Hun har blitt litt slapp og har temperatur 38.7oC ved innleggelsen. Hun er noe kvalm, men har ikke kastet opp, og har ikke hatt avføring de siste par dagene. Hun ble cholecystectomert for fem år siden. Ved undersøkelsen nå er abdomen lett utspilt, men det er lite tarmlyder. Hun er palpasjonsøm i fossa iliaca, og slippøm i hele nedre abdomen. Hemofec er negativ. Blodprøver viser: Hb 12,5 g/dL 11,7-15,3 LPK 17,0 109/L 4,1-9,8 CRP 130 mg/L <5 Kreatinin 85 umol/L 45-90 Bilirubin 18 umol/L 5-25 Albumin 35 g/L 35-45 Hvilken utredning er mest hensiktsmessig å starte med?", "answer_text": "CT abdomen", "wrong_answers_text": "Coloscopi; CT urinveier; Ul abdomen" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "32", "question_text": "En 70 år gammel tidligere frisk mann oppsøker fastlegen. Den siste måneden har han hatt økende svelgbesvær og kan nå kun innta flytende eller most mat. Hva bør fastlegen gjøre?", "answer_text": "Henvise pasienten til øvre endoskopi (pakkeforløp)", "wrong_answers_text": "Henvise pasienten til kirurgisk poliklinikk for snarlig klinisk undersøkelse og samtale; Starte med protonpumpeinhibitor i to uker og kontroll for å vurdere effekt; Henvise pasienten til CT (pakkeforløp)" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "33", "question_text": "Du er forvakt på en kirurgisk avdeling. En 49 år gammel kvinne blir lagt inn på sykehus med spørsmål om komplikasjon etter kirurgi. Hun ble cholecystektomert for 4 dager siden. Hun har siste døgn fått feber, frysninger og intermitterende gallestenslignende smerter og ektefellen påpeker at hun er gul på øynene. Hva er den mest sannsynlige årsak til de aktuelle plagene?", "answer_text": "Sten i hovedgallegangen som ikke er sanert", "wrong_answers_text": "For høyt inntak av paracetamol som smertelindring etter operasjonen; Forbigående, men vanlige postoperative symptomer etter en galleoperasjon; Akutt pankreatitt" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "34", "question_text": "Du er forvakt på kirurgisk avdeling hvor en kvinne på 41 år blir innlagt med «akutt abdomen». Hun har de siste 8 timer hatt magesmerter sentralt i magen. Hun har ikke følt seg syk før det aktuelle. Pasienten er tidligere frisk bortsett fra astma og periodevis gallestensanfall. Hun er bortsett fra magesmertene klinisk kjekk og har normale vitalparametre. Hun har disse blodprøvene Blodprøve Aktuell verdi Referanseverdi Hb 14,7 g/dL 11,7-15,3 LPK 14,6 109/L 3,5-11,0 CRP 11 mg/L <5 ALAT 80 IU/L 10-45 ALP 130 IU/L 35-105 gGT 481 IU/L 10-75 Bilirubin 30 umol/L <21 Amylase 1881 IU/L 25-120 Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Pankreatitt", "wrong_answers_text": "Cholangitt; Appendicitt; Cholecystitt" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "35", "question_text": "Du er forvakt ved en kirurgisk avdeling. En 51 år gammel kvinne kommer inn til deg på formiddagen med sterke magesmerter med gradvis forverring fra i går kveld. Hun har kastet opp to ganger før hun kom til sykehus. Hun er operert med «slankekirurgi» for 2 år siden ved et privatsykehus i utlandet, men hun vet ikke hvilken operasjon som ble gjort. Hun er utspilt i magen, er svært øm hvis du forsøker å undersøke magen og har morfinkrevende smerter. Hun har ikke hatt luftavgang eller avføring siden på dagtid i går. Hvilke diagnose er mest sannsynlig?", "answer_text": "Intern herniering", "wrong_answers_text": "Forstoppelse B Akutt gastroenteritt D Perforert ulcus" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "36", "question_text": "Du er LIS1 i distrikt og får en telefon fra en fortvilet datter. Hun forteller at far på 73 år har begynt å rote mye den siste tiden. Han er enkemann, og styrer til vanlig hus og hjem uten særlig problemer. Hva er den viktigste opplysningen som datteren kan gi for vurderingen om han trenger en akutt vurdering?", "answer_text": "Når endringen oppstod", "wrong_answers_text": "Om han klarer å lese fremdeles C Om han kjører bil D Hva han klarer i hverdagen" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "37", "question_text": "En 89 år gammel enkemann bor alene. Sønnen som for tiden er i utlandet tar kontakt med deg som fastlege per telefon. Han forteller at far de siste dagene ikke har svart på telefonen som han pleier. Sønnen har fått en nabo til å tilse ham. Nabofruen er en omgangsvenn av den eldre mannen. Hun har snakket med ham gjentatte ganger gjennom døren; han sier at han ikke trenger hjelp og slipper henne ikke inn. Sønnen forteller at faren har fremstått noe usammenhengende i følge naboen. Hva er beste måte å håndtere dette på?", "answer_text": "Sender enten hjemmesykepleien eller reiser selv ut for å se til pasienten", "wrong_answers_text": "Avventer og ber sønnen komme for å se til sin far B Ber naboen om å følge dette videre opp C Avventer da pasienten gir uttrykk for at han ikke trenger hjelp" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "38", "question_text": "Du er allmennlege. En andregangsgravid kvinne på 29 år kommer til første svangerskapskontroll i uke 11. Hun hadde preeklampsi i første svangerskap, og ble indusert og forløst i uke 34 pga. HELLP-utvikling. Hun føler seg helt frisk. Hun er slank og har normalt blodtrykk. Hva er korrekt?", "answer_text": "Hun anbefales lavdose acetylsalisylsyre hver kveld fra uke 12 fordi dette reduserer risikoen for tidlig preeklampsi", "wrong_answers_text": "Hun anbefales lavmolekylær heparin-behandling fordi hun har høy risiko for alvorlig preeklampsi C Hun trenger ikke følges opp spesielt i dette svangerskapet fordi risikoen for preeklampsi alltid er større for førstegangsfødende enn andregangsfødende D Hun anbefales å avslutte svangerskapet pga. stor risiko for gjentatt placentarsvikt" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "39", "question_text": "Du er allmennlege, og en slank og frisk kvinne på 40 år oppsøker deg på kontoret fordi hun plages av urinlekkasje. Hun lekker mest ved fysisk aktivitet og ved nysing. Hun bruker truseinnlegg hver dag, og de blir litt våte hver gang hun trener. Hun har ingen kliniske tegn på urinveisinfeksjon. Abdominal undersøkelse avdekker ikke noe unormalt, og urinprøven er normal ved stix-undersøkelse. Gynekologisk undersøkelse viser ikke noe fremfall eller atrofiske vaginalslimhinner. Hvordan skal pasienten håndteres?", "answer_text": "Tilbyr pasienten instruksjon i bekkenbunnstrening (evt. henvisning til intensivert opptrening hos fysioterapeut)", "wrong_answers_text": "Tilbyr muskarinreseptorantagonist-tabletter samt instruksjon i bekkenbunnstrening (evt. henvisning til intensivert opptrening hos fysioterapeut); Henviser til spesialist for vurdering av behandlingstilbud, inkludert operativ vurdering med tensjonsfri vaginaltape (TVT); Henviser til urolog for cystoskopi for å utelukke blærepatologi (som for eksempel blærekreft) som årsak til nyoppstått urinlekkasje" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "40", "question_text": "En 67 år gammel kvinne har den siste tiden følt seg i redusert allmenntilstand, og siste uker har hun også fått økende smerter i lumbalcolumna. Ved klinisk undersøkning inkludert orienterende nevrologisk status er det ingen sikre funn. Blodprøve viser følgende verdier: Laboratorieparameter Aktuell Referanse Hemoglobin 9,6 g/dL 11,7-15,3 Leukocytter 6,1 109/L 3,5-11,0 Nøytrofile 4,8 109/L 1,7-8,3 Lymfocytter 1,1 109/L 0,8-5,0 Trombocytter 211 109/L 145-390 CRP 14 mg/L <5 Senking 87 mm/t 1-30 Kreatinin 143 μmol/L 45-90 Albumin 32 g/L 39-48 Proteinelektroforese M-komponent type IgG kappa 28 g/L Ingen Hvilken diagnose er mest sannsynlig?", "answer_text": "Myelomatose", "wrong_answers_text": "Monoklonal gammopati av usikker betydning (MGUS); Plasmacelle leukemi; Asymptomatisk myelomatose" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "41", "question_text": "En 42 år gammel mann kommer til konsultasjon på allmennlegekontoret grunnet slapphet og tretthet. Han er frisk fra før, ingen faste medisiner, normalvektig og drikker ikke alkohol. Det er normale funn ved klinisk undersøkelse. Du tar orienterende blodprøver og finner følgende verdier: Prøve Verdi Referanseverdi Hemoglobin 14,6 g/dL 13,4-17,0 Ferritin 1056 ug/L 30-383 Transferrinmetning 92 % 15-45 CRP <5 mg/L <5 Du kontrollerer blodprøvene 4 uker senere og finner tilsvarende funn. Hvilken årsak er mest sannsynlig?", "answer_text": "Hereditær hemokromatose", "wrong_answers_text": "Akuttfasereaksjon; Metabolsk syndrom" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "42", "question_text": "En 78 år gammel kvinne med langtkommen metastatisk cancer mamma blir innlagt på lokalsykehuset grunnet slapphet. Den har utviklet seg over måneder. Hun er i en palliativ setting og hun har ikke mottatt cellegiftbehandling de siste 6 månedene. Blodprøver ved innkomst viser: Prøve Verdi Referanseverdi Hemoglobin 9,1 g/dL 11,7-15,3 MCV 86 fL 82-98 CRP 63 mg/L <5 Hva er mest sannsynlig årsak til hennes anemi?", "answer_text": "Malignitet Sekundær anemi til kronisk sykdom er den vanligste årsaken til anemi blant eldre og skyldes inflammasjonsmediert reduksjon i produksjon av røde blodceller og noen ganger i cellenes overlevelse. Den er typisk normocytær eller mikrocytær. Malignitet er en vanlig årsak. Pasienten i denne oppgaven har langtkommen mammacancer med spredning som er mest sannsynlig årsak her med en normocytær anemi.", "wrong_answers_text": "Vitamin B12 mangel Pasienten har en normocytær anemi. B-12 mangel gir makrocytær anemi.; Jernmangel Pasienten har en normocytær anemi. Jernmangel gir mikrocytær anemi.; Folatmangel Pasienten har en normocytær anemi. Vitamin B-12 mangel gir makrocytær anemi." }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "43", "question_text": "En 67 år gammel kvinne oppsøker fastlegen grunnet slapphet. Hun bruker en protonpumpehemmer (pantoprazol 40 mg x 1) pga. gastritt, ellers er hun frisk og bruker ingen andre faste medisiner. Du tar orienterende blodprøver og finner følgende verdier: Prøve Verdi Referanseverdi Hemoglobin 9,1 g/dL 11,7-15,3 MCV 123 fL 82-98 Metylmalonsyre 0,84 umol/L <0,24 Homocystein 22 umol/L <15 Ved undersøkelse gjør du følgende funn i cavum oris: Hva er mest sannsynlig pasientens problem?", "answer_text": "Vitamin B12-mangel Pasienten har en makrocytær anemi og forhøyet metylmalonsyre og homocystein, noe som passer med vitamin B12-mangel. Hennes historikk på gastritt og bruk av protonpumpehemmer kan være forklarende årsak. Undersøkelse av tungen viser atrofi (innenfor de blå pilhodene) og erytematøse plakk (innefor de hvite pilhodene). Glossitt kan ses hos opp til 25 % av pasientene med vitamin B12-mangelen først med inflammatoriske forandringer og deretter utvikles til atropfi.", "wrong_answers_text": "Jernmangel Gir mikrocytær anemi.; Folatmangel Mangel gir også makrocytær anemi, men denne pasienten har normal folatverdi. Ren folat mangel gir kun økning i homocystein, men normal metylmalonsyre.; Sinkmangel Gir mikrocytær anemi." }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "44", "question_text": "En 17 år gammel jente våknet en morgen med kraftig hodepine som gradvis gikk over i løpet av dagen. En uke senere fikk hun plutselig sentrale brystsmerter og ble tungpusten. CT-cerebri og CT-thorax viste redusert perfusjon i høyre parietallapp og bilaterale segmentale lungeembolier. Laboratorieparameter Aktuell Referanse Hemoglobin 13,5 g/dL 11,7-15,3 Leukocytter 8,1 109/L 3,6-9,3 Nøytrofile granulocytter 5,0 109/L 1,5-6,0 Lymfocytter 2,7 109/L 1,1-3,3 Trombocytter 815 109/L 145-460 CRP 35 mg/L <4 LD 324 U/L <205 Hvilken undersøkelse bør prioriteres for å avklare underliggende sykdomsårsak?", "answer_text": "JAK2 mutasjonsanalyse Begrunnelse: Kombinasjonen venøs og arteriell trombose og trombocytose gir mistanke om kronisk myeloproliferativ sykdom", "wrong_answers_text": "Bestemmelse av antitrombin Begrunnelse: Antitrombin-mangel kan gi både venøs og arteriell trombose, men forklarer ikke trombocytosen; Bestemmelse av protein C Begrunnelse: Protein C gir primært venøs trombose og kan ikke forklare trombocytosen; FV Leiden mutasjonsanalyse Begrunnelse: FV Leiden mutasjon er forbundet med risiko for venøs trombose, men ikke arteriell trombose og forklarer ikke trombocytose." }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "45", "question_text": "En mann på 22 år har de siste fire ukene hatt et sår på penis, men forteller at det nå er i bedring, og har ikke brydd seg særlig om det da det ikke har gjort vondt. Grunnen til at han nå tar kontakt med lege, er at han den siste uken har vært i dårlig form med litt feber og generelt muskelvondt. Ved undersøkelse påvises et sår på penisskaftet på 1,5 cm i diameter med en litt opphøyd sårkant. I begge lyskser palperes ømme, lett forstørrede lymfekjertler. For et par måneder siden var han i Thailand, og hadde samleie med en prostituert kvinne der. Legen mistenker en seksuelt overførbar sykdom. Hvilken diagnose er mest sannsynlig i dette tilfellet?", "answer_text": "Syfilis I dette tilfellet kombinasjon av sen primær og tidlig sekundær syfilis", "wrong_answers_text": "Gonoré Nei, det gir hyppigere svie ved vannlating og utflod/puss fra urinrøret C Herpes simplex type II Nei, ved herpes er det mange små vesikler som brister og gir små sår. Er smertefullt. Kan av og til gi glandelaffeksjon, men ikke typisk sykehistore for dette her. D Mycoplasma genitalium Nei, gir som regel symptomer som ved klamydia med svie ved vannlating og eventuell utflod fra urinrøret. I de fleste tilfeller gir ikke denne bakterien symptomer i det hele tatt, på lik linje med klamydia." }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "46", "question_text": "Du er fastlege for en 30 år gammel mann som har ileostomi. Han ble kolektomert grunnet ulcerøs colitt for 3 måneder siden. Det som nå plager han, er et smertefullt sår på magen. Det startet som ei lita kvise, og har i løpet av to uker raskt økt i størrelse. Ved undersøkelse finner du like ved stomi-åpningen en ulcerasjon på 3 cm i diameter med lilla misfarget sårkant, underminering og nekroser sentralt. Det du ser av granulasjonsvev er hissig rødt, og lettblødende. Hva er mest sannsynlig diagnose?", "answer_text": "Pyoderma gangrenosum Ja, Typisk klinikk. Opptrer spesielt hos pasienter med IBD, og ikke uvanlig at det opptrer i tilslutning til eventuell stomi.", "wrong_answers_text": "Leukocytoklastisk vaskulitt Viktig differensialdiagnose med slik beskrivelse av såret, men opptrer oftere på leggene, og gjerne flere sår. Pyoderma gangrenosum er mer sannsynlig diagnose i dette tilfellet. B Primærstadium ved syfilis Nei, primært syfilissår gjør som regel ikke vondt, og det er ikke typisk sårklinikk og lokalisasjon. C Plateepitelcarcinom En mulig differensialdiagnose, men ikke typisk at det kommer så raskt, og ikke typisk klinikk. Heller ikke typisk i så ung alder, men skal tenke på det hos eldre pasienter som har stått på immundempende medikamenter over mange år." }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "47", "question_text": "Du er fastlege. En 26 år gammel maskinfører har i 8 uker slitt med residiverende kløende hevelser i huden, anfallsvis 2-3 ganger i uken. Kløen går utover nattesøvnen. Ingen kjente allergier. Klinisk stiller du diagnosen urtikaria og du tar orienterende blodprøver som heller ikke avdekker noen IgE-mediert allergi. Pasienten er for øvrig frisk og bruker ingen medisiner. Hvilken behandling bør tilbys først?", "answer_text": "Systemiske ikke-sederende antihistaminer med daglig fast standard dosering Begrunnelse: Klart førstevalg", "wrong_answers_text": "Systemisk prednisolonkur, starte med høy dose og trappe ned over 6 uker Begrunnelse: Kan ha en viss effekt, men frarådes pga. bivirkninger / recidiv C Systemiske sederende antihistaminer med daglig fast standard dosering Begrunnelse: Et alternativ, men uttalt tretthet er ikke forenlig med jobben som maskinfører D Lokale steroider gruppe II-III til bruk på utslett under anfall Begrunnelse: Lokale steroider har ingen plass i behandling urtikaria" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "48", "question_text": "Du er LIS1 og har fjernet en «mistenkelig» føflekk fra ryggen til en mann på 58 år. I patologibeskrivelsen står det: «Malignt melanom av superfisielt spredende type, Breslow 1,7 mm, Clark III, ingen ulcerasjon eller mitoser». Hva er beste håndtering videre?", "answer_text": "Henvise til kirurg/plastikkirurg for utvidet eksisjon og evt. vaktpostlymfeknute kirurgi Ja, dette er i tråd med retningslinjene. Alle pasienter med påvist malignt melanom skal henvises til (plastikk)kirurg for utvidet eksisjon. Ved Breslow > 0,8 mm er vaktpostlymfeknute kirurgi aktuelt, kirurgen vurderer dette.", "wrong_answers_text": "Henvise til PET-CT + MR caput for å utelukke metastaser Nei, dette gjøres evt. av (plastikk)kirurg før lymfeknutekirurgi C Henvise til hudlege for gjennomgang av føflekker Nei, det gjøres i forbindelse med kontroll etter utvidet eksisjon D Avtaler kliniske kontroller og ultralyd av lymfeknuter hver 3. måned i 3 år, deretter hver 6. måned i 2 år Kontrollopplegget bestemmes etter at det er gjort utvidet eksisjon og evt. staging" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "49", "question_text": "En 52 år gammel kvinne kommer til deg på fastlegekontoret. Hun har oppdaget en utvekst medialt venstre kinn mot nesen. Den blør av og til. Ved undersøkelse finner du en 6 x 5 mm stor knuteformet tumor med skinnende preg og tydelige teleangiektasier, men også litt brunfarge i kanten. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Basalcellecarcinom", "wrong_answers_text": "Spinocellulært (plateepitel) carcinom; Inflammert seborroisk keratose; Nodulært malignt melanom" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "50", "question_text": "Du er LIS1 på et fastlegekontor. En 24 år gammel kvinne kommer til deg med tiltagende plager med smertefulle byller i armhuler og lysker. Byllene utvikles hurtig og i løpet av 7-10 dager går det hull på disse, men nye smertefulle byller kommer snart igjen. Når byllene er på sitt mest smertefulle, føler hun seg febersyk og har frysninger. Du undersøker pasienten og finner flere ømme papler og noduli, makrokomedoner, strengformede arr og inndragninger i huden i både armhuler og lysker. Det siver ut blodtilblandet tyntflytende væske fra to åpninger i huden i venstre armhule. Der er ingen lymfadenopati. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?", "answer_text": "Hidrosadenitt", "wrong_answers_text": "Bakteriell follikulitt; Akne fulminans; Granuloma inguinale" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "51", "question_text": "Du er fastlege. En 74 år gammel kvinne søker deg fordi hun de siste 3 dagene har utviklet smerter og utslett i ansiktet. Hun føler seg ikke febril, men er smertepåvirket. Hun farget håret sitt hos frisøren et par dager før utslettet kom, forteller hun. Ved undersøkelse finner du til høyre del av pannen, høyre øvre øyelokk og høyre del nesen ut til nesetippen papler, vesikler og kruster. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Herpes zoster", "wrong_answers_text": "Allergisk kontaktdermatitt; Erysipelas; Herpes simplex" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "52", "question_text": "Du er LIS1 ved Helsestasjonen og en mor kommer med sitt barn for vaksinering. Hun er er usikker på om barnet bør få vaksine. Barnet har vært «snørrete» i flere uker, men spiser som normalt og er ellers kjekk. Temperatur rektalt er målt til til 37,5°C. Barnet har fulgt barnevaksinasjonsprogrammet som normalt og skal nå ha sin andre dose difteri, tetanus, kikhoste, poliomyelitt, Haemophilus influenzae-type B og hepatitt B (DTP-IPV-Hib-Hep B) og Pneumokokvaksine (PKV). Hva er riktig håndtering av situasjonen?", "answer_text": "Barnet har ikke feber og du anbefaler å ta vaksinen", "wrong_answers_text": "Siden mor virker urolig anbefaler du å utsette vaksinering; HepB komponenten av vaksinen er levende svekket og bør ikke gis ved febersykdom og du anbefaler å utsette vaksinering; Feber reduserer effekt av vaksine og du bestemmer å utsette vaksineringen" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "53", "question_text": "Kvinne 37 år oppsøker fastlege på grunn av kvalme, brekninger og smerte i høyre flanke og på høyre side av magen siste døgn. Hun har smerte i lumbalregionen. Hun har hatt frostrier og målt temperatur til 38,7oC rektalt før konsultasjonen. Hun har ikke vannlatingsbesvær, og hun har ikke hatt avføring siste døgn. Allmenntilstanden er påvirket og noe redusert. • Ved undersøkelse: Blodtrykk 128/74 mmHg, p 86. Det er abdominal stramning, ikke slippømhet. Lett bankeøm i ryggen på begge sider. • Supplerende undersøkelse: CRP 32 mg/L (ref: <5) • Urin strimmelundersøkelse: positiv for leukocytter, nitritt og protein. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?", "answer_text": "Pyelonefritt", "wrong_answers_text": "Divertikulitt; Akutt appendisitt; Akutt bekkeninfeksjon" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "54", "question_text": "En 20 år gammel kvinne kommer på fastlegekontoret på grunn av vaginal utflod som lukter fisk, symptomene forverres etter samleie. Hun har ingen svie eller kløe. Hun er 10 uker gravid. Ved gynekologisk undersøkelse er pH >4,5, det er positiv amintest og utfloden er grå, homogen, melkeaktig og tyntflytende. Hva er anbefalt behandling ved denne tilstanden?", "answer_text": "Vagitorier/krem med klindamycin", "wrong_answers_text": "Metronidazol oralt; Canesten vagitorier; Tetracyklin oralt" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "55", "question_text": "En 37 år gammel kvinne kommer til fastlegen. Frisk bortsett fra aktuelle plager. Ingen kjent allergi. Hun ble forkjølet for 8 dager siden, etter 6 dager fikk hun økende nesetetthet. Det siste døgnet feber med temperatur 39,4°C og smerte i maxillarsinus. Ved fremre rhinoskopi ses purulent sekret i nesen. Hvilken behandling er det anbefalt å gi denne kvinnen?", "answer_text": "Fenoksymetylpenicillin", "wrong_answers_text": "Erythromycin; Amoksicillin; Saltvannsskylling og nasale inhalasjonssteroider" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "56", "question_text": "En 16 måneder gammel gutt kommer til fastlegen sammen med sin mor. Han ble født til termin. De siste månedene har han hatt flere øvre luftveisinfeksjoner, men han er ellers frisk. For 4 dager siden fikk han feber på rundt 38,5oC, ble snørrete og utilpass, og var ganske rødflammete i kinnene. Fra idag har han fått utslett over hele kroppen. Ved undersøkelse gir han god kontakt og er interessert i leker som legen viser frem. Det er rødme på bakre svelgvegg, men ellers upåfallende forhold i munn og svelg. Det er noen forstørrete lymfeknuter på halsen, alle under 1 cm i diameter. Øvrig klinisk undersøkelse uten anmerkning. Temperatur 38,1oC. CRP 28 mg/L (ref <5). Bilde viser gutten under undersøkelsen. Hvilken diagnose er mest sannsynlig?", "answer_text": "Erythema infectiosum", "wrong_answers_text": "Coxsackievirusinfeksjon; Skarlagensfeber; Exanthema subitum" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "57", "question_text": "En 83 år gammel kvinne som har vært innlagt på sykehus i Hellas med pneumoni, og overføres nå tilbake til sykehus i Norge. Hun har fortsatt en del hoste. Det opplyses at det er påvist MRSA i ekspektoratprøve. Hvilke smitteverntiltak må iverksettes hos denne pasienten?", "answer_text": "Dråpesmitteisolering", "wrong_answers_text": "Kontaktsmitteisolering; Luftsmitteisolering" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "58", "question_text": "En mor tar kontakt med legekontoret fordi hun mistenker barnemark hos sin 1 år gamle datter. Hvordan bør prøve tas for avklaring av dette?", "answer_text": "Ta tapeprøve av området rundt anus og lime tapen på et objektglass", "wrong_answers_text": "Ta avføringsprøve på pinne som legges i transportmedium; Ta avføringsprøve på pinne som legges i en steril container; Ta blodprøve til serologisk analyse for antistoffundersøkelse" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "mg/L (ref <5) øvrige infeksjonsparametre er normale. Hva er den mest korrekte oppfølgingen i denne situasjonen?", "answer_text": "Han innlegges som øyeblikkelig hjelp i sykehus med mistanke om en alvorlig tilstand", "wrong_answers_text": "Starter behandling med fenoksypenicillin oralt 1,2 g x 4 i 7 dager og sendes hjem med beskjed om oppfølging hos fastlegen; Henviser pasienten til en elektiv time ved medisinsk poliklinikk (gjennomsnittlig ventetid ved denne poliklinikken er 42 dager); Han sendes hjem med beskjed om å oppsøke fastlegen hvis situasjonen forverres" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "60", "question_text": "Du går visitt hos en 67 år gammel mann som har kommet inn dagen før med feber, frysninger og hvor CRP er 200 mg/L (ref <5). Han har ikke symptomer fra luftveiene eller urinveiene. Han har ikke hatt smerter i abdomen, ledd eller i ryggen. Det er ingen nevrologiske utfall. Det er gjort røntgen thorax uten patologiske funn. Urin stix er negativ. Så langt har du ikke funnet fokus for en infeksjon. Senere på dagen ringer mikrobiolog og sier at det vokser Staphylococcus aureus i 4 av 4 blodkulturflasker. Hva er beste utredning av denne pasienten?", "answer_text": "Transøsofagal ekkokardiografi for å se etter endokarditt", "wrong_answers_text": "CT-thorax for å se etter abscess; MR-cerebrum for å se etter intracerebral abscess; MR-columna for å se etter spondylodiskitt (osteomyelitt)" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "61", "question_text": "En kvinne på 65 år kontakter deg som fastlege da hun er lei seg fordi hun i mange år har forsøkt å gå ned i vekt med mål om å redusere sin risiko for hjertesykdom. Hun har en KMI på 33 og har ingen andre risikofaktorer for hjerte-karsykdom eller sykdommer. Hun lurer på hva som gir mest helsegevinst og har selv 4 ulike forslag. Hvilket forslag gir best helsegevinst?", "answer_text": "Øke fysisk aktivitet til 2 dager med 45 minutters høyintensiv spinningtimer", "wrong_answers_text": "Redusere vekten sin 10 kg over 3 måneder ved å redusere kaloriinntaket med 500 kalorier daglig og oppfølging av fastlegen; Øke fysisk aktivitet til å gå 30 minutter 3 dager i uken; Starte på det vektreduserende medikamentet Orlistat" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "62", "question_text": "Du er fastlegevikar og velger å ta et EKG på en 65-åring som ber om helsekontroll. Hans far fikk hjertesykdom i slutten av 50-årene. Lipidstatus og langtidssukker er gjennomsnittlig for alderen. På EKG er det Q-bølger i avledning II, III og aVL. Hvordan bør dette fortolkes og hva bør gjøres?", "answer_text": "Han har hatt et nedreveggsinfarkt, han starter med sekundærprofylakse og henvises kardiolog", "wrong_answers_text": "Han har hatt et nedreveggsinfarkt og henvises kardiolog; Han har hatt nedreveggsinfarkt og skal innlegges på sykehus; Han har hatt et nedreveggsinfarkt for lenge siden og må ta forebyggende medisiner for at det ikke skal skje igjen" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "63", "question_text": "En 75 år gammel kvinne tar kontakt med deg som fastlege da hun den siste uken har merket redusert yteevne. Hun blir tung i pusten bare hun skal gå 20 meter på flat mark. Fra tidligere har hun kjent hypertensjon, medikamentelt behandlet diabetes mellitus type 2 og kroniske leddplager. Ved undersøkelse er hun i god allmenntilstand, blodtrykk er 150/95 mmHg. Pulsen er 50/min regelmessig. EKG viser regelmessig P-bølgeavstand med frekvens 70/min og regelmessig QRS-avstand med frekvens 50/min. Hva slags arytmi har hun?", "answer_text": "AV-blokk grad 3", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "64", "question_text": "En 68 år gammel mann kontakter deg på legevakt grunnet akutt innsettende hjertebank og tung pust som oppsto for en time siden. Den senere tid har han vært i fin form og han har kunnet anstrenge seg uten plager. Han har medikamentelt behandlet hypertensjon, kostregulert diabetes mellitus og gjennomgikk for 4 år siden et hjerteinfarkt. Ved undersøkelse er han godt perifert sirkulert og har blodtrykk på 120/80 mmHg. Bortsett fra rask hjerteaksjon er det normale funn over hjerte og lunger. Du tar et EKG som viser en regelmessig takykardi, frekvens 170/min, med QRS-komplekser som er 170 ms brede. Tidligere EKG har vist sinusrytme med q-takker i avledning II, III og aVF. Hva er mest sannsynlige arytmidiagnose?", "answer_text": "Ventrikkeltakykardi", "wrong_answers_text": "AV-reentrytakykardi med ventrikkelaktivering over aksessorisk bane; Atrieflutter med grenblokk; Atrieflimmer med grenblokk" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "65", "question_text": "En 80 år gammel mann fikk for 3 måneder siden påvist en alvorlig aortastenose med ekkokardiografi (middelgradient 65 mmHg) pga. tilfeldig oppdaget bilyd. Han ble satt opp til ny kontroll etter 6 måneder. Han er aktiv på seniordans uten begrensninger i utfoldelse og er ellers frisk. På vei hjem fra dans synkoperer han og kjører av veien, får et kutt i pannen og blir bragt til legevakten hvor kuttet blir sydd. Han er våken og orientert og ellers uskadd. EKG sinus 73/min normalt, BT 144/91 mmHg. Han lurer på om det er trygt for ham å kjøre hjem. Hva bør fastlegen svare?", "answer_text": "Nei han har ikke lov å kjøre, han må legges inn akutt for behandling/vurdering", "wrong_answers_text": "Han kan trygt kjøre hjem, hans skade er behandlet. Stingene kan fjernes hos fastlege om 12 dager; Han bør vente med å kjøre bil et par dager til han har summet seg; Nei han har ikke lov å kjøre, han kan sendes hjem i drosje" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "66", "question_text": "En 94 år gammel kvinne i god allmenntilstand har de siste 4 måneder merket økende press i brystet ved gange i bakker, og noe ledsagende tungpust. Hun er tidligere frisk bortsett fra velregulert hypertensjon med blodtrykk 128/76 mmHg på lisinopril (en ACE-Hemmer). Ved klinisk undersøkelse høres normale respirasjonslyder og en systolisk ejeksjonpreget bilyd grad 3/6 uten hørbar 2. tone og med utstråling til halskar. Hun er slank og ellers upåfallende ved undersøkelse. Normalt EKG med sinusrytme 67/min. Hvilken undersøkelse bør hun henvises til for å avklare den mest sannsynlige årsaken til hennes plager?", "answer_text": "Ekkokardiografi", "wrong_answers_text": "Invasiv angiografi; ArbeidsEKG; CT koronarangiografi" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "67", "question_text": "En 84 år gammel mann har vært fulgt for asymptomatisk bicuspid aortastenose i en årrekke. I fjor var middelgradient 41 mmHg, areal 0,8 cm2, tydende på alvorlig aortastenose, men velbevart venstre ventrikkelfunksjon. I år kommer han og forteller at han på turer merker økende anstrengelsesdyspnoe og av og til lett press i brystet som gir seg når han stopper. Kan ligge flatt om natten. Han er velbehandlet for sin hypertensjon med BT 119/76 mmHg. EKG viser sinus 57/min. Han bruker metoprolol depot og valsartan. Hva vil være beste behandlingsalternativ?", "answer_text": "Preoperativ angio før elektiv kateterbasert ventiloperasjon (TAVI) Han har en symptomatisk alvorlig aortastenose og skal opereres elektivt. Trenger da preoperativ angiografi for avklaring av evt koronare stenoser som må behandles i forkant", "wrong_answers_text": "Invasiv angiografi for å avklare om han har koronare stenoser som årsak til plagene Han har en symptomatisk alvorlig aortastenose og skal opereres elektivt; Medikamentell avlastning av hjertet med langtidsnitroglycerin Han har en symptomatisk alvorlig aortastenose og skal opereres elektivt; Innleggelse for ustabil angina med rask angiografi Han har en stabil symptomatisk alvorlig aortastenose og kan opereres elektivt" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "68", "question_text": "En 73 år gammel mann ble innlagt for 5 måneder siden med akutt NSTEMI behandlet med PCI av trang høyre koronar med en medikamentavgivende stent. EF bevart 53%. Han ble skrevet ut med ramipril (ACE-hemmer), atorvastatin (statin), acetylsalisylsyre og tikagrelor (platehemmer). Han sluttet å røyke og etter oppstart ramipril har han nå BT 134/78 mmHg. LDL er 1,8 mmol/L (1,8 - 5,7). Han oppsøker fastlege og forteller at han den siste mnd har merket ubehag i ledd og muskulatur og lurer på om det kan ha noe med de nye medisinene å gjøre. Hva er beste tiltak for å avklare hans plager?", "answer_text": "Seponere atorvastatin i 4 uker for å se om plagene går bort I henhold til guidelines er dette rette fremgangsmåte for å få kartlagt at det virkelig er årsakssammenheng mellom plagene og statinet. Å avslutte med 2 dager med samme statin sikrer sammenhengen.", "wrong_answers_text": "Seponere atorvastatin da hans kolesterol nå er lavt nok Kolesterolet er lavt fordi han står på statin, og uansett utgangsnivå har han like stor risikoreduksjon om kolesterolet senkes uavhnegig av utgangsverdi.; Skifte ut atorvastatin med ezetemib (hemmer av kolesterolabsorbsjon) Ofte like mye bivirkninger av ezetemibe som av statin, og selv om ezetemibe senker kolesterolet like mye som statin får man bare 1/3 av risikoreduksjonen til statinet; Skifte ut atorvastatin med rosuvastatin (statin) Bør bekrefte at plagene er relatert til statinet ved seponerings- og provokasjonstest" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "69", "question_text": "En 71 år gammel kvinne oppsøker fastlegen. De siste par måneder har hun merket tungpust i bakker som gir seg umiddelbart når hun stopper opp, men hun har ingen press i brystet. Hun har en velregulert hypertensjon, ligger flatt om natten og sluttet å røyke for 4 år siden. Hennes far fikk hjerteinfarkt 57 år gammel. Normalt EKG med sinusrytme. Det høres rene hjertetoner og lette krepitasjoner basalt over lungene. Ingen hevelse rundt anklene. Du estimerer hennes risiko for koronar årsak til plagene som moderat, men ønsker å utelukke hjertesvikt pga. auskultasjonsfunnene. Hvordan kan systolisk hjertesvikt best utelukkes før henvisning til CT koronarangiografi?", "answer_text": "Ta nye blodprøver med proBNP Prøven har høy negativ prediktiv verdi for hjertesvikt og er her mest sannsynlig innen normalområdet", "wrong_answers_text": "Sette pasienten på en lav dose diuretika for å se om symptomene blir borte Hos stabile pasienter er hjertesvikt ikke hørbar ved auskultasjon, det er derimot KOLS. Ingen sterk mistanke om væskeretensjon ut fra de aktuelle funn; Henvise til ekkokardiografisk undersøkelse Lav sannsynlighet for hjertesvikt i og med at hun fortsatt er fysisk aktiv og kan ligge flatt. Hos stabile pasienter er knatrelyder oftere KOLS enn svikt; Henvise til Røntgen thorax Ikke egnet til å avklare hjertesvikt hos stabile pasienter og brukes primært i akutt setting" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "70", "question_text": "Du har vakt på et sykehus og du har tatt ta imot en pasient med økende tungpust de siste ukene. Pasienten hadde et hjerteinfarkt for mer enn 10 år siden med betydelig svekket pumpefunksjon (EF 25%). Ved somatisk undersøkelse finner du dempning på venstre lunge. Du bestiller et røntgenbilde (utsnitt under). Hva viser bildet?", "answer_text": "Venstresidig pleuravæske Riktig", "wrong_answers_text": "Pneumothorax venstre side; Normalt røntgenbilde med pacemaker; Venstresidig midtlappspneumoni" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "71", "question_text": "En 65 år gammel kvinne, har hatt svimmelhet i 2 dager. Blodtrykk 145/80 mmHg. Du har tatt EKG (utsnitt under). Hva viser EKG-et?", "answer_text": "2. grads AV blokk, Mobitz type I (Wenckebach) Definisjon: økende forsinkelse i PQ", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "72", "question_text": "En 62 år gammel mann har hatt press i brystet og vært uvel i 6 timer. Blir innlagt på sykehus. BT 90/60 mmHg. Du har tatt EKG (utsnitt under). Hva er mest sannsynlig diagnose på EKG-et?", "answer_text": "STEMI fremre og lateral vegg", "wrong_answers_text": "STEMI fremre og nedre vegg; NSTEMI nedre vegg; STEMI nedre og lateral vegg" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "73", "question_text": "En 35 år gammel mann er bekymret for hjertekarsykdom og ønsker forebyggende behandling. Han har lest på internett om kolesterol og nevner at han spesielt har merket seg at det i familier kan gå i arv. Han opplyser at ektefellen til hans søster nylig gjennomgikk et stort hjerteinfarkt. Etter dette ble han satt på tabletter mot høyt kolesterol for å forebygge nye hendelser. Han er fysisk aktiv uten begrensning. Status presens uten anmerkning. BT 145/75 mmHg, puls 75 regelmessig. Normalt EKG. Prøve Aktuell verdi Referanseverdi Totalkolesterol 4,9 3,3-6,9 HDL 1,5 0,8-2,1 LDL 2,8 mmol/L 1,4-4,7 HbA1c 40 mmol/mol <42 Du er i ferd med å ringe pasienten for å opplyse om prøvesvar og å gi dine råd. Hvilke tiltak er mest korrekt?", "answer_text": "Berolige om at han ikke har familiær risiko og ellers lav hjertekarrisiko", "wrong_answers_text": "Starte behandling med statin; Starte behandling med statin og ezetimib; Henvise pasienten til avdeling for medisinsk genetikk for å avklare om det foreligger familiær hyperkolesterolemi" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "74", "question_text": "En 74 år gammel kvinne kommer til fastlegen. Før klarte hun lett å gå fire etasjer i trapp. Nå klarer hun å gå kun en etasje i trapp før hun må stoppe på grunn av tung pust. Hun har gjennomgått et hjerteinfarkt for noen år siden og har etter dette hatt hjertesvikt som har respondert bra på medisinsk behandling. Du bestemmer deg for å henvise henne til ekkokardiografisk undersøkelse. I henvisningen vil du gjerne oppgi hennes funksjonsnivå i relasjon til NYHA-klasse. Hvilken NYHA-klasse svarer til hennes nåværende funksjonsnivå?", "answer_text": "NYHA-klasse III", "wrong_answers_text": "NYHA-klasse IV; NYHA-klasse I; NYHA-klasse II" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "75", "question_text": "En 66 år gammel kvinne tar kontakt med deg som fastlege da hun har merket episoder på 10-60 minutter med hjertebank det siste året. Hun kommer nå med pågående symptomer. Formen er relativt fin, men hun blir tung i pusten ved anstrengelser som når hun går trapper. Hun behandles for hypertensjon, ellers er hun tidligere frisk. Klinisk hjerteundersøkelse er normal bortsett fra uregelmessig hjerteaksjon. Du tar et EKG som viser atrieflimmer med ventrikkelfrekvens 110/min. Mens hun sitter på kontoret går symptomene over og nytt EKG viser sinusrytme. Hva er riktig håndtering med tanke på videre antitrombotisk behandling?", "answer_text": "Det er indikasjon for oral antikoagulasjon.", "wrong_answers_text": "Det er indikasjon for dobbel platehemming og du starter med klopidogrel og acetylsalisylsyre.; Det er indikasjon for behandling med acetylsalisylsyre.; Det er ikke indikasjon for antitrombotisk behandling hos denne pasienten." }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "76", "question_text": "Du er LIS1 på et akuttsykehus og får inn en 62 år gammel overvektig kvinne som har falt på glattisen og skadet det venstre kneet. Hun har totalprotese i dette kneet. Hun har kraftige smerter i kneet og beinet har feilstilling. Hun er kjølig og blek distalt i benet og har ikke palpabel puls i foten. SaO2: 97%. Puls: 104/min. BT 140/90 mmHg. Du gir smertestillende iv. Hva er beste tiltak nå?", "answer_text": "Reponere feilstillingen i venstre beinet og undersøke distal", "wrong_answers_text": "Legge på en laske og be om karkirurgisk vurdering; Bestille MR av underekstremiteten til neste dag" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "77", "question_text": "Du er LIS1 og får inn en 75 år gammel mann på legevakta. Han har med 4 timers sykehistorie med akutt innsettende magesmerter. Han har fra tidligere hypertensjon, KOLS og røyker tross et NSTEMI for 4 år siden. Han er smertepåvirket, klager over jevne magesmerter, ingen brystsmerter elelr smerter ut i armene, har BT 100/70 mmHg. Puls 105/min regelmessig. Amylase 40 U/L (ref: 10-65), Hb 14,5 g/ dL (ref: 13,4-17,0). Han bruker betablokker, acetylsalicylsyre og statin. Han er blek, kvalm og smertepåvirket, og palpasjonsøm midt i magen. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Abdominalt aortaaneurisme Begrunnelse: Han kan ha rumpert eller symptomatisk aortaaneurisme som må utredes og behandles snarest.", "wrong_answers_text": "Blødende ulcus ventriculi Begrunnelse: Mindre sannsynlig med normal Hb. B Koronar iskemi Begrunnelse: Mindre sannsynlig. D Akutt pankreatitt Begrunnelse: mindre sannsynlig med normal amylase." }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "78", "question_text": "Du er LIS1 i distrikt. En 65 år gammel kvinne med diabetes type-2 oppsøker deg på grunn av smerter i begge beina, lokalisert til hofter og lår. Smertene debuterte for 18 måneder siden og er gradvis blitt verre. Hun kan gå 30 meter før smertene kommer, og de går over når hun stopper opp. De siste månedene har hun hatt smerter om natta, og brukt smertestillende for å få sove. Hun er mangeårig røyker, men sluttet for 1 år siden. Du finner ikke puls hverken i lyskene eller distalt, og føttene er litt kjølige med forlenget kapillærfyllning. Ankel/arm-indeks er 0,5 bilateralt. Hun har den siste uken fått små sår på føttene. Hvordan skal hun best håndteres videre?", "answer_text": "Henvise henne til karkirurg for snarlig utredning og behandling Begrunnelse: Hun har kritisk iskemi og det er indikasjon for snarlig utredning og intervensjon hvis mulig. Funnene tyder på utbredt atherosklerotisk sykdom. Det er meget sannsynlig at hun trenger et større kirurgisk inngrep (Y-graft), og at blokking er vanskelig og ikke vil være tilstrekkelig. Uansett må hun til snarlig utredning først.", "wrong_answers_text": "Forordne acetylsalicylsyre, statiner og instruere henne i gangtrening. Dessuten henvise henne til CT angio og avtale ny time (etter CT angio) om ca 3-4 uker Begrunnelse: Hun har kritisk iskemi og det er indikasjon for snarlig utredning og intervensjon. Funnene tyder på utbredt atherosklerotisk sykdom. Det er meget sannsynlig at hun trenger et større kirurgisk inngrep (Y-graft). Det er derfor fare for forverring og tap av funksjon ved å vente så lenge. B Forordne acetylsalicylsyre, statiner og instruere henne i gangtrening Begrunnelse: Det er nødvendig, men ikke tilstrekkelig med disse tiltakene. Hun har kritisk iskemi og det er indikasjon for snarlig utredning og intervensjon hvis mulig. C Henvise henne til billeddiagnostisk avdeling til blokking av aorta og bekkenkar Begrunnelse: Hun har kritisk iskemi og det er indikasjon for snarlig utredning og intervensjon. Funnene tyder på utbredt atherosklerotisk sykdom. Det er meget sannsynlig at hun trenger et større kirurgisk inngrep (Y-graft). Hun må utredes før en intervensjon. Blokking i dette tilfellet er vanskelig og vil ikke være tilstrekkelig." }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "79", "question_text": "En 70 år gammel mann med kjent KOLS, insulinkrevende diabetes og hypertensjon, blir økende tungpustet i løpet av kvelden og natten. Han bruker fast langtidsvirkende anticholinergika og korttids beta-2 agonister ved behov, i tillegg til metformin, insulin, angiotensin2-blokker og vanndrivende (furosemid). Ved ankomst akuttmottak tas det en arteriell blodgass mens pasienten får 1 liter O2 på nesekateter. Blodgass viser: referanseverdi pH 7,30 7,35-7,45 pCO2 7,1 kPa 4,5-6,0 pO2 5,9 kPa 10,0-13,0 HCO3 23,0 22,0-24,0 Hvilken syre/base tilstand foreligger her?", "answer_text": "Respiratorisk acidose pCO2 er høy og HCO3 er normal, forenlig med en respiratorisk acidose heller en metabolsk", "wrong_answers_text": "Metabolsk alkalose pH er < 7,35, og da foreligger en acidose B Respiratorisk alkalose pH er < 7,35, og da foreligger en acidose C Metabolsk acidose pCO2 er høy og HCO3 er normal, forenlig med en respiratorisk acidose heller en metabolsk" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En pasient med insulinkrevende diabetes og hypertensjon, blir økende tungpustet i løpet av kvelden og natten. Han bruker fast langtidsvirkende anticholinergika og korttids beta-2 agonister ved behov, i tillegg til metformin, insulin, angiotensin2-blokker og vanndrivende (furosemid). Ved ankomst akuttmottak tas det en arteriell blodgass mens pasienten får 1 liter O2 på nesekateter. Blodgass viser: referanseverdi pH 7,30 7,35-7,45 pCO2 7,1 kPa 4,5-6,0 pO2 5,9 kPa 10,0-13,0 HCO3 23,0 22,0-24,0 Hvilken syre/base tilstand foreligger her?", "answer_text": "Respiratorisk acidose", "wrong_answers_text": "Metabolsk alkalose; Respiratorisk alkalose; Metabolsk acidose" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "80", "question_text": "En 26 år gammel kvinne oppsøker fastlegen en dag i februar for intermitterende stingsmerter i brystet siste 1-2 uker, mest midtre og basale høyre thorax, ledsaget av tørrhoste og snue. Hun har en lettgradig revmatoid artritt som behandles med prednisolon 2,5 mg x 1 og hun bruker p-piller. Funn: mentalt adekvat, ubesværet respirasjon, tørr og varm, BT 124/76 mmHg, Puls 74 /min regelmessig, finger-oxymetri 97%, afebril, cor uten anmerkning. Over lungene høres intermitterende gnidningslyd høyre og venstre side. Du mistenker en pleuritt. Blodprøve Aktuell verdi Referanseverdier CRP (mg/L) 35 <5 SR (mm/time) 32 ≤14 D-dimer (mg/L) 0,4 <0,5 Hva er mest sannsynlig bakenforliggende årsak?", "answer_text": "Virusinfeksjon", "wrong_answers_text": "Lungeemboli; Forverrelse av revmatoid artritt; Bakteriell pneumoni" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "81", "question_text": "En tidligere frisk 27 år gammel mann, røyker, innkommer på akuttmottaket noen timer etter opptreden av brystsmerter venstre side, ledsaget av tungpust og tørrhoste. Han er afebril, har betydelig hypoksemi og sinustakykardi (116/min) på EKG, som for øvrig er normalt. Lungeundersøkelse: redusert respirasjonslyd og hypersonor perkusjonslyd venstre lunge. Normal CRP, leukocytter, D-dimer og troponin. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Pneumothorax", "wrong_answers_text": "Pneumoni; Lungeemboli; Hjerteinfarkt" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "82", "question_text": "En 34 år gammel mann med astma oppsøker fastlege fordi han 3-4 ganger per uke opplever kortpustethet og piping i brystet. Han behandles med lavdose inhalasjonssteroid og kortidsvirkende beta-2-agonist ved behov. Hvilken medisin bør han nå få etter retningslinjene til Global Initiative for Asthma (GINA)?", "answer_text": "Lavdose inhalasjonssteroid og langtidsvirkende beta-2-agonist.", "wrong_answers_text": "Lavdose inhalasjonssteroid og teofyllin; Lavdose inhalasjonssteroid, langtidsvirkende beta-2-agonist og muskarinreseptorantagonist; Prednisolonkur 40 mg x 1 i 5 dager" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "83", "question_text": "En 75 år gammel mann som bor alene i eget hus har blitt funnet av datteren liggende på badegulvet hjemme hos seg selv, og ute av stand til å komme seg opp. Han klarer ikke å gjøre rede for hvor lenge han har ligget der. Den siste sikre kontakten med mannen er dagen før, da datteren snakket med ham i telefonen. De kommer til legevakt med ambulanse. Fra tidligere har han hypertensjon, behandlet med enalapril (ACE-hemmer). Ved undersøkelse på legevakta finner man at pasienten er orientert for egen person, men ikke for tid og sted. BT 142/82. Puls 90. Saturasjon 92 % på romluft. Temp 38,2oC rektalt. Over hjertet er det systolisk bilyd grad 2 med punkt max over aorta. Over lungene er det inspiratoriske knatrelyder basalt høyre side. CRP 102 mg/L (ref. <5). Hvordan bør denne pasienten håndteres videre?", "answer_text": "Innlegges medisinsk avdeling med mistanke om pneumoni", "wrong_answers_text": "Innlegges nevrologisk avdeling med mistanke om slag; Innlegges kommunal akutt døgnenhet for behandling av delirium; Sendes hjem med apocillin for behandling av pneumoni" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "84", "question_text": "En gutt på 17 år med kjent pollenallergi kommer til deg grunnet anfallsvis tungpust med piping i brystet. Han har ført PEF-dagbok i 3 uker som viser betydelig variasjon i PEF, over 30%. Han forteller at han nå har symptomer ukentlig. Hvilken inhalasjonsbehandling er den viktigste for å forebygge hans symptomer?", "answer_text": "Inhalasjonssteroider", "wrong_answers_text": "Anticholinergika; Teofylliner; Beta 2 agonister" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "85", "question_text": "En 12 år gammel tidligere frisk gutt kommer sammen med mor til fastlegen. Han har vært forkjølet med snue, lett feber og nattlig tørrhoste i en uke, og har nå de siste 3 dagene utviklet kraftig hoste hvor han hoster til han brekker seg, og får følelse av at han ikke får puste. Mor har lagt merke til at han hiver etter pusten etter hver hostekule. Han har ikke feber lenger, men føler seg slapp og sliten. Ved undersøkelse har han litt lette pipelyder ved inn og utpust, ingen knatrelyder og ingen dempning. CRP 14 mg/L (ref <5). Hvilken supplerende undersøkelse er best egnet til å avklare tilstanden?", "answer_text": "Nasopharynx PCR", "wrong_answers_text": "Serologisk prøve; Dyrkning av ekspektorat; Bakterieantigen i urin" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "86", "question_text": "En kvinnelig student kontakter legevakt fordi hun kjente seg uvanlig tungpusten da hun skulle gå til universitetet i dag. Hun måtte stoppe i den siste motbakken, og det er ikke likt henne. Hun trener ikke noe fast, men går til universitetet jevnlig. Hun er ellers frisk og bruker ingen faste medisiner. De siste ukene har hun sittet mye og lest til eksamen, men har ellers ikke gjort noe utenom det vanlige. Hun har ikke feber men har hostet endel idag, og kjenner seg slapp. Ved dyp inspirasjon gjør det vondt på venstre side av thorax. Ved undersøkelse er det normale hjerte- og lungefysikalia. Abdomen og underekstremiteter uten anmerkning. BT 110/72. Puls 102. Temperatur 37,3oC. CRP 22 (<5). Hva er mest sannsynlig diagnose?", "answer_text": "Lungeemboli", "wrong_answers_text": "Atypisk pneumoni; Spontan pneumothorax; Astma" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "87", "question_text": "En pasient med kronisk nyresykdom, stadium 4, blir innlagt med generelt nedsatt allmenntilstand, slapphet og kvalme. Hun har merket lite urin det siste døgnet. I mottakelsen er hun klinisk dehydrert: Aktuell verdi Referanseverdi BT 103/68 mmHg Hgb 9,5 g/dL 13,0 - 17,0 s-kreatinin 558 µmol/L 60-105 s-natrium 133 mmol/L 137-145 s-kalium 7,5 mmol/L 3,6 - 4,6 pH 7,33 BE -7 mmol/L Du oppfatter tilstanden som alvorlig, og vil starte terapi allerede samme kveld for raskt å korrigere elektrolyttforstyrrelsen. Hvilken initial behandling vil være den beste i denne situasjonen?", "answer_text": "Insulin og glukose intravenøst", "wrong_answers_text": "Intravenøs natrium-bikarbonat; β2-stimulator på inhalator; Furosemid gitt intravenøst" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "88", "question_text": "En 45 år gammel mann behandles for høyt blodtrykk. Han bruker angiotensin II-reseptorantagonist og kalsium-kanalblokker i maksimalt anbefalte doser. Gjennomsnittlig ambulatorisk døgnblodtrykk er 135/89 mmHg. Han har venstre ventrikkelhypertrofi og tendens til lav kalium. Han har høyere aldosteron/renin ratio enn normalt. Hva er den mest sannsynlige årsaken til disse funnene?", "answer_text": "Primær hyperaldosteronisme", "wrong_answers_text": "Sekundær hyperaldosteronisme; Kronisk nyresykdom; Nyrearteriestenose" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "89", "question_text": "En 34 år gammel kvinne innlegges lokalsykehuset akutt. Rundt 3 dager etter at hun kom hjem fra en reise i Sør-Europa fikk hun magesmerter, feber, oppkast og blodig diaré. Hun tok noe NSAID. Feberen forsvant raskt og hun ble litt bedre, mens diarèen vedvarte ytterligere 3-4 dager. Det er nå gått til sammen 10 dager siden hun først ble syk, og hun føler seg i elendig form med økende slapphet, tungpust og nesten ingen urinproduksjon. I akuttmottaket er hun blek, afebril og har BT 182/108 mmHg, pitting ødemer i leggene og anuri. Laboratorieprøver: Aktuell verdi Referanseverdi Hb 8,2 g/dL 11,5-16,0 Leukocytter 10,4 109/L 4,0-11,0 Trombocytter 43 109/L 150-450 CRP 52 mg/L <5 Kreatinin 748 µmol/L 45-90 Kalium 6,8 mmol/L 3,6–4,6 I et blodutstryk ses fragmenterte erytrocytter. Hvilken diagnose er mest sannsynlig?", "answer_text": "Akutt nyresvikt pga. hemolytisk-uremisk syndrom utløst av Shiga-linkende toksin.", "wrong_answers_text": "Akutt nyresvikt pga. bruk av NSAIDs over flere dager.; Akutt prerenal nyresvikt pga. langvarig diaré med volumtap.; Gram-negativ sepsis med DIC og nyresvikt pga. akutt tubulær nekrose" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "90", "question_text": "En 75 år gammel kvinne blir henvist fra fastlegen etter en episode med blodig oppkast. Pasienten følte seg dårlig og har hatt svart avføring i flere dager. På sykehuset (referanseverdi i parantes): • Blodtrykk 83/62 mmHg • Puls 120/min • Hb 7,3 g/dL (11,7-15,3) • Kreatinin 450 µmol/L (45-90). Kreatinin var 75 µmol/L for noen uker siden. Pasienten fikk endoskopisk hemostase av et magesår, etter to uker var kreatinin 275 µmol/L, eGFR 14 mL/min. Hvilken årsak til nyreskade er mest sannsynlig?", "answer_text": "Akutt tubulær nekrose", "wrong_answers_text": "Akutt tubulointerstitiell nefritt; Membranøs nefropati; ANCA vaskulitt" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "91", "question_text": "En 58 år gammel mann som ikke har vært hos legen på mange år, kommer til fastlegen på grunn av hevelse i beina over flere uker. Han har positiv familieanamnese med nyresykdom hos sin far og søster. Klinisk vurdering: Blodtrykk på 184/98 mmHg, hovne bein, følbar masse på begge sider av abdomen. Radiologi: MRI abdomen er vedlagt (se på bildet). Blodprøver Verdi Referanseverdi Kreatinin 300 umol/L (60-105) eGFR 19 mL/min/1,73m2 Glukose 12 mmol/L (4-6) Urinstrimmel: blod +++, protein (+). Hvilken diagnose er mest sannsynlig hos denne pasienten?", "answer_text": "Cystenyresykdom (adult polycystic kidney disease; ADPKD) er en autosomal dominant sykdom og involverer minst to gener. PKD1 utgjør de fleste ADPKD-tilfeller og ligger på kromosom 16. PKD2 utgjør 15% av ADPKD. ADPKD utgjør 7-15% av pasientene på nyreerstattende terapi. Abdomen (inkl. nyre) MRI bildet, familiehistorie og kliniske funnene (hypertensjon, nyresvikt, hematuri) er godt forenlig med ADPKD.", "wrong_answers_text": "Hypertensiv nefropati; Diabetisk nefropati; Nyrekreft" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "92", "question_text": "En 27 år gammel kvinne fikk kronisk nyresykdom som barn pga. medfødte urinveismisdannelser. Hun ble nyretransplantert da hun var 16 år, og transplantatet fungerer godt, med stabil kreatinin på omkring 80 µmol/L (ref: 45-90). Hun står på standard immunsuppresjon (takrolimus, mykofenolat og prednisolon), og i tillegg tar hun en liten dose ACE-hemmer mot hypertensjon. Hun er etablert i et fast forhold og ønsker å bli gravid. Hun spør fastlegevikaren om det er greit at hun nå slutter med sin faste antikonsepsjon. Hvilket råd bør fastlegevikaren gi henne?", "answer_text": "Siden hun er nyretransplantert, må hun stå på livslang immunsuppresjon som bør endres før hun blir gravid. Et svangerskap bør planlegges i samråd med nefrolog", "wrong_answers_text": "Hun har god funksjon i transplantatet, så det er uproblematisk at hun slutter med antikonsepsjon. Hun bør ha tett oppfølging av nefrolog gjennom et svangerskap; Som nyretransplantert må hun stå på livslang immunsuppresjon, og graviditet frarådes derfor. Adopsjon kan være et godt alternativ for motiverte organtransplanterte; Hun har god funksjon i transplantatet, så det er uproblematisk at hun slutter med antikonsepsjon. Hun bør samtidig slutte med ACE-hemmer" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "93", "question_text": "En 65 år gammel kvinne har type 2 diabetes, som på nåværende tidspunkt er godt kontrollert. Ved klinisk undersøkelse finner du tegn til polynevropati og diabetisk retinopati. Prøver Aktuell verdi Referanseverdi Kreatinin 120 umol/L 45-90 eGFR 41 mL/min/1,73m2 Albumin/kreatinin ratio i urin 300 mg/mmol <3 Total-kolesterol 8,9 mmol/L 3,9-7,8 Hvilken av de følgende behandlingene har størst sannsynlighet for å redusere progresjon av nyresvikt?", "answer_text": "ACE-inhibitorer Det er svært sannsynlig at blodtrykkskontroll og utmerket glukosekontroll vil retardere sykdomsforløpet av nyresvikt ved Type 2-diabetes mellitus. ACE inhibitorer (og Angiotensin II-reseptorblokkere) reduserer blodtrykk, proteinuri og progresjonen av nyresvikt.", "wrong_answers_text": "Kalsiumkanalblokkere; Vektreduksjon; Statiner" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "94", "question_text": "En 65 år gammel mann blir innlagt med ambulanse på grunn av økende tungpust. I det siste har han vært litt forkjølet og har hatt feber. Han har kjent kronisk nyresykdom. Ved innkomst på sykehuset har pasienten takypnø, respirasjonsfrekvens 24/min, BT 180/100 mmHg, puls 100/min, temperatur 37.2°C. Klinisk har han halsvenestuvning, knatrelyder bibasalt og perifere ødemer. Blodprøve: Aktuell verdi Referanseverdi Hb 11 g/dL 13,4-17,0 Leukocytter 12 109/L 4,0-11,0 Kreatinin 250 umol/L 60-105 eGFR 22 ml/min/1,73 m2 >60 Na 135 mmol/L 137-145 K 4,8 mmol/L 3,6-4,6 CRP 15 mg/L <5 Ved siste kontroll for 1 måned siden var kreatinin 180 umol/l, tilsvarende eGFR 24ml/min. Hva er korrekt tiltak?", "answer_text": "Gir intravenøs furosemid (diuretika)", "wrong_answers_text": "Ringer nyrelege og anestesiolog for å legge inn et akutt-dialysekateter og planlegge akutt-dialyse for å trekke væske; Gir peroral hydroklortiazid (diuretika); Gir NaCl 0.9% 1000ml i.v. pga prerenal nyresvikt etter lite væske inntak ved viral infeksjon" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "95", "question_text": "En 42 år gammel kvinne innlegges på sykehuset en søndag kveld du har vakt i mottagelsen. Innleggelsesårsaken er manglende evne til å stå på beina, slapphet og bradykardi. Du ser av journalen at hun er hemodialysepasient og at hun var til dialyse sist onsdag, men ikke møtte til dialyse fredag. Blodtrykket er 150/92 mmHg og hun er afebril. Hva er den mest sannsynlige årsaken til pasientens symptomer?", "answer_text": "Hyperkalemi", "wrong_answers_text": "Hypokalsemi; Høyt karbamid/urinstoff; Hyperfosfatemi" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "96", "question_text": "En kvinne med kjent systemisk lupus erytematosus (SLE) som kommer til fastlegen for kontroll. Epikrise fra revmatologisk avdeling beskriver at det skal tas en rekke blodprøver, samt urin stix og urin mikro. Pasienten har levert en urinprøve på laben før legetimen. Hvordan bør legen tolke dette urinmikro-bildet?", "answer_text": "Forurensing. Det bør tas ny prøve", "wrong_answers_text": "Rikelig med hyaline sylindre forenlig med forverring av SLE; Rikelig med uroepitel med dysplasi. Bør sendes til urin cytologi.; Rikelig med leukocytter forenlig med urinveisinfeksjon" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "97", "question_text": "82 år gammel mann innlegges etter å ha snublet i teppet hjemme. Han falt og traff gulvet med ansiktet først. Etter fallet har han hatt intense nakkesmerter, men kan bevege normalt i alle ekstremiteter. Det gjøres cervical-CT. Hvilken type brudd foreligger?", "answer_text": "Dens axis brudd", "wrong_answers_text": "Occipital condyl brudd; Bilateral pedikkel brudd i C2 (Hangman); C1 ring brudd (Jefferson)" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "98", "question_text": "En 47 år gammel kvinne kommer til fastlegen grunnet nakkesmerter og utstrålende smerter til venstre tommel. Ved undersøkelse finner du lett parese for fleksjon i venstre albue, svekket bicepsrefleks på venstre side sammenlignet med høyre og redusert sensibilitet på venstre tommel. Hvilken nerverot er mest sannsynlig affisert?", "answer_text": "Venstre C6 rot", "wrong_answers_text": "Venstre C7 rot; Venstre C8 rot; Venstre C5 rot" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "99", "question_text": "En 48 år gammel mann henvises til cerebral-MR pga. tiltagende hodepine siste tre måneder og 2 epileptiske anfall siste uke. Under vises et representativt aksialt snitt av hans MR (T1 med kontrast). Hva er sannsynlig diagnose og beste behandling?", "answer_text": "Glioblastom. Kirurgisk fjerning av svulst etterfulgt av strålebehandling/kjemoterapi", "wrong_answers_text": "Meningeom. Kirurgisk fjerning av svulst. Strålebehandling/kjemoterapi ikke nødvendig; Glioblastom. Kirurgisk fjerning av svulst. Strålebehandling/kjemoterapi ikke nødvendig; Meningeom. Kirurgisk fjerning av svulst etterfulgt av strålebehandling/kjemoterapi" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "100", "question_text": "En kvinne på 20 år kommer på kontoret sammen med moren. Hun er tidligere frisk, men mor forteller at hun hadde et anfall med langvarig feberkramper da hun var ett år. Kvinnen har de siste tre år hatt akutte episoder med sug i epigastriet og med påfølgende fjernhetsfølelse. Episodene kunne vare fra 1-5 minutter. Mor hadde lagt merke til at hun fiklet litt med fingrene under en av episodene. Ved noen av episodene var det vanskelig å få kontakt med henne. Hvilken diagnose er mest sannsynlig?", "answer_text": "Temporallappsepilesi", "wrong_answers_text": "Frontallappsepilepsi; Angstanfall; Dyspepsi" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "101", "question_text": "En eldre dame blir funnet i sin bolig kl. 06:00 av hjemmesykepleien. Hun ble sist observert frisk kl. 20:00 kvelden i forveien. Hun er hemiparalytisk i høyre side, har ikke språk og har vært ute av stand til å be om hjelp. Legevaktslegen velger å følge med pasienten inn i ambulansen. Der oppfatter legen pasienten som sløv. Det var mørkt i leiligheten til pasienten, men inne i den godt opplyste ambulansen legger legen merke til en betydelig sideforskjell i pupillestørrelse (venstre>høyre). Hva bør pupillefunnet primært gi mistanke om?", "answer_text": "Truende transtentoriell herniering", "wrong_answers_text": "Carotisdisseksjon høyre side; Alvorlig rhabdomyolyse; Høyresidig ischemi i mesencephalon" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "102", "question_text": "En 25 år gammel tidligere frisk kvinne får brått innsettende intense smerter i venstre side av ansiktet og oppsøker deg på legevakt. Hun har klemt seg på øyet slik at det er rødt (konjunktival injeksjon). Du ser for øvrig at pupillen er mindre på venstre side og øyelokksspalten er 2 mm mindre på venstre side. Hvilken diagnose bør avklares først?", "answer_text": "Carotisdisseksjon", "wrong_answers_text": "Subarachnoidalblødning; Iridocyclitt; Klasehodepine" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "103", "question_text": "En 40 år gammel tidligere frisk kvinne oppsøker legekontoret etter at hun for en uke siden for første gang fikk en akutt og svært sterk hodepine. Den har avtatt noe, men er fortsatt til stede. Har klart å gå på jobb i formiddag, jobber på kontor. Hvilken type hodepine er det først viktigst å avklare om hun har?", "answer_text": "Hodepine som skyldes subaraknoidalblødning", "wrong_answers_text": "Hodepine som skyldes migrene; Hodepine som skyldes sinusvenetrombose; Hodepine som skyldes hjerneinfarkt" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "104", "question_text": "En 69 år gammel mann, tidligere frisk utover en tendens til forstoppelse og hyperkolesterolemi. Søker lege grunnet økende ustøhet samt vansker med å kneppe knappene i skjorten siste 6 måneder. Du finner stivhet i armer og bein, hovedsakelig høyre arm som også rister litt i hvile. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Parkinsons sykdom", "wrong_answers_text": "Essensiell tremor; Cerebrovaskulær sykdom; Generalisert dystoni" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "105", "question_text": "En 54 år gammel kvinne behandles med kjemoterapi i kurativt øyemed for lymfom. 5 dager etter kur kontakter hun fastlegen sin pga. feber 38oC. Ved klinisk undersøkelse finner ikke fastlegen noe påfallende biortsett fra at pasienten er febrik, temperatur nå 38,8. Hvilke tiltak bør fastlege iverksette?", "answer_text": "Henvise pasienten som øyeblikkelig hjelp til kreftklinikken eller medisinsk avdeling ved lokalsykehuset", "wrong_answers_text": "Ta halsprøve og urinprøve for å utelukke bakteriell infeksjon; Ta blodprøve og be pasienten komme tilbake neste dag når svar fra privat laboratorium foreligger" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "106", "question_text": "En 64 år gammel kvinne er operert for en nevroendokrin tumor i tynntarm (NET grad 2). Hun har symptomer i form av flushing. Hva tyder dette på?", "answer_text": "At kreften har spredt seg til lever eller andre steder utenfor tarmsystemet", "wrong_answers_text": "At det er gjenværende svulst i tarmen; At svulsten produserer østrogen; At kvinnen er i overgangsalderen" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "107", "question_text": "En 82 år gammel mann har nylig fått påvist lokalavansert prostatakreft med skjelettmetastaser. Primærtumor er strålebehandlet. Skjelettmetastasene anses ikke å utgjøre noen større frakturfare. Han er adekvat smertelindret på per oral analgetika. Fra før behandles han medikamentelt for høyt blodtrykk og moderat KOLS. Hva slags behandling bør han få videre?", "answer_text": "Hormonbehandling", "wrong_answers_text": "Strålebehandling av skjelettmetastaser; Adekvat smertestilling er tilstrekkelig; Bisfosfonater" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "108", "question_text": "En 40-årig mann har falt direkte på høyre skulder og er henvist fra legevakten med spørsmål om skulderluksasjon. Pasienten har vært på røntgen og som vakthavende LIS1 tar du ham inn til undersøkelse. Du finner hevelse over laterale clavicula, huden er ikke truet. Du får trykke forsiktig på kragebeinet og kjenner at det gir etter som en tangent. Akromion er stabil og caput humeri virker å ligge på plass. Han har smerter ved all bevegelse i skulderen, men klarer å holde i mot når du tester rotatormansjetten isometrisk. Hva skal mistenkes ut i fra røntgenfunn og klinisk undersøkelse?", "answer_text": "Røntgen og klinisk undersøkelse stemmer med luksasjon av AC-leddet", "wrong_answers_text": "Røntgen og klinisk undersøkelse stemmer med brudd i laterale klavikelende; Røntgen og klinisk underøkelse stemmer med luksasjon av glenohumeralledd; Røntgen og klinisk undersøkese gir mistanke om aktivert AC-ledds artrose" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "109", "question_text": "En 17-årig gutt er henvist fra fastlege pga. smerter i venstre hofte den siste måneden. Du er LIS1 og har fått pasienten på din poliklinikkliste. Han kommer gående til undersøkelse, halter litt på venstre bein. Han har ingen problemer med å ta av seg klær. Ved undersøkelse finner du nøytrale akser i ankler og knær, og sidelike leddutslag i hofte og kne. Du tester han isometrisk og finner smerter ved isometrisk test av fleksjon i hoften. Hva skal mistenkes ut i fra funn ved klinisk undersøkelse og røntgen?", "answer_text": "Normal røntgen, mistenker iliopsoastendinitt", "wrong_answers_text": "Røntgen og klinisk undersøkelse gir mistanke om epifysiolyse; Røntgen og klinisk undersøkelse gir mistanke om Calvé-Legg-Perthe; Røntgen viser brudd i trochantertoppen og klinikken samsvarer med røntgenfunnet" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "58", "question_text": "En 45-årig kvinne er henvist til deg som vakthavende LIS1 i akuttmottaket. Hun har akutte ryggsmerter etter fall på isen og går svært sakte og anstrengt inn på undersøkelsesrommet. Trenger hjelp til å ta av klær på overkroppen. Du ser ingen blåmerker, men hun er øm når du undersøker paravertebral muskulatur, upåfallende over spinosi. Ved lasegues test får hun smerter i ryggen ved ca. 40 grader fleksjon i både høyre og venstre hofte, ellers normal nevrologisk status. Hun har vært til røntgen. Hva skal mistenkes ut i fra funn ved klinisk undersøkelse og røntgen?", "answer_text": "Kompresjonsfraktur i L1", "wrong_answers_text": "Kompresjonsfraktur i L5; Ustabil fraktur i L1; Prolaps" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "59", "question_text": "En 35-årig kvinne har falt på isen for et par timer siden og er henvist til akuttmottaket fra legevakten. Du er LIS1 på vakt og undersøker pasienten som kommer haltende inn med krykker. Du finner betydelig hevelse over laterale malleol, medialsiden av ankelen er slank og uøm. Det er ingen klinikk fra fotrotsknoklene. Hun har vært til røntgen. Hvilken skade skal mistenkes primært ut i fra undersøkelsen og røntgenbildet?", "answer_text": "Weber B fraktur i laterale malleol", "wrong_answers_text": "Syndesmoseskade i ankelen; Weber C fraktur i laterale malleol; Weber A fraktur i laterale malleol" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "62", "question_text": "En 18-årig gutt er henvist fra legevakten pga. smerter i høyre håndledd etter å ha falt og tatt seg for med dorsalflektert hånd. Du har LIS1 vakt og tar inn pasienten til undersøkelse. Du finner hevelse i håndrot. Det er smerter ved stukning av 1.metacarp og palpasjon av scafoid fra volart og i fossa tabatiere. Det er også ømt ved palpasjon av distale radius. Han har forøvrig normal distal nevrovaskulær status. Hva er riktig tolkning av bildene og hvordan skal dette behandles?", "answer_text": "Scafoidfraktur, immobiliseres i scafoidgips", "wrong_answers_text": "Scafoidfraktur, behandles med operativ fiksering; Klinisk mistanke om scafoidfraktur, behandles med scafoidgips; Radiusfraktur, behandles med radiuslaske" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "113", "question_text": "En 94 år gammel kvinne falt og slo venstre skulder. Hun kommer til legevakten. Ved undersøkelsen har hun smerter i skulderen. Det er smerter ved passiv bevegelse i alle retninger. Hva viser bildet?", "answer_text": "Artrose i skulderleddet", "wrong_answers_text": "Kompresjonsfraktur i caput; Collum chirurgicum fraktur; Bakre skulderleddsluksasjon" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "114", "question_text": "En ung fotballspiller på 9 år klager over smerter i kne. Han fikk en ”smell” for 3 måneder siden, men synes det ikke er blitt noe særlig bedre den siste tiden. På bakgrunn av sykehistorien du etter hvert får tatt opp mistenker du at dette kan være et bensarkom. Hvilke(n) undersøkelse(r) er riktig å velge først?", "answer_text": "Bestille røntgen kne og legg", "wrong_answers_text": "Bestille CT thorax og CT legg; Bestille CT thorax og ultralyd legg; Bestille CT thorax og MR legg" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "115", "question_text": "72 år gammel kvinne med insulinkrevende diabetes er funnet på gulvet hjemme med en grov feilstilling i ankelen. Hun kommer til akuttmottaket uten andre påvisbare skader, er våken og orientert og klager over sterke smerter i ankelen som ligger i feilstilling. Foten er kjølig, med palpabel puls i arteria tibialis posterior. Etter å ha gitt smertestillende, hva er neste tiltak?", "answer_text": "Reponere og gipse ankelen uten anestesi", "wrong_answers_text": "Bestille røntgenbilde av ankelen; Legge på et støttebind og følge pasienten til røntgen.; Bestille CT-undersøkelse av ankelen" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "116", "question_text": "En 15-årig aktiv idrettsjente er henvist til undersøkelse hos deg som LIS1 ved ortopedisk avdeling pga smerter foran i høyre kne ved belastning og trening. Når du undersøker har hun ingen begrensning i bevegelsesutslag i høyre kne sammenliknet med venstre. Kneet er stabilt ved test av kollateralligamenter og korsbånd, det er ingen smerter ved menisktester og ingen ømhet i leddspalter. Hun er øm langs patellarsenen og festet på tuberositas tibiae. Tuberositas tibiae virker hoven på høyre kne sammenliknet med venstre, det er ingen varmeøkning eller rubor. Hun har god kraft ved isometriske tester og synes ikke smertene blir så mye værre ved ismetrisk ekstensjon i kneet. Hvilken tilstand skal mistenkes ut i fra røntgen og klinisk undersøkelse?", "answer_text": "Røntgen og klinikk tyder på Mb. Schlatters.", "wrong_answers_text": "Røntgen og klinikk tyder på infeksjon i tuberositas tibiae.; Røntgen og klinikk tyder på akutt patellarsenebetennelse.; Røntgen og klinikk tyder på fraktur i tuberositas tibiae." }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "117", "question_text": "En 63 år gammel frisk gårdbruker har i løpet av det siste halvår fått lyskesmerter høyre side. Ibux hjelper noe. Ved undersøkelse er det nedsatt fleksjon til 100° (venstre side 120°), og smerter ved samtidig rotasjon. Pasienten jobber for tiden fullt. Hva skal gjøres av videre utredning?", "answer_text": "Røntgen av bekken med sidebilde høyre side + SR og CRP", "wrong_answers_text": "Henvise til fysioterapeut; Blodprøver SR og CRP; MR av hofter + SR og CRP" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "118", "question_text": "En 3 år gammel gutt som ikke har spist nøtter tidligere, forsyner seg fra en skål med nøtter og spiser noen få nøtter. Etter 10 minutter får han kraftig elveblest over hele kroppen og han begynner å hoste. De bor like ved legekontoret og han kommer dit der du er lege ca. 20 minutter etter inntak. Han har da utbredt elveblest og kraftig hvesende pust. Gutten veier ca. 14 kilo. Hva er første tiltak?", "answer_text": "Adrenalin 0,15 mg intramuskulært", "wrong_answers_text": "Antihistamin mikstur peroralt; Adrenalin 0,15 mg intravenøst; Legger inn venflon og gir han et væskestøt med 150 ml NaCl" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "119", "question_text": "En 5 måneder gammel jente kommer med mor til deg som lege fordi jenta gulper mye. Gulpingen kommer relativt kort tid etter måltid, det er noen ganger store mengder slik at klærne blir våte. Barnet får foreløpig bare morsmelk, hun våkner noen ganger om natten, men er ellers blid og fornøyd. Du undersøker jenta og finner helt normale forhold ved undersøkelse. Vekten i forhold til alder er på 50 percentilen, og tidligere målinger har vært på samme percentil. Hva er mest sannsynlige årsak og hvordan skal dette behandles?", "answer_text": "Dette kan være reflux, du gir råd om ikke-medikamentell behandling, blant annet hevet hodeende etter måltid", "wrong_answers_text": "Dette kan være reaksjon på kumelkprotein fra mors kost som går over i morsmelk – du anbefaler at mor slutter med kumelk i kosten; Dette kan være tarmobstruksjon, barnet henvises til lokal barneavdeling; Dette kan være gastroøsofageal reflux, du starter med protonpumpehemmer og tar barnet til kontroll etter noen ukers behandling" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 5 måneder gammel jente kommer på legekontoret med foreldrene. Mor har pollenallergi, og hadde kumelkallergi da hun var liten, far er frisk. Jenta har vært fullammet inntil for en måned siden men har den siste måneden fått ferdiggrøt og noe middagsmat. De siste 6 ukene har hun hatt et tørt kløende utslett i kinnene, i bøyefurer og noen tørre flekker på kroppen. Hva er mest sannsynlig forklaring og hva er riktig tiltak?", "answer_text": "Atopisk eksem, anbefaler en periode med kortisonkremer på utslettet og regelmessig smøring med fuktighetskrem", "wrong_answers_text": "Seboreisk eksem, anbefaler en periode med kortisonkremer på utslettet; Kumelkallergi, anbefaler kumelkfritt kosthold for mor og barn; Eggallergi, bestiller allergiprøver og venter på svar." }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Et foreldrepar lurer på om barnet deres følger normale milepæler for utviklingen. De forteller at han babler, hermer etter noen lyder, bruker begge hender, krabber såvidt, setter seg opp fra liggende, sitter uten støtte og at han liker titt-titt-leker. Han har ingen egne ord og det er usikkert om han egentlig skjønner noe som blir sagt. Han reiser seg ikke og har ikke et godt utviklet pinsettgrep. Hvilken alder i måneder passer best med dette barnets utviklingsnivå?", "answer_text": "9", "wrong_answers_text": "3; 12; 6" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En gutt på 10 måneder kommer til deg i kveld på legevakten. Han har tidligere hatt forstoppelse, kjent melkeallergi og har nylig blitt frisk etter en uke med øvre luftveissymptomer, feber og litt løs avføring. Siden i dag morges virker det som han har magesmerter som kommer i runder. Han gråter da intenst og trekker bena opp mot magen. Han har spist dårlig i dag og er blitt tiltakende slapp og blek. Det var avføring i bleien i ettermiddag med blodtilblandet slim, etter har dette ingen avføring eller luftavgang, og han hadde grønnlig farget oppkast like før de kom til legevakten. Ved undersøkelse finner du en oppfylning oppad til høyre for umbilikus og du får blod på hansken ved rektaleksplorasjon. Hva er mest sannsynlig diagnose?", "answer_text": "Invaginasjon", "wrong_answers_text": "Obstipasjon; Gastroenteritt; Appendisitt" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 4 år gammel gutt fra Nord-Afrika kommer til deg på fastlegekontoret. Han blir fort sliten for tiden og mor lurer på om han er syk. Du tar orienterende blodprøver og finner blant annet: Prøve Aktuell verdi Referanseverdi Hb 8,9 g/dL 10,5-13,1 MCV 65 70-83 Leukocytter 6,5 109/L 3,7-14,7 Trombocytter 455 109/L 228-435 Ferritin 5 20-131 CRP <5 <5 Hva er den mest sannsynlige diagnosen?", "answer_text": "Jernmangelanemi", "wrong_answers_text": "Hereditær sfærocytose; Sigdcelleanemi; Thalassemi" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "124", "question_text": "En 23 år gammel tidligere frisk medisinerstudent kommer en mandag morgen ikke på forelesning. Venninnen som ikke har sett henne siden lørdag (da hun fremsto vanlig), drar hjem til hybelen hennes tirsdag. Venninnen kjenner ikke til at hun bruker noen rusmidler. Hun slipper venninnen inn på en mørk og kald hybel. Hun fremstår påfallende. Hun lukter stramt og ser ikke ut til å ha stelt seg. Hun har tapet reklameplakater foran vinduet og skrudd strømstøpslene løs og kortsluttet strømmen. Hun sier hun har oppdaget at hun er overvåket av kinesiske myndigheter fordi hun er glad i laks og kinesiske myndigheter mistenker spionasje. Hun kjenner venninnen igjen og vet hvilken dag det er. Det er imidlertid ikke mulig å få noen logisk sammenheng i historien hun forteller om Kina. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Akutt forbigående psykose", "wrong_answers_text": "Histronisk personlighetsforstyrrelse C Paranoid schizofreni D Manisk psykose" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "125", "question_text": "En 23 år gammel mann har over det siste året falt ut av studiene, og ble for 4 måneder siden akuttinnlagt på psykiatrisk avdeling med psykose. Han har startet behandling med olanzapin (antipsykotikum) 10 mg hver kveld og ble apsykotisk etter 2 uker. Han er nå i fin form, har bodd hjemme igjen siste 2 måneder og går ukentlig til poliklinisk behandling. Han planlegger å komme i gang med studiene igjen. Da han blir trøtt av olanzapin lurer han på om han nå kan slutte med det. Hva er riktig råd vedrørende videre behandling med antipsykotisk medisin?", "answer_text": "Han bør ta antipsykotisk medisin i minst 2 år", "wrong_answers_text": "Han bør trolig ta medisinen resten av livet B Han bør ta medisin i uendret dose i 1 år C Han kan seponere medisinen nå som han er stabilt symptomfri" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "126", "question_text": "Du arbeider som fastlegevikar og møter en 65 år gammel tidligere frisk mann som kommer til samtale med bakgrunn i økende angst og uro de siste ukene, sammen med betydelige søvnvansker. I samtalen virker han klart nedstemt, mye depressivt tankeinnhold, men også nesten daglige angstanfall og han er plaget med mye bekymringer. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?", "answer_text": "Alvorlig depresjon", "wrong_answers_text": "Generalisert angstlidelse B Panikklidelse D Tilpasningsforstyrrelse" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "127", "question_text": "En 28 år gammel kvinne oppsøker sin fastlege med økende uro og anspenthet i kroppen siden dagen før da bilen hun kjørte kolliderte med en annen bil mens hun var på vei til jobb. Det var ingen personskade. Hun klarte å være på jobb dagen før, men hadde vært urolig og ukonsentrert og ikke fått utrettet stort. Hun hadde sovet urolig gjennom natten og hadde tenkt mye på hendelsen, særlig hvor galt det kunne ha gått. Kvinnen hadde også engstet seg for om hun hadde pådratt seg en indre skade. Hvilket behandlingstiltak bør fastlegen velge?", "answer_text": "Berolige pasienten og gi informasjon om kroppens reaksjoner på stress", "wrong_answers_text": "Gi sovemedisin for å hindre utvikling av søvnproblemer C Starte med SSRI eller tilsvarende for å forebygge utvikling av PTSD D Henvise til spesialist for nærmere utredning og behandling" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "128", "question_text": "En 25 år gammel mann kommer sammen med sin kone til fastlegen grunnet røde, tørre, kløende, såre hender. Kona sier at mannen de siste månedene er blitt nærmest \"besatt\" av å vaske seg, særlig håndvask. Egentlig har han holdt på med dette i flere år men det er forverret de siste månedene. Han bruker flere timer hver dag på å vaske seg og huden på hendene er rød og sår og tørr. Kona sier hun synes vaskingen er blitt sykelig. Mannen selv sier han er redd smitte slik at han blir syk - eller at han kan smitte barna. Hvilken diagnose er mest sannsynlig?", "answer_text": "Tvangslidelse", "wrong_answers_text": "Allergisk eksem C Enkel fobi (bakterier og virus) D Psykose (vrangforestillinger)" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "25 år gammel mann kommer sammen med sin kone til fastlegen grunnet røde, tørre, kløende, såre hender. Kona sier at mannen de siste månedene er blitt nærmest \"besatt\" av å vaske seg, særlig håndvask. Egentlig har han holdt på med dette i flere år men det er forverret de siste månedene. Han bruker flere timer hver dag på å vaske seg og huden på hendene er rød og sår og tørr. Kona sier hun synes vaskingen er blitt sykelig. Mannen selv sier han er redd smitte slik at han blir syk - eller at han kan smitte barna. Hvilken diagnose er mest sannsynlig?", "answer_text": "Tvangslidelse Vasketvang pga. smittefrykt er et av de vanligste symptomene ved tvangslidelse", "wrong_answers_text": "Allergisk eksem Det er vaskingen som gir sårhet - ikke noen primær allergi; Enkel fobi (bakterier og virus) Enkel fobi vil ikke føre til tvangshandlinger som vasking. Det vanlige ved fobi er unngåelse.; Psykose (vrangforestillinger) Vrangforestillinger om smitte kan være til stede ved psykose men her er det mer som tyder på tvangslidelse og ingenting annet som tyder på psykose - det er derfor ikke mest sannsynlig" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En kvinne, 38 år, kommer til deg på fastlegekontoret da hun er plaget med leddsmerter og sår på fingrene. Hun har i flere år hatt tendens til kalde, hvite fingre. Dette har nå blitt verre. Når hun går på kjølelageret på butikken hvor hun jobber, kan fingrene bli mer blålige og hun har en del vondt i fingrene. Hendene er blitt mer hovne og hun synes huden på hendene har blitt mer stram, hard og glatt i tillegg til at hun nå har fått sår på et par av fingertuppene. Bortsett fra plagene fra hendene har hun hatt lite helseplager utover noe halsbrann. Hva er mest sannsynlig diagnose?", "answer_text": "Systemisk sklerose Stramhet og hardhet av hud (skleroderme forandringer) , diffus hevelse hender (puffy hands) og Raynauds fenomen gir mistanke om sklerodermi. Dyspepsi og reflux er også vanlig ved denne tilstanden. Pasienten bør utredes videre med bla ANA,kapillærmikroskopi . Henvises revmatolog.", "wrong_answers_text": "Systemisk lupus erytomatosus Kvinner med SLE kan ha Raynauds fenomen og atralgier men det er ellers ikke beskrevet noen symptomer/kriterier fra SLE klassifikasjon. Skleroderme hudforandringer og reflux taler for sklerodermi; Polymyalgia rheumatica Nei , ikke typisk klinikk med proksimal stivhet og pasienten er ung < 50 år; Revmatoid artritt Kvinner med RA kan ha Raynauds fenomen men vanligvis ikke skleroderme hudforandringer. Det er ikke beskrevet artritt i teksten men atralgi . RA er ikke helt utelukket men sykdomsbildet her gir heller mistanke om sklerodermi." }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 74 år gammel kvinne kommer gående til fastlegen i følge med sin mann. Hun har følt seg dårlig de siste dagene. Hun trenger hjelp med å komme seg opp av stolen på venteværelset og må ha hjelp til å ta av seg jakken. Hun forklarer seg greit, men klager over hodepine, smerter over tinningen og dobbeltsyn. Ingen luftveissymptomer eller symptomer fra urinveiene. Orienterende blodprøver er normale bortsett fra SR 65 mm/t (ref: <24) og CRP 35 mg/L (ref: <5). Urinstix negativ. Hvilken diagnose er mest sannsynlig?", "answer_text": "Temporalisarteritt Det foreligger polymyalgiske symptomer med proxiamal stivhet samt i tillegg nyoppstått hodepine og synsforstyrrelse hos en person >50 år. Kjempecellearteritt med affeksjon temporalisarteritt må mistenkes . Ta kontakt med revmatolog og/eller øyelege.", "wrong_answers_text": "Apopleksi Nei: hun er stiv men ingen lammelser, forklarer seg greit så klarer \"smile,prate løfte \", ingen FAST symptomer (facialis parese,armparese,tale eller språkforstyrrelse); Encefalitt Ved encefalitt er hodepinen oftest global og ofte mer mentalt påvirket (våkenhet,konsentrasjon, hukommelse,personlighet), kramper er mer vanlig enn stivhet og vanlig med feber.; Polymyalgia Rheumatika Hun har klinikk som ved PMR med proximal stivhet (skuldre: ta av seg jakka, hofter reise seg fra stolen), men har i tillegg hodepine og dobbeltsyn. Temporalisarteritt må da vurderes som sannsynlig. Ta kontakt med revmatolog og/eller øyelege." }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En kvinne på 40 år har oppsøkt fastlegen et par ganger og klaget over smerter i hele kroppen. Hun er generelt øm i muskulaturen ved minste trykk og hun skvetter til selv når du trykker med liten kraft. Hun er sliten, har økt trettbarhet og fysisk aktivitet forverrer plagene hennes. Hun har leddsmerter, men fastlegen palperer ingen leddhevelser. Blodprøver inkl CRP, SR, Leukocytter, Hb, Kreatinin, ALAT, FT4, TSH ,CK er normale og ANA negativ. Hvilken diagnose er mest sannsynlig?", "answer_text": "Fibromyalgi Hovedsymptomer ved fibromyalgi er diffust utbredt smerte med varighet i minst 3 måneder. Tilstanden gir smerter i muskulatur, ledd og skjelett. I tilegg foreligger ofte en rekke uspesifikke symptomer. Ledsagende symptomer omfatter unormal tretthet, dårlig søvnkvalitet, lett dysfunksjon.", "wrong_answers_text": "Artrose Mindre sannsynlig pga. ung alder; Myositt Ved myositt er som regel CK forhøyet . Myositt er assosiert med positiv ANA med bl.a. undergruppe anti-JO Muskelsvakhet oftest mer fremtredende enn muskelsmerter.; Polymyalgia revmatika PMR har høy SR og CRP. Opptrer hos personer >50 år" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "132", "question_text": "En 23 år gammel kvinne kommer til deg som fastlege etter at hun i noen uker har følt seg syk og slapp. Hun har hatt lavgradig feber, dårlig appetitt med 5 kg vekttap. Hun har hatt leddsmerter uten sikker hevelse over ledd. Blodprøver viser at hun har senkning på 65 mm/t (ref: 1-20), CRP 7 mg/L (ref: < 5), leukocytter 2,9 109/L (ref: 3,5-11,0), trombocytter 118 109/L (ref: 165-387) og positiv ANA med positive anti-dsDNA, anti-Sm og anti-SSA undergrupper. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?", "answer_text": "SLE (systemisk lupus erythematosus) Typiske symptomer og antistoffmønster som ved SLE.", "wrong_answers_text": "MCTD (mixed connective tissue disease) Ikke fremkommet Raynauds symptomer, puffy hands, sklerodaktyli, artritt eller myositt. Vanligste antistoff er anti-RNP.; Sjøgrens syndrom Ikke fremkommet siccasymptomer. Vanligste antistoffer er anti-SSA/anti-SSB.; Systemisk sklerose Ikke fremkommet Raynauds symptomer, typiske hudforandringer eller symptomer som svelgevansker eller dyspnè. Vanligste antistoffer er anti-Scl-70 og anti-centromere." }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "133", "question_text": "24 år gammel kvinne, gravid i 2.trimester, kommer til deg for rutinemessig svangerskapskontroll. Hun fremstår mimikkfattig og nervøs, og du spør henne hvordan hun har det. Etter litt nøling forteller hun at hun er redd fordi samboeren hennes har vært mer oppfarende og sjalu enn vanlig i det siste, spesielt når hun nevner noe som har med babyen i magen å gjøre. For 2 dager siden tok han kvelertak på henne da de hadde en krangel. «Ikke veldig hardt,» forsikrer hun. Det kommer også frem at han har et stort alkoholforbruk, blir mer aggressiv når han har drukket og at han har truet henne med en kniv mot halsen et par ganger når han har blitt sjalu. Hvilke tiltak bør iverksettes?", "answer_text": "0 Gi henne informasjon om at hun er i fare. Melde fra til politiet fordi kvinnen er i livsfare Du har generell avvergeplikt etter straffeloven § 196 når det er sikkert eller mest sannsynlig at en alvorlig straffbar handlingen (f.eks. voldtekt, incest, alvorlig eller gjentatt mishandling eller overgrep i nære relasjoner) vil bli begått, og denne plikten er viktigere enn taushetsplikten. I dette tilfellet har volden økt i det siste, den er alvorlig (kvelertak), hun har fått dødstrusler, og partneren er sjalu. Det er en ekstra stor fare for kvinnens liv fordi hun er gravid (voldsutøvere som utøver vold mot gravide kvinner er spesielt farlige). Du bør derfor melde fra til politiet.", "wrong_answers_text": "0 Gi kvinnen informasjon om at hun er i fare, oppfordre henne til å oppsøke krisesenter og anmelde samboeren for vold Du har en avvergeplikt fordi kvinnen er i livsfare og dermed må du melde fra til politiet. Det er ikke nok med informasjon til henne.; 0 Be kvinnen ta kontakt med Barnevernet dersom han er voldelig etter barnet er født Det er viktig at Barnevernet kontaktes ved vold etter at barnet er født, men i dette tilfellet er det enda viktigere å handle straks og få kvinnen ut av livsfare.; 0 Melde fra til Barnevernet slik at de er beredt til å følge opp familien når barnet er født Barnevernet har ikke mulighet for å gjøre en undersøkelse ved mistanke om familievold før barnet er født." }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "134", "question_text": "En kvinne, 50 år, med vondt i ryggen trenger sykmelding for å få behandling hos fysioterapeut en dag per uke over en 8 ukers periode. Hvordan skal dette håndteres når det gjelder kvinnens fravær fra jobb?", "answer_text": "Du skriver sykmelding på enkeltdager Du kan få sykmelding hvis du får behandling som gjør at du ikke kan jobbe samme dag. Sykmelding for enkeltstående behandlingsdager blir bare godkjent for hele dager, det vil si 100 prosent sykmelding på selve behandlingsdagen. Det kan brukes maksimum én behandlingsdag i uken. Sykmelding på enkeltdager er den lureste måten å unngå at sykepengerettighetene blir brukt opp dersom pasienten kan være delvis i jobb, men trenger sykmelding for å oppsøke behandling.", "wrong_answers_text": "Du ber pasienten bruke egenmelding; Du skriver 20% gradert sykmelding; Du skriver en ny sykmelding hver uke" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "135", "question_text": "Du er fastlege for Ida (22) som du har fulgt siden hun var 18, da du oppdaget en akutt myelogen leukemi hos henne. Hun har etter endt behandling fått økende problemer med utmattelse og sliter med å komme seg i utdannelse og arbeid. Hun sier at hun gjerne vil få utarbeidet en individuell plan. Hvilket av svarene under vil det være riktigst å gi til henne?", "answer_text": "Hun har rett til å få utarbeidet en individuell plan fordi hun har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester Alle med behov for langvarige og koordinerte tjenester har krav på individuell plan i henhold til pasient- og brukerrettighetslovens §2.5.", "wrong_answers_text": "Hun har ikke vært syk lenge nok til å få utarbeidet en individuell plan; Det er bare pasienter med ruslidelser og psykisk sykdom som har rett til individuell plan; Alle pasienter med behov for så omfattende helsetjenester at de overskrider frikortgrensen i løpet av ett år har rett til individuell plan" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "136", "question_text": "En tidligere frisk 21 år gammel mann kjøres til akuttmottaket med tungpusthet som oppsto plutselig 2 timer før innleggelsen. Følgende røntgen thorax undersøkelse ble tatt umiddelbart. Hva er korrekt tiltak?", "answer_text": "Det skal legges inn et thoraxdren", "wrong_answers_text": "Pasienten skal legges inn til observasjon og et nytt røntgenbilde skal tas 3 timer senere; Pasienten skal vurderes poliklinisk på nytt neste dag; Pasienten skal behandles med videoassistert thoracoscopi (VATS) neste dag" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "137", "question_text": "En 31 år gammel mann ankommer akuttmottaket. Mannen er føreren av en 15 år gammel bil uten airbag. Han brukte bilbelte da han kolliderte med en elg i 80 km/t -sone. Meldt som multitraumatisert, ble intubert på skadestedet av anestesilege. Det er betydelige skader i thorax, femur og ansikt. Han er sirkulatorisk stabil i akuttmottaket. Røntgen thorax viser tilsløring på høyre side og mistanke om multiple costafrakturer. I tillegg foreligger en pneumothorax med en brem på 1 cm. Hvilken behandling skal traumelederen sette i gang?", "answer_text": "I første omgang bør det legges inn et thoraxdren på høyre side", "wrong_answers_text": "Det foreligger indikasjon for ultralydveiledet punksjon av høyre pleura; Det er mistanke om intrapulmonal skade og pasienten bør thorakotomeres; Det skal først gjøres traume CT i første omgang for å kartlegge skadene nærmere" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "138", "question_text": "En 61 år gammel mann kommer til legevakten med venstresidige flankesmerter som startet dagen før. Han har kastet opp pga. smerter. Ved undersøkelse er det blod i urin. Det gjennomføres CT abdomen uten kontrastmiddel. Konkrement påvises. Hvor er konkrementet?", "answer_text": "Pil 3", "wrong_answers_text": "Pil 4; Pil 2; Pil 1" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "139", "question_text": "En 50 år mann gammel henvises til legevakten for endringer i vannlatingen. Han plages med pollakisuri. Han angir at urinen er mørkere enn tidligere. Ved undersøkelse finnes blod i urinen. Pasienten henvises til cystoskopi og CT abdomen. Vedlagt undersøkelse viser CT abdomen med intravenøs kontrast med opptak i venøs fase. Hva viser bildene?", "answer_text": "Tumor i urinblæren", "wrong_answers_text": "Normale funn; Urinveiskonkrement; Prostatahyperplasi" }, { "source_file": "1.pdf", "question_number": "140", "question_text": "En 38 år gammel frisk kvinne oppsøker fastlegen med sviende, hyppig vannlatning. Hun er afebril men har observert at urinen er blodig. Det blir tatt en urindyrkning som viser oppvekst av E.coli. Hun får antibiotikabehandling i 3 dager. En uke senere møter hun til kontroll og har ingen plager. Urin-stix er negativ. Hvordan bør hun håndteres videre?", "answer_text": "Ingen videre utredning nødvendig", "wrong_answers_text": "Henvises til cystoskopi; Henvises til ultralyd av urinveiene; Henvises til cystoskopi og CT urinveier" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "1", "question_text": "En pasient innlagt med KOLS-forverring er blitt tiltagende sliten og har steget i PaCO2 fra 6,5 til 8,5 kPa (ref. 4,7-6,0) i løpet av de siste 3 timene. pH har falt til 7,31 (ref. 7,35-7,45); PaO2 er uendret. Han har ikke fått oksygentilførsel hittil under innleggelsen. Hvilket tiltak bør settes inn først?", "answer_text": "BIPAP (Bi-level Positive Airway Pressure)", "wrong_answers_text": "PEEP (Positive end-Expiratory Pressure); CPAP (Continuous Positive Airway Pressure); PEP-fløyte (Positive Expiratory Pressure)" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "2", "question_text": "Du er LIS1 i akuttmottak på kirurgisk avdeling og mottar en 74-årig kvinne med 3 døgns sykehistorie med abdominalsmerter og oppkast. Hun er tidligere operert for perforert appendisitt, ellers vesentlig frisk. Hun har forsøkt å spise og drikke, men det meste har kommet opp. CT viser ileus, og hun skal opereres. BT 135/85 mmHg. Hvilke tiltak er de viktigste å gjøre preoperativt?", "answer_text": "Legge ventrikkelsonde for å tømme ventrikkelen og gi intravenøs væske mot dehydrering", "wrong_answers_text": "Starte intravenøs ernæring siden hun har fastet og legge blærekateter for å følge timediuresen; Legge blærekateter, og gi oksygen med nesekateter; Starte balansert transfusjon med erytrocytter og plasma for å gi pasienten bedre sirkulerende blodvolum" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "3", "question_text": "Du er vakthavende LIS1 på medisinsk avdeling og blir tilkalt til sengeposten. En tidligere frisk mann er behandlet for urosepsis i tre dager og har nå økende respirasjonsfrekvens på 28/minutt. Han er våken, varm og tørr, og kan snakke, men føler det er tungt å puste. Han ligger med nesekateter med 3 L O2/min-1 Du tar en arteriell blodgass som viser: Prøve Aktuell verdi Referanseverdi pH 7,50 7,36 - 7,44 PaO2 6,4 kPa 10,0 - 14,0 PaCO2 3,8 kPa 4,5 - 6,1 BE +2 mmol/L -3 til + 3 Laktat 1,9 mmol/L 0,5 - 2,2 Blodgassen viser alkalose, hva er korrekt tolkning?", "answer_text": "Akutt respiratorisk alkalose", "wrong_answers_text": "Akutt metabolsk acidose; Kronisk respiratorisk alkalose; Kronisk metabolsk alkalose" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "4", "question_text": "Du er LIS1 på kirurgisk avdeling. En kvinne på 30 år ble operert for ankelbrudd for 12 timer siden. Hun fikk spinalanestesi til operasjonen, og paracetamol 1 g x 4 + oksykodon depotpreparat (OxyContin) 10 mg x 2 peroralt postoperativt. Nå klager hun over smerter, og det er ikke ordinert mer smertestillende. Hva er beste alternativ?", "answer_text": "Oksykodon ikke-depotpreparat (OxyNorm) 5 mg peroralt", "wrong_answers_text": "En ekstra dose paracetamol 1 g peroralt; En ekstra dose oksykodon depotpreparat (OxyContin) 10 mg peroralt; Ketamin (Ketalar) 25 mg intravenøst" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "5", "question_text": "Du er LIS1 på kirurgisk avdeling. En kollega i kommunal legevakt tre timer med bilambulanse fra sykehuset ringer og melder en pasient til innleggelse for mistenkt appendisitt. Pasienten er ellers frisk, og bortsett fra magesmerter med vandring mot høyre fossa rimelig upåvirket. Pasienten forlanger legehelikopter til transport fordi han ikke orker ligge i ambulanse så lenge. Er dette i tråd med retningslinjene?", "answer_text": "Nei, fordi det ikke er behov for hverken rask transport eller spesialisert overvåking/behandling", "wrong_answers_text": "Ja, fordi pasienten har bruk for overvåking og smertelindring av anestesilege underveis; Ja, fordi det er en lang og smertefull transport i bil; Nei, fordi det er for kostbart å bruke helikopteret til en så lang transport" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "6", "question_text": "En 19 år gammel tidligere frisk kvinne innkommer mottak med akutt dyspnoe som startet for en time siden. Hun føler seg svært tungpusten og angir at det prikker rundt munnen og i fingrene. Ved undersøkelsen er hun urolig, kaldsvett og sitter oppreist. Hun har respirasjonsfrekvens 27 min-1, puls 108 min-1, regelmessig. Normale auskultasjonsfunn over hjerte og lunger. Normal orienterende organstatus inkludert reflekser. Det blir tatt en blodgass. Ut i fra sykehistorien, hvilken blodgassforstyrrelse er mest sannsynlig?", "answer_text": "Lav PaCO2", "wrong_answers_text": "Lav PaO2; Høy PaCO2; Høy PaO2" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "7", "question_text": "En 24 år gammel mann bringes til legevakt av politiet, som har funnet ham liggende på fortauet. Han ligger med lukkede øyne og svarer ikke på tiltale. Ved smertestimulering åpner han øynene, snakker usammenhengende, veiver med armene og beveger begge beina i noen sekunder før han sovner igjen. Respirasjon 6 min-1, puls 80 min-1, BT 115/78 mmHg og temperatur 36,2°C. Pupillene er små. Det er normale forhold ved auskultasjon av hjerte og lunger. Blodsukkeret er normalt. Du mistenker forgiftning. Hva slags forgiftning er mest sannsynlig?", "answer_text": "Opioid", "wrong_answers_text": "Gammahydroksybutyrat (GHB); Alkohol; Amfetamin" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "8", "question_text": "En elektriker på 22 år kommer til akuttmottaket etter at han for ca. 1 time siden fikk strømgjennomgang fra tommel til tommel ved montering av stikkontakt i en enebolig. Han ble frigjort umiddelbart, hadde ikke bevissthetstap, men følte seg omtåket en tid etterpå, og merker ubehag i høyre arm. Du undersøker han og finner normal bevissthetsstatus. Det er ingen tegn til brannskader i huden. BT, puls og EKG er normalt. Urin stiks normal. Hva er korrekt håndtering av denne pasienten?", "answer_text": "Legge pasienten inn på lokalsykehus til observasjon", "wrong_answers_text": "Sende pasienten hjem, og be han avtale kontroll hos bedriftshelsetjensten innen 1 uke; Sende pasienten hjem, og be han få tatt nytt EKG hos fastlegen neste dag; Rekvirere troponin-T og CK og kontakte pasienten når prøvesvar foreligger" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Hva slags forgiftning er mest sannsynlig?", "answer_text": "Opioid", "wrong_answers_text": "Gammahydroksybutyrat (GHB); Alkohol; Amfetamin" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En elektriker på 22 år kommer til akuttmottaket etter at han for ca. 1 time siden fikk strømgjennomgang fra tommel til tommel ved montering av stikkontakt i en enebolig. Han ble frigjort umiddelbart, hadde ikke bevissthetstap, men følte seg omtåket en tid etterpå, og merker ubehag i høyre arm. Du undersøker han og finner normal bevissthetsstatus. Det er ingen tegn til brannskader i huden. BT, puls og EKG er normalt. Urin stiks normal. Hva er korrekt håndtering av denne pasienten?", "answer_text": "Legge pasienten inn på lokalsykehus til observasjon", "wrong_answers_text": "Sende pasienten hjem, og be han avtale kontroll hos bedriftshelsetjensten innen 1 uke; Sende pasienten hjem, og be han få tatt nytt EKG hos fastlegen neste dag; Rekvirere troponin-T og CK og kontakte pasienten når prøvesvar foreligger" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "9", "question_text": "En kvinne på 62 år henvender seg til fastlegen fordi hun i noen uker har registret brunlig sekresjon fra det høyre brystet. Du tar en anamnese og gjør en klinisk undersøkelse. Det er ikke brystkreft i familien. Hva er rett tiltak?", "answer_text": "Trippeldiagnostikk", "wrong_answers_text": "Duktografi av brystet; Cytologiutstryk av sekretet; MR mammae" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "10", "question_text": "En 63 år gammel kvinne har fått påvist brystkreft i høyre bryst ved mammografiscreening. Hun kommer nå til operativ behandling. Hvordan kan man med størst sannsynlighet finne ut om hun har spredning til lymfeknuter i aksillen?", "answer_text": "Sentinel node-undersøkelse", "wrong_answers_text": "MR av aksillen; Palpasjon av aksillen; Ultralyd aksille" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "11", "question_text": "En 6 uker gammel baby er sammen med mor på helsestasjonskontroll. Mor sier babyen sover veldig mye og ikke ser ut til å være interessert i blikkontakt. Moren ser sliten og mimikkfattig ut. Når du spør hvordan hun har det, sier hun med tårer i øynene at det var mye tyngre å bli mor enn hun hadde trodd. Moren håndterer babyen forsiktig, men snakker ikke med babyen. Babyen er rolig - nærmest passiv, lager ikke mye lyder. Hva er det beste tiltak?", "answer_text": "Kartlegge kvinnens og barnets helse og vurdere om det er behov for akutt behandling", "wrong_answers_text": "Starte medikamentell behandling med antidepressiva av mor; Kartlegge forekomst av autismespekterlidelse i familien; Kontakte barnevernet" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "12", "question_text": "En 65 år gammel mann henvender seg til fastlegen fordi han har følt seg sliten i et halvt år. Han har også vært forstoppet, hatt håravfall og vektøkning. Som mannens fastlege mistenker du hypothyreose. Hvilken blodprøve vil gi mest informasjon om dette?", "answer_text": "TSH (Thyreoidea Stimulerende Hormon)", "wrong_answers_text": "FT3 (Fritt Thyroxin-3); FT4 (Fritt Thyroxin-4); TBG (Thyroxin-Bindende Globulin)" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "13", "question_text": "En 39 år gammel mann søker lege fordi han opplever anfall med hodepine, hjertebank og svimmelhet. Anfallene kan vare fra noen få minutter til flere timer og den siste tiden har de opptrådt nesten daglig. Han fikk diagnosen hypertensjon 29 år gammel og startet behandling med antihypertensiva og bruker amlodipin (kalsiumblokker) i monoterapi med moderat effekt. Han er normalvektig og er tidligere røyker. Rutineprøver viser normal kreatinin og også normal kalium. Hvilke supplerende blodprøver er det mest rimelig å ta i denne situasjonen?", "answer_text": "Metanefriner i plasma", "wrong_answers_text": "Renin og aldosteron i morgenprøve; Kort deksametason hemningstest; Ingen supplerende prøver er indisert på nåværende tidspunkt" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "14", "question_text": "En 45 år gammel mann kommer til deg som fastlege og klager over nedsatt seksuallyst, nedsatt ereksjonsevne, trøtthet og nedsatt energinivå. Han mistenker at han kan ha testosteronmangel. Du finner det følgende: Prøve Aktuell verdi Referanseverdi Luteiniserende hormon (LH) 0,8 IE/L 0,8-7,6 Folikkelstimulerende hormon (FSH) 0,8 IE/L 0,7-11,1 Testosteron 6,0 nmol/L 6,7-31,9 Seksualhormonbindende globulin (SHBG) 80 nmol/L 13-71 Hva er korrekt tolkning av prøvesvarene?", "answer_text": "Sekundær hypogonadisme", "wrong_answers_text": "Pseudohypogonadisme; Primær hypogonadisme; Marginale avvik, ingen klinisk betydning" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "15", "question_text": "En 40 år gammel mann får målt lett forhøyet TSH som ledd i «helsjekk». To uker senere går mannen til fastlegen og ber om behandling. Nye blodprøver viser TSH på 5 mIE/L (ref. 0,5 - 3,6) og FT4 (Fritt Thyroxin) 9,2 pmol/L (ref. 8,0-21), Anti-TPO (thyreoidea peroxidase) er negativ. Mannen forteller at han er tidligere helt frisk og at han ikke har noen symptomer nå. Fastlegen palperer halsen hans uten noen unormale funn. Hvilket tiltak bør fastlegen iverksette?", "answer_text": "Nye blodprøver om et halvt år på grunn av mulig subklinisk hypotyreose", "wrong_answers_text": "Henvisning til endokrinolog på grunn av subklinisk hypotyreose; Henvisning til endokrinolog for utredning for mulig binyrebarksvikt; Substitusjonsbehandling for begynnende hypotyreose" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "16", "question_text": "En 31 år gammel kvinne har vært plaget med tiltagende tretthet og slapphet. De seneste månedene har appetitten vært redusert, og hun har tapt vekt ufrivillig (fra 65 til 60 kg). Hun bemerker at hun lett blir svimmel når hun reiser seg. Familiemedlemmer har påpekt at hun er påfallende brun i huden. I samband med en influensalignende sykdom blir hun ekstremt slapp og dårlig. Hun klarer ikke å stå på beina. Hun blir lagt inn som øyeblikkelig hjelp. I akuttmottak måles blodtrykket til 80/55 mmHg. Hva er rett tiltak?", "answer_text": "Umiddelbart gi hydrokortison og fysiologisk saltvann", "wrong_answers_text": "Gjøre en synacthen stimuleringstest for å undersøke om binyrebarksvikt foreligger; Umiddelbart gi fysiologisk saltvann intravenøst og rekvirere serum kortisolprøve; Rekvirere serum kortisol og behandle med hydrokortison dersom prøven viser en for lav verdi" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "17", "question_text": "Du er vikar som fastlege. Du mottar et cytologisk prøvesvar som viser høygradige epiteliale forandringer i plateepitelet (HSIL) og positiv test for Humant Papillomavirus (HPV)16 og 18, hos en 28 år gammel kvinne som er para 1. Fra journalen leser du at kvinnen har tatt prøven som en rutineprøve samtidig som hun fjernet hormonspiralen på grunn av nytt barneønske. Dette var for en uke siden. Hun er frisk og bruker ingen medikamenter. Hva er beste tiltak?", "answer_text": "Vaksine mot HPV, midlertidig prevensjon og henvise til gynekologisk poliklinikk", "wrong_answers_text": "Ny cytologisk prøve om 6 måneder uansett om hun da er gravid eller ikke; Ny cytologisk prøve etter neste svangerskap og fødsel; Vaksine mot HPV og gjennomføre ønsket graviditet" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "18", "question_text": "En 40 år gammel kvinne kontakter deg som fastlege pga. mellomblødninger, spesielt etter samleie. Det er fire år siden forrige celleprøve. Da satte du inn en kopperspiral. Ved gynekologisk undersøkelse finner du et lettblødende, utstanset 10 mm «sår» på portio med spiraltråder på plass. Hva er rett tiltak?", "answer_text": "Henvise til gynekolog for biopsering av såret på cervix", "wrong_answers_text": "Ta celleprøve og avtale kontroll om 4 uker; Ta endometrieprøve og starte hormonbehandling for dysfunksjonell blødning; Fjerne spiralen og ta prøve mhp Chlamydia/Herpes" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "19", "question_text": "En 62 år gammel kvinne kommer på fastlegekontoret og klager over økende abdominalomfang og følelse av oppfylthet til tross for at hun har prøvd å slanke seg. Hun har gått ned 8 kg siste halvår, men bukomfanget er uendret. Siste måned har hun følt økt press på blæren. Hun må tisse oftere, og det er blitt vanskeligere med avføring (hun må presse veldig). Hun har tidligere ikke vært obstipert. Hun er tidligere frisk, født 3 barn, menopause 53 år gammel. Hun bruker ingen faste medisiner. Vanlig undersøkelse med celleprøve var normal for 2,5 år siden, men nå føler hun seg redusert fysisk. Ved gynekologisk undersøkelse palperer du en tumor som fyller ut det meste av det lille bekken. Hva er mest sannsynlig diagnose?", "answer_text": "Ovarialcancer", "wrong_answers_text": "Godartet ovarialcyste; Sarcoma uteri; Myoma uteri" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "20", "question_text": "En 19 år gammel jente kommer på elektiv time på grunn av magesmerter til deg som fastlege. Av journalen ser du at hun har hatt årlig kontakt siden hun var 14 år, som sammenfalt med foreldrenes skilsmisse. Du får fram at hun hadde menarche som 13 åring og at magesmertene startet like etterpå. Hun har i dag et godt forhold til sine foreldre. Siste år har smertene blitt betydelig verre slik at hun har fravær fra skolen 2-3 dager per måned. Smertene sitter nederst i magen i mer enn en uke. Smertene er på sitt verste to dager før menstruasjonen starter og slipper gradvis taket utover i menstruasjonen. Hun har regelmessig syklus 6/28, er gravida 0 og har aldri hatt seksuelt overførbare sykdommer. Smertene er størst ved samleie. Hvilken diagnose er mest sannsynlig?", "answer_text": "Endometriose", "wrong_answers_text": "Ovarialcyste; Dysmenoré; Psykososial årsak" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "21", "question_text": "En 64 år gammel mann kommer på legekontoret og forteller om vekttap på 20 kg siste tre år, selv om matlysten er god og han spiser regelmessige måltider. Han har store avføringer, grålige og fettaktige på farge. Han er uføretrygdet for psykiske problemer og har brukt mye alkohol i mange år. Han drikker mindre nå siden han har anfall med magesmerter som han setter i forbindelse med alkoholinntak. Hva er klinisk bedømt den mest sannsynlige diagnosen?", "answer_text": "Kronisk pankreatitt", "wrong_answers_text": "Cancer pancreatis; Hyperthyreose; Diabetes mellitus" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "22", "question_text": "En 52 år gammel kvinne søker lege fordi hun føler seg «stinn» i magen, hun har plager når hun bøyer seg fremover. Det siste året har hun gått ned 3-4 kg i vekt, hun har merket at hun blør lettere fra tannkjøttet når hun pusser tennene, hun føler seg generelt sliten. Blodprøver viser: • hemoglobin 12,2 g/dL (ref. 12,5-15,0) • blodplater 35 109/L (ref. 115-300) • INR 1,6 (ref. <1,2) • albumin 28 g/L (ref. 33-42) For øvrig normalverdier for hvite blodlegemer, ALAT, ASAT, bilirubin og kreatinin. Du palperer buken og kjenner en forstørret milt. Hva er mest sannsynlige årsak til splenomegali hos denne pasienten?", "answer_text": "Avansert, kronisk leversykdom", "wrong_answers_text": "Kronisk myelogen leukemi; Idiopatisk trombocytopeni; Myelodysplastisk syndrom" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "23", "question_text": "En 66 år gammel mann, BMI 30 uendret gjennom 10 år, undersøkes av fastlegen som finner at leveren er forstørret, palperes 2-3 fingerbredder udner costalbuen. Leverprøver er normale med unntak av ASAT 135 U/L (ref. < 70) og ALAT 120 U/L (ref. < 70). Han har brukt statin (simvastatin) gjennom 10 år. Leverprøvene har tidligere vært normale ved kontroller hos legen de siste 10 år. Det siste halve året har han blitt mer tungpusten og han har merket at han har hevelser rundt anklene hver dag. Pga. hodepine har han det siste halvåret brukt paracetamol 1-2 tabletter (500 mg) 2-3 ganger i uken. Hva er mest sannsynlig årsak til hans hepatomegali?", "answer_text": "Hjertesvikt med stuvningslever", "wrong_answers_text": "Paracetamolindusert leverskade; Non-alkoholisk steatohepatitt; Simvastatinindusert leverskade" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "24", "question_text": "Du har legevakt og møter en 42 år gammel mann med magesmerter. Han er på venteliste for cholecystectomi og har multiple små galleblærestein, men er ellers frisk. Smertene startet brått og økte på i løpet av en time, er lokalisert til epigastriet og stråler bak i ryggen mot venstre. Smertene er jevne og svært sterke, han er kvalm og kaster opp. Dette ligner ikke gallekolikk som han har hatt før. Han er lett trykk- og slippøm i hele øvre abdomen. Temperatur 38,2oC, BT 120/65 mmHg, P 110r. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?", "answer_text": "Akutt pankreatitt", "wrong_answers_text": "Ulcus ventriculi; Pyelonefritt; Gallesteinkolikk" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "25", "question_text": "Du er fastlege for en 18 år gammel jente som siste året har gått ned i vekt 2-3 kg. Hun er ofte kvalm når hun står opp om morgenen og blir tidlig mett, får smerte i epigastriet og blir kvalm ved større matinntak. Hun merker også forverring ved stress på skolen og i familien. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?", "answer_text": "Funksjonell dyspepsi", "wrong_answers_text": "Gallesteinsykdom; Reflukssykdom; Ulcussykdom" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "26", "question_text": "En 27 år gammel mannlig student kommer til deg som fastlege. Han føler seg slapp siste halvåret og orker ikke å trene som før. Han har normal klinisk undersøkelse, men du synes han er blek og du finner at han har Hb 10,4 g/dL (ref. 13,0-16,5), s-ferritin 4 ug/L (ref. 20-300) og s-folat 4 nmol/L (ref. > 5,7), vitamin B12 320 pmol/L (170-650), CRP 1 mg/L (<5) og differensialtelling av leukocytter er normal. Han har ikke sett blod på avføringen og Hemofec tatt 3 ganger er negative. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Cøliaki", "wrong_answers_text": "Crohns sykdom; Pancreasinsuffisiens; Ulcerøs colitt" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "27", "question_text": "Du er LIS1-lege i sykehus og har ansvar for en 74 år gammel kvinne som er innlagt for bilateral pneumoni. Hun gjennomgikk for 6 mnd siden et hjerneslag, er nå oppegående med stokk, men har fortsatt meget betydelig dysphagi. Hun har gått ned 10-12 kg i vekt i løpet av dette halvåret og har nå kroppsmasseindeks (KMI=BMI) 20. Hun nærmer seg å være ferdigbehandlet for sin pneumoni og skal skrives ut til sykehjem. Hva er beste tiltak for å bedre ernæringssituasjonen?", "answer_text": "Perkutan endoskopisk gastrostomi (PEG) for enteral ernæring", "wrong_answers_text": "Observeres over tid, siden hun fortsatt er normalvektig; Nasogastrisk ernæringssonde for en periode for enteral ernæring; Næringsdrikker, eksempelvis 1 kartong 200ml 3 ganger daglig" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "28", "question_text": "En 45 år gammel kvinne plages med asteni og hudkløe, men har ikke synlig eksem ut over noen kloremerker. Fra tidligere står hun på levotyroksin for hypotyreose. Hun har fått påvist følgende leverenzyme-verdier: ASAT 56 U/L 15-35 ALAT 50 U/L 10-45 ALP 195 U/L 35-105 GT 152 U/L 10-75 I supplerende blodprøver er det påvist IgM over normalområdet og positivt mitokondrie antistoff. Hva er den sannsynlige forklaringen på hennes avvikende leverenzymer?", "answer_text": "Primær biliær kolangitt (PBC)", "wrong_answers_text": "Non-alkoholisk fettleversykdom (NASH); Autoimmun hepatitt (AIH); Alkoholisk fettleversykdom (ASH)" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "29", "question_text": "Mann, 88 år gammel. For to uker siden falt han og slo ryggen og høyre hofte. På legevakten fant man intet brudd, men han var kraftig forslått. Legevaktlegen startet smertelindring med paracetamol/kodein (paracetamol + opioid) 500/30mg, og han har siden da tatt én tablett tre ganger daglig. Ryggen er fortsatt litt vond, men mye bedre enn da han var på legevakten. Nå kommer han til fastlegen på grunn av økende magesmerter siste uka. Han hadde litt avføring i går, men synes det går lenger mellom hver avføring enn det pleier. Vannlatingen er som vanlig. Ved undersøkelse er han i god allmenntilstand, afebril og har puls 76 min-1. Magen er myk, lett utspilt, og han er lett trykkøm over det hele, men ikke slippøm, ingen oppfylninger. Tarmlyden er normal. CRP < 5 mg/L. Urin stix er negativ. Du starter med laktulose (laksantium). Hvilken smertebehandling bør foretrekkes videre?", "answer_text": "Bytte fra paracetamol/kodein til kun paracetamol", "wrong_answers_text": "Fortsatt smertelindring med paracetamol/kodein; Bytte fra paracetamol/kodein til tramadol (opioid); Bytte fra paracetamol/kodein til naproksen (NSAID)" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "30", "question_text": "En 56 år gammel kvinne med 30-årig diabetes type-1 sykehistorie kommer til deg og klager over oppblåsthet og sure oppstøt etter måltider. Ved flere anledninger har hun kastet opp. Undersøkelse viser forsinket tømming av ventrikkelen og du diagnostiserer diabetisk gastro parese. Hvilket medikament ville vært mest nyttig hos denne pasienten?", "answer_text": "Metoklopramid - antiemetikum", "wrong_answers_text": "Omeprazol - protonpumpehemmer; Ondansetron - antiemetikum; Famotidine – H2 blokker" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "31", "question_text": "En 26 år gammel mann søker deg som fastlege fordi han de siste 7-8 ukene har hatt smerter i buken, hyppige og løse avføringer (opp til 6-7 ganger i døgnet) som er blodtilblandet. Han har gått ned 3-4 kg i vekt og føler seg slapp. Ved klinisk undersøkelse er han blek, høyde 180 cm, vekt 65 kg. Han sier at han alltid har hatt litt løs mage, og alltid har vært slank. Blodprøver viser at han er anemisk, Hb 10,4 g/dL (ref. 13,0-16,5), CRP er høy 86 mg/L (ref. <5). Øvrige orienterende blodprøver er normale. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Ulcerøs colitt", "wrong_answers_text": "Viral enteritt; Iskemisk kolitt; Cøliaki" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "32", "question_text": "Du er fastlegen til en 68 år gammel mann som kommer fordi han er i dårligere form enn vanlig. Han ble operert for cancer coli med colectomi og ileosigmoideostomi for snart 4 år siden. Han hadde sist billeddiagnostikk for ca. ett år siden, og da var alt normalt. Foruten ny utredning med CT ønsker du å ta blodprøve. Hvilken av undersøkelsene er viktigst i denne situasjonen?", "answer_text": "CEA", "wrong_answers_text": "PSA; CRP; Calprotectin" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "33", "question_text": "En 62 år gammel ellers frisk mann har tatt kontakt med fastlegen etter at han siste måned har hatt spor av blod i avføringen. Han har for øvrig normal og uendret avføring. Fastlegen velger deretter å henvise til gastrokirurgisk avdeling ved nærmeste sykehus som «pakkeforløp». Hva vil være første ledd i utredning?", "answer_text": "Coloskopi", "wrong_answers_text": "Poliklinisk vurdering ved kirurg; Rectoskopi; CT abdomen" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "34", "question_text": "En mann på 45 år har hatt kronisk alkoholisk leversykdom i flere år. Han ble nå operert med fjernelse av en del av leveren fordi det ble oppdaget en tumor med diameter 4 cm. Nedenfor ser du et utsnitt av det histologiske bildet av tumor i den reseserte leveren. Hvilken diagnose er korrekt?", "answer_text": "Hepatocellulært carcinom", "wrong_answers_text": "Metastase fra adenocarcinom i colon; Cholangiocarcinom; Levercirrhose" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "35", "question_text": "En 53 år gammel mann søker legevakten kl. 14.30 på grunn av sterke smerter i øvre del av magen. Smertene har vart fra frokost, intensiteten har økt gradvis og han er nå klart smertepåvirket. Ved bukundersøkelsen er han trykkøm i epigastriet og under høyre costalbue, men han er ikke slippøm, det foreligger ingen reflektorisk stramning og han er ikke bankeøm i nyrelosjene. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Gallestensanfall", "wrong_answers_text": "Ulcus duodeni; Funksjonelle tarmplager; Divertikulitt" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "36", "question_text": "En 48 år gammel mann innlegges kirurgisk avdeling 3 uker etter operativ behandling av lyskebrokk (laparoskopisk). I løpet av siste døgn har han hatt normal avføring 2 ganger, men også kastet opp. Smertene kommer og går, men er ikke takvise. Ved klinisk undersøkelse av buken er det normale forhold med unntak av generell ømhet ved palpasjon. Røntgenoversikt av abdomen (innskutt bilde) vises nedenfor. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Ileus", "wrong_answers_text": "Pankreatitt; Gastroenteritt; Meteorisme" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "37", "question_text": "En 42 år gammel mann innlegges for akutte magesmerter. Normale laboratorieverdier. Ved undersøkelse har pasienten sterke magesmerter uten god effekt av opiater. Trykk- og slippøm over hele abdomen. Det utføres en CT abdomen med intravenøs kontrast og opptak i venøs fase. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Tarmperforasjon", "wrong_answers_text": "Tynntarmsileus; Akutt cholecystitt; Colonileus" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "38", "question_text": "En 60 år gammel mann fikk påvist en forstørret lymfeknute i venstre fossa supraclavicularis. Han hadde de siste måneder hatt noe ubehag i øvre del av magen og gått ned 2-3 kg i vekt. Lymfeknuten ble fjernet, og sendt til undersøkelse (utsnitt under). Hva slags forandringer ble det påvist i lymfeknuten?", "answer_text": "Metastase fra adenokarsinom", "wrong_answers_text": "Metastase fra plateepitelkarsinom; Reaktiv lymfeknute, sannsynligvis sekundært til en infeksjon; Malignt lymfom" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "39", "question_text": "En ellers frisk 64 år gammel mann utvikler økende dysfagi over noen måneder, vekttap 6 kg i løpet av de siste 3-4 måneder. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Øsofagus cancer", "wrong_answers_text": "Achalasi; Øsofagus divertikkel; Paraøsofagealt hernie" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "40", "question_text": "En tidligere frisk 85 år gammel mann kommer til sykehuset kl 21:15. Han greier ikke løfte høyre arm, men kan bevege høyre fot litt (er dog ustødig), han er litt skeiv i ansiktet. Han er våken og klager på hodepine, kvalme og litt hoste. Han har vært med kona på butikken i dag, men da de satt og så nyhetene kl. 19 reagerte kona på at han snakket rart, han var skeiv i ansiktet og han kunne ikke løfte armen. BT er 175/95 mmHg. CT caput er normal. Hvilken behandling er det riktig å tilby denne mannen i akuttmottaket?", "answer_text": "Trombolytisk behandling", "wrong_answers_text": "Trombolytisk behandling og acetylsalisylsyre når trombolyseinfusjonen er avsluttet; Acetylsalisylsyre; Trombolytisk behandling sammen med blodtrykkssenkende behandling" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "41", "question_text": "Som legevaktslege blir du tilkalt av ektefellen til en 75 år gammel mann som har fått akutte talevansker og problemer med å bruke venstre arm. Dette oppsto helt plutselig for en time siden. Han framstår forvirret og amper og er ikke enig når du vil legge ham inn på sykehuset. Du mener at videre undersøkelse og behandling på sykehuset nå er påtrengende nødvendig for ham. Imidlertid samtykker han ikke til dette. Hva sier det aktuelle lovverket om denne situasjonen?", "answer_text": "Han kan legges inn selv om han ikke er i stand til å samtykke, og selv om han motsetter seg det.", "wrong_answers_text": "Han kan legges inn selv om han ikke er i stand til å samtykke såfremt nærmeste pårørende samtykker til innleggelsen.; Han kan legges inn selv om han ikke er i stand til å samtykke, men ikke dersom han motsetter seg det.; Han kan ikke legges inn uten at han samtykker til det selv." }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "42", "question_text": "En 76 år gammel kvinne har gjennomgått et kortikalt hjerneinfarkt i venstre hemisfære. I forløpet ble det påvist atrieflimmer, og hjerneinfarktet ble derfor antatt å være embolisk. Som sekundærprofylakse etter hjerneinfarktet satt på apiksaban 5 mg x 2 (DOAK) og atorvastatin 40 mg x 1 (statin). Sekvele særlig i form av ekspressiv afasi og styringsvansker i høyre arm. En uke etter slaget fikk hun et generalisert tonisk-klonisk krampeanfall og ble derfor satt på det antiepileptiske middelet valproat. 10 dager etter infarktet har hun noe fluktuerende våkenhet og virker forvirret. Pårørende sier hun ikke var slik de første dagene etter slaget. Hvilket legemiddel er mest sannsynlig årsak til de mentale symptomene?", "answer_text": "Valproat - ved påvirkning av kognitive funksjoner", "wrong_answers_text": "Atorvastatin - rhabdomyloyse og dermed delirium; Apiksaban - ny hjerneblødning" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "43", "question_text": "Du er lege i akuttmottaket. En 83 år gammel kvinne er henvist til evt innleggelse av sin fastlege fordi det har «blitt helt umulig hjemme de siste dagene». I akuttmottaket fremstår hun som noe desorientert og du er usikker på om hun gir korrekt informasjon. Hun har CRP <5 mg/L. Hva er riktig videre undersøkelse og omsorgsnivå?", "answer_text": "Ta kontakt med pårørende for komparentopplysninger og dersom akutt oppstått endring bør hun innlegges for videre utredning", "wrong_answers_text": "Ta utvidede blodprøver og røntgenundersøkelse og dersom negative sende henne til egen bolig; Ta kontakt med pårørende og be de ta hånd om pasienten de neste dagene da hun ikke trenger sykehusopphold; Gjøre en klinisk undersøkelse og hvis manglende funn sende henne til kommunal enhet for pleie" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "44", "question_text": "En 23 år gammel kvinne får påvist anemi med Hb på 9,7 g/dL (ref. 11,7-15,3 g/dL). Hun har regelmessige og store menstruasjonsblødninger. Hun er ellers frisk, har normal avføring, stabil vekt og bruker ingen medikamenter. Du tar utvidede prøver som viser: Prøve Verdi Referanseverdi MCV 63 fL 82-98 fL CRP <5 mg/L <5 mg/L Ferritin 4 ug/L 30-383 ug/L Hemofec er negativ ved tre separate målinger. Hvilket tiltak vil bør iverksettes?", "answer_text": "Starte per oralt jerntilskudd", "wrong_answers_text": "Henvise til koloskopi; Starte intravenøst jerntilskudd; Henvise til gastroskopi" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "45", "question_text": "En 73 år gammel mann blir innlagt med en intracerebral blødning. Det er fare for herniering, og akutt nevrokirurgisk intervensjon er indisert. Han har atrieflimmer og betydelig hjertesvikt med ejeksjonsfraksjon (EF) på 30 % (ref. 50-75%). Han behandles med warfarin, og INR er 4,2 (ref. <1,2). Hvilket behandlingstiltak er beste forberedelse for ø.hj.-operasjon?", "answer_text": "Protrombinkompleks konsentrat i.v", "wrong_answers_text": "Konakion i.v; Frisk-frosset plasma (FFP) i.v; Traneksamsyre i.v" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "46", "question_text": "En 33 år gammel tidligere frisk kvinne innlegges kl. 01 direkte fra hjemmet av legevaktslege. Innleggelsesdiagnose er lungeemboli. Hun har siden i går kveld merket unormal tungpustet ved trappegang. Ingen brystsmerter. Tidligere frisk. Bruker p-piller. Ved klinisk undersøkelse er det normale auskultasjonsfunn over hjertet og lungene. Upåfallende underekstremiteter. BT 100/60 mmHg. Puls 80 min-1 regelmessig. EKG viser sinusrytme. Oksygenmetning på finger 94%. Normalt røntgen thorax. Blodprøvene er normale med unntak av lett forhøyet D-dimer. CT-thorax vil ikke bli tatt før på dagtid. Ved siden av oksygen, hvilken behandling vil du gi i påvente av avklarende CT-thorax?", "answer_text": "Lavmolekylært heparin", "wrong_answers_text": "Ufraksjonert heparin; Trombolyse; Acetylsalicylsyre" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "47", "question_text": "Du arbeider som fastlege, og har en pasient på 65 år med mekanisk aortaventil. Det siste halvåret har han merket økende slapphet og avtagende fysisk kapasitet. Han har nylig vært til kardiologisk og lungemedisinsk vurdering, begge deler var tilfredsstillende. Ved klinisk undersøkelse hører du en diastolisk bilyd ved auskultasjon over cor og pasienten er lett ikterisk, forøvrig normale funn. Du tar blodprøver, og finner følgende verdier: Prøve Prøvesvar Referanseområde Hemoglobin 10,0 g/dL 13,4-17,0 g/dL Ferritin 40 μg/L 15-150 μg/L Retikulocytter 155 x 109/L 30 - 100 x 109/L S-Folat 13,0 nmol/L > 10,0 nmol/L S-Vitamin B12 (kobalamin) 350 pmol/L 178-666 pmol/L MCV 102 fL 82-98 fL Bilirubin 50 µmol/L 5-25 µmol/L LD 326 U/L 105 - 205 U/L Hvilken type anemi er mest sannsynlig?", "answer_text": "Hemolytisk anemi", "wrong_answers_text": "Jernmangelanemi; Megaloblastær anemi; Aplastisk anemi" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "48", "question_text": "En 68 år gammel pensjonist har de siste 6-7 ukene hatt smerter med skiftende lokalisasjon. Paracetamol og ibuprofen i kombinasjon har lindret symptomene. Han har noe nattesvette. Klinisk undersøkelse avdekket ikke funn. Utstryk av blod sees nedenfor. Laboratorieverdier er som følger: Laboratorieparameter Aktuell Referanse Hemoglobin 10,7 g/dL 13,4-17,0 Leukocytter 97,5 109/L 4,2-9,8 Trombocytter 554 109/L 145-460 LD IU/L 413 105-205 Hvilken av følgende diagnoser er mest sannsynlig?", "answer_text": "Kronisk myelogen leukemi", "wrong_answers_text": "Kronisk lymfatisk leukemi; Akutt lymfoblastisk leukemi; Akutt myelogen leukemi" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "49", "question_text": "En pasient på 75 år som for et par år siden hadde en dyp venetrombose i venstre legg, har det siste året fått økende plager med smerter, kløe, parestesier og tyngdefølelse i underekstremiteten. For et par måneder siden kom det et sår på leggen som ikke vil gro. Ved undersøkelse er det ødem, pigmentering, kronisk eksem og et hudsår på 5-6 cm i diameter. Hvilket av følgende tiltak er det aller viktigst å iverksette?", "answer_text": "Kompresjonsbehandling", "wrong_answers_text": "Sølvimpregnerte kompresser; Steroidsalve; Vanndrivende tabletter" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "50", "question_text": "En ung mor kommer til deg som fastlege med sin 6 måneder gamle baby som i løpet av siste 6 uker har utviklet et hissig rødt utslett på begge kinn og på haken. Barnet er i god allmenntilstand, men virker litt utilpass og tar seg stadig til ansiktet. Ved status finner du erytematøst makulopapuløst eksanthem og ekskoriasjoner svarende til de nevnte lokasjoner. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Atopisk eksem", "wrong_answers_text": "Seboreisk eksem; Impetigo; Erythema infectiosum" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "51", "question_text": "Du er LIS i allmennmedisin og undersøker en 69 år gammel mann som har en 1,3 x 1,5 cm stor velavgrenset, mørkpigmentert hudforandring på ryggen utfor høyre skapula. Lesjonen har ikke endret størrelse det siste året, men har klødd litt. Ved undersøkelse er lesjonen ru å ta på og fissurert i overflaten. Du setter litt lokalbedøvelse og registrerer at lesjonen er lett å kurettere. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Seborroisk keratose", "wrong_answers_text": "Malignt melanom; Keratoakantom; Pigmentert basalcellekarsinom" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "52", "question_text": "Du jobber som fastlege. En 48 år gammel gårdbruker har over de fem siste årene blitt tiltagende plaget periodevis med rødhet, «småkviser» og brennende følelse i huden i kinn, på haka og sentralt i pannen. Ikke hatt utslett andre steder. Hun er mer plaget på vår og sommer enn på vinteren, og særlig ille er det når hun blir varm eller drikker et glass rødvin. Pasienten oppgir å være i en fin fase når hun oppsøker deg, men i status finner du små pustler. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?", "answer_text": "Rosacea", "wrong_answers_text": "Diskoid lupus B Fototoksisk eksem D Seborreisk dermatitt" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "53", "question_text": "En 28 år gammel mann kommer til deg på legekontoret hvor du jobber som LIS1. Det siste halvåret har pasienten fått økende problemer med sår og trang forhud som til stadighet sprekker opp og blør. Han har vansker med å gjennomføre samleie på grunn av smerter fra området. Der er ingen svie eller utflod fra urinrøret. Han har ingen fast partner, men har det siste året hatt to tilfeldige seksualpartnere. Pasienten er urolig og engstelig. Ved undersøkelse finner du at preputiet er trangt og ikke mulig å retrahere fullstendig. Huden ytterst på preputiet er hvitlig og fortykket. Du ser at huden ytterst på glans er hvitlig. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?", "answer_text": "Lichen sclerosus", "wrong_answers_text": "Invers psoriasis C Cancer penis D Candidabalanitt" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "54", "question_text": "Du er LIS1 på legesenteret og en kvinne gravid i 2. trimester kommer til kontroll. Siden det snart er influensasesong spør hun om hun kan få influensavaksinen. Hun fikk heller ikke den andre dosen med MMR-vaksinen (meslinger, kusma og røde hunder) som ung og ønsker å få satt den vaksinen også når hun nå er på legekontoret. Hva er den beste håndtering i denne situasjonen?", "answer_text": "Man bør vaksinere gravide mot sesonginfluensa, men ikke mot MMR", "wrong_answers_text": "Man bør vaksinere gravide og du setter begge vaksinene C Man bør ikke vaksinere gravide, du ber henne vente til etter fødselen D Man bør vaksinere gravide mot MMR, men ikke mot sesong influensa" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "57", "question_text": "Det gjøres screening med urindyrkning for asymptomatisk bakteriuri hos en ellers frisk 31 år gammel kvinne som er gravid i 2. trimester i sitt første svangerskap. Det påvises gruppe B streptokokker (GBS) 103 CFU/mL. Hvordan bør dette håndteres?", "answer_text": "Det planlegges antibiotikaprofylakse under fødselen", "wrong_answers_text": "Det planlegges ny prøve ved 35-37 ukers svangerskap C Det gis antibiotikabehandling for GBS-bakteriuri D Det planlegges forsterket overvåkning av barnet i under fødselen" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "58", "question_text": "Gutt 16 år gammel kommer til fastlegen med kraftig halssmerte. Han har målt temp hjemme, 39,1oC. Han har vært syk i 2 dager. Han har ikke hoste eller andre symptomer fra luftveiene. Ved klinisk undersøkelse er tonsillene kraftig injisert med noe belegg. På fremre del av halsen er det forstørrede ømme lymfeknuter. Hvilke(n) tilleggsundersøkelse er det anbefalt å ta i denne situasjonen?", "answer_text": "Ingen tilleggsundersøkelse", "wrong_answers_text": "Streptokokk A hurtigtest; Mononukleose hurtigtest; CRP og differensialtelling" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "59", "question_text": "En 65 år gammel mann med svingende feber opp mot 39 oC siste 4 uker, nattesvette og vekttap 6 kg innlegges til vurdering. Ut over det har han ingen symptomer eller funn. Blodkultur tas i mottak, røntgen thorax er negativ, urin stix er også negativ. Blodprøver viser: Prøve Aktuell verdi Referanseverdi Hb 7,8 g/dL 13,4 - 17,0 SR 70 mm/time ≤ 17 CRP 210 mg/L < 5 Hvilken undersøkelse bør man bestille først i den videre utredningen av denne pasienten?", "answer_text": "CT-abdomen for å se etter intraabdominal abscess eller malignitet", "wrong_answers_text": "PET-scan for å se etter metastaser fra cancer; Beinmargsbiopsi for å se etter lymfom; MR-columna for å se etter spondylodiskitt" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "60", "question_text": "En 25 år gammel kvinne som er gravid i 1. trimester kommer til ditt legekontor og forteller at hun har hyppig vannlating og svie ved vannlating. Urin stiks viser pyuri. Du tolker dette som urinveisinfeksjon og velger å starte med antibiotika. Hvilket antibiotikum bør du velge?", "answer_text": "Pivmecillinam (Selexid)", "wrong_answers_text": "Amoxicillin (Imacillin); Ciprofloxacin (Ciproxin); Trimetoprim (Trimetoprim)" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "61", "question_text": "Som allmennlege undersøker du en 32 år gammel mann som er frisk etter en infeksiøs gastroenteritt. Han har ikke lenger diaré. Det ble påvist Salmonella enteritidis i faeces i akuttfasen. Han jobber som kokk på et aldershjem. Når han kan komme tilbake i jobb?", "answer_text": "Han skal minst ha 2 negative avføringsprøver før han returnerer til jobb", "wrong_answers_text": "Han kan begynne i jobb umiddelbart så lenge diaréen har stoppet opp; Han skal være sykmeldt i 1 måned etter at diarén har stoppet opp; Han skal behandles i 1 uke med Ciproxin tabletter for å utrydde reservoaret før han begynner på jobb" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "62", "question_text": "Du er vakthavende lege på sykehuset. En mann på 80 år legges inn ved medisinsk avdeling med blodtrykk på 85/50 mmHg, puls på 120 min-1 og feber (39˚C). Han har respirasjonsrate på 28 min-1. Pasienten er uklar. Urin-stix viser 3+ for leukocytter. Han har flere ganger tidligere hatt nyresten, og man gjør derfor ultralyd urinveier. Denne viser betydelig hydronefrose av høyre nyrebekken. Hvordan er det best å behandle denne pasienten?", "answer_text": "Gi pasienten intravenøst ampicillin og gentamicin og henvis han for innleggelse av nefrostomikateter", "wrong_answers_text": "Gi pasienten intravenøst mecillinam og henvis han til stenknusing (ESWL, Extracorporeal Shock Wave Lithotripsy); Gi pasienten intravenøst ampicillin og gentamicin og henvis han til stenknusing (ESWL, Extracorporeal Shock Wave Lithotripsy); Gi pasienten intravenøst mecillinam og henvis han for innleggelse av nefrostomikateter" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "63", "question_text": "En tidligere frisk 60 år gammel kvinne har vært på ferie på Zanzibar i 2 uker. Hun ble febersyk på flyet hjem for 4 dager siden. Siste 3 dager feber 38-40oC, flere frostanfall og tallrike blodige suppelignende avføringer og moderate smerter i nedre del av abdomen. Hun er kvalm, men har ikke kastet opp. Hun er ganske medtatt og blir innlagt på sykehus der du har vakt. Hva er mest sannsynlig diagnose?", "answer_text": "Infeksiøs gastroenteritt", "wrong_answers_text": "Malaria; Ulcerøs colitt; Morbus Crohn" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "64", "question_text": "En 83 år gammel mann er nylig hjemkommet fra 2 ukers ferie på Kypros. Flere i reisefølget er innlagt med pneumoni og pasienten innkommer på sykehus høyfebril, medtatt BT 125/70 mmHg, respiratorisk betydelig besværet med O2 metning på 87%, temperatur 38oC, CRP 230 mg/L (ref. < 5). Det er flekkvise alveolære infiltrater i venstre underlapp. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Legionella pneumoni", "wrong_answers_text": "Mycoplasma pneumoni; Viruspneumoni; Aspergillus pneumoni" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "65", "question_text": "En 74 år gammel kvinne er innlagt sykehus med hjertesvikt. Femte dagen under innleggelsen blir hun febril, temperatur 38,7oC og røntgen thorax viser funn som ved en lobær pneumoni. Hun hoster og har mye ekspektorat, CRP er 88 mg/L (ref < 5), kreatinin er 60 umol/L (ref 60-90). Øvrige blodprøver er normale med unntak av moderat leukocytose (høye nøytrofile). Hva er riktig behandling?", "answer_text": "Cefotaxim (cefotaksim - cefalosporin) i.v.", "wrong_answers_text": "Penicillin G i.v.; Meropenem (meropenem - karbapenem) i.v.; Penicillin G i.v. + Gentamicin (gentamicin - aminoglykosid) i.v." }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "66", "question_text": "En 38 år gammel kvinnelig injiserende rusmisbruker søker fastlegen sin pga feber 38,5oC, hun virker medtatt, litt hurtig respirasjon 23 min-1, CRP er 85 mg/L. Hun har et pussbelagt sår på venstre legg, hun er HIV negativ. Røntgen thorax viser multiple små fortetninger i begge lunger. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Høyresidig endokarditt", "wrong_answers_text": "Stafylokokkpneumoni; Sopp pneumoni (candida); Venstresidig endokarditt" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "67", "question_text": "En 20 år gammel, tidligere frisk kvinne innlegges i sykehus fordi hun har vært slapp med influensalignende symptomer og uttalt nattesvette i 2 uker etter hun kom hjem fra ungdomstur til Syden. Den siste uken har hun utviklet kvalme og klarer ikke å spise. Hun er lett dehydrert, temperatur 38,5oC rektalt. Når du undersøker henne, finner du store tonsiller, ømme lymfeknuter på halsen og i aksillene, leveren er lett forstørret, men uøm. Analyse Svar Referanseområde Leukocytter 9,8 109/L 3,5-11 Nøytrofile 5,4 109/L 1,5-7,3 Lymfocytter 4,0 109/L 1,1-3,3 CRP 15 mg/L <5 ALAT 125 U/L 15-35 ALP 145 U/L 35-105 Gamma-GT 47 U/L 10-45 Bilirubin 45 millimol/L <20 Hva er den mest sannsynlige diagnosen?", "answer_text": "Mononukleose", "wrong_answers_text": "Malignt lymfom; Akutt hepatitt B; Tonsilitt" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "68", "question_text": "En tidligere frisk overvektig 64 år gammel mann har siste 2 mnd merket økende tungpust ved anstrengelse og det er tilkommet hevelse rundt anklene. De siste ukene har han også merket at han får hjertebank når han legger seg ned, særlig på siden. Legevakten hører krepitasjoner over basale halvdel av lungene bilateralt. EKG viser atrieflimmer 130-160 min-1. BT 98/68 mmHg. Pasienten legges inn som øyeblikkelig hjelp. Hvordan bør man medikamentelt behandle hans hjertesvikt ut over loop diuretika IV?", "answer_text": "starte digoksin", "wrong_answers_text": "starte amiodarone; starte betablokker; starte ACE-hemmer" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "69", "question_text": "En 62 år gammel kvinne har hatt anfall (2-3 min) med hjertebank, uregelmessig og rask rytme. Hun blir engstelig, men får ikke brystsmerter, tungpust eller svimmelhet. Det kan gå flere uker mellom hvert anfall, men når hun drikker vin i helgene kjenner hun det ofte natten etter. Hun har nå hatt et anfall som varte i 1 ½ time og oppsøker legevakt hvor et EKG bekrefter atrieflimmer. Hun er fysisk aktiv og går tur uten begrensninger. Ved undersøkelse har hun normal klinisk undersøkelse, normalt hvile-EKG med sinusrytme 63 min-1 og BT 138/86 mmHg. Blodprøver viser normal HbA1c og normal proBNP. Hennes mor fikk hjerneslag 78 år gammel og røyket slik som pasienten også gjør. Har hun indikasjon for DOAK (direkte oral antikoagulasjon) og evt hvorfor?", "answer_text": "Nei, hennes CHA2DS2-VASc skår er 0", "wrong_answers_text": "Nei, paroksystisk atrieflimmer gir ikke risiko for hjerneslag; Nei, hun har lav risiko og bør derfor heller få ASA; Ja, hun røyker og har familiehistorie med hjerneslag så hun bør settes på DOAK for å forebygge hjerneslag" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "70", "question_text": "Du er fastlege og har en pasient til konsultasjon som har kjent hjertesvikt etter et infarkt for 3 år siden. Pasienten opplever dyspné og betydelige begrensninger ved lett fysisk anstrengelse Pasienten kan ikke gå mer enn 200 meter på flat mark, men har ingen symptomer i hvile. Hvilken NYHA klasse tilsvarer dette?", "answer_text": "NYHA 3", "wrong_answers_text": "NYHA 2; NYHA 1; NYHA 4" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "71", "question_text": "En 62 år gammel mann med venstresidige brystsmerter som kommer både under anstrengelse og i hvile har fått utført arbeidsEKG med 1-2 mm ST-depresjon i laterale fremreveggsavledninger ved 175 W. Ingen smerter under belastning. Han ble henvist til CT koronar angoiografi som viste lette veggforandringer i midtre segment av LAD, men ingen signifikant stenose. Circumflex og høyre koronararterie ble beskrevet normale. Før CT-undersøkelsen ble han satt på lavdeose acetylsalicylsyre (ASA) og statin. Han har over lengre tid hatt plager med dyspepsi. Hvilke(-t) tiltak bør anbefales?", "answer_text": "Fortsette med statinbehandling og seponere ASA", "wrong_answers_text": "Henvise til invasiv koronar angiografi; Henvise til stress-ekkokardiografi for å vurdere ischemi i fremre vegg; Anbefale kontroll med CT koronar angiografi om ett år" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "72", "question_text": "Du jobber på allmenlegekontoret og får inn en 82 år gammel pasient etter operasjon for aortastenose. Du har ikke fått epikrisen fra sykehuset enda, men vet at han får behandling for hypertensjon, har diabetes og har kjent permanent atrieflimmer. Pasienten har fått en biologisk aortaklaff og han lurer på hvor lenge han må stå på blodfortynnende. Hvor lenge skal pasienten stå på antikoagulasjon?", "answer_text": "Livslangt", "wrong_answers_text": "1 år; Trenger ikke antikoagulasjon; 6 måneder" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "74", "question_text": "Du er fastlege for en 81 år gammel tidligere frisk kvinne. Hun har brukt amlodipin (kalsiumblokker) 5 mg x 2 for hypertensjon i 3 måneder. De siste ukene har hun hatt plagsom hevelse i begge anklene, særlig om kvelden. Hun har ikke hatt brystsmerter eller vært tungpusten. Hun er urolig for om det kan være noe galt med hjertet og vil gjerne ha vanndrivende medisin, slik hennes venninne har fått for tilsvarende plager. Blodtrykket er nå 140/75 mmHg. Hva er rett tiltak?", "answer_text": "Prøveseponere amlodipin", "wrong_answers_text": "Henvise henne til ekkokardiografisk undersøkelse av hjertet; Legge til et slyngediuretikum f.eks. furosemid 40 mg daglig; Starte med kompresjonsstrømper" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "75", "question_text": "Du er legevaktslege og møter en 50 år gammel mann, tidligere somatisk frisk. Han søker hjelp for et anfall med rask hjertebank som gjør ham redd. Slike har han hatt til og fra over de siste 3-4 år. Han har fått sertralin (SSRI) fra fastlegen mot angst de siste 2 årene. Du ser i oversikten relativt hyppige konsultasjoner på legevakt i den samme perioden. Du velger denne gang å måle blodtrykket, som er 170/105 mmHg. Han har også en svingende puls rundt 120 min-1. EKG viser sinustakykardi, ellers normalt (cQT tid 430 msec., ref < 0,430), Hb 15,1 g/dL (13.0 - 17.0). Han har ikke andre risikofaktorer for hjertesykdom. Hva er den korrekte håndtering av pasienten i denne situasjonen?", "answer_text": "Be ham kontakte fastlegen", "wrong_answers_text": "Starte hypertensjonsbehandling; Henviser til psykolog; Henviser til kardiolog" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "76", "question_text": "En pasient (75 år) med kjent hjertesvikt og paroxysmal atrieflimmer kommer til konsultasjon. Pasienten hadde sitt hjerteinfarkt for 4 år siden som ble behandlet med stentinnleggelse og han har ikke hatt brystsmerter etter infarktet, men et lite slag for 2 år siden (uten sekvele). Det fremgår fra journalen og pasienten kan bekrefte at han står på diuretika, ACE hemmer, aldosteronantagonist, betablokker og antikoagulasjon. Ejeksjonsfraksjonen målt for 1 måned siden, er på 30% og har vært stabil det siste året Pasienten forteller at han det siste døgnet har fått hjertebank og klarer ikke å sove liggende. Han har fått ødemer i begge bena. Du tar et EKG og ser at han har atrieflimmer (frekvens 135 min-1) og normal QRS bredde. Hvordan behandles denne pasienten best for sine plager?", "answer_text": "Pasienten innlegges for elektrokonvertering", "wrong_answers_text": "Oppstart behandling med digoxin.; Blodprøver (inkl BnP og nyrefunksjonsprøver) og økt diuretikadose; Pasienten innlegges for vurdering av biventrikulær pacemaker" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "77", "question_text": "En 73 år gammel kvinne behandles med lisinopril 20 mg (ACE-hemmer), hydroklorthiazid 25 mg og amlodipin 10 mg x 1 (kalsiumblokker) for hypertensjon. Ved 24-timers måling er blodtrykket i snitt 152/95 mmHg, puls 64/min. Blodprøver; Na 139 mmol/L (137 - 145), s-K 3,5 mmol/L (3,6 - 4,6), kreatinin 89 (45 – 90) µmol/L Tillegg av hvilket medikament vil best forebygge hjertekarsykdom hos denne pasienten?", "answer_text": "Aldosteronantagonist", "wrong_answers_text": "Loop diuretikum; Alfablokker; Betablokker" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "78", "question_text": "En 75 år gammel kvinne tar kontakt med deg som fastlege da hun har vært slapp og tungpustet de siste to ukene. Fra tidligere har hun medikamentelt behandlet hypertensjon og gjennomgikk et hjerteinfarkt i fremre vegg for 7 år siden. Du merker at pulsen er langsom og måler den til 35 min-1. Klinisk hjerteundersøkelse er ellers normal og du finner ikke tegn til lungestuvning. Blodtrykket er 135/85 mmHg. Du velger å ta et EKG som er vist under. Hva er riktig arytmidiagnose?", "answer_text": "AV-blokk grad 3", "wrong_answers_text": "AV-blokk grad 2 type I; AV-blokk grad 2 type II; AV-blokk grad 1" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "79", "question_text": "En 60 år gammel kvinne blir lagt inn med brystsmerter på lokalsykehus. BT 125/80 mmHg, puls 65 min-1. Pasienten får behandling mot høyt blodtrykk og har røykt i 40 år. Du tar et EKG som viser sinusrytme uten tegn til iskemi. Du har gitt adekvat behandling med morfin, nitroglycerin, ASA, klopidogrel (Plavix), lavfraksjonert heparin, evt oksygen. Pasienten blir smertefri, er sirkulatorisk og respiratorisk stabil og blir lagt på posten. Du blir tilkalt etter 0,5 timer og pasienten klager på nytt over brystsmerter, det foreligger ikke blodprøvesvar foreløpig. Du forordner mer morfin. Hvilke(t) øvrig tiltak er korrekt?", "answer_text": "Et nytt EKG samt ekkokardiografi", "wrong_answers_text": "Et nytt EKG; Purrer på og avventer blodprøvesvar; Ekkokardiogafi" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "80", "question_text": "En 54 år gammel kvinne har fått diagnostisert familiær hyperkolesterolemi. Hun har en BMI på 29 og har sluttet å røyke for 3 år siden. Du beslutter å starte lipidmodifiserende behandling med atorvastatin (statin) for å forebygge kardiovaskulære hendelser. Hvilken bivirkning er det spesielt viktig å overvåke hos pasienten?", "answer_text": "Myopati", "wrong_answers_text": "Agranulocytose; Tyreotoksikose; Gallestein" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "81", "question_text": "En 80 år gammel mann møter til rutinekontroll hos fastlegen. Han er tidligere frisk med unntak av lett hofteleddsartrose. Ved undersøkelse registrerer du uregelmessig puls og EKG viser atrieflimmer med ventrikkelfrekvens 82 min-1. Blodtrykk er 130/70 mmHg, blodprøver inklusive fastende blodsukker er alle normale. Hva er korrekt tiltak hos denne pasienten?", "answer_text": "Oral antikoagulasjon", "wrong_answers_text": "Ingen medikamentell behandling; Dobbel platehemming med acetylsalisylsyre og klopidogrel; Platehemming med acetylsalisylsyre" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "82", "question_text": "En 76 år gammel mann møter hos tannlegen til vanlig kontroll samt behandling av periodontitt og fjerning av tannstein. Pasienten har for 4 måneder siden fått implantert ny aortaklaff ved transkateter teknikk (TAVI). Tannlegen kontakter deg som pasientens fastlege og spør om hvilke forholdsregler som skal tas. Hva er korrekt å svare tannlegen?", "answer_text": "Forbehandling med standard antibiotikaregime kun der det kan forventes slimhinneskade i munnhulen", "wrong_answers_text": "Endokardittprofylakse er ikke nødvendig; Forbehandling med bredspektret antibiotikum før enhver tannlegebehandling; Forbehandling med standard antibiotikaregime før enhver tannlegebehandling" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "83", "question_text": "En 56 år gammel tidligere frisk mann henvender seg til legevakten med klemmende brystsmerter som har vart i 45-50 minutter. EKG viser 4 mm ST-elevasjon i hele fremre vegg. Helikoptertransport er umulig grunnet uvær og ambulansetransport til nærmeste sykehus som kan utføre koronar angiografi, vil ta minimum 3 timer. Hvordan er korrekt behandling i henhold til nasjonale retningslinjer?", "answer_text": "Prehospital trombolyse og transport til nærmeste sykehus som kan utføre koronar angiografi", "wrong_answers_text": "Transport til nærmeste sykehus som kan utføre koroanr angiografi; Transport til lokalsykehus for trombolytisk behandling; Prehospital trombolyse og transport til nærmeste lokalsykehus" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "84", "question_text": "Tidligere frisk kvinne, 35 år, bringes til legevakt etter å ha besvimt på jobb. Hun falt om mens hun stod og holdt en presentasjon i et møte. I forkant kjente hun seg uvel og svimmel. Hun hadde grudd seg til møtet. En kollega fikk delvis tatt av for fallet og forteller at pasienten var bevisstløs et snaut minutt. Hun hadde ikke kramper. Da hun våknet til, var hun normal i kontakten etter noen få sekunder. Hun har ingen plager nå. Hun har ikke opplevd lignende før. Ved undersøkelse er hun våken, klar og orientert, med respirasjonsfrekvens 16 min-1, regelmessig puls 64 min-1, blodtrykk 108/76 mmHg, temperatur 37.0°C. Det er normale forhold ved auskultasjon av hjerte og lunger, og du finner ingen nevrologiske utfall. Du finner heller ingen ytre tegn til skade. EKG er viser normale forhold med sinusrytme. Hvordan bør pasienten håndteres?", "answer_text": "Informere om at dette er ufarlig og sende henne hjem", "wrong_answers_text": "Sende henne til hjertemedisinsk avdeling" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "85", "question_text": "En 64 år gammel mann med tidligere påvist moderat KOLS kommer til fastlegen. De siste fire dagene har han merket økende tungpust, hoste og fått grønt ekspektorat. Han kommer gående, har lett taledyspnoe, en respirasjonsfrekvens 20 min-1 forlenget ekspirium med spredte pipelyder over alle lungeflater. Sidelik, normal perkusjon av lungene. Afebril. Oksygenmetning 96% på romluft. CRP 23 mg/L (<5). Han får på legekontoret salbutamol (kortidsvirkende beta2-agonist) via spray påsatt spacer og blir merkbart lettere i pusten etter få minutter. Fra før bruker han kun en kortidsvirkende muskarinantagonist i spray, ipratropium, ved behov. I tillegg til å foreskrive salbutamol inhalasjon, hvilken peroral behandling skal pasienten ha?", "answer_text": "Prednisolon og amoksicillin", "wrong_answers_text": "Prednisolon; Teofyllin depottabletter; Amoksicillin" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "86", "question_text": "En norsk sykepleier har arbeidet for \"leger uten grenser\" på et sykehus i Afghanistan de siste fire måneder. Etter å ha hatt ferie i Oslo i to uker, ønsker hun nå å starte i jobb. Hvilke tester, i tillegg til MRSA screening, kreves før hun begynner i jobben?", "answer_text": "Røntgen thorax og Quantiferon (IGRA)", "wrong_answers_text": "HIV-test og røntgen thorax; Mantoux og SARS-CoV2; HIV-test og avføringsprøve på parasitter" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "87", "question_text": "En tidligere frisk 37 år gammel mann kontakter fastlegen på grunn av tørrhoste de siste 7 dager. Det startet med heshet og lettgradig feber, men har utviklet seg til kraftig tørrhoste som er verst på natten. Han føler seg mer slapp enn vanlig, og er litt tungpusten ved anstrengelse. Ved samtalen hoster han, men er ellers respiratorisk ubesværet med normalt ekspirium. Ved undersøkelsen finnes BT 135/85 mmHg, puls 85 min-1, O2 metning 96%, knatrelyder basalt på høyre lunge, temperatur 38,1oC, CRP 15 mg/L (ref. <5). Hvilket tiltak er best?", "answer_text": "Foreskrive erythromycin 500 mg x 2", "wrong_answers_text": "Innleggelse som ø-hjelp i medisinsk avdeling; Administrere salbutamol (Ventolin) og ipratropiumbromid (Atrovent) på forstøver på legekontoret; Forskrive Apocillin (fenoksymetylpenicillin) 660 mg 2+2+2" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "88", "question_text": "En 21 år gammel mann fra Etiopia kommer på ditt legekontor. Han kom til Norge for 3 år siden, før det har han bodd i hjemlandet. Han har hatt feberfølelse noen uker og litt hoste. Han har forsøkt en antibiotikakur men føler ikke han er helt frisk. Hva er betydningen av en IGRA (interferon gamma release assay) test i en slik setting?", "answer_text": "Liten, siden IGRA testen sannsynligvis vil være positiv", "wrong_answers_text": "Stor, siden negativ test vil utelukke aktiv tuberkulose; Stor, siden positiv IGRA test vil bekrefte at han har aktiv tuberkulose; Liten, siden IGRA testen sannsynligvis vil være negativ" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "89", "question_text": "Kvinne, 45 år, aldri-røyker. Utredet med røntgen thorax etter 2 episoder med pneumoni i venstre overlapp. Ved bronkoskopi påvist en tumor som delvis okkluderte lumen. Biopsi viste en epitelial tumor med få mitoser. Immunhistokjemisk var tumor positiv for nevroendokrine markører (bl.a. chromogranin). Hva slags tumor er det mest sannsynlig at hun hadde?", "answer_text": "Karsinoid tumor", "wrong_answers_text": "Adenokarsinom; Hamartom; Småcellet karsinom" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "90", "question_text": "Mann, 65 år med KOLS grad 2 er innlagt på lokalsykehus med høyresidig pneumothorax (1,9 cm målt ved hilusnivå, lateralt) og har fått 4L O2 min-1 på nesebrille-kateter. Tilstanden forverrer seg akutt. Pasienten blir kald og klam, får svak puls på 130 min-1, regelmessig, BT 85/50 mmHg, ledsaget av svært anstrengt respirasjon og redusert bevissthet. Pulsokysimetri viser O2-saturasjon 66% med 8L O2 min-1 på maske (over nese-munn) med reservoir. Det er lite respirasjonsbevegelse av høyre hemithorax, hypersonor perkusjonslyd og opphør av respirasjonslyd på høyre side. Hva er riktigste behandlingstiltak for denne tilstanden?", "answer_text": "Å gjøre nød-thorakosentese med grov kanyle i 2. intercostalrom høyre side", "wrong_answers_text": "Å forberede innleggelse av thoraxdren på operasjonsstua så snart ledig plass; Å flytte pasienten til Intensivavdelingen for BiPAP-behandling og planlegge thoraxdren; Å ringe bakvakt og anmode han/hun om å komme snarlig for å vurdere tilstanden" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En pasient med BT 85/50 mmHg, svært anstrengt respirasjon og redusert bevissthet. Pulsokysimetri viser O2-saturasjon 66% med 8L O2 min-1 på maske (over nese-munn) med reservoir. Det er lite respirasjonsbevegelse av høyre hemithorax, hypersonor perkusjonslyd og opphør av respirasjonslyd på høyre side. Hva er riktigste behandlingstiltak for denne tilstanden?", "answer_text": "Å gjøre nød-thorakosentese med grov kanyle i 2. intercostalrom høyre side", "wrong_answers_text": "Å forberede innleggelse av thoraxdren på operasjonsstua så snart ledig plass; Å flytte pasienten til Intensivavdelingen for BiPAP-behandling og planlegge thoraxdren; Å ringe bakvakt og anmode han/hun om å komme snarlig for å vurdere tilstanden" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "91", "question_text": "En 57 år gammel kvinne innlegges akutt med redusert allmenntilstand. Hun har et kjent misbruk av alkohol og røyker 2 pakker rulletobakk i uken. De siste to ukene har hun vært sengeliggende med hoste og feberfølelse. Ved mottak er hun våken og ustelt. Lukter av alkohol. Temperatur 38,2°C. Dempning basalt høyre lunge baktil med svekkete respirasjonslyder i samme området. Blodprøver viser Leukocytter 12,4 109 (3,5-10,0) med nøytrofile 9,8 x109 (1,5-7,3) og CRP 230 mg/L (<4). Røntgen thorax viser væske med luftlokulamenter basalt høyre hemithorax. Ved pleurodese er det synlig puss. Dette sendes til dyrkning I påvente av svar på mikrobiolgisk dyrkning hvilket valg av antibiotika er riktig initialt?", "answer_text": "Cefotaxim i.v. og metronidazol p.o.", "wrong_answers_text": "Penicillin i.v.; Meropenem i.v.; Penicillin i.v. og gentamycin i.v." }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "92", "question_text": "En 48 år gammel kvinne kommer til fastlegen med kort sykehistorie. Det startet akutt med kraftige frysninger for åtte timer siden. Etterhvert tungpust og sting i høyre thoraxflanke. Ved undersøkelsen har hun redusert allmenntilstand, feber 39,4°C, spredt hoste med brunlig ekspektorat. Leukocytter 15,7 109/L (3,5-10,0), CRP 15 mg/L (ref. <5). Dempning i høyre thoraxflanke med meget kraftig respirasjonslyd. Hun har tidligere fått utslett av penicillin. Hvilken medikamentell behandling er det riktig å gi denne pasienten?", "answer_text": "Doxylin; Erytromycin", "wrong_answers_text": "Cefalexin; Amoxicillin" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "93", "question_text": "En 24 år gammel mann kommer til astmakontroll hos fastlegen. Han bruker lavdose inhalasjonssteroid og kortidsvirkende beta 2 agonist ved behov. Han har tidligere fått påvist forhøyet spesifikt IgE mot katt. Han har fått ny kjæreste som har katt. Etter at han traff henne har hans astmaplager økt og han har fått astmaanfall i hennes leilighet. Nå er han i ferd med å flytte inn hos kjæresten. Hva bør fastlegen prioritere i denne situasjonen?", "answer_text": "Fraråde pasienten å flytte inn hos sin nye kjæreste om katten ikke blir omplassert", "wrong_answers_text": "Kontrollere inhalasjonsteknikk og ta rede på hvor mye inhalasjonssteroid pasienten tar; Anbefale at pasienten trapper opp astmamedisineringen til middels høy dose inhalasjonssteroid kombinert med et antihistamin; Anbefale at pasienten trapper opp astmamedisineringen til lavdose inhalasjonssteroid kombinert med langtidsvirkende beta 2 agonist" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "94", "question_text": "En 30 år gammel mann er henvist sykehusets poliklinikk pga cyanose. Pasienten har hatt blålig misfargning av fingrene i mange år. Ikke væravhengig. Han føler seg frisk og har ingen andre symptomer. Det er normale funn over hjerte og lunge. Røntgen thorax er normalt. Det tas to arterielle blodgasser av pasienten, en med pasienten pustende romluft og en med oksygen 5 liter/min. Resultatene i tabellen under. Pustende romluft Med ekstra oksygen Referanseområder pH 7,39 7,39 7,35 - 7,45 PaCO2 5,9 5,9 4,70 - 6,00 kPa PaO2 7,4 7,5 10,0 - 14,0 kPa HCO3- 24 24 22,0 - 26,0 mmol/L BE 0,5 0,5 -3,0 - 3,0 Hb 17,8 17,8 13,4 – 17.0 g/dL Hvilken type funksjonsforstyrrelse foreligger?", "answer_text": "Høyre til venstre shunt", "wrong_answers_text": "Lungesykdom med ventilasjons/perfusjonsforstyrrelse; Forstyrrelse av respirasjonssenteret; Primær nyresykdom" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "95", "question_text": "En 78-år gammel kvinne blir innlagt i akuttmotaket pga. svimmelhet og ustøhet. Hun er behandlet for hypertensjon med kalsiumblokker, Angiotensin-II reseptor antagonist og et tiazid-diuretikum. Hun bruker ingen andre medisiner. Blodtrykk sittende: 140/72 mmHg, Blodtrykk stående: 137/69 mmHg. Blodprøver: Aktuell verdi Referanseverdi S-natrium 128 mmol/L 137-145 S-kalium 3,1 mmol/L 3,6-4,6 S-kalsium 2,23 mmol/L 2,15-2,51 Hva er den mest sannsynlige årsaken til hyponatremien hos denne pasienten?", "answer_text": "Birvirkning av tiazid-diuretikum", "wrong_answers_text": "Bivirkning av Kalsiumblokkeren; Hypovolemi; Bivirkning av Angiotensin-II reseptor antagonist" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "96", "question_text": "En 19 år gammel kvinne utvikler hematuri, moderat proteinuri og lett forhøyet kreatinin. Hun har i tillegg magesmerter og et utslett på lårene (se på bildet). En nyrebiopsi viser glomerulære forandringer som i vedlagt bilde. Immunhistokjemi: positivitet for IgA og komplementfraksjon C3. Elektronmikroskopisk ses nedslag av immunkomplekstype i mesangiet. Hvilken sykdom er mest sannsynlig?", "answer_text": "IgA vaskulitt (Henoch Schönlein Purpura)", "wrong_answers_text": "Lupus nefritt; Goodpasture syndrom; Granulomatose med polyangiitt" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "97", "question_text": "En 56 år gammel kvinne som bruker ACE-hemmer for høyt blodtrykk og metformin for diabetes type 2 innlegges på lokalsykehuset der du er på vakt kl. 23:00 om kvelden. Hennes blodtrykk er 90/60 mmHg og hun virker syk. Hun har kastet opp og hatt diare i noen dager. Aktuell verdi - venøst blod Referanseverdi - venøst blod Kreatinin 577 µmol/L 60-90 Karbamid 22 mmol/L 2,6 - 6,4 Kalium 4,7 mmol/L 3,6 - 5,0 Glukose 7,2 mmol/L 3,9 - 6,0 pH 6,92 7,32 - 7,43 Laktat 12 mmol/L 0,3-1,5 Diuresen er meget sparsom. ACE hemmer og metformin stoppes. Hva er beste tiltak?", "answer_text": "Pasienten må stabiliseres med i.v. væske, pressor og bikarbonat og så raskt som mulig overflyttes til sykehus med dialysemulighet.", "wrong_answers_text": "Pasienten må så raskt som mulig få antidot mot metformin; Pasienten bør få rikelig med intravenøs væske og diuretika og timediuresen bør holdes > 100ml/t over natten; Pasienten bør legges på intensivavdelingen over natten med bikarbonat og saltvannsinfusjon, samt pressor for å heve blodtrykket" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "98", "question_text": "En 79 år gammel kvinne legges inn på sykehuset der du arbeider fordi hennes fastlege har målt hennes blodtrykk til 220/120 mmHg. Hun har kjent hypertensjon og står på kalsiumblokker (nifedipin depot 30 mg x 1) og angiotensin II reseptorantagonist (kandesartan 16mg x 1). Hun har lett hodepine og er litt tungpusten. I mottagelsen er kliniske og biokjemiske undersøkelser upåfallende bortsett fra at BT er 225/125 mmHg. Hun er ikke helt sikker på om hun har tatt sine faste medisiner samme morgen og er litt oppskjørtet pga. et barnebarn som er lettere skadet i en sykkelulykke. Hvordan håndteres dette best?", "answer_text": "Pasienten legges inn til observasjon på sengepost og får tilskudd av sine vanlige blodtrykksmedisiner", "wrong_answers_text": "Pasienten legges inn på medisinsk overvåkning og få intravenøs blodtrykksmedisin; Pasienten kan reise hjem med resept på beroligende medisiner; Pasienten kan reise hjem samme dag med dobling av begge blodtrykksmedisiner" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "99", "question_text": "En 72 år gammel mann med kronisk nyresykdom og biopsiverifisert hypertensiv nefrosklerose kommer til deg til kontroll på fastlegekontoret. Hans eGFR er 32 ml/min/1.73 m2 (ref > 60), blodtrykket er 135/68 mmHg og albumin/kreatinin ratio i urinen er 125 mg/mmol (ref < 3). Han røyker og er overvektig med BMI på 35 Kg/m2. Han bruker ACE-hemmer (enalapril 5 mg x 1), beta-adrenerg reseptorblokker (metoprolol depot 50 mg x 1) og kalsiumblokker (nifedipin depot 30 mg x 1), statin og acetylsalisylsyre. Hva er det viktigste umiddelbare tiltak man kan gjøre for å bremse progresjonen av pasientens kroniske nyresykdom?", "answer_text": "Øke ACE-hemmerdosen for å redusere proteinuri", "wrong_answers_text": "Oppfordre pasienten til røykestopp; Oppfordre pasienten til vektnedgang til BMI < 30; Erstatte ACE-hemmer med økt dose nifedipin" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "100", "question_text": "En 34 år gammel kvinne er under utredning hos fastlegen pga. trøtthet og nedsatt allmenntilstand. Blodprøvene viser: Prøve Prøvesvar Referanseverdi Ionisert kalsium 1,10 mmol/L 1,13-1,28 Fosfat 1,75 mmol/L 0,85-1,50 1,25(OH)2-vitamin D 25 pmol/L 60-208 25(OH)-vitamin D 20 nmol/L 50-113 Parathyroideahormon (PTH) 13,5 pmol/L 1,3-6,8 ALP (alkalisk fosfatase) 250 U/L 35-105 Kreatinin 185 μmol/L 45-90 estimert GFR 30 ml/min/1,73m2 >60 I tillegg er GT, ASAT, ALAT og bilirubin normale. Hvilken diagnose er mest forenlig med alle disse blodanalysene?", "answer_text": "Sekundær hyperparathyropidisme pga. kronisk nyresvikt", "wrong_answers_text": "Primær hyperparatyreoidisme; Sekundær hyperparatyreoidisme pga. hypokalsemi; Sekundær hyperparatyreoidisme pga. vitamin D-mangel" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 56 år gammel mann med primær hypertensjon kommer til kontroll. Han er ellers frisk. Han bruker kalsiumblokker (amlodipin) 10 mg daglig. Blodtrykket er i dag 179/92 mm Hg. Lab-prøvene viser: Aktuell verdi Referanseverdi Albumin-kreatinin-ratio (AKR) 3,8 mg/mmol 0-3 Kreatinin 90 umol/l 60-105 Na 144 mmol/l 137-145 K 3.9 mmol/l 3.6 – 4.6 Hva er det mest riktige tiltaket nå?", "answer_text": "Legge til ACE-hemmer", "wrong_answers_text": "Legge til beta-blokker; Øke dosen med Amlodipin; Legge til tiazid" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "83 år gammel, tidligere stort sett frisk mann. Kronisk atrieflimmer og antikoagulert med warfarin (Marevan). Siste uker gradvis mer glemsom, og ektefelle synes han snakker utydelig. Siste uke vansker med å kneppe skjorteknapper. Fastlegen finner en lett høyresidig hemiparese, og blandet sensorisk/motorisk afasi. Han henvises til en CT-undersøkelse av hodet. Hva viser bildene?", "answer_text": "Kronisk subduralt hematom venstre side", "wrong_answers_text": "Intraaksial tumor høyre frontallapp; Spontant intracerebralt hematom venstre side; Epiduralt hematom frontalt (med brudd i os frontale) venstre side" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "25 år gammel mann som har vært på fest og drukket alkohol. Tok en baklengs salto og slo hodet ved landing. Kortvarig bevisstløs etter hodetraumet. Våkner til, men er trøtt og vanskelig å vekke. Klager over økende hodepine og nummenhet i ansiktet. På legevakt akutt forverring med oppkast og fallende bevissthet. Han legges inn på sykehus og det gjøres en CT-undersøkelse av hodet. Hvilken hodeskade foreligger?", "answer_text": "Epiduralt hematom frontalt (med brudd i os frontale) høyre side", "wrong_answers_text": "Kronisk subduralt hematom (med brudd i os occipitale) høyre side; Spontant intracerebralt hematom venstre side; Akutt subduralt hematom venstre side" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 25 år gammel mann oppsøker deg på kontoret fordi han i noen år har registrert at han har løpt langsommere enn andre på samme alder og fordi han nå også har merket at finmotorikken i hendene er blitt redusert. Han har tidligere hatt en del overtråkk og er blitt operert med avstiving av den ene ankelen. I tillegg synes han at balansen og at følesansen i føttene har blitt dårligere. Hva er mest sannsynlige sykdomsgruppe?", "answer_text": "Polynevropatier", "wrong_answers_text": "Myelopatier; Myopatier; Nevromuskulær lidelse" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 25 år gammel tidligere frisk kvinne får brått innsettende intense smerter i venstre side av ansiktet og oppsøker deg på legevakt. Hun har tatt seg på øyet så mye at det er rødt (konjunktival injeksjon). Du ser for øvrig at pupillen er mindre på venstre side og øyelokksspalten er klart mindre på venstre side. Hvilket tiltak bør gjøres først?", "answer_text": "CT angiografi av precerebrale og cerebrale kar", "wrong_answers_text": "MR caput; O2 på maske; Hastehenvisning til øyelege" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En student blir funnet i dårlig forfatning på studenthybel. Du får vite av andre som bor i kollektivet at det har vært høyt alkoholinntak i forbindelse med pågående fadderuke. De er usikre angående annen rusmisbruk, men forteller at det er amfetamin i omløp. Det skal ha vært et opptaksrituale hvor han måtte spise bedervet mat og drikke kaffe utblandet med sprit av ukjent opprinnelse. Han er sløv med dyp, rask ventilasjon. Han har tørre slimhinner og sidelike pupiller med normal lysreaksjon. Utydelige papillegrenser ved oftalmoskopi. Han samarbeider dårlig, men ingen lateraliserende funn ved nevrologisk undersøkelse. Normalt BT og ingen feber. Arteriell blodgass viser alvolig metabolsk acidose. Hvilken diagnose bør mistenkes?", "answer_text": "Metanolforgiftning", "wrong_answers_text": "Amfetaminintoksikasjon; Botulisme; Wernickes encephalopati" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 70 år gammel pensjonert kontorarbeider oppsøker fastlegen fordi han siste uken flere ganger har sett striper av blod i slimet han hoster opp om morgenen. Han forteller at han hadde en «kraftig forkjølelse» for et par måneder siden men føler den fortsatt ikke har gått helt over. Føler seg sliten og med lite ork i det daglige. Samtidig gått ned 5 kg i vekt. Han har røykt 2 pakker rulletobakk i uken siden militærtjenesten. Bruker kun Albyl-E. Normale kliniske funn. Normale blodprøver. Rtg thorax beskriver en forstørret høyre hilus. Hva e det riktig å henvise pasienten til?", "answer_text": "Pakkeforløp lungekreft", "wrong_answers_text": "CT thorax; Rekreasjonsopphold; Hematologisk utredning" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Du er fastlege for en 55 år gammel kvinne som ble kurativt behandlet for brystkreft for halvannet år siden med kirurgi, strålebehandling og kjemoterapi. Hun kommer nå fordi hun kjenner seg trøtt og slapp. Hun orker lite, synes hun husker dårlig, og sover mer enn før hun ble syk. Ved klinisk undersøkelse finner du intet spesielt. Hva er den mest sannsynlige forklaringen på hennes symptomer?", "answer_text": "Ettervirkninger etter kreftsykdom og behandling", "wrong_answers_text": "Anemi; Hypothyreose; Residiv av kreftsykdommen" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 85 år gammel mann ankommer akuttmottaket på sykehuset med sterke smerter i høyre hofte etter fall. Det tas røntgen av bekken og aktuell hofte. Hva viser røntgenbildet?", "answer_text": "Trokantært brudd", "wrong_answers_text": "Lårhalsbrudd; Subtrokantært brudd; Femur" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "108", "question_text": "Du er fastlege for en 55 år gammel kvinne som ble kurativt behandlet for brystkreft for halvannet år siden med kirurgi, strålebehandling og kjemoterapi. Hun kommer nå fordi hun kjenner seg trøtt og slapp. Hun orker lite, synes hun husker dårlig, og sover mer enn før hun ble syk. Ved klinisk undersøkelse finner du intet spesielt. Hva er den mest sannsynlige forklaringen på hennes symptomer?", "answer_text": "Ettervirkninger etter kreftsykdom og behandling", "wrong_answers_text": "Anemi; Hypothyreose; Residiv av kreftsykdommen" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "109", "question_text": "En 85 år gammel mann ankommer akuttmottaket på sykehuset med sterke smerter i høyre hofte etter fall. Det tas røntgen av bekken og aktuell hofte. Hva viser røntgenbildet?", "answer_text": "Trokantært brudd", "wrong_answers_text": "Lårhalsbrudd; Subtrokantært brudd; Femur skaftfraktur" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "110", "question_text": "En 52-årig kvinne er henvist fra fastlege pga. flere uker med smerter i grunnleddet til venstre tommel. Du tar i mot henne på ortopedisk poliklinikk. Smertene kommer hovedsakelig ved belastning, hun har ikke vondt i hvile eller på natten. Ved undersøkelse har hun vondt ved all bevegelse i tommelen og smertene øker ved isometriske tester. Tommelen er stukningsøm. Det er noe hevelse på venstre side sammenliknet med høyre, det er forøvrig normal distal nevrovaskulær status. Hva mistenker du ut i fra røntgen og klinisk undersøkelse?", "answer_text": "Artrose i CMC1", "wrong_answers_text": "Stressfraktur i basis av grunnfalangen på tommel; De quervain tenosynovitt; Karpaltunnelsyndrom" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "111", "question_text": "Du står i mottagelsen i traumeteamet på et lite sykehus. Det kommer inn en 32 år gammel mann som under reparasjon av bilen sin har fått venstre legg i klem under bilen. Han har hatt benet i klem i 2 timer. Når han kommer inn, palperer du leggen og finner at den er svært hoven, stinn, blek og uten puls distalt. Han kan ikke bevege foten i ankelledd eller tær. Hva er beste tiltak for å redde ekstremiteten?", "answer_text": "Gjøre fasciotomi av leggens muskellosjer", "wrong_answers_text": "Gi trombolytisk behandling; Gi lavmolekylært heparin som antikoagulsjon; Anlegge traksjon over leggen" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "112", "question_text": "Pasienten er en 68 år gammel mann som har hatt hjerteinfarkt, men utover det er han frisk. Røyker 20 sigaretter per dag. Han har vært plaget med ryggsmerter i hele livet, men disse har gradvis blitt verre de siste 4-5 årene. Han er lite aktiv, og forteller at hans gangdistanse er veldig redusert. Han klarer ikke gå mer enn 100 meter før han kjenner smerter i bena og bena dovner. Han må da stoppe opp og bøye seg litt. Etter en liten stund kan han gå videre før han må stoppe igjen. Han sier det er bedre å gå litt fremoverbøyd. Ved klinisk undersøkelse finner du ikke noen nevrologiske utfall. Han har normale pulser i underekstremitetene. Hva er mest sannsynlig diagnose?", "answer_text": "Spinalstenose", "wrong_answers_text": "Bilateral hofteartrose; Prolaps; Claudicatio intermittens" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "113", "question_text": "Pasienten er en 12 år gammel jente som kommer til deg som allmennlege sammen med sin mor. Moren forteller at hun synes jenta har en skjevhet i ryggen, og det har ikke virket å be henne om å rette seg opp. Hun har ingen smerter, og spiller fotball på fritiden. Hun har ingen plager og synes moren maser veldig. Du undersøker henne og det er ikke noe benlengdeforskjell. Det er litt forskjellig nivå på skuldrene og du kan kanskje mistenke at det er en liten skjevhet torakalt siden høyre scapula står litt ut. Hva er mest sannsynlige diagnose og hva hva er beste tiltak?", "answer_text": "Idiopatisk skoliose, henvise til ortoped for vurdering", "wrong_answers_text": "Funksjonell skoliose, henvise til fysioterapi for trening; Thoracal deformitet, henvise til thorax kirurg for vurdering; Dårlig holdning, og dette vil gå seg til og er helt ufarlig" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "114", "question_text": "Du er LIS1 i skademottak, og har fått inn en 62 år gammel kvinne med håndleddsfeilstilling. Røntgen av håndleddet viser ekstraartikulær distal radiusfraktur med dorsal feilstilling. Bakvakten har sett på bildene og har anbefalt reponering og konservativ behandling i første omgang. Hva er viktigst for et godt reponerings- og behandlingsresultat?", "answer_text": "At pasienten har fullgod bruddhematomanestesi", "wrong_answers_text": "Planlegge gipsingen slik at anleggelsen av gipsen går så raskt som mulig etter at reponeringen er gjort; Å bruke C-bue for å ha kontroll på stillingen underveis; At den som reponerer er sterk" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "116", "question_text": "Kvinne født i 1954 ble operert med kneprotese for artrose for 17 dager siden. Kommer nå tilbake til akuttmottaket med økende smerter. Stingene ble tatt for 3 dager siden. Du finner ett rødt område rundt arret distalt, noen få gule flekker i bandasjen. Hun bøyer kun til 60°. Hva er det riktige å gjøre med denne pasienten?", "answer_text": "Måle infeksjonsparametre i blod", "wrong_answers_text": "Mikrobiologisk undersøkelse av væsken i kneet; Kloksacillin peroralt; MR av kneet" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "117", "question_text": "En 75 år gammel kvinne snublet hjemme for to dager siden og slo høyre skulderområde. Hun har vedvarende smerter i høyre skulder. Det er hevelse og palpasjonsømhet ved høyre acromio-clavicularledd og smerter ved skulderbevegelse som er mest uttalt ved ekstensjon. Hvilken skade viser bildene?", "answer_text": "Claviculafractur", "wrong_answers_text": "Fractura collum chirurgicum humeri; Diastase i acromio-clavicularleddet; Ingen skade" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "118", "question_text": "En 72 år gammel kvinne hadde et vridningstraume på ski. Fikk kraftige smerter i kneet. Hva viser bildene?", "answer_text": "Kneleddsartrose", "wrong_answers_text": "Fraktur av patella; Medial tibio-condylfraktur; Normalt funn" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "119", "question_text": "Du er lege i barnemottak og en jente på fire år kommer henvist fra fastlege da hun i morges ikke ville gå selv. Hun gråt da mor skulle kle på henne og har i dag bare villet bli båret og klenger seg til mor. Hun er eller frisk fra før, og har de siste dagene hatt litt rennende nese og hostet lett. Når du undersøker henne, får du klart inntrykk av at bevegelse av høyre hofte gjør vondt, mens bevegelse av knær og ankler går greit. Hun er afebril og i god allmenntilstand. Negativ CRP. Du bestiller en ultralydundersøkelse av høyre hofte som viser økt væske. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?", "answer_text": "Serøs coxitt", "wrong_answers_text": "Juvenil idiopatisk artritt; Purulent artritt; Epifysiolyse av caput femoris" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "120", "question_text": "En 12 år gammel gutt kommer til akuttmottaket pga. brystsmerter. Han fikk akutt vondt under en håndballkamp. Han sier at det føltes som \"kniver i hjertet\", men at det ga seg av seg selv etter rundt ett minutt. Han besvimte ikke og var ikke svimmel eller kvalm. Etterpå har han følt seg helt fin. Det fremkommer at han har hatt 4-5 lignende episoder det siste halvåret, men aldri tidligere under aktivitet. Ved klinisk undersøkelse er det symmetriske pulser i hender og føtter, ingen bilyd og også for øvrig helt normale funn i status. Hvilken av følgende tilleggsopplysninger tilsier henvisning til barnekardiolog?", "answer_text": "Hans eldre bror døde plutselig ved 14 års alder", "wrong_answers_text": "Han var gjennom en kateterbasert lukning av duktus ved 3 års alder; Hans morfar hadde hjerteinfarkt ved 63 års alder; Blodtrykk 126/85 mmHg (95-persentilen)" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "121", "question_text": "Et foreldrepar kontakter deg som fastlege fordi deres 24 dager gamle gutt fortsatt er synlig gul. Barnet fikk lysbehandling et døgn, men ved en feil ble det ikke tatt blodprøver under oppholdet. Han veide 3390g ved fødselen og er fullbårent og fullammet. Vekst og trivsel har vært helt normale. Ved undersøkelse finner du et sprudlende barn med helt normale funn i status bortsett fra en lett gulfarge i sclera. Blodprøvene viser Hb 15.2 g/dl (ref. 8,7-16,9), CRP mg/L < 5 (normal) og totalbilirubin forhøyet 92 umol/L (ref. ved 5 dagers alder < 200, ved 1 måneds alder < 20 ), herav konjugert 36 µmol/L (ref < 17). Hva er beste tiltak?", "answer_text": "Umiddelbar innleggelse for utredning", "wrong_answers_text": "Beroligende beskjed om at dette er en fysiologisk normalvariant; Utvidet blodprøvetaging og oppfølging via telefon over helgen; Se an utviklingen og ta kontrollprøve om en uke" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "122", "question_text": "En 2 måneder gammel gutt har fulgt det vanlige vaksinasjonsprogrammet så langt. Han har vært forkjølet i to uker, men har nå hatt noen få dager med gradvis utvikling av kraftige hosteanfall med serier av ekspirasjoner etterfulgt av inspiratorisk stridor. Barnet er ellers i fin form og spiser godt. Du har tilgang til PCR som besvares fort og viser positiv på Bordetella pertussis. Hva er riktig behandling videre?", "answer_text": "Innleggelse i sykehus, starter behandling med erytromycin", "wrong_answers_text": "Starter behandling med erytromycin og sendes hjem; Innleggelse i sykehus for observasjon uten spesielle tiltak; Sendes hjem uten behandling med beskjed om å ta kontakt ved forverring" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "123", "question_text": "En 5 år gammel gutt kommer til deg på legekontoret med far en tirsdag. De har vært på hyttetur på Sørlandet den foregående helgen, gutten fikk da flere bitt av flått på lørdagen, men disse ble fjernet. På et av disse bittene har det fra søndagen vært et rødt infiltrat som er 2 cm i diameter. Hva er mest korrekte tiltak?", "answer_text": "Ingen utredning eller behandling. Beskjed om ny kontakt om utslettet vokser utover 7 dager", "wrong_answers_text": "Starter behandling med fenoksymetylpenicillin peroralt i 14 dager; Måler antistoff mot borrelia og venter på svar før du vurderer behandling; Legger inn på sykehus for å vurdere behandling med antibiotika intravenøst" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "124", "question_text": "En tidligere frisk 6 år gammel jente kommer til deg som fastlege på ØH-time sammen med mor. Jenta har skrantet litt i løpet av den siste uka. Hun har klaget over halsvondt, hatt lett redusert allmenntilstand og feber som har kommet og gått. Hun har frisknet til siste to dager og er nå i god form uten plager, men mor merket hovne lymfeknuter på halsen i går. Ved undersøkelsen er jenta i god allmenntilstand, hun er rød i svelget og du palperer forstørrede og elastiske lymfeknuter på begge sider av halsen. Hva er mest korrekte tiltak?", "answer_text": "Se tilstanden an uten flere undersøkelser. Eventuell kontroll om lymfeknutene ikke går tilbake i løpet av noen uker", "wrong_answers_text": "Henvise jenta til barnelege for utredning; Henvise til ultralyd av collum; Ta halsprøve og blodprøver med tanke på å finne årsaken til hennes hovne lymfeknuter" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "125", "question_text": "En 20 år gammel tidligere frisk elektriker finner det spennende å prøve ut ulike rusmidler i helgene, men er alltid i fin form og på jobb igjen mandag. Han trener på treningsstudio 2 ganger i uka og passer jobben sin. En torsdag morgen kommer han ikke på jobb og kollegaene drar hjem til ham. Han virker forskremt og skriver på en lapp at de ikke kan snakke for det er mikrofoner i veggene i leiligheten hans. Da han kom hjem i går, var lokket på søppeldunken åpent fordi PST hadde vært og montert overvåkningsutstyr. Han avviser at det var vinden som hadde blåst opp lokket. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Rusutløst psykose", "wrong_answers_text": "Vrangforestillingslidelse; Schizofreni; Paranoid personlighetsforstyrrelse" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "126", "question_text": "Du arbeider som LIS1 ved en akuttpsykiatrisk post og tar imot en 22 år gammel mann som er urolig, klart oppstemt, har taleflom og er irritabel. Hva er det aller viktigste å få svar på i akuttvurderingen av denne pasienten?", "answer_text": "Bruk av rusmidler", "wrong_answers_text": "Hørselshallusinose; Psykisk sykdom i familien; Selvmordstanker" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "127", "question_text": "En 86 år gammel enke gjennom mange år har gradvis fallert de siste 8 ukene. Hun har før vært svært sprek alderen tatt i betraktning, kvikk og engasjert i venninnegjeng og samfunn. Nå er hun passiv, \"negativ\", klager på konsentrasjonsvansker, sover dårlig og opplever en \"indre smerte\" / uro - \"motor som går og går i brystet\". Hun har også gått ned 10-12 kg i vekt. I dag fant hjemmesykepleien kvinnen sittende på kjøkkenet. Hun snakket høylydt med seg selv. Hun bruker ingen medisiner. Når du undersøker henne, er hun orientert for tid og sted, klokketest klarer hun fint. CRP er på 6 mg/L (ref. <5) og urinstix er negativ. Normale funn ved klinisk undersøkelse. Hvilken psykiatrisk diagnose er mest sannsynlig?", "answer_text": "Depresjon", "wrong_answers_text": "Delirium; Paranoid psykose; Demens" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "128", "question_text": "En mor har bestilt time for sin 21 år gamle hjemmeboende sønn som hun mener er deprimert. Han har de siste to årene endret seg fra å være sosial og utadvendt til å trekke seg tilbake fra venner. Han var før skoleflink, men stryker nå på alle eksamener. Han slurver med kosthold og personlig hygiene. Han hevder en nabo overvåker ham og vil skade ham og derfor har han tapet sorte plastsekker foran alle vinduene mot dennne naboen. Mor sier dette med naboen ikke stemmer. Når du snakker med den 21 år gamle mannen, føler du at han ikke følger med, han svarer veldig lenge etter at du har stilt spørsmål, du føler ikke at du får blikkontakt med ham. Det ser ut som han snakker med seg selv. Du greier heller ikke å få tak i sammenhengen i alt han forteller. Likevel vet han hviken dag det er, at han er hos legen og andre orienterende forhold. Hvilken diagnose er det mest nærliggende å mistenke?", "answer_text": "Schizofreni", "wrong_answers_text": "Depresjon; Paranoid personlighetsforstyrrelse; Spiseforstyrrelse" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "129", "question_text": "En 32 år gammel mann som vanligvis har det bra og aldri har hatt søvnvansker forteller om søvnplager de siste månedene. Han sliter litt med å sovne, men først og fremst våkner han veldig tidlig og kjenner seg ikke opplagt. Han synes også konsentrasjonen er blitt dårligere. Ved hvilken tilstand finner man typisk et slikt søvnmønster?", "answer_text": "Depresjon", "wrong_answers_text": "Mani; Hypomani; ADHD" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "130", "question_text": "En 67 år gammel kvinne som tidligere har vært frisk kommer med lette smerter og med hevelse over proksimale og distale interfalangealledd i flere fingre (PIP- og DIP-ledd) på begge hender. Hun har ellers normal hud. Blodprøvene viser Hb 15,1 g/dl (ref 11,5 - 14,5), CRP 3 mg/L (ref. (< 5) , SR 18 mm/ t (ref 1-17) Hva er den mest sannsynlige årsaken til smerter og fingerhevelse hos denne pasienten?", "answer_text": "Fingerleddsartrose", "wrong_answers_text": "Revmatoid artritt; Psoriasisartritt; Hemokromatose" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "131", "question_text": "En 72 år gammel kvinne med nydiagnostisert revmatoid artritt plages av leddsmerter, uttalt stivhet og fysiske funksjonsbegrensinger i hverdagen. Hva er riktig behandling å starte med?", "answer_text": "Methotrexate og prednisolon", "wrong_answers_text": "Methotrexate; Biologisk behandling som f.eks. anti TNF; Non steroid antiflogistika (NSAID)" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "132", "question_text": "En 30 år gammel kvinne kommer til deg som fastlege etter at hun de siste månedene har merket at huden på fingre og tær har blitt fortykket og stram. Hun har små sår på fingertuppene som ikke vil gro. Hun synes det er vanskelig å svelge og hun har blitt mer tungpusten når hun er ute og går tur. Blodprøver viser positiv ANA med positiv anti-Scl-70 undergruppe. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?", "answer_text": "Systemisk sklerose", "wrong_answers_text": "Sjøgrens syndrom; SLE (systemisk lupus erythematosus); MCTD (mixed connective tissue disease)" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "133", "question_text": "En 27 år gammel kvinne kommer til deg som fastlege etter at hun det siste året har blitt gradvis mer trøtt og sliten. Hun strever med å klare husarbeidet når hun kommer hjem fra jobb. Hun har smerter i muskler og ledd. Hun har ruskfølelse på øynene og hun drikker ofte fordi hun er tørr i munnen. Blodprøver viser senkning på 32 mm/t (1-20), CRP < 5 mg/L og positiv ANA med positiv anti-SSA undergruppe. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?", "answer_text": "Sjøgrens syndrom", "wrong_answers_text": "Systemisk sklerose; MCTD (mixed connective tissue disease); SLE (systemisk lupus erythematosus)" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "134", "question_text": "Du er fastlege i Kjelleren legesenter. En dag kommer Halfra til deg for førstegangs flyktningsundersøkelse. Han har mange spørsmål om den norske helsetjenesten. Han har hørt at han er medlem av folketrygden, og lurer på om det stemmer. Hvilket av svarene under er det riktigste å gi ham?", "answer_text": "Ja, alle som er bosatt i Norge på lovlig vis er innmeldt i Folketrygden", "wrong_answers_text": "Nei, men han kan bli medlem i Folketrygden når han blir norsk statsborger; Ja, alle som ønsker det kan bli medlem i folketrygden; Nei, men han kan bli medlem i Folketrygden når han begynner å få egen inntekt" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "135", "question_text": "Du er fastlege for en tidligere frisk 68 år gammel mann. Han har i mer enn ti år måttet opp en gang hver natt for å late vannet, men det siste året må han stadig oftere opp om natta, nå stort sett tre ganger. Urinstrålen har også blitt merkbart svakere det siste året, og han har økende tendens til etterdrypp. Han har ingen svie ved vannlating. Ved rektal eksplorasjon kjennes prostata normal og uten knuter. Urinstrimmelundersøkelse er negativ. I samråd med pasienten bestemmer du å måle PSA, som er 4,4 ug/L (ref. 0–4,0). Hva er riktig tiltak?", "answer_text": "Måle PSA igjen om noen uker", "wrong_answers_text": "Måle resturin; Henvise til urolog; Henvise til MR prostata" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "136", "question_text": "En 38 år gammel mann kommer til akuttmottaket med sterke, takvise smerter i venstre flankeregion, smertene stråler ned i scrotum. Han er afebril og stix undersøkelse av urin er positiv for blod, forøvrig negativ. Hvilken undersøkelse er best egnet for å stille diagnosen?", "answer_text": "CT abdomen uten kontrast", "wrong_answers_text": "Røntgen oversikt abdomen; MR abdomen; Ultralyd urinveier" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "137", "question_text": "En 86 år gammel mann, tidligere frisk kommer til akuttmottaket med betydelige smerter i buken på venstre side. Han er febril, temperatur 38,6oC, CRP er økt 85 mg/L (ref <5), kreatinin 240 umol/L (ref. 60-90). Han virker litt medtatt, BT 120/60 mmHg, puls 90 rgm, respiratorisk ubesværet. CT abdomen viser massivt dilatert nyrebekken på venstre side. Hva er beste håndtering av en slik pasient?", "answer_text": "Perkutan punksjon av nyrebekken og innleggelse av dren, bredspektret antibiotika i.v.", "wrong_answers_text": "Antibiotika p.o. – mecillinam; Antibiotika i.v. – penicillin og gentamycin (aminoglykosid); I.v. væske, bredspektret antibiotika i.v., bestille retrograd pyelografi til neste dag" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "138", "question_text": "En 74 år gammel mann, operert med radikal prostatektomi for 3 år siden klager over smerter i rygg og i skulder- og hofteregion. PSA er steget, ved forrige kontroll for 6 måneder siden var PSA 0,01 ug/L (ref. < 4,0), nå er den 13,4 ug/L. Hvilken undersøkelse bør prioriteres?", "answer_text": "Skjelettscintigirafi", "wrong_answers_text": "MR totalcollumna, skuldre og hofter; Røntgen hofter, røntgen skulder og røntgen totalcollumna; Transrektal ultralyd av prostata" }, { "source_file": "13.pdf", "question_number": "139", "question_text": "Du er fastlege for en kvinne, 28 år, som oppsøker deg fordi hennes høyre øye har vært rødt og vondt i tre dager. Hun er vanligvis frisk og bruker ingen medikamenter. Plagene har økt gradvis på. Synet er litt uklart på det høyre øyet, det renner tårer, og det er vondt å få lys i dette øyet. Ved undersøkelse av det høyre øyet finner du konjunktival og ciliær injeksjon. Du ser ikke puss. Hornhinnen er blank og speilende bortsett fra et fluoresceinfargeopptak 2 mm stort med underliggende hvitlig infiltrat. Pupille og rød refleks er normale. Venstre øye ser normalt ut. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?", "answer_text": "Keratitt", "wrong_answers_text": "Iridosyklitt; Akutt glaukom; Konjunktivitt" }, { "source_file": "6.pdf", "question_number": "Gastroenterology 9A", "question_text": "Two months ago, a 3-year-old boy had gastroenteritis with mild fever, vomiting and diarrhea for 2-3 days. His father now brings him to your GP-office because his stools have not returned to normal. There is no visible blood or mucus, but they are still loose and smelly and occur 3-4 times daily. Question (MR) Which are the two most likely causes of his persistent loose stools?", "answer_text": "a) Toddler’s (functional) diarrhea; d) Secondary lactose intolerance", "wrong_answers_text": "b) Inflammatory bowel disease; c) Secondary bacterial infection; e) Celiac disease" }, { "source_file": "6.pdf", "question_number": "Infection 9C", "question_text": "At mid-winter in the community ER (Legevakt), a couple brings their 2-month-old baby girl with a three-day history of a runny nose, cough and increasing breathing problems. No fever. The baby is breastfed, but today she seems more tired and falls asleep at the breast. Upon examination, the baby is awake with a temperature 37.4 °C. She responds adequately to the examination, and does not seem irritable. She has mild, subcostal retractions. Upon auscultation she has fine crackles bilaterally, as well as expiratory wheezing. Vitals: Respiration rate 62 (ref <50), Heart rate 136 (ref <140), central capillary refill time 2 s, Oxygen saturation 95%. Question C (MC) The hospital is a 20 minutes’ drive away. What is the most appropriate management of this baby?", "answer_text": "c) Acute referral to the pediatric department (parents bring the baby themselves)", "wrong_answers_text": "a) Return home with careful instructions for new contact in case of worsening; b) Give inhalation with racemic adrenaline and oral steroids and await the effect; d) Immediate intravenous access, supplemental oxygen and transport by ambulance" }, { "source_file": "6.pdf", "question_number": "Neurology 6, B", "question_text": "An 8-year-old boy previously healthy, is referred by his GP to a Pediatric department in the south of Norway in July. The reason is a short medical history of facial asymmetry observed by the boy’s mother. Two weeks ago, the boy suffered of fever and headache for about 2 days. There are no known cases of neurological diseases in the family, and no other family member has any symptoms. No known tick-bite. A comprehensive neurological examination shows as only finding a right side peripheral facial palsy (PFP). Routine blood samples are completely normal. Question B: Which investigation should be given the highest priority?", "answer_text": "g) Lumbar puncture", "wrong_answers_text": "a) Cerebral CT; b) Cerebral MRI; c) EEG (electroencephalography); d) Electroneurography; e) Examination by ophthalmologist; f) PET scan of the brain" }, { "source_file": "6.pdf", "question_number": "Neurology 6, C", "question_text": "Lumbar puncture was performed and showed the following results: 20 mononuclear cells/uL (<5 cells/uL), 95% lymphocytes, protein 0.6 g/L (0.1-0.4) Which initial management is most adequate?", "answer_text": "b) Antiviral treatment", "wrong_answers_text": "a) Antibiotic treatment; c) Intravenous steroids; d) Intravenous Immunoglobulin (IVIG); e) Supportive treatment only" }, { "source_file": "6.pdf", "question_number": "Gastroenterology 10", "question_text": "3-year-old boy presents to the emergency department with vomiting and diarrhoea. He has passed large quantities of loose stool, 7-8 times each day for the past two days. This is associated with a reduced number of wet nappies. He has no prior medical history, and his development is unremarkable. He weighs 13 kg. On examination, he is alert, afebrile and has sunken eyes. He has a heart rate of 158bpm; capillary refill time <2 seconds and blood pressure of 100/80mmHg. He has a 5% fluid deficit. Question (MC): What is this patient's total fluid requirement for the next 24-hour period in order to replace deficit and maintain balance?", "answer_text": "b) 1800 ml", "wrong_answers_text": "a) 1200 ml; c) 2400 ml; d) 3000 ml; e) 3600 ml" }, { "source_file": "6.pdf", "question_number": "Diabetes 3 A", "question_text": "14-year-old, previously healthy boy comes to the GP Emergency Room (Legevakten) with his mother because of nausea, vomiting, abdominal pain and reduced general condition during the day. Last three weeks he has been less active and he has been drinking much more than usual. He responds normally when addressed but complains of blurry vision. He seems dehydrated, has dry lips and is thirsty. He has no fever but breathes rapidly (50/min). The most likely diagnosis is diabetes. Transport to hospital takes about one hour. After a few minutes you receive the following lab-results: Haemoglobin 16.1 10.7-16.5 Leucocytes 11.4 3.6–9.3 Trombocytes 455 145 – 450 Glucose 17.9 4.0 – 6.0 Sodium 134 137 – 145 Potassium 5.9 4.1 – 4.7 CRP < 0.6 0.0 – 4.0 Creatinine 76 37-72 Blood urea 6.9 1.6-4.6 pH 7.14 7.36 – 7.44 Bicarbonate 14 22-26 pCO2 3.5 4.7–5.9 BE –11.4 –3–3 Urine dip-stix: Glucose 4 + Ketones 2 + (negative for the rest) A. Which three of the present findings establish the diagnosis of diabetic ketoacidosis?", "answer_text": "a) Plasma glucose (elevated); c) Urine dip stix ketones (positive); g) Blood pH (reduced)", "wrong_answers_text": "b) Urine dip stix glucose (strongly positive); d) Serum sodium (low); e) Serum potassium (elevated); f) Serum urea (elevated); h) Blood carbon dioxide (reduced)" }, { "source_file": "6.pdf", "question_number": "Diabetes 3 C", "question_text": "Which two complications are particularly important to be aware of and avoid during the next 24 hours?", "answer_text": "a) Brain edema; e) Hyponatremia", "wrong_answers_text": "b) Cardiac failure; c) Pancreatitis; d) Renal failure; f) Hyperkalemia" }, { "source_file": "6.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "You work as a resident at the Gynecological department. A 24-year-old female patient presents to the emergency department with lower abdominal pain. She describes the pain as severe and explains that it came on progressively over the last day. The patient adds that the pain sometimes radiates to her shoulder tip and that she has vomited once since her symptoms began. On further questioning, she comments that her last menstrual period was 7 weeks ago. Her serum hCG level is high (5100 IU/L), and a transvaginal ultrasound detects an adnexal mass separate to the ovary measuring 36 mm and intra-abdominal blood clots. Which of the following is the most appropriate management for this patient?", "answer_text": "C) Laparoscopic salpingectomy", "wrong_answers_text": "A) Observation only; B) Oxytocin; D) Misoprostol; E) Methotrexate" }, { "source_file": "6.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "35-year-old woman comes to your general practitioner’s office. She is pregnant and has performed an early ultrasound one week ago showing a six-week viable intrauterine pregnancy. A day later she started to have a scant bleeding up until yesterday when she started to experience a lot of pain and passed a larger clot. Thereafter she has again only experienced scant bleeding. She is hemodynamically stable. You tell her that she probably has experienced a spontaneous abortion. What more can you tell her?", "answer_text": "D) This is probably a complete spontaneous abortion, and no more interventions are necessary", "wrong_answers_text": "A) She needs to be referred to the hospital for a surgical evacuation of the uterine cavity.; B) She needs to be referred to the hospital for a medically induced evacuation of the uterine cavity.; C) The most likely cause of her spontaneous abortion is a uterine malformation." }, { "source_file": "6.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "patient adds that the pain sometimes radiates to her shoulder tip and that she has vomited once since her symptoms began. On further questioning, she comments that her last menstrual period was 7 weeks ago. Her serum hCG level is high (5100 IU/L), and a transvaginal ultrasound detects an adnexal mass separate to the ovary measuring 36 mm and intra-abdominal blood clots. Which of the following is the most appropriate management for this patient?", "answer_text": "C) Laparoscopic salpingectomy", "wrong_answers_text": "A) Observation only; B) Oxytocin; D) Misoprostol; E) Methotrexate" }, { "source_file": "6.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "You are a GP. Your patient is a 45-year-old woman who is previously healthy and has 2 children. Both deliveries were normal vaginal deliveries. The last five years, she has experienced increasing problems with urinary incontinence. She does pelvic floor muscle exercise almost every day. You ask her questions to find out which type of urinary incontinence she has. She tells you that she has urinary leakage when sneezing or coughing and when she is exercising (gym, jogging, running, jumping). What type of urinary incontinence does she have?", "answer_text": "B) Stress incontinence", "wrong_answers_text": "A) Urgency incontinence; C) Mixed incontinence; D) Overflow incontinence; E) Continuous incontinence" }, { "source_file": "6.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "You are a GP. A woman (28) and a man (31) come to see you. They have been a couple for 6 years, and they wish to have a child. However, despite having sexual intercourse regularly for the past three years, they have not become pregnant. She has never been pregnant before. Her height is 160 cm, and her weight is 87 kg. Her menstrual periods are irregular and infrequent (occur every 2 – 6 months). You see that she has recognizable facial hair on the upper lip. A semen sample from her partner is normal. What is the most likely reason for her infertility? Choose one answer.", "answer_text": "C) Polycystic ovarian syndrome (PCOS)", "wrong_answers_text": "A) Uterine factor infertility; B) Tubal factor infertility; D) Unexplained infertility" }, { "source_file": "6.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "35-year-old woman pregnant with her first child comes into your GP’s office. She is 10 week pregnant. She is pale and says that she feels dizzy every day. Your examination shows hemoglobin 10.1 g/dL (ref >11.7 g/dL), ferritin 10 µg/L (ref>20 µg/L). Which management is most appropriate?", "answer_text": "B) Start iron substitution based on the present information", "wrong_answers_text": "A) Reassurance that iron deficiency and dizziness are normal in the first trimester; C) Extended lab-investigation of potential causes of anemia is needed" }, { "source_file": "6.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "You are a GP. A first-time pregnant woman in gestational week 25 comes into your office. She says she feels shortness of breath and sometimes almost faints when she suddenly stands up. Which claim is right:", "answer_text": "A) Pregnant women have low systemic vascular resistance, which is compensated by increased stroke volume and heart rate", "wrong_answers_text": "B) Pregnant women have a lower cardiac output compared to non-pregnant women. This change is compensated by increased peripheral vasoconstriction to keep the blood pressure stable; C) The heart rate in pregnant women is higher in the first than the third trimester of pregnancy" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "1", "question_text": "En 75 år gammel mann har hatt påfallende svart avføring de siste to ukene. Han legges nå inn med hematemese av 4 timers varighet. Han bruker klopidogrel (en plateaggregasjonshemmer) for perifer karsykdom og har nylig startet med NSAID-preparat for hoftesmerter. Ved ankomst er han svimmel og uvel. Han har atrieflimmer med ventrikkelfrekvens rundt 105 /min og blodtrykk 155/90 mmHg. Hb er 6,2 g/dL (ref. 13,4–17,0) før behandling er startet. Det startes umiddelbart transfusjon. Etter at 3 enheter røde blodlegemer (Type 0 blod, «kriseblod»), 2 enheter plasma og 2 enheter trombocytter er infundert får pasienten tiltagende respirasjonsbesvær og blir hypoksisk og konfus. Det tas røntgen thorax (se figur). Hva er sannsynlig diagnose?", "answer_text": "Transfusjonsrelatert akutt lungeskade (TRALI)", "wrong_answers_text": "Lungeødem pga. hypervolemi B Blodtypeuforlikelighet D Allergisk/anafylaktisk reaksjon på trombocyttkonsentrat" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "2", "question_text": "Du er LIS1 ved et lokalsykehus og blir bedt om å tilse en 47 år gammel dame på post om kvelden. Hun er vesentlig frisk fra tidligere, og fikk utført en hysterektomi tidlig på dagen. Det ble lagt inn en epidural i nivå Th11/Th12 postoperativt på grunn av smerter, denne hadde god effekt. Videre forløp har vært ukomplisert, men de siste to timer har hun tiltakende sterke smerter i ryggen, av og til med stråling ned i høyre bein, som ikke responderer på opioider. Hun har vesentlig normal nevrologisk undersøkelse, bortsett fra at kraft er vanskelig å vurdere pga. smertene. Hva er rett tiltak nå?", "answer_text": "Rask MR eller CT-undersøkelse av thoracal- og lumbalcolumna", "wrong_answers_text": "Rask start av antibiotika B Rask overflytting av pasient til sykehus med nevrokirurgi D Smertelindre pasienten ytterligere for å få en bedre nevrologisk undersøkelse" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "3", "question_text": "Du er LIS1 ved et lite lokalsykehus. Du har tatt imot en 9 år gammel gutt med smertefull testistorsjon. Han er tidligere frisk, har ingen medikamentallergier. Han spiste yoghurt for en time siden. Anestesilegen har hjemmevakt og må kalles inn. Kirurgisk LIS2 sier hun er klar når anestesien er det og ber deg om å ringe dem. Med tanke på når du skal kalle inn anestesiteamet, hva er mest korrekt om fasterutiner for denne anestesien?", "answer_text": "Pasienten trenger bare å ha vært fastende i 2 timer før anestesien", "wrong_answers_text": "En kan her se bort fra fasterutiner for anestesi B Pasienten må ha vært fastende i 6 timer før anestesien D Barn har andre fasteregler enn voksne, og trenger ikke faste mer enn 2 timer før anestesien" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "4", "question_text": "Du er LIS1 i kirurgisk mottak. En normalutviklet, tidligere frisk ett år gammel gutt (10 kg) innlegges med 2. grads brannskade langs hele høyre arm og på forsiden av thorax (ca. 15% av kroppsoverflaten). Uhellet skjedde da han dro en kopp med rykende varm te ned fra et bord. Gutten storgråter og har åpenbare smerter. Vakthavende kirurg forordner derfor lidokain (Xylocain®) gel 20 mg/g som smøres over hele det brente området, som så dekkes med bandasje. Etter noen minutter slutter gutten å gråte. Han blir fjern og påfallende og får et generalisert krampeanfall som først stanser etter at diazepam (Stesolid®) er gitt. Hva er sannsynlig årsak til krampene?", "answer_text": "Lidokain er gitt i altfor store doser og har gitt sentralnervøs påvirkning og kramper", "wrong_answers_text": "Inflammasjon i store sårflater har gitt temperaturstigning med påfølgende feberkramper C Barnet har en uoppdaget metabolsk sykdom med redusert terskel for kramper, som har blitt trigget av inflammasjonsmediatorer fra store sårflater D Under kraftig gråt har barnet hyperventilert, og lav PaCO2 i blodet har utløst kramper" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "5", "question_text": "Du er vakthavende LIS1 på medisinsk avdeling. En mann i midten av 60-årene er innlagt med pneumoni. Antibiotika er byttet i dag i henhold til svar på mikrobiologiske prøver. Sykepleier henter deg inn på pasientrommet da pasienten har følt seg dårlig en times tid etter oppstart av antibiotika. Når du kommer inn finner du at pasienten har dyspnoe, inspiratorisk stridor, forlenget ekspirium, urticaria over store deler av kroppen, han er blek og kaldsvett. Du mistenker umiddelbart en alvorlig anafylaktisk reaksjon som følge av antibiotika. Sykepleieren kommer rett bak deg og sier at hun skal ringe etter hjelp. Hva er riktigst å gjøre først?", "answer_text": "Legge pasienten flatt. Gi adrenalin, 1mg/ml, 0,5 ml intramuskulært i låret og masserer innstikkssted", "wrong_answers_text": "Gi hydrokortison (Solu-cortef) 200 mg i.v. (steroider) og deretter desklofeniramin 10 mg i.v. (antihistamin) C Starte intravenøs væskebehandling med 1 liter Ringer Acetat med høy infusjonshastighet D Sørge for at pasienten har fri luftvei og gi oksygen på maske med reservoar 15 l/minutt" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "6", "question_text": "Du skriver inn en 47 år gammel mann som er planlagt operert elektivt for lyskebrokk neste dag. Han kommer gående til undersøkelsen. Han har BMI 32, og bruker salbutamol (kortidssvirkende beta-agonist) ved behov for sin kuldeastma. Det er tatt rutinemessig preoperativt EKG som vist under. Hva er videre nødvendig utredning før han skal til operasjon?", "answer_text": "Pasienten tenger ikke videre utredning utover normalt anestesitilsyn", "wrong_answers_text": "Det bør gjøres spirometri og søvnapne test B Det bør gjøres spirometri og ekko D Det bør gjøres preoperativ ekko for å vurdere hjertefunksjon" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "7", "question_text": "En tidligere frisk mann på 43 år kommer til deg som fastlege fordi han den siste måneden har vært plaget med smerter i korsryggen. Han jobber i en lokal industribedrift med relativt tungt arbeid, men har den siste tiden vært permittert. Det er ikke nevrologiske utfall. Utredning (inkludert bildediagnostikk) har ikke gitt holdepunkt for at det er noen alvorlig bakenforliggende årsak eller indikasjon for kirurgi. Pasienten kommer til fastlegen og forteller at smertene er så plagsomme at han har tatt noen tabletter kodein-paracetamol som kona hadde liggende fra tidligere. Han opplever at tablettene gjør at smerten lindres og at han slapper bedre av. Hva er riktig bruk av smertestillende i denne situasjonen?", "answer_text": "Det er ikke indisert med opioider, fokus på aktivitet/mestring", "wrong_answers_text": "Oppstart av en lav dose opioid i depotformulering to ganger daglig; Bruk av kodein-paracetamol ved behov, inntil 8 tabletter per dag; Han skal ikke ha opioider, men bør få antidepressiva." }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "8", "question_text": "Du er LIS1 på nattevakt i sykehus. En 67 år gammel kvinne med tablettbehandlet diabetes II innlegges med nedsatt allmenntilstand, uro og intense magesmerter. Pasienten er desorientert og har respirasjonsfrekvens 24/min, puls 133/min og blodtrykk 91/52 mmHg. Hun er kald og marmorert på hendene og bena. Arteriell blodgass viser: Analyse Svar Referanseområde pH 7,02 7,35-7,45 PaCO2 2,0 kPa 4,6-5,9 Base excess -21,4 mmol/L -3 til +3 HCO3- 3,6 mmol/L 22-26 Laktat 10,9 mmol/L <2,0 K+ 5,9 mmol/L 3,6-4,6 Na+ 139 mmol/L 137-145 Glukose 4,3 mmol/L 4,2-6,3 Hb 15,2 g/dL 13,4-15,3 Hvilket alternativ for væsketerapi er riktigst å starte med hos denne pasienten?", "answer_text": "Ringer-acetat, 1000 mL gitt over 30 minutter", "wrong_answers_text": "Albumin 200 mg/mL, 200 mL gitt over 30 minutter; Glukose 50 mg/mL, 1000 mL gitt over to timer; «Isotont saltvann» , 1000 mL gitt over to timer" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "9", "question_text": "Nyutdannet gartner på 21 år oppsøker fastlegen etter at hun dagen før ble dårlig på arbeid. Hun ble blek, svimmel og fikk skjelvinger. Hun besvimte, men våknet etter få sekunder. Hun opplevde ingen tungpust under anfallet, men følte seg uvel resten av dagen. Arbeidskollega observerte ingen krampeanfall. Anfallet oppstod like etter at hun hadde vært i veksthuset og hentet julestjerner. Hun forteller at hun er frisk fra tidligere, og har aldri hatt liknende symptomer, verken på jobb eller hjemme. Røyker ikke, bruker ingen medisiner, og er ikke gravid. Hun rapporterer ingen symptomer fra luftveiene eller mage-/tarmsystemet i forbindelse med hendelsen. Ved undersøkelse har hun ingen hudutslett, BT og puls er normal. Orienterende statusundersøkelse uten anmerkning. Hva er mest sannsynlig årsak til hendelsen?", "answer_text": "Akutt stressreaksjon", "wrong_answers_text": "Epileptisk anfall; Anafylaktisk reaksjon; Forgiftningssymptomer" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "10", "question_text": "En 55 år gammel elektriker har gjennom mange år utført oppgaver med armene over skulderhøyde. Han har også hatt minst fire hendelser med strømgjennomgang. Han har nå fått økende plager med smerter i skuldrene, og har fått påvist AC-leddsartrose i høyre skulder. Fastlegen mener at dette har sammenheng med hans arbeid og råder han til å søke sykdommen godkjent som yrkessykdom. Vil pasientens sykdom på dette tidspunkt kunne godkjennes som yrkessykdom?", "answer_text": "Ja, arbeid over skulderhøyde gir risiko for artose i skulderledd som yrkessykdom", "wrong_answers_text": "Ja, gjentatt strømgjennomgang gir risiko for vedvarende leddsmerte som yrkessykdom; Nei, belastningslidelser i muskel-/skjelettapparatet godkjennes ikke som yrkessykdom; Nei, han må ha gjennomgått relevant behandling før godkjenning som yrkessykdom" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "11", "question_text": "Jente på 16 år med ADHD er på medisinkontroll til deg som fastlege. Hun har god effekt av sentralstimulerende legemiddel (depotformulering av metylfendiat). Jenta er i tvil om hun skal fortsette med legemiddelbehandling, for hun er redd det vil øke hennes risiko for å starte med rusmidler. Hvilken informasjon er mest korrekt å gi pasienten?", "answer_text": "Bruk av sentralstimulerende legemiddel påvirker ikke risiko for rusbrukslidelser", "wrong_answers_text": "Bruk av sentralstimulerende legemiddel anbefales ved rusbrukslidelser; Bruk av sentralstimulerende legemiddel øker risiko for rusbrukslidelser; Bruk av sentralstimulerende legemiddel reduserer risiko for rusbrukslidelser" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "12", "question_text": "8 år gammel gutt og hans foreldre kommer til deg som fastlege for å undersøke overdreven blunking, som forstås som tics. Gutten merker ikke at han blunker, og fungerer godt på skole, sosialt og hjemme. Foreldre er bekymret for utvikling av Tourettes syndrom da far har store plager med det. Hvilket tiltak er mest korrekt?", "answer_text": "Avdramatisere tics i denne alderen", "wrong_answers_text": "Henviser PPT for kartlegging; Henviser til BUP for utredning; Henviser til EEG" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "risiko for å starte med rusmidler. Hvilken informasjon er mest korrekt å gi pasienten?", "answer_text": "Bruk av sentralstimulerende legemiddel øker risiko for rusbrukslidelser", "wrong_answers_text": "Bruk av sentralstimulerende legemiddel påvirker ikke risiko for rusbrukslidelser B Bruk av sentralstimulerende legemiddel anbefales ved rusbrukslidelser D Bruk av sentralstimulerende legemiddel reduserer risiko for rusbrukslidelser" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "13", "question_text": "En 43 år gammel, tidligere frisk, slank mann er henvist fra fastlegen pga. nyoppdaget hypertensjon, med BT 160/95 mmHg. Fastlege har nå startet behandling med angiotensin 2 reseptorblokkeren valsartan (Diovan). Pasienten forteller at han det siste året har hatt en rekke episoder hvor han blir akutt uvel med hjertebank, svette og hodepine. Han har akkurat skaffet seg hjemme-BT måler, og målte under et slikt anfall BT 175/98 mmHg. Fastlegen har allerede tatt noen utredningprøver for mulig sekundær hypertensjon. Aldosteron/renin-ratio tatt før oppstart Diovan var normal, og kort deksametason suppresjonstest tatt rett før poliklinisk time viste normal suppresjon av kortisol. Hvilke ytterligere utredningsprøver bør tas, basert på anamnese og funn?", "answer_text": "Metanefriner i plasma", "wrong_answers_text": "MR hypofyse C Stimuleringstest med ACTH-analog (synacthentest) D Binyrevenekateterisering" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "14", "question_text": "En 52 år gammel mann får tatt MR av hodet på grunn av hodepine og en 4 cm stor hypofysesvulst blir funnet. Som ledd i utredningen blir det målt en rekke hormoner i en morgenprøver. Man finner: Prøve Aktuell verdi Referanseverdi TSH 3,8 mIE/L 0,4 – 4,5 Fritt T4 18,2 pmol/L 9,5 – 22,0 IGF-1 6 nmol/L 7 – 27 Veksthormon 3,1 mg/L < 4,4 Prolaktin 12244 mIE/L 53 – 360 LH 2,2 IE/L 0,8 – 7,6 Testosteron 6,0 nmol/L 6,7 – 31,9 ACTH 7,1 pmol/L 2,0 – 11,6 Kortisol 308 nmol/L 120 – 600 Hvordan håndteres pasienten best?", "answer_text": "Starte behandling med dopaminagonist", "wrong_answers_text": "Starte behandling med somatostatinanalog B Observere tilstanden, de viktige hormonprøvene er normale C Henvise til nevrokirurgisk avdeling for operativ behandling av hypofysesvulsten" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "15", "question_text": "Du er LIS på ortopedisk avdeling og har postansvar for en 82 år gammel kvinne som ble operert for hoftebrudd for 15 dager siden. Fra tidligere har hun hatt øsofagitt, og hun bruker omeprazole fast av den grunn. Hun har ikke tidligere brukt bruddforebyggende medikamentell behandling. Det er målt total-25-hydroksy-vitamin D til 56 nmol/L (ref. 50-150 nmol/L). Hva er beste behandling utover tilskudd av kalk og vitamin D?", "answer_text": "Zoledronsyre infusjon (bisfosfonat)", "wrong_answers_text": "Raloxifen peroralt (selektiv østrogenreseptormodulator) C Teriparatide injeksjoner daglig i 2 år (parathyreoideahormon) D Alendronat peroroalt (bisfosfonat)" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "16", "question_text": "En mann på 40 år oppsøker fastlegen på grunn av hjertebank og økt varmefølelse siste halvår. Han har gått noe ned i vekt og føler seg mer sliten enn vanlig. Han har et diffust struma. Pasienten røyker 10-20 sigaretter om dagen. Han har stort sett vært frisk tidligere. Du ordinerer blodprøver og det påvises betydelig forhøyet fritt tyroksin og supprimert tyreoidea stimulerende hormon (TSH), samt forhøyet titer av antistoff mot TSH-reseptor. Hvilken behandling bør pasienten ha?", "answer_text": "Thyreostatikum (karbimazol)", "wrong_answers_text": "Tyreoidektomi C Radiojodbehanding D Antiflogistika" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "17", "question_text": "I akuttmottaket på indremedisinsk avdeling tar dere imot en 74 år gammel mann som fikk diagnosen type 2 diabetes for 7 år siden. Han har i 6-8 uker hatt et illeluktende sirkulært utstanset sår, plantart over 3. metatarsalhode på venstre fot. Diameter er 3 cm og det palperes ned til ben midt i såret hvor det er litt puss. Det er palpabel puls i a. dorsalis pedis og a. tibialis posterior. Hva er riktig tiltak akutt?", "answer_text": "Ta prøve til bakteriedyrkning og MR forfot. Start med antibiotika.", "wrong_answers_text": "Start opp med intravenøs insulnbehandling med blodglukosemål under 10 mmol/l. C Start med total trykkavlasting. D Henvise pasienten til karkirurg for rask operativ behandling." }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "18", "question_text": "En 32 år gammel kvinne adoptert fra Sør-Korea kommer til deg som fastlege til første svangerskapskontroll i uke 12. Kroppsmasseindeks er 25,6 kg/m2, BT 110/70 mmHg. Hba1c 39 mmol/mol (ref. 20-42). Hva er mest korrekt oppfølging av henne med tanke på svangerskapsdiabetes?", "answer_text": "Hun bør foreta glukosebelastning i uke 24-28 pga. risikofaktorene: Overvekt, asiatisk opprinnelse og førstegangsgravid over 25", "wrong_answers_text": "Hun har tre ulike risikofaktorer for svangerskapsdiabetes (overvekt, asiatisk opprinnelse og førstegangsgravid over 25) og bør derfor allerede nå henvises til fødeavdeling for oppfølging av svangerskapsdiabetes B Det er ikke behov for videre oppfølging da Hba1c er normal D Hun bør foreta kontrollmålinger av blodsukker hjemme, fastende og 2 timer etter måltid da hun har en grensehøy Hba1c" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "21 år gammel kvinne kommer til deg på legevakt (2 timers reise til nærmeste sykehus) pga. vaginalblødning. Hun hadde siste menstruasjon for 6 uker siden. Tok graviditetstest for en uke siden, og den var (svakt) positiv. Hun har litt murrende magesmerter, mindre enn ved normal menstruasjon. Hun er i god allmenntilstand. Ved gynekologisk undersøkelse er cervix lukket, så vidt litt blødning. Uterus er knapt forstørret, lett øm, ingen oppfylninger til sidene. Hva er her den beste strategien for å avgjøre om det er normalt eller patologisk svangerskap?", "answer_text": "Ta serum hCG (humant choriogonadotropin) i dag og på nytt om 2 dager", "wrong_answers_text": "Ta cervixcytologi og Chlamydia/Gonorrhoeaprøve fra cervix for å identifisere annen blødningsårsak B Henvise til sykehuset for ultralydundersøkelse i løpet av noen dager for å bekrefte vital intrauterin graviditet D Henvise som øyeblikkelig hjelp til sykehuset med mistanke om ekstrauterin graviditet" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Et nyfødt barn fikk Apgar score 2-3-4 etter 1, 5 og 10 min til tross for at barnelege raskt fikk gitt adekvat ventilering med bag og maske. Navlesnorsblodprøver viste pH 7,00 og base excess (BE) – 13 i arterien og pH 7,02 og BE -12,5 i venen. Hva er diagnosen og prognosen?", "answer_text": "Metabolsk acidose. Høy risiko for varig fødselskade", "wrong_answers_text": "Metabolsk acidose. Lav risiko for varig fødselskade B Respiratorisk acidose. Lav risiko for varig fødselskade D Respiratorisk acidose. Høy risiko for varig fødselskade" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Du er allmennlege. En frisk førstegangsfødende og normalvektig kvinne på 27 år kommer til svangerskapskontroll i uke 36. Blodtrykket måles til 140/90 mmHg, mens hun tidligere har hatt rundt 115/80 mmHg. Urin stix er negativ. Hun føler seg frisk og kjenner godt med liv. Hva er beste tiltak videre som allmennlege?", "answer_text": "Ny blodtrykkskontroll og urin-stix screening om et par dager. Be henne kontakte deg eller sykehuset dersom hun får tegn på sterk pannehodepine, magesmerter eller lite liv.", "wrong_answers_text": "Ny blodtrykks-kontroll om to uker, da kvinnen ikke har preeklampsi. Be henne kontakte deg eller sykehuset dersom hun kjenner sterk pannehodepine, magesmerter eller lite liv. C Kvinnen henvises til sykehus samme dag for evaluering av behov for antihypertensjon D Kvinnen anbefales oppstart lavdose acetylsalicylsyre, fordi hun har høy preeklampsirisiko" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Du er allmennlege. Kvinne 67 år klager over at hun «kjenner en kul i underlivet» og at «skjeden faller ut». Symptomene hindrer henne i å gjennomføre samleie og skjeden føles tørr. Hun har ingen avførings- eller vannlatingsplager. Hun var hos deg til normal livmorhalsscreening for 1 år siden. Hun hadde menopause 52 år gammel og bruker ikke hormoner. Hva er første trinn videre som allmennlege?", "answer_text": "Tilbyr pessarring og lokal østrogenbehandling for å forebygge videreutvikling av prolaps, samt kontroll av prolaps og ringen hver 6. måned", "wrong_answers_text": "Foreslår abdominal og vaginal undersøkelse for å vurdere årsaken til kulfølelsen C Informerer om at hun bør trene bekkenbunnen og at hun bør bruke vaginalt østrogen (hun har ikke hatt hormonsensitiv brystkreft) D Henviser til spesialist for vurdering av vaginalt fremfall, behandlingstilbud, inkludert pessarring og operativ vurdering" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Du er LIS på en sengepost der dere har fått innlagt inn en 79 år gammel mann med vekt på 48 kg og BMI på 16.5 kg/m2. Han har emfysem. Dere har gjort kostregistrering og til tross for bruk av supplerende næringsdrikk, får han ikke i seg tilstrekkelig næring. Hva er mest riktig som neste tiltak med tanke på ernæringsstatus?", "answer_text": "Legge ned nasogastrisk sonde og starte sondeernæring", "wrong_answers_text": "Legge inn sentralt venekateter og starte total parenteral ernæring B Kontrollere vekt 4 uker senere ved en kontroll hos fastlege C Gi næringstilskudd med fortykningsmiddel" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 23 år gammel mann kommer til ditt legekontor da han føler seg utslitt. Han studerer, men har problemer med å følge undervisningen pga. slapphet. Han forteller at han har gått ned ca 10 kg det siste året. I perioder har han hatt lave magesmerter som har kommet etter måltider, og i det siste også kvalme og oppkast. Avføringen har vært løs i konsistensen, men lys brun av farge. Han er svært tynn, veier kun 52 kg og er 180 cm høy. Ved undersøkelsen er han nokså øm ved palpasjon av abdomen. Hb = 11,0 g/dL (ref. 13,4-17,0), CRP 76 mg/L (ref. < 5). Hva er beste tiltak?", "answer_text": "Legge ham inn ved sykehuset som ø-hjelp", "wrong_answers_text": "Søke ham til kirurgisk poliklinikk for rectoscopi B Bestille koloskopi innen 1 uke D Bestille CT abdomen innen 1 uke" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Du er LIS-lege i akuttmottak ved et mindre sykehus. En 56 år gammel mann kommer inn med blødning per anum. Han har systolisk blodtrykk på 90mmHg og puls 130/min. Hva skal være første behandlingstiltak?", "answer_text": "Gi væskebehandling intravenøst", "wrong_answers_text": "Kolonoskopi for å finne blødningskilden B Gastroskopi for å stanse blødningen C Ta Hb og gi blodtransfusjon basert på Hb-verdien" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "25", "question_text": "Du er LIS-lege i akuttmottak ved et mindre sykehus. En 56 år gammel mann kommer inn med blødning per anum. Han har systolisk blodtrykk på 90mmHg og puls 130/min. Hva skal være første behandlingstiltak?", "answer_text": "Gi væskebehandling intravenøst", "wrong_answers_text": "Kolonoskopi for å finne blødningskilden B Gastroskopi for å stanse blødningen C Ta Hb og gi blodtransfusjon basert på Hb-verdien" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "26", "question_text": "En 26 år gammel tidligere frisk mann søker lege fordi han har vært kvalm og uvel etter en sydentur. Han kom hjem fire dager før han søkte lege. Det ble tatt prøver med tanke på viral hepatitt. • Anti HBs positiv • Anti HBc negativ • HBsAg negativ • Anti HCV positiv • HCV RNA negativ Hva er rett tolkning av labortoriesvarene?", "answer_text": "Pasienten har vært smittet med hepatitt C og er vaksinert mot hepatitt B", "wrong_answers_text": "Pasienten kan nylig være smittet med hepatitt C B Pasienten kan nylig være smittet med hepatitt B D Pasienten er smittet med hepatitt B og vaksinert mot hepatitt C" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "27", "question_text": "24 år gammel kvinnelig student kommer til fastlegen med diaré, luftplager og problemer med å holde vekten. Mener hun tåler gjærbakst dårlig. Blodprøver viser DQ2+/DQ8-, positive antistoffer for transglutaminase. Hva er riktig vurdering av funnene?", "answer_text": "Mistanke om cøliaki, men det må bekreftes med duodenalbiopsier", "wrong_answers_text": "Ikke sikker cøliaki. Glutenfri kost er uansett indisert, ytterligere utredning er ikke nødvendig B Pasienten har sannsynlig cøliaki. Hvis diagnosen bekreftes bør hun komme til årlige endoskopikontroller med biopsi for å sjekke compliance og sykdomsutvikling uavhengig av symptomer D Pasienten har verifisert cøliaki og bør starte med glutenfri kost" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "28", "question_text": "En 65 år gammel mann med kjent alkoholisk leversykdom med cirrhose innkommer medisinsk avdeling med spent ascites, moderat ikterisk og med leverencefalopati grad 2-3. Pårørende opplyser at pasienten er blitt merkbart dårligere de siste 4-5 dagene. Hvilken undersøkelse vil mest sannsynlig raskest avklare videre behandlingsvalg?", "answer_text": "Diagnostisk ascitespunksjon med telling av leukocytter og nøytrofile", "wrong_answers_text": "Blodkultur med dyrkning for aerobe og anaerobe bakterier B Blodprøver med kvantitering av CRP, leukocytter og nøytrofile C Diagnostisk ascitespunksjon med dyrkning for aerobe og anaerobe bakterier" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "29", "question_text": "En 12 år gammel gutt kommer til deg som fastlege, og mor forteller at han spiser lite. Han pirker mest i maten og har stagnert i vekt til tross for at han har strukket seg 11 cm i høyde siste året. Du får fram at han merker at maten stopper under svelging og han nevner skillingsboller og kjøttmiddager som spesielt vanskelig å få svelgt ned. Drikke er aldri noe problem. Han angir ikke smerte hvis ikke maten stopper helt opp og gulper ikke opp mat. Ellers er gutten frisk med unntak av ganske uttalte allergiske plager. Hva er riktig tiltak?", "answer_text": "Henvise til gastroskopi med biopsier", "wrong_answers_text": "Foreskrive en protonpumehemmer som omeprazole B Henvise til rtg øsophagus med kontrast og videosekvens C Henvise for 24t pH-måling" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "30", "question_text": "En 68 år gammel kvinne på legekontoret presenterer økende plager med perioder med løs, ofte vanntynn avføring, med opp til 15 tømminger i døgnet. Hun har problemer med å nå toalettet tidsnok ved trang til tømming og plages med lekkasje av avføring. Dette hemmer henne sosialt. Det er ikke synlig blod i avføringen og det er ikke ledsagende smerter eller luftplager. Hun har ikke feber, nattesvette eller vekttap og det synes ikke å være noen relasjon av plagene til spesielle matvarer. Det gjøres ingen funn av patologi ved klinisk undersøkelse. I blodprøver er det normale verdier for hemoglobin, leukocytter, C-reaktivt protein (CRP), natrium, kalium, kreatinin og transferrinmetning. Kalprotektin i avføringsprøve er innenfor normalområdet og test på okkult blødning (Hemofec) er negativ i 3 av 3 prøver. Hva er riktigste tiltak nå?", "answer_text": "Nukleærmedisinsk undersøkelse på malabsorpsjon av gallesyrer", "wrong_answers_text": "Magnetresonans- (MR) avbildning av tynntarmen C Ileokoloskopi med biopsier D Gastroskopi med duodenalbiopsier" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "31", "question_text": "En 50 år gammel kvinne oppsøker legevakten på grunn av konstante og økende magesmerter i øvre høyre kvadrant av en ukes varighet. Hun er tidligere frisk og har stabil vekt og normal avføring. Ved klinisk undersøkelse er hun afebril, lett trykkøm under høyre costalbue, ikke slippøm og har ikteriske sklera. Blodprøvene viser normale leukocytter, CRP og amylase, men forhøyet bilirubin på 109 umol/L (ref. <15). Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Koledochuskonkrement", "wrong_answers_text": "Kolecystitt B Pancreaskreft D Appendicitt" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "32", "question_text": "Vakthavende LIS på lokalsykehus tar fredag ettermiddag i mot en 83 år gammel mann som innkommer med septisk sjokk. Han er tidligere stort sett frisk, men har kjent gallestenssykdom og er ved innkomst smertepåvirket, trykkøm under høyre costalbue, temp. 39.5, BT 90/60 mmHg, puls 96 regelmessig, klam og svett i huden og ikterisk. Blodprøvesvar viser leukocytter 23 109/L (ref 3,5 - 8,0), CRP 299 mg/L (ref < 5), bilirubin 156 umol/L (ref <25) og du mistenker septisk kolangitt. Hva er beste tiltak?", "answer_text": "Intravenøs antibiotika og endoskopisk eller percutan galleavlastning", "wrong_answers_text": "Peroral antibiotika og intravenøs væske; Intravenøs antibiotika og observasjon på sengeposten over helgen; Pasienten vurderes ved innkomst som terminal og ingen videre aktiv behandling iverksettes" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "33", "question_text": "50 år gammel alkoholiker, storrøyker med kjent alkoholisk leversykdom sitter hjemme og ser på TV da han blir kvalm og plutselig kaster opp store mengder friskt blod. Han får en nabo til å kjøre seg ned på legevakta hvor du sitter. Pasienten kommer inn på båre. Han er blek, men klar og orientert. Det lukter alkohol av han. Hvilket tiltak skal utføres først?", "answer_text": "Legger inn 2 grove kanyler intravenøst og henger opp væske", "wrong_answers_text": "Tar blodprøve og analyserer Hb så fort som mulig; Måler blodtrykk og teller puls; Ringer nærmeste sykehus for å få pasienten innlagt som øyeblikkelig hjelp" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "34", "question_text": "45 år gammel kvinne operert for adipositas med gastric bypass for 4 år siden. Ellers frisk. Nå 4 dager diffuse intermitterende buksmerter og kvalme. Fra i natt utspilt abdomen, kvalme, oppkast og sterke konstante diffuse magesmerter. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Intern herniering av tynntarm", "wrong_answers_text": "Gastroenteritt; Cholecystolithiasis; Ulcus i ventrikkelresten" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "35", "question_text": "45 år gammel tidligere frisk kvinne som i noen dager har hatt diffuse, intermitterende smerter under høyre costalbue. Våknet i natt av sterke, konstante, sentrale magesmerter, med utstråling til begge hypokondrier og bak i ryggen. Oppsøkte legevakta hvor pasienten var trykkøm i øvre del av abdomen, utspilt abdomen, ikke generell peritonitt. Blodprøver viste: Prøve Prøvesvar Referanseområde CRP mg/L 80 <5 Leukocytter 109/L 13,5 4-11 ALAT U/L 100 10-70 ALP U/L 200 35-105 Bilirubin umol/L 135 5-25 Amylase U/L 550 25-120 Hva er mest sannsynlige tentative diagnose?", "answer_text": "Gallekonkrementutløst pancreatitt", "wrong_answers_text": "Cholecystolithiasis (konkrement i galleblære); Cholecystitt (galleblærebetennelse); Ulcus ventrikuli" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "36", "question_text": "En 31 år gammel kvinne kommer til deg som hennes fastlege som siste ØH-time fredag ettermiddag. Hun er tidligere frisk. Hun er operert på lokalsykehuset for 9 dager siden og utskrevet for 8 dager siden for en ukomplisert appendicitt. Hun har siste 2 døgn utviklet en sykdomsfølelse og en diffus magesmerte i nedre del av abdomen. Hun er palpatorisk peritonealt irritert i nedre høyre kvadrant men er ikke peritonittisk. Hun har CRP 66 mg/L, opp fra 41 ved utskrivelse (ref. <5), temperatur 37,8 , normalt blodtrykk og puls. Hva er den mest adekvate håndteringen av denne problemstillingen?", "answer_text": "Innleggelse på sykehus med spørsmål om postoperativ infeksjon", "wrong_answers_text": "Antibiotikakur med peroral kur metronidazol og amoxicillin og kontroll til deg mandag; Observasjon over helgen uten antibiotika og kontroll til deg mandag; Elektiv henvisning til CT abdomen med kontroll til deg" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "37", "question_text": "En 71 år gammel kvinne ble innlagt fra legevakt med akutt magesmerter med akutt debut for 3,5 timer siden. Hun har røkt siden 14 års alder, totalt 42 pakkeår , drikker lite alkohol. Fra tidligere har hun en begynnende KOLS som ikke er medikamentelt behandlet, men har ellers ønsket lite kontakt med helsevesenet. Hun har hatt en tømming med mørk og lett blodtilblandet avføring, hun er kvalm men har ikke kastet opp. Hun har morfinkrevede smerter og angir smerter sentralt i abdomen. Puls 92/min, BT 144/90 mmHg. Ved undersøkelse finner du en påfallende bløt abdomen der funnene dine ikke samsvarer med klinikken. Hva er beste første undersøkelse?", "answer_text": "CT abdomen", "wrong_answers_text": "Koloskopi; Gastroskopi; MRCP" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "38", "question_text": "54 år gammel mann kommer til mottak pga. økende epigastriesmerter siste uken. Oppkast flere ganger, takykard og hypotensiv i ambulansen. Ved undersøkelsen har han diffuse smerter i epigastriet og under høyre kostalbue. Han er også øm i nedre del av abdomen. Han blir undersøkt med CT abdomen. Hva feiler det pasienten?", "answer_text": "Pancreatitt", "wrong_answers_text": "Tarmperforasjon; Cholecystitt; Gastritt" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "39", "question_text": "En 30 år gammel, ellers frisk, idrettsmann. Spiller fotball i 1. divisjon. Har over et halvt års tid hatt økende smerter i høyre lyske som blir verre ved bevegelse av høyre underekstremitet. Har aldri sett kul i lysken. Ved klinisk undersøkelse er han trykkøm over symfysen og opp langs canalis inguinale. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Tendinitt eller osteitis", "wrong_answers_text": "Inguinal hernie; Lymfadenitt i lyskekanalen.; Femoral hernie" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "54 år gammel mann kommer til mottak pga. økende epigastriesmerter siste uken. Oppkast flere ganger, takykard og hypotensiv i ambulansen. Ved undersøkelsen har han diffuse smerter i epigastriet og under høyre kostalbue. Han er også øm i nedre del av abdomen. Han blir undersøkt med CT abdomen. Hva feiler det pasienten?", "answer_text": "Pancreatitt", "wrong_answers_text": "Tarmperforasjon; Cholecystitt; Gastritt" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 30 år gammel, ellers frisk, idrettsmann. Spiller fotball i 1. divisjon. Har over et halvt års tid hatt økende smerter i høyre lyske som blir verre ved bevegelse av høyre underekstremitet. Har aldri sett kul i lysken. Ved klinisk undersøkelse er han trykkøm over symfysen og opp langs canalis inguinale. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Tendinitt eller osteitis pubis.", "wrong_answers_text": "Inguinal hernie; Lymfadenitt i lyskekanalen.; Femoral hernie" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 66 år gammel mann kommer inn til akuttmottaket pga magesmerter i 3-4 døgn, det startet med noe murring i nedre venstre del. Avføringen har vært bløtere og hyppigere enn vanlig og han har lagt merke til noe blod. Han føler seg medtatt og svett. Ved undersøkelse er han febril (temp 38,1 ), og abdomen er lett distendert. Det er trykk- og slippømhet i venstre nedre kvadrant, ingen patologiske funn i lysken. Ved rektal eksplorasjon noe bløt avføring med friskt rødt blod på hansken. CT viser veggfortykkelse i colon sigmoideum og divertikler med uttalt betennelseaktivitet omkring. Han ble utskrevet etter 2 dagers observasjon. Hvordan skal pasienten best følges opp videre?", "answer_text": "Koloskopi", "wrong_answers_text": "Rektoskopi; Ny CT om 2 uker; Ingen oppfølging nødvendig" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 44 år gammel mann kontakter fastlegen på grunn av diffuse magesmerter. Plagene kommer uavhengig av matinntak. Han har hatt et vekttap på 6 kg siste 6 måneder, til tross for at han mener hans energiinntak har vært uendret. Pasienten hadde de samme plagene for 1 år tilbake, men de er nå mer uttalte. Gastroskopi + ileokoloskopi 6 måneder tilbake var normale. Han fikk da diagnosen irritabel tarm syndrom. Har ellers nå som tidligere varierende hard og løs mage. Blodprøver viser normal Hb og CRP, mens bilirubin er 41 umol/L (ref. < 25) og ALP 230 U/L (ref. <105). Pga. mistanke om alvorlig sykdom med mulig prognosetap henvises pasienten gastroenterologisk enhet som pakkeforløp. Hvilket tiltak bør iverksettes først?", "answer_text": "Henvise til MR abdomen/MRCP med prioritet (etter pakkeforløp)", "wrong_answers_text": "Henvise til endoskopisk ultralyd med prioritet (etter pakkeforløp); Henvise til CT abdomen med prioritet (etter pakkeforløp); Henvise til ultralyd abdomen med prioritet (etter pakkeforløp)" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Du er fastlege for en kvinne på 82 år som nylig ble diagnostisert med mild demens ved Alzheimers sykdom. Hun bor i omsorgsbolig og får hjelp av hjemmesykepleien til medisiner, men er ellers selvhjulpen og sprek. Da sønnen kom på besøk i dag, var hun oppkavet, gjentok spørsmål om og om igjen og virket innimellom veldig søvnig. Sønnen har ikke sett henne i denne tilstanden tidligere. BT 125/82 mmHg, puls 72/min. CRP 14 mg/L (ref. <5). Urin stix viser utslag på leukocytter og nitritt, ellers negativ. Hva er beste tiltak?", "answer_text": "Antibiotika for urinveisinfeksjon og kontrolltime hos fastlegen neste dag", "wrong_answers_text": "Innleggelse i sykehus for utredning og behandling; Overføring til sykehjem i nærheten for behandling. Du setter inn miljøtiltak, men avventer oppstart av antibiotika til dyrkningssvar på urinen foreligger; Antibiotika for urinveisinfeksjon og overføring til sykehjem i nærheten for behandling" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Du er LIS1 i akuttmottaket og tar i mot en kvinne på 86 år fra et sykehjem. Hun er henvist pga. somnolens og redusert allmenntilstand, har demens av moderat grad og hypertensiv hjerte- og nyresykdom. SaO2 er 92%, respirasjon 26 per minutt og hun er afebril. Klinisk undersøkelse viser lett knatring basalt over lungene. CRP 20 mg/L (ref. <5), røntgen thorax er negativt, EKG er uendret og blodprøver er ellers normale. Hva er korrekt videre håndtering?", "answer_text": "Det er usikkert hva som feiler henne og hun bør observeres over natten med systematiske observasjoner av vitale funksjoner", "wrong_answers_text": "Hun innlegges, har lungebetennelse og det startes antibiotikabehandling; Hun innlegges, har forverring av hjertesvikt og det startes behandling for dette; Hun har en lite alvorlig tilstand og kan sendes tilbake til sykehjemmet" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Pasienten er en 86 år gammel kvinne som er behandlet for en depresjon i 3 år med escitalopram 20 mg (SSRI). Hun har hatt god effekt av behandling og har det nå ganske bra bortsett fra svimmelhet når hun reiser seg. Hun har ankelødemer, ellers normal klinisk undersøkelse. Blodtrykk 115/70 og er eutyreot. Du gjør en legemiddelgjennomgang. Øvrige medisiner: • amlodipin (Ca- antagonist) 10 mg x 1 • levotyroksin (thyroxin) 100 mcg x 1 Hvilke endringer er riktig å gjøre av disse legemidlene?", "answer_text": "Redusere escitalopram til først 15 mg og så til 10 mg.", "wrong_answers_text": "Redusere dosen med levotyroksin.; Ingen endringer.; Trappe ned og seponere escitalopram, seponere amlodipin." }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "er en 86 år gammel kvinne som er behandlet for en depresjon i 3 år med escitalopram 20 mg (SSRI). Hun har hatt god effekt av behandling og har det nå ganske bra bortsett fra svimmelhet når hun reiser seg. Hun har ankelødemer, ellers normal klinisk undersøkelse. Blodtrykk 115/70 og er eutyreot. Du gjør en legemiddelgjennomgang. Øvrige medisiner: • amlodipin (Ca- antagonist) 10 mg x 1 • levotyroksin (thyroxin) 100 mcg x 1 Hvilke endringer er riktig å gjøre av disse legemidlene?", "answer_text": "Trappe ned og seponere escitalopram, seponere amlodipin.", "wrong_answers_text": "Redusere escitalopram til først 15 mg og så til 10 mg.; Redusere dosen med levotyroksin.; Ingen endringer." }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 74 år gammel mann med kjent myelomatose siste 5 år men uten andre sykdommer, legges inn i medisinsk avdeling tiltrengende øyeblikkelig hjelp på grunn av et halvt døgns sykehistorie med høy feber over 39,0○C. Samtidig har han fått hoste, men kun sparsomt purulent ekspektorat. Respirasjonsfrekvens er 24/minutt, basalt venstre lunges bakflate hører man inspiratoriske knatrelyder. Blodprøve Prøvesvar Referanseområde Ved innleggelse Totale leukocytter 18,4 x 109/L 3,5-10,5 x 109/L Nøytrofile granulocytter 16,5 x 109/L Øvre normalgrense 8,5 x 109/L C-reaktivt protein/CRP 195 mg/L <5 mg/L Rutinekontroll 3 uker tidligere Total IgG 19,4 g/L 4,5-15,5 g/L M-komponent type IgG 16,4 g/L Stabil verdi som tidligere siste 16 måneder IgA, IgM Reduserte Stabile verdier som tidligere siste 16 måneder Hvilken mikrobe er mest sannsynlig årsak til infeksjonen?", "answer_text": "Pneumokokker", "wrong_answers_text": "Aspergillus fumigatus; Mycoplasma pneumoniae; Pneumocystis jeroveci" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 35 år gammel kvinne kontakter sin fastlege fordi hun og mannen ønsker å få barn. Fra tidligere har hun kjent homozygot faktor V Leiden mutasjon og da hun var 32 år fikk hun en spontan lungeembolus og ble derfor satt på antikoagulasjonsbehandling med det direkte virkende orale antikoagulasjonsmiddelet (DOAK) apiksaban. Hvilket tiltak bør fastlegen iverksette med tanke på hennes antikoagulasjonsbehandling?", "answer_text": "Bytte til enoksaparin (DOAK) nå eller ved bekreftet graviditet", "wrong_answers_text": "Kontinuere apiksaban gjennom svangerskapet; Bytte til warfarin nå og bytte tilbake til apiksaban i 3. trimester; Seponere antikoagulasjonsbehandlingen nå og restarte etter fødsel" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 37 år gammel kvinne blir innlagt med mistanke om lungeemboli. Hun er tidligere frisk, men kan fortelle at hun tidligere har hatt to spontane aborter. Lungeemboli diagnosen verifiseres ved CT thorax. Blodprøver før start av behandling viser følgende verdier: Laboratorieparameter Aktuell verdi Referanseområde Hemoglobin g/dL 11,8 11,7-15,3 MCV fL 94 82-98 Leukocytter 109/L 8,1 3,6-9,3 Nøytrofile granulocytter 109/L 5,0 1,5-6,0 Lymfocytter 109/L 2,7 1,1-3,3 Trombocytter 109/L 115 145-387 CRP mg/L 4 <5 Protrombintid, INR 1,1 0,9-1,2 Aktivert partiell tromboplastintid (APTT), s 60 22-30 Hvilken bakenforliggende tilstand bør man vurdere å utrede for?", "answer_text": "Antifosfolipid syndromet", "wrong_answers_text": "Aktivert protein C resistens/Leiden mutasjonen; Disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC); Tilstedeværelse av monoklonal komponent (M-komponent)" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 78 år gammel mann kommet til deg på ditt fastlegekontor. Han fikk for omtrent ett år siden diagnostisert en dyp vene trombose (DVT) i venstre underekstremitet som strakte seg opp til lyskebåndet, og er etter dette blitt behandlet med apiksaban (en DOAK). Han kommer nå med hevelse, lett hudkløe og smerter i samme ekstremitet. Ved inspeksjon ser du ukarakteristiske hudforandringer som minner om eksem, tydelige åreknuter og lett ødem i fotbladet på venstre side. Hvilken diagnose er mest sannsynlig?", "answer_text": "Pasienten har utviklet et post-trombotisk syndrom", "wrong_answers_text": "Pasienten har utviklet erysipelas; Pasienten har utviklet en hudlegemiddelsreaksjon på apiksaban; Pasienten har fått en ny dyp venetrombose (DVT)" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 24 år gammel kvinne kontakter fastlegen fordi hun har blitt økende trettbar de siste månedene. Hun er tidligere frisk. Blodprøver viser: • Anemi med Hb 9,5 g/dL (ref 11,7-15,3), retikulocytter like over nedre normalgrense og MCV 95 fL (ref. 82-98). • Leukocyttene 3,2 x 109/L (ref 3,5-9) og nøytrofile granulocytter 0,3 x 109/L (ref 1,5-7,0). • Blodplatene 35 x 109/L (ref. 145-350). Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Aplastisk anemi", "wrong_answers_text": "Hodgkins sykdom; Jernmangel; Vitamin B12 mangel" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 35 år gammel tidligere frisk kvinne har i flere år vært plaget med kraftige menstruasjonsblødninger. Hun har fått økende slapphet, og det blir målt en Hb på 9,5 g/dL (ref.11,7-15,3). Det blir tatt et blodutstryk (se bilde). Hva viser blodutstryket?", "answer_text": "Hypokrome og mikrocytære erytrocytter", "wrong_answers_text": "Hyperkrome og mikrocytære erytrocytter; Hypokrome og makrocytære erytrocytter; Hyperkrome og makrocytære erytrocytter" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "51", "question_text": "Som fastlege har du fjernet en pigmentert lesjon fra leggen til en kvinne på 78 år. Hun er antikoalgulert med apiksaban (DOAK) på grunn av paroksystisk atrieflimmer, ellers er hun frisk. Patologen skriver følgende i sin vurdering av lesjonen: \"Hud med melanom, superfisiell spredingstype, radial vekstfase. Breslow tykkelse 1,1 mm, Clark 3. Ikke sett mitoser eller ulcerasjon. Fritt eksidert med minste avstand til reseksjonsrand 1,2 mm.\" Hva er beste håndtering av denne problemstillingen?", "answer_text": "Du henviser pasienten til kirurg/plastikkirurg for utvidet eksisjon", "wrong_answers_text": "Pasienten er antikoagulert og det er ønskelig å unngå videre kirurgi. Du avtaler klinisk kontroll hver 3. måned i 3 år; Du opererer på nytt og fjerner området rundt arret med 1 cm margin, samt henviser til hudlege; Melanomet er fritt fjernet, og du rekvirerer videre utredning med UL av lysker, henviser videre hvis mistenkelige funn" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "52", "question_text": "Du jobber som fastlege. En 36 år gammel tidligere hudfrisk kvinne har hatt utslett rundt munn og også litt rundt øyne til og fra i over ett år. Hun har brukt hydrokortison og ulike fete kremer som ikke har hjulpet noe. Hun har heller blitt verre over tid. Hvilken behandling er mest hensiktsmessig å anbefale pasienten?", "answer_text": "En krem som inneholder pimekrolimus (calcineurinhemmer) eller azelainsyre (aknemiddel)", "wrong_answers_text": "En krem som inneholder et sterkere steroid; En krem som inneholder et antiseptikum; En krem som inneholder et antimykotikum" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "53", "question_text": "I utklippet fra svar-rapporten finnes mange opplysninger om pasientens basalcellecarcinom. Hud (hodebunn) med basalcellekarsinom. Type: Nodulært. Tykkelse: 3 mm. Sidereseksjonsrand: Tumor når ut til randen. Avstand til reseksjonsrand i dypet: 4 mm. Hvilken opplysning er viktigst for den videre oppfølging av pasienten med tanke på utvidet eksisjon?", "answer_text": "Tumor når ut til siderand", "wrong_answers_text": "Tumortykkelse; Lokalisasjon av tumor (på kroppen); Nodulær type" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "54", "question_text": "En 24 år gammel aleneboende mann har utviklet voldsom kløe overalt på kroppen etter han kom hjem fra en backpack-tur rundt i Europa for en måned siden. Særlig plaget med kløe i skrittet og med kløe som går utover nattesøvnen. Han er tidligere hudfrisk. Du finner rikelig med ekskoriasjonsmerker på trunkus, armer og ben. Flere steder ser du væskende erosjoner og krustebelegg, og mellom fingre og på genitalia flere små pustler og lineære, tørre, små forandringer i huden. Hvilken behandling er mest hensiktsmessig å gi denne mannen?", "answer_text": "Anti-parasittært middel som topikal behandling", "wrong_answers_text": "Antihistaminer per os for å lindre kløe; Antimykotikum som topikal behandling; Antibiotikum per os som tar betahemolytiske gule stafylokokker" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "55", "question_text": "En mann på 44 år er blitt anemisk i forbindelse med behandling for akutt leukemi. Han får en enhet SAG-blod. Ca. 30 minutter etter at transfusjonen er avsluttet klager mannen over frysninger og kvalme. Temperaturen er steget fra 36,8 oC til 38,2 oC. Blodtrykket er stabilt og pasienten har ingen smerter eller andre symptomer. Det er ingen funn ved klinisk undersøkelse. Supplerende undersøkelser ved Blodbanken viser følgende: Screening for irregulære blodtypeantistoffer Direkte antiglobulintest Blodprøve tatt før transfusjonen Negativ Negativ Blodprøve tatt etter transfusjonen Negativ Negativ Hva er den mest sannsynlige forklaringen på mannens plager?", "answer_text": "Febril non-hemolytisk transfusjonsreaksjon", "wrong_answers_text": "Akutt hemolytisk transfusjonsreaksjon; Forsinket hemolytisk transfusjonsreaksjon; Allergisk transfusjonsreaksjon" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "56", "question_text": "Et foreldrepar på fastlegekontoret ønsker råd om hvorvidt deres 13 år gamle sønn skal få koronavaksine. Gutten har fulgt vaksinene i Barnevaksinasjons-programmet unntatt MMR (meslinge-kusma-røde hunder) vaksinen. Mor ønsker nå at han skal vaksineres mot SARS-CoV2, mens far er skeptisk og argumenterer med at gutten jo ikke fikk meslinger til tross for at han gikk i barnehage fra 2 års alder og at det faktisk var ett tilfelle av meslinger i lokalmiljøet den gangen. Hva er mest sannsynlige forklaring på at gutten ikke fikk meslinger?", "answer_text": "De andre vaksinerte barna i barnehagen ga ham indirekte beskyttelse", "wrong_answers_text": "De andre vaksinerte barna i barnehagen ga ham en asymptomatisk infeksjon; Et godt immunforsvar har beskyttet ham mot meslingevirus infeksjon; DTP vaksinen han tidligere hadde fått gav en kryssreaktiv beskyttelse mot meslinger" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "57", "question_text": "60 år gammel mann med mekanisk aortaventil siste 3 år innlegges. En uke før innleggelsen hadde han puss-sekresjon fra inngrodd tånegl, fem dager seinere feber, frostanfall, hodepine, magesmerter og tungpust. Funn: diastolisk bilyd grad 4/6, redusert ventilklikk, inspiratoriske knatrelyder basalt over begge lunger, multiple ekkymoser under begge fotsåler. Hvilke to supplerende undersøkelser er de viktigste for å stille riktig diagnose?", "answer_text": "Ekkokardiografi og blodkulturer", "wrong_answers_text": "CRP og røntgen thorax; EKG og CRP; CRP og blodkulturer" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "58", "question_text": "I akuttmottak ved et mindre lokalsykehus mottar du en 20 år gammel jente som er urolig og sløv. Hun kom hjem fra 2 ukers ferie i Tanzania 3 uker tidligere og har hatt svingende feber i 3 dager. Det siste døgnet har hun blitt påfallende irritabel og sovet mye av tiden. Hun har diare og mørk, rød urin of har kastet opp kaffegrutliknende mageinnhold. Puls 130, respirasjonsfrekvens 21, Blodtrykk 120/80 mmHg og temperatur 38.5oC. Hun er ikke nakkestiv. Blodprøver tatt før innkomst i tabellen. Analyse Svar Referanseområde CRP 21 mg/L < 4 mg/L Kreatinin 201 µmol/L 45-90 µmol/L Trombocytter 42 x 109/L 165 - 387 x 109/L Hemoglobin 10,1 g/dL 11,7 - 15,3 g/dL Hva er det viktigste tiltaket å gjøre først?", "answer_text": "Artesunat eller kinin (malariamidler)", "wrong_answers_text": "Hydroxyklorokin (malariamiddel); Trombocytt transfusjon; Penicillin og gentamicin intravenøst" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "59", "question_text": "En nyutdannet lege som er oppvokst i et land der hepatitt B forekommer endemisk, stikker seg på en brukt kanyle. Kanylen har vært brukt på en pasient som er smittsom med hepatitt B. Blodprøver av legen 6 uker senere viser: HBsag negativ, antiHBs positiv, antiHBc positiv, anti-HCV negativ. Hva er riktig tolkning av prøvesvarene?", "answer_text": "Legen har tidligere gjennomgått hepatitt B, ikke hepatitt C smittet", "wrong_answers_text": "Legen er vaksinert mot hepatitt B, og ikke hepatitt C smitte; Legen er ikke smittet med hepatitt B eller hepatitt C; Legen er nylig smittet av hepatitt B og hepatitt C" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "60", "question_text": "En 72 år gammel mann er innlagt i medisinsk avdeling på grunn av akutt hjerteinfarkt. Dagen etter innkomsten i sykehuset får han økende feber, hoste og ekspektorat. Han er dessuten desorientert. Respirasjonsfrekvens 32. Det høres knatrelyder over nedre og midtre deler av begge lungefelt. Røntgen thorax viser infiltrat mediobasalt på begge sider. Han har ingen kjente allergier og normal nyrefunkjon. Hvilken antibiotikabehandling skal man starte i henhold til nasjonale retningslinjer i Norge?", "answer_text": "Penicillin G i.v.", "wrong_answers_text": "Piperacillin/tazobactam; Cefotaxim i.v.; Penicillin G i.v. + gentamicin i.v." }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "61", "question_text": "En 78 år mann kommer til deg på legekontoret med tung pust ved anstrengelse som gir seg i hvile. Har vært plaget med dette i 2-3 mnd. Siste tid har han også hatt retrosternal svie i bakker . Tidligere har han vært frisk. BT er 165/93 mmHg, puls 75/minutt, regelmessig, han har ingen knatrelyder over lunger, men han har systolisk ejeksjonspreget bilyd grad 3/6 med utstråling til carotis, uten hørbar 2. tone. Hva er den viktigste undersøkelsen for å få avklart årsaken til pasientens plager?", "answer_text": "Ekkokardiografi", "wrong_answers_text": "Pro BNP; Belastnings EKG; Angiografi" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "62", "question_text": "En 76 år gammel kvinne som bruker tabletter for hypertensjon og type 2 diabetes har vært innlagt for et akutt tilfelle av atrieflimmer som slo om til sinus i ambulansen inn til sykehuset. Hun har merket kortvarig hjertebank til og fra over flere år, men aldri mer enn 10-15 minutters varighet. Hun bruker fra før metformin (antidiabetikum) 1000 mg x 2, valsartan (angiotensin II hemmer) 160 mg x 1 og acetylsalicylsyre (platehemmer) 75 mg x 1. Hennes HbA1c er 56 mmol/mol og blodtrykket 140/78 mmHg. Hvilken viktigste endring bør gjøres med hennes medikasjon for å senke hennes hjerte- karisiko?", "answer_text": "Skifte ut acetylsalisylsyre med ny oral antikoagulasjon (NOAK)", "wrong_answers_text": "Øke valsartan til 320 mg x 1; siktemål BT 135/85 mmHg; Øke sin metformin dose; siktemål HbA1c 53 mmol/mol; Legge til amlodipin (kalsiumblokker) med siktemål BT < 135/85 mmHg" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "63", "question_text": "Du jobber på et lokalsykehus på indremedisinsk avdeling. En 60 år gammel kvinne blir lagt inn med akutt innsettende vedvarende sentrale brystsmerter utstrålende høyre arm. BT 125/8 mmHg, puls 65, respirasjonsfrekvens 12/minutt. SAO2 94% uten surstoff. Pasienten får behandling mot høyt blodtrykk og har røykt i 40 år. Hun blir smertefri etter nitro, ASA og morfin. Du tar et EKG som viser følgende: I tillegg til morfin, ASA og nitroglycerin, hvordan bør hun, basert på EKG og sykehistorie, håndteres i akuttmottaket?", "answer_text": "Tikagrelor (P2Y12 hemmer), lavfraksjonert heparin og oksygen", "wrong_answers_text": "Lavfraksjonert heparin; Prasugrel (P2Y12 hemmer) og oksygen; Avklare risiko med gjentatte troponinmålinger" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "64", "question_text": "En 34 år gammel kvinne har hatt anfallsvis hjertebank i 5 år. Ellers er hun frisk. Hun kommer nå til deg på legevakt med et pågående anfall og du får tatt et EKG like før det går over av seg selv. Dette er presentert nedenfor og du finner starten av P-bølgen 60 ms etter starten av QRS-komplekset. Ventrikkelfrekvensen er 190/min Hva er mest sannsynlige arytmidiagnose?", "answer_text": "Atrioventrikulær nodal reentrytakykardi (AVNRT)", "wrong_answers_text": "Atrietakykardi; Atrioventrikulær reentry takykardi (AVRT); Atrieflutter" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "65", "question_text": "En 57 år gammel mann var til konsultasjon hos deg på grunn av luftveisinfeksjon.Det ble startet antibiotikabehandling mot antatt pneumoni. Over lungene høres knatrelyder basalt bilateralt og generelt slimlyder ved ekspirasjon. Over hjertet høres regelmessig hjerteaksjon og rene hjertetoner, ingen bilyder. Det ble tatt orienterende blodprøver og også rekvirert et røntgen thorax. Besvarelsen konkluderte med klare lunger med et mindre område apikalt i høyre lunge med infeksjonssuspekte forandringer. Som bifunn anføres sannsynlig breddeøkt aorta ascendens. Du skal informere pasienten om funnet på røntgenundersøkelsen og foreslå eventuelle tiltak. Hva er det beste oppfølgingstiltaket?", "answer_text": "Henvise til ekkokardiografi for utredning av sannsynlig breddeøkt aorta ascendens", "wrong_answers_text": "Henvise til kontroll røntgen thorax om 3 uker som oppfølging av luftveisinfeksjon; Henvise til karkirurg for utredning av sannsynlig breddeøkt aorta ascendens; Henvise til thoraxkirurg for utredning av sannsynlig breddeøkt aorta ascendens" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "66", "question_text": "En 35 år gammel mann er bekymret for hjertekarsykdom og ønsker forebyggende behandling. Han har lest på internett om kolesterol og nevner at han spesielt har merket seg at det i familier kan gå i arv. Han opplyser at ektefellen til hans søster nylig gjennomgikk et stort hjerteinfarkt. Etter dette ble han satt på tabletter mot høyt kolesterol (statin) for å forebygge nye hendelser. Han er fysisk aktiv uten begrensning. Status presens u.a. , BT 140/75 mmHg, puls 75 regelmessig. Normalt EKG. Totalkolesterol 4,9 mmol/L (ref. 3,3 -6,9), HDL 1,5 mmol/L (ref. 0,8-2,1), LDL 2,8 mmol/L (ref. 1,4-4,7) mmol/l. HbA1c 40 mmol/mol. (ref. <42) Du er i ferd med å ringe pasienten for å opplyse om prøvesvar og å gi dine råd. Hva er beste tiltak?", "answer_text": "Berolige om at han ikke har familiær risiko og ellers lav hjertekar-risiko", "wrong_answers_text": "Starte behandling med statin; Starte behandling med statin og ezetimib (kolesterolopptakshemmer); Henvise pasienten til avdeling for medisinsk genetikk for å avklare om det foreligger familiær hyperkolesterolemi" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "67", "question_text": "En 73 år gammel mann med overvekt og hypertensjon er til kontroll hos fastlegen. Han har rimelig god form og går tur uten begrensning i yteevne. Han har nylig gjentatte ganger hatt forhøyet BT og dette er bekreftet med 24 timers BT registrering. Ved undersøkelse finner fastlegen BT 155/95 mmHg. Han bruker allerede Atorvastatin 80 mg x 1, lisinopril (ACE hemmer) 20 mg x 1 med 25 mg hydroklorthiazid (diuretikum) og amlodipin (kalsiumblokker) 10 mg x 1. Blodprøver viser: Prøve Aktuell verdi Referanseverdi Kreatinin 95 µmol/L 60 - 105 Na 141 mmol/L 137 - 145 Kalium 3,9 mmol/L 3,6 - 4,6 Hvilket medikament vil best kunne senke pasientens blodtrykk i tillegg til de han står på?", "answer_text": "Spironolakton (aldosteronantagonist)", "wrong_answers_text": "Doksazosin (alfablokker); Karvedilol (Betablokker); Furosemid retard (Loop diuretika)" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "68", "question_text": "En 76 år gammel dame kommer til legekontoret med smerter i venstre hofte og setet de siste åtte måneder. Hun sier hun får smerter på vei opp igjen til huset etter å ha hentet avisen i postkassa. Hun har kjent diabetes og hypertensjon. Hun sluttet å røyke for 7 år siden. Når du undersøker henne, kjenner du svak puls i lysken og muligens i knehasen på venstre side, du kjenner gode pulser på høyre side. Hvor har hun mest sannsynlig en arteriell stenose?", "answer_text": "Venstre arteria femoris superficialis", "wrong_answers_text": "Venstre arteria iliaca communis; Venstre arteria profunda femoris; Abdminal aorta" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "69", "question_text": "En tidligere frisk, 58 år gammel røykende mann kommer gående på inn på fastlegekontoret grunnet smerter fra to tær på høyre fot som oppstod akutt for et par uker siden uten forutgående traume. Han er i full jobb som skogsarbeider. Ved undersøkelse ser du blålig misfarging ytterst på 2. og 3. tå. Foten for øvrig er varm, med normal farge og det er ingen sår. Du kjenner god regelmessig puls i lyske og poplitea, men svak puls a. tibialis posterior. Normalt EKG med sinusrytme 62/min. Hva er rett diagnose?", "answer_text": "Akutt perifer arteriell ischemi", "wrong_answers_text": "Popliteaaneurisme; Kritisk perifer arteriell ischemi; Claudicatio intermittens" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "70", "question_text": "En 75 år gammel kvinne kommer på legekontoret og er bekymret fordi hennes bror har fått påvist et abdominalt aortaaneurisme. Hun røyker og bruker ingen medikamenter. Du finner BT 150/95 mmHg og en uøm pulsatil oppfyllning i hennes abdomen. Ved ultralyd finner du et lumbalt aortaaneurisme 48 mm i diameter. Du forteller henne at hun har et abdominalt aortaaneurisme, som kan være arvelig. Du beroliger henne med at utvidelsen er under behandlingsgrensen, men ber henne samtidig om å unngå tunge løft, og oppfordrer henne til røykeslutt. Du forordner statin og platehemmer (Albyl-e). Hvordan håndteres dette best videre?", "answer_text": "Kontroll hos deg om 9 måneder, ul.lyd av underekstremitetskar ved nærmeste sykehus før dette", "wrong_answers_text": "Ø.hjelp innleggelse nærmeste karkirurgiske avdeling.; Henvisning til karkirurgisk poliklinikk for videre oppfølging der, avtale ny konsultasjon om 14 dager; Henvise henne til CT angiografi og avtale opp til ny konsultasjon 6 måneder" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "71", "question_text": "En 79 år gammel mann som er operert med aortakoronar bypass for 10 år siden, sluttet da å røyke og har siden operasjonen brukt kolesterolsenkende medisiner, betablokker og acetylsalisylsyre. Han har den siste måneden blitt både svimmel og får brystsmerter når han er ute og jobber i hagen. Hos fastlegen er han smertefri og har svak puls i venstre arm. Blodtrykk måles til 90/50 og 130/80 mmHg i henholdsvis venstre og høyre arm. EKG i hvile viser sinus rytme, og ingen iskemi. Hva er den mest sannsynlige årsaken til hans asymmetriske blodtrykk?", "answer_text": "Subklaviastenose", "wrong_answers_text": "Stenose i koronararterier; Aortadisseksjon; Carotisstenose" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "72", "question_text": "En 63 år gammel mann som er uførepensjonert med alvorlig KOLS kommer til kontroll hos deg som fastlege. Han bruker som eneste behandling et kombinasjonspreparat med langtids beta-2 agonist + kortikosteroid morgen og kveld, men føler det hjelper lite. Han blir tungpustet av å kle av og på seg, og går sjelden ut. Han sluttet å røyke for 2 år siden. Du tar en spirometri på legekontoret (volum tid kurve som vist på bildet). Av utskriften ser du at FEV1 er 0,81 liter (18%), FVC er 2,40 liter (48%). Hva er anbefalt å gjøre videre?", "answer_text": "Henvise til lungemedisinsk poliklinikk med spørsmål om indikasjon for langtids oksygenbehandling", "wrong_answers_text": "Skifte behandling til et langtidsantikolinergikum; Skifte behandling til korttidsvirkende antikolinergikum og beta 2 agonist på forstøver 4 ganger daglig; Bestille CT thorax med spørsmål om lungefibrose grunnet nedsatt FVC" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "73", "question_text": "En 65 år gammel mann ankommer legevakten med tungpust som har økt over noen dager. Han er afebril og smertefri. Ved klinisk undersøkelse er det dempning ved perkusjon og nedsatt respirasjonsslyd basale deler av høyre lunge. Hva er mest sannsynlige årsak?", "answer_text": "Pleuravæske", "wrong_answers_text": "Influensa; Pneumothorax; Lungeemboli" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "74", "question_text": "En aldri-røykende 30 år gammel mann har i 2-3 måneder hatt feberfølelse og tørrhoste. Halsprøve for streptokokksykdom og antigen test har vært negative. Han er tidligere frisk og bruker ingen faste medisiner. Han har fått noen flekker på leggene (bildet), og det er lett ankelhevelse. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?", "answer_text": "Sarkoidose", "wrong_answers_text": "Idiopatisk pulmonal fibrose (IPF); Behcet's syndrom; Streptokokkinfeksjon" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "75", "question_text": "En 18 år gammel kvinne opprinnelig fra Somalia, kom til Norge som flyktning for 5 måneder siden. Hun hadde meslinger 5 år gammel, og bruker ingen faste medisiner. Den siste måneden har hun gått ned i vekt fra 59 kg til 51. Hun har merket store ømme halsglandler på høyre side av halsen, og har hatt hoste de siste dagene. Fastlegen har bestilt et røntgen av lungene som er vist under. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Tuberkulose", "wrong_answers_text": "Lymfom; Pneumokokk pneumoni; Sarkoidose" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "76", "question_text": "En 40 år gammel rusmisbruker, for tiden i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), kommer inn på sykehus med feber og litt smerter i brystet. Det tas et røntgen thorax som tyder på store mengder pleuravæske på venstre lunge. Du mistenker empyem, og ved pleuradrenasje ses det mørkegul væske som flyter langsomt. Hvilken test vil gi hurtig avklaring om dette mest sannsynlig er et empyem?", "answer_text": "pH måling av pleuravæsken", "wrong_answers_text": "Analyse av LD og protein i pleuravæsken; Vurdering av væskens utseende; Bakteriologisk dyrkning av pleuravæsken" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "77", "question_text": "En 63 år gammel mann kommer til fastlegen og ber om å få tatt en spirometri. Han har problemer med å følge kona på tur i skogen pga dårlig pust. Tabellen nedenfor viser resultatet av spirometrien. Forventet Pasientens resultat Prosent av forventet FVC 4,1 liter 3,0 liter 73% FEV1 3,2 liter 1,9 liter 59% FEV1/FVC 0,63 Hva er riktig tolkning av denne spirometrien?", "answer_text": "Spirometrien er obstruktiv", "wrong_answers_text": "Spirometrien er obstruktiv og restriktiv; Spirometrien er normal; Spirometrien er restriktiv" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "78", "question_text": "En 19 år gammel mann med astma kommer til kontroll hos fastlegen. Han er tidligere satt på salbutamol (selektiv beta2 agonist) spray til bruk ved behov og formoterol (selektiv beta2 agonist) + budesonid pulverinhalator fast morgen og kveld. Sykdommen er relativt stabil. Ved samtalen framkommer at han nok slurver med medisinene og oftest glemmer å bruke pulverinhalatoren. Sprayen tar han kun ved symptomer, i snitt en til to ganger hver dag. Han lurer på om han egentlig trenger pulverinhalatoren siden han er såpass lite plaget. Hva er det best å gjøre med hans astmabehandling?", "answer_text": "Doble dosen inhalasjonssteroid morgen og kveld", "wrong_answers_text": "Slutte med salbutamol spray men beholde pulverinhalatoren; Slutte med pulverinhalatoren, men beholde salbutamol sprayen; Bytte ut pulverinhalatoren med en spray inneholdende de samme to virkestoffene" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "79", "question_text": "En 68 år gammel kvinne med lett kols har nylig fått påvist ikke-småcellet lungekreft (adenocarcinom, 2.5cm tumor sentralt i høyre underlapp, uten lymfeknute- eller fjernmetastaser, EGFR mutasjon positiv), klinisk stadium I. Hun er mentalt adekvat, oppegående, selvhjulpen, uten annen kjent sykdom eller spesiell medikasjon Hva er anbefalt behandling for denne tilstanden og pasienten?", "answer_text": "Lobektomi høyre underlapp", "wrong_answers_text": "Stereotaktisk strålebehandling; TKI (TyrosinKinaseInhibitor, EGFR hemmer); Immunterapi" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "80", "question_text": "74 år gammel kvinne, ikke-røyker, oppsøker fastlegen grunnet gradvis økende tungpust ved anstrengelse siste halvår. Ellers ingen ledsagefenomener, spesielt ingen brystsmerter. Hun er tidligere frisk, og bruker ingen faste medisiner. Funn: respiratorisk upåfallende i hvile, BT 120/75mmHg, Puls 78/min (regelmessig), afebril, normale funn over hjerte og lunger Spirometri: FVC 1.8L (83%), FEV1 1.2L (89%), FEV1% 68 – alle verdier i nedre del av referanseområdet. Flowvolumkurven tydelig avflatet i inspirasjon og ekspirasjon (se figur under). Hva er mest sannsynlig årsak til pasientens plager?", "answer_text": "Obstruksjon i sentrale luftveier", "wrong_answers_text": "Astma bronkiale; Anstrengelsesutløst larynksobstruksjon; Kols" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "81", "question_text": "En 60 år gammel mann med alvorlig kols, tidligere storrøyker, legges inn som ø-hjelp på sykehus med økende tungpust. Han har kjent postinfarktsvikt og behandles med ACE-hemmer og Furosemid. Arteriell blodgass tatt med 2L O2/min vises i tabell under: Aktuell verdi Referanseområde pH 7.44 kPa 7.35 - 7.45 pCO2 7.5 kPa 4.9 - 6.0 pO2 7.8 kPa 11 - 13 Base Exess +15 mmol/l 0 +/- 2 Standard bikarbonat, HCO3- 39 mmol/l 24 +/- 2 O2-saturasjon 89 % >95 % Hva er den mest korrekte tolkning av blodgassen?", "answer_text": "Kronisk respirasjonssvikt med metabolsk kompensasjon", "wrong_answers_text": "Kronisk respirasjonssvikt og metabolsk alkalose; Akutt respirasjonssvikt og metabolsk alkalose; Akutt forverring av kronisk respirasjonssvikt" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "82", "question_text": "På et fastlegekontor kommer en 75 år gammel mann inn som ø-hjelp. Han har diabetes type 2 som behandles med metformin og hypertensjon som behandles med betablokker, ACE-hemmer og kalsiumkanalblokker. Han er også statinbehandlet for hyperkolesterolemi. Hans kreatininverdi ved forrige konsultasjon for 4 uker siden var 132 umol/L (ref. 60-105). Han har hatt gastroenteritt i 4 døgn og er dehydrert ved undersøkelsen. Hvilken medikamentkombinasjon bør seponeres midlertidig hos denne pasienten?", "answer_text": "Metformin+ACE-hemmer", "wrong_answers_text": "Betablokker + statin; Metformin + betablokker; Metformin + kalsiumkanalblokker" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "83", "question_text": "Du er LIS1 i mottagelsen og tar imot en 74 år gammel kvinne som innlegges pga. magesmerter av ca. et døgns varighet. Hun er i peritonealdialyse (PD) behandling. Blodtrykk 148/76 mmHg, puls 72 regelmessig, afebril, diffust palpasjonsøm i buken og antydning til slippøm. Hun sier at hun la merke til at PD væsken så uklar ut ved det siste PD-skiftet. Hva er viktigst i den videre håndtering av denne pasienten?", "answer_text": "Starte med intravenøs bredspektret antibiotika umiddelbart", "wrong_answers_text": "Ta blodkultur og avvente videre behandling til svar på disse foreligger; Kontakte vakthavende lege ved nyreavdelingen pasienten tilhører for råd; Rekvirere CT abdomen uten kontrast og konferere med gastrokirurg" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "84", "question_text": "En 68 år gammel mann har en lang historie med stabil kronisk nyresykdom stadium 3 og hypertensjon som behandles med en angiotensin II-reseptorblokker, hydroklortiazid og en kalsiumkanalblokker. De siste 6 årene har blodtrykket målt på fastlegekontoret alltid ligget på eller under målet. Nylig har han kjøpt et blodtrykksapparat som ved gjentatte målinger hjemme har vist blodtrykksverdier 10 til 15 mmHg over målet hans. Kreatinin 160 umol/L (ref. 60-105), eGFR 38 mL/min/1,73m2 (ref. >90), kalium 5,3 mmol/L (ref. 3,5-5,0). Hva bør fastlegen gjøre nå, i lys av pasientens hjemmemålinger av blodtrykket?", "answer_text": "Gjøre 24-timers ambulatorisk blodtrykksmåling pga. mulig maskert hypertensjon", "wrong_answers_text": "Foreslå at han slutter å måle blodtrykket fordi man mistenker feil måleteknikk; Ignorere hjemmemålingene, siden blodtrykket alltid er godt kontrollert på kontoret; Legge til spironolakton for bedre blodtrykkskontroll" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "85", "question_text": "En 72 år gammel kvinne med hypertensjon og gjennomgått hjerteinfarkt for 5 år siden, kommer til akuttmottaket på grunn av nedsatt allmenntilstand. Det begynte relativt akutt med oppkast og diaré for om lag to uker siden. Hun har siden vært slapp, hatt dårlig matlyst, ikke fått i seg mye mat eller drikke og har blitt stadig mer avkreftet. I mottaket er hun afebril, blodtrykket er 110/55 mmHg, pulsen 87/min, regelmessig. Hjerte og lunger auskulteres normalt, abdomen er adipøs og vanskelig å undersøke, men det er normale tarmlyder. Hun bruker følgende medikamenter: acetylsalisylsyre, statin, ACE-hemmer, kalsiumantagonist og sløyfediuretika. Orienterende lab-prøver som er tatt og analysert mens hun har ventet i akuttmottaket viser følgende: Kreatinin [µmol/l] 360 45-90 Na [mmol/l] 134 137 - 145 K [mmol/l] 5,4 3,6 - 4,6 u-stix blod 1+, forøvrig neg neg u-Na [mmol/l] 10 (lavt) - u-osmolaritet [mosmol/kg] 700 (høy) - Siste GFR for 3 måneder siden var normal. Hva er sannsynligste mekanisme bak denne akutte nyreskaden?", "answer_text": "Prerenal årsak", "wrong_answers_text": "Postrenal årsak; Akutt glomerulonefritt/ANCA vaskulitt; Akutt tubulær nekrose pga. ischemi" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "86", "question_text": "En tidligere frisk og sprek 77 år gammel mann har sklidd på vått baderomsgulv og brekt lårhalsen. Han har ikke greid ikke å komme seg opp, og er blitt funnet av pårørende over ett døgn etter fallet. Ved klinisk undersøkelse er han i redusert allmentilstand. BT 132/78 mmHg, puls 87/min, afebril, sO2 94% på romluft. Hjerte og lunger: normalt ved auskultasjon. EKG: sinustakykardi, ellers normalt. Orienterende lab-prøver tas og viser følgende: Kreatinin [μmol/l] 373 < 105 Kalium [mmol/l] 5,4 3,6 – 4,6 Natrium [mmol/l] 132 137 – 145 Hb [g/dl] 10,9 13,4 - 17,0 Leukocytter [x /l] 11 4,1 – 10 CRP [mg/l] 50 < 5 ALAT[U/l] 19 10-70 D-dimer [mg/l] 1,3 < 0,5 CK [U/l] 7600 40-280 Urin stix Blod 5+, albumin 1+, ellers neg Negativ Hva er mest sannsynlig årsak til hans akutte nyreskade?", "answer_text": "Rabdomyolyse", "wrong_answers_text": "Nyrevenetrombose som komplikasjon til lårhalsbrudd; Dehydrering og prerenal årsak; Raskt progredierende glomerulonefritt eller ANCA-vaskulitt" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "87", "question_text": "En 58 år gammel kvinne med kjent, raskt progredierende kronisk nyresykdom skal til kontroll på nyrepoliklinikken og er innom legekontoret for å ta blodprøver på forhånd. Fastlegen mottar prøvene, som viser følgende: Kreatinin (µmol/L) 288 45 - 90 Estimert GFR (mL/min/1.73 m2) 15 >90 Fosfat (mmol/L) 1,83 0,85 – 1,50 Kalsium (mmol/L) 2,16 2,15 – 2,51 Fritt kalsium (mmol/L) 1,11 1.10 – 1.34 PTH (pmol/L) 33 1,1 – 7,5 25-OH-vitamin D (nmol/L) 42 50-150 Hvilken forstyrrelse i kalsium-fosfat-PTH-systemet er mest sannsynlig?", "answer_text": "Tertiær hyperparathyreoidisme pga. kronisk nyresykdoM", "wrong_answers_text": "Vitamin D-mangel pga. lavt inntak ved kronisk nyresykdom; Primær hyperparathyreoidisme pga. kronisk nyresykdom; Sekundær hyperparathyreoidisme pga. kronisk nyresykdom" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "33", "question_text": "58 år gammel kvinne med kjent, raskt progredierende kronisk nyresykdom skal til kontroll på nyrepoliklinikken og er innom legekontoret for å ta blodprøver på forhånd. Fastlegen mottar prøvene, som viser følgende: Aktuell prøve Referanseområde Kreatinin (µmol/L) 288 45 - 90 Estimert GFR (mL/min/1.73 m2) 15 >90 Fosfat (mmol/L) 1,83 0,85 – 1,50 Kalsium (mmol/L) 2,16 2,15 – 2,51 Fritt kalsium (mmol/L) 1,11 1.10 – 1.34 PTH (pmol/L) 33 1,1 – 7,5 25-OH-vitamin D (nmol/L) 42 50-150 Hvilken forstyrrelse i kalsium-fosfat-PTH-systemet er mest sannsynlig?", "answer_text": "Tertiær hyperparathyreoidisme pga. kronisk nyresykdoM", "wrong_answers_text": "Vitamin D-mangel pga. lavt inntak ved kronisk nyresykdom C Primær hyperparathyreoidisme pga. kronisk nyresykdom D Sekundær hyperparathyreoidisme pga. kronisk nyresykdom" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "88", "question_text": "En 58 år gammel kvinne med hypertensjon i 20 år og type 2 diabetes i 5 år utvikler ødemer i underekstremitetene i løpet av en ukes tid og oppsøker fastlegen. Han finner BT 152/88 mmHg, normale funn over cor og pulm, blodprøver viser: kreatinin 64 "µmol/L (ref. 45-90), karbamid 6 mmol/L (ref. 3,1-7-9),albumin 23 g/L (ref. 38-52) og total kolesterol 10,2 mmol/L (ref. 3,9-7,8) Det er 4+ albumin på urin stiks, ellers negativ. Hva er den sannsynlige årsaken til hennes ødemer?", "answer_text": "Nefrotisk syndrom", "wrong_answers_text": "Hypertensiv hjertesvikt B Hypertensiv nefrosklerose D Raskt progredierende glomerulonefritt/halvmånenefritt" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "89", "question_text": "En 45 år gammel mann har fått beskjed av sykepleier i bedriftshelsetjenesten om å bestille time hos sin fastlege grunnet høyt blodtrykk målt tilfeldig flere ganger. Hos fastlegen måles blodtrykket standardisert til 173/105 mmHg. Mannen er slank, frisk fra tidligere og føler seg ikke syk, han bruker ingen medisiner og har ingen spesiell sykdomsbelastning i familien. Fastlegen gjør supplerende undersøkelser og finner følgende: Prøve Aktuell verdi Referanseområde Kreatinin (µmol/L) 138 60 - 105 Estimert GFR (mL/min/1.73 m2) 53 >90 HbA1c (mmol/mol) 36 20-42 Urinstiks Blod: 1+ Protein: 3+ Blod: 0. Protein: 0 Urin-albumin/kreatinin ratio (mg/mmol) 142 <3 Hva bør fastlegen gjøre med dette?", "answer_text": "Starte behandling med angiotensin II reseptorblokker og henvise til nefrolog", "wrong_answers_text": "Starte behandling med angiotensin II reseptorblokker og avtale kontroll om 3 måneder B Avvente behandlingsoppstart og avtale kontroll om 6 uker C Starte behandling med kalsiumkanalblokker og henvise til nefrolog" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "90", "question_text": "Du er LIS1 på lokalsykehus. I akuttmottaket tilser du en 77 år gammel mann med kjent atrieflimmer, hypertensjon og diabetes mellitus type 2. I løpet av siste uke har han fått gradvis økende hodepine, taleproblemer og svikt i høyre sides ekstremiteter. For en uke siden var han oppegående og selvhjulpen. Sønnen som ledsager faren forteller at faren falt og skallet hodet i en bordkant for åtte uker siden og var kortvarig bevisstløs. Han søkte ikke lege for dette. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Kronisk subduralt hematom", "wrong_answers_text": "Hjernesvulst B Hjerneabscess D Intracerebral blødning" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "91", "question_text": "En 77 år gammel mann innlegges med hodeskade etter fall fra egen høyde. GCS 12 (Ø3, V3, M6). Skrubbsår i høyre frontotemporalregion. Det påvises ingen andre skader enn hodeskaden. Grunnet atrieflimmer er han fra tidligere antikoagulert med apiksaban (Eliquis©). CT caput viser et akutt subduralt hematom på høyre side og hjernekontusjon i høyre frontallapp. Hvordan reverseres best antikoagulasjonen hos denne pasienten?", "answer_text": "Aktivert protrombinkompleks i.v.", "wrong_answers_text": "Idarusizumab (dabitagran antidot/motgift) i.v. B Traneksamsyre (traneksamsyre - fibrinolysehemmer) i.v. C Trombocytter i.v." }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "92", "question_text": "En 23 år gammel kvinnelig student kommer til allmennlegekontoret med hodepine som problemstilling. Hun opplever halvsidig, bankende hodepine ca. 1 gang om måneden, hodepinen er assosiert med kvalme og flimring for synet. Hva er riktig diagnose, og mest fornuftig behandling?", "answer_text": "Migrene. Anfallsbehandling med Paracet/Ibux (NSAIDS) eller triptan", "wrong_answers_text": "Tensjonshodepine. Anfallsbehandling med Paracet og Ibux (NSAIDS) B Tensjonshodepine. Forebyggende behandling med amitryptilin - Sarotex (trisyklisk antidepressivum) D Migrene. Forebyggende behandling med kandesartan (angiotensin 2 hemmer)" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "93", "question_text": "En kvinne, 25 år, henvender seg til fastlege grunnet økt tretthet og hyppigere vannlatning. Orienterende blodprøver inklusiv Hb, CRP, leukocytter, trombocytter, kreatinin, natrium, kalium, kalsium, thyroideaprøver og lever- galleprøver er normale. Analyse av urin finner ikke holdepunkter for urinveisinfeksjon. Ved undersøkelse er det normal organstatus, men legen får inntrykk av livligere reflekser høyre side. Ved undersøkelse av plantarrefleks er den indifferent venstre side, mens der er dorsale napp for tre strøk høyre side. Hvilken utredning er det rimelig å utføre på bakgrunn av funn?", "answer_text": "MR av nevroakse med i.v. kontrast", "wrong_answers_text": "CT caput B Nevrografi og elektromyografi (EMG) C Benmargsaspirasjon" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En kvinne, 25 år, henvender seg til fastlege grunnet økt tretthet og hyppigere vannlatning. Orienterende blodprøver inklusiv Hb, CRP, leukocytter, trombocytter, kreatinin, natrium, kalium, kalsium, thyroideaprøver og lever- galleprøver er normale. Analyse av urin finner ikke holdepunkter for urinveisinfeksjon. Ved undersøkelse er det normal organstatus, men legen får inntrykk av livligere reflekser høyre side. Ved undersøkelse av plantarrefleks er den indifferent venstre side, mens der er dorsale napp for tre strøk høyre side. Hvilken utredning er det rimelig å utføre på bakgrunn av funn?", "answer_text": "MR av nevroakse med i.v. kontrast", "wrong_answers_text": "CT caput B Nevrografi og elektromyografi (EMG) C Benmargsaspirasjon" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "94", "question_text": "En 35 år gammel kvinne kommer til legevakten om sommeren fordi hun har smerter som først var dorsalt på høyre lår, men senere har strålt ut fra korsryggen til lateralt på hele høyre ben, og som nå er intenst sterke. Samtidig har hun smerte i et belte på høyre side av magen, med allodyni og brennende smerter. Hun har hatt mye vondt i hodet og kjent seg slapp de siste ukene. Hun er utredet av fastlegen, som henviste henne for MR-undersøkelse av hodet, med normale funn. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Nevroborreliose", "wrong_answers_text": "Cervical spinal stenose B Lumbalt prolaps C Multippel sklerose" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "95", "question_text": "En 16 år gammel jente med progressiv muskelsykdom som begynte i 1-2 års alder ankommer deg som fastlege. Hun klarer fortsatt å gå, men blir lett andpusten og må stoppe etter noen få meter pga. det. Hun har en FVC1 på 0.9L som har fallert ytterlige siste året. Hva forårsaker hennes pustevansker?", "answer_text": "Diafragma parese", "wrong_answers_text": "Dårlig kondisjon C Skoliose D Hjertesvikt" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "96", "question_text": "En kvinne blir funnet på et gulvet i et lagerrom på arbeidsplassen der hun jobber kl 06:00 av morgenskiftet. Hun ble sist observert frisk midnatt når hun startet nattevakt alene. Hun er hemiparalytisk i høyre side, har ikke språk og har vært ute av stand til å be om hjelp. Hva er den mest hensiktsmessige hånderingen av pasienten?", "answer_text": "Rask transport til sykehus med trombektomitilbud", "wrong_answers_text": "Rask transport til lokalsykehus for trombolysevurdering C Rask transport til nærmeste sykehus med slagavdeling D rekvirer luftambulanse til nærmeste sykehus med nevrokirurgisk vaktberedskap" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "97", "question_text": "Tidligere frisk mann, 58 år, kommer til fastlegen fordi han den siste måneden har hatt daglig ubehag i magen, omkring og like nedenfor navlen. Over de siste tre månedene har han også blitt stadig tregere i magen, noe han ikke har vært plaget med før. Han har ikke gått ned i vekt. Ved undersøkelse er magen myk og uøm, og du finner ingen oppfylninger. Ved rektal eksplorasjon finner du normal prostata og normal rektalslimhinne. Laboratorieundersøkelser: • Hemoglobin 13,5 g/dL (ref. 13,4–17,0) • CRP < 5 mg/L (ref. < 5) Prøver for okkult blod i tre avføringer (Hemofec) er negative. Hva bør neste trinn i utredningen være?", "answer_text": "Koloskopi", "wrong_answers_text": "UL abdomen B Gastroskopi D MR tynntarm" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "98", "question_text": "En 57 år gammel kvinne oppsøker deg som fastlege da hun de siste 2 uker har merket økende gulhet i huden. Forøvrig føler hun seg frisk. Ved undersøkelse finner du at hun er tydelig gul i huden og på sklera. Hva er beste tiltak?", "answer_text": "Legger pasienten inn på sykehus som ø-hjelp", "wrong_answers_text": "Bestiller UL av abdomen med hastegrad 1 uke C Rekvirerer bilirubin (forhøyet ved ikterus), og ber pasienten komme tilbake for prøvesvar om 1 uke D Rekvirerer Hb og ber pasienten komme tilbake for prøvesvar om 1 uke" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "99", "question_text": "En 34 år gammel kvinne har nylig fått tatt cervixcytologi som rutinemessig screening i livmorhalsprogrammet. Prøven var negativ, men da du tok den, var portio påfallende lettblødende. Det siste halvåret har hun hatt postkoitale småblødninger 3-4 ganger. Hun har ellers ikke hatt plager fra underlivet. Hva er beste tiltak?", "answer_text": "Henvise til gynekolog", "wrong_answers_text": "Følge screeningprogrammet videre på vanlig vis B Ta ny cervixcytologi nå D Ta ny cervixcytologi om ett år" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "100", "question_text": "En 76 år gammel mann med metastaserende gallegangskreft har startet behandling med 2. linjes cytostatika for 12 uker siden. De siste 5 ukene har han vært veldig sliten og har vært sengeliggende det meste av dagen. Han har ingen annen sykdom. Han har time til ny cellegiftbehandling, og kommer til konsultasjon på lokalsykehuset. Her diskuteres videre opplegg i lys av pasientens funksjonsnivå. Denne mannen vurderes å være i funksjonsstatus ECOG 3. Blodprøvene (differentialtelling og CRP) er fine. Hva bør videre tiltak være for denne pasienten?", "answer_text": "Han bør ikke få cellegift på grunn av redusert allmenntilstand", "wrong_answers_text": "Han bør få cellegift som planlagt C Pasienten bør få antibiotika og cellegift D Pasienten bør settes opp til cellegift etter 1 uke, uten ny vurdering" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "101", "question_text": "94 år gammel kvinne kommer til skadelegevakt etter fall noen dager før. Mye smerter i venstre hofte og lår etter dette. Hun forflytter seg til vanlig med rullator, men har ikke klart å reise seg opp til stående stilling med rullatoren. Ved undersøkelsen er det lettgradige kompresjonssmerter venstre side av bekkenet. Ved passive abduksjon får hun smerter, ellers normale passive bevegelser uten smerter. Hva viser røntgenbildene?", "answer_text": "Bekkenfraktur", "wrong_answers_text": "Fractura colli femoris; Osteoporose; Arthrose" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "102", "question_text": "En 5-åring kommer på fastlegekontoret med sine foreldre som er bekymret fordi barnet går med inntåing og har en viss snubletendens under løping og lek. Du finner at begge ekstremitetene (både føtter og knær) vender noe innover ved gange. Hvilken informasjon bør foreldrene få om innovertåing?", "answer_text": "Dette normaliseres oftest før barnet er 10-12.", "wrong_answers_text": "Dette skyldes oftest ikke en abnormalitet i skjelettet, men er funksjonelt betinget. Barnet bør veiledes og trenes av fysioterapeut med spesialkompetanse; Dette skyldes vanligvis innoverrotert legg, bør korrigeres med kirurgi; Dette skyldes vanligvis en feilvinkling i for-/mellomfoten, bør korrigeres kirurgisk slik at barnet skal få normal gange" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "103", "question_text": "En frisk og aktiv 50-årig mann har smerter medialt i venstre kne ved turgåing i fjellet. Intet traume, ikke låsninger og ikke smerter i hvile. MR viser en degenerativ ruptur i mediale menisk og lettere degenerative bruskforandringer. Hvordan bør dette håndteres fra fastlegekontoret?", "answer_text": "Han bør behandles med ekspektans, tilpasning av aktivitetsnivået og evt. analgetika (NSAIDs eller paracetamol)", "wrong_answers_text": "Han bør henvises til ortoped med tanke på installasjon av hyaluronsyre i kneet; Han bør henvises til ortoped med tanke på protesekirurgi; Han bør henvises til ortoped for vurdering av med tanke på artroskopisk meniskreseksjon" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "104", "question_text": "En 72-årig kvinne har falt fra egen høyde og landet på høyre hofte. Hun klarte ikke å komme seg opp for egen hjelp, men fikk ringt 113 og ble hentet med ambulanse. Hun har fått 5 + 2,5 mg morfin for å kunne flyttes over på båre og under transport. Fra tidligere har hun hypertensjon og diabetes mellitus type 2. Ved undersøkelse har hun vondt i høyre hofte og klarer ikke å bevege den. Det er ingen større forkortning av høyre bein, men det er utadrotert sammenliknet med venstre. Distal nevrovaskulær status er normal. Hva slags skade er mest sannsynlig ut i fra klinikk og røntgenfunn?", "answer_text": "Pertrochantærfraktur", "wrong_answers_text": "Lårhalsbrudd; Fraktur i ramus inferior; Femur skaftfraktiur" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "105", "question_text": "En 60 år gammel kvinne oppsøker legevakten med store smerter i høyre skulderregion etter fall mot skulderen. Røntgen viser et moderat dislosert brudd i øvre humerusende. Hva er riktig behandling?", "answer_text": "Operativ behandling med med åpen reposisjon og intern fiksasjon (plate/skruer) dersom det ikke er kontraindikasjoner mot kirurgi", "wrong_answers_text": "Operativ behandling dersom det er instabilitet ved testing i gjennomlysning; Operativ behandling med hemiprotese i skulderleddet; Konservativ behandling med immobilisering i et par uker til smertene tillater bevegelsestrening av skulderen" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "106", "question_text": "63 år gammel tidligere frisk gårdbruker har fått lyskesmerter høyre side siste halvår. Ibux (NSAID) hjelper noe. Ved undersøkelse finner du nedsatt fleksjon til 100° (venstre side 120°) og smerter ved samtidig rotasjon. Han jobber fullt. Du tar SR og CRP på legekontoret. Hva er mest korrekt videre håndtering?", "answer_text": "Henvise til røntgen av bekken/hofter", "wrong_answers_text": "Rekontakt hvis plagene består; Henvise til fysioterapeut; Henvise til MR av bekken/hofter" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "107", "question_text": "76 år gammel kvinne faller på isen og tar seg for, betydelige smerter i håndleddregionen. Hva viser bildene?", "answer_text": "Distal radiusfraktur med feilstilling", "wrong_answers_text": "Scafoid fraktur i god stilling; Osteoporose uten skade; Arthrose i håndrotsknoklene" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "108", "question_text": "En 2 år gammel jente begynte å gå for 6 måneder siden. Hun halter og går på en spesiell måte, men liker å gå og er veldig aktiv. Ved undersøkelse finner du at det høyre beinet er litt kort, og at bevegelsene i høyre hofte ikke er normale. Du rekvirerer røntgen av bekken og hofteledd – se bilde. Hva er beste videre behandling av denne jenten?", "answer_text": "Lukket reposisjon i narkose etterfulgt av gips i 12 uker", "wrong_answers_text": "Åpen reposisjon etterfulgt av gips i 6-8 uker; Observasjon og kun behandling ved økende rygg- og hoftesmerter; Strekkbehandling etterfulgt av gips i 12 uker" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "109", "question_text": "En 64 år gammel kvinne ble for 17 dager siden operert med kneprotese for artrose. Hun reinnlegges med økende smerter. Stingene ble tatt for 3 dager siden. Du finner et rødt område rundt arret distalt, noen få gule flekker i bandasjen, og hun klarer maksimalt 60° fleksjon i opererte kne. Hva er de riktige tiltakene?", "answer_text": "Tappe kneet og sende leddvæske til bakteriologisk undersøkelse", "wrong_answers_text": "Ta MR for å vurdere om det er infeksjon; Settes på Ekvacillin (antibiotika) og utskrives til hjemmet; Ta blodprøver (hvite blodlegemer og CRP) og avvent prøvesvar før videre tiltak" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "110", "question_text": "En ung mor kommer med sin 4 uker gamle gutt til helsestasjonen hvor du arbeider som ny lege. Barnet ble født til termin, normal fødselsvekt, APGAR 9-10. Han var ikterisk på barselavdelingen og har vært ikterisk siden. Bilirubin ble målt før utskrivelse, og han hadde da ikke behov for fototerapi. Moren syns at gutten er mindre gul i huden nå enn han var for to uker siden, men han har fortsatt lett gulfarget sklera. Det er ingen tegn til mistrivsel, han spiser bra (ammes) og legger på seg vekt som forventet. Hva er beste tiltak?", "answer_text": "Berolige mor med at barnet trives, spiser bra, legger på seg, og at gulsotten gradvis vil forsvinne", "wrong_answers_text": "Gi moren råd om å stanse ammingen og skifte til morsmelkerstatning; Måle total og konjugert bilirubin; Gi moren råd om gi morsmelkerstatning som tillegg til ammingen" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "111", "question_text": "En mor kommer til deg som fastlege med sin 8 år gamle sønn, fordi hun syns at han er så tynn. Helt siden han var liten har han bare \"pirket i maten\". Han tålte ikke kumelk som spedbarn, men er ellers frisk. Gutten er flink på skolen og deltar i organisert håndball og langrennstrening. Mor sier at han bare liker pizza og burgere og at han nekter å spise f. eks. grønnsaker og fisk. Hun bekymrer seg for at han ikke får god nok ernæring og gir ham en vitaminpille med mineraler hver dag. Hans naturlige funksjoner er uten anmerking. Ved undersøkelse finner du langs venstre sternalrand en systolisk bilyd (grad 2/6) som svekkes i sittende stilling, og for øvrig normalt funn i status. Dagens høydemål er 133 cm og vekten 25 kg. Mor ønsker at gutten blir utredet. Hvilket av følgende handlingsalternativ er best?", "answer_text": "Beroligende beskjed om at alle funn er normale", "wrong_answers_text": "Henvisning til barnekardiologisk vurdering; Henvisning til barnegastroenterologisk vurdering; Henvisning til barneallergologisk vurdering" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "112", "question_text": "I din jobb som fastlege har du en ett år gammel tidligere frisk jente på kontoret som den siste uken har hatt svingende feber og vært noe slapp. Hun har hatt hoste og vært neseforkjølet, nedsatt matlyst. Normal avføring og vannlating. Hadde også en episode med neseblødning for en uke siden som gikk fort over. Ved undersøkelse er hun litt bleik, hun er i god allmenntilstand, afebril. Lett hoste. Enkelte palpable lymfeknuter på halsen med største diameter ca 8-10 mm. Noe rød i svelget, normalt over hjerte, lunger og abdomen. Ingen hevelse over ankler/legger/knær. Blodprøver viser følgende verdier: Prøve Verdi Ref. område Hb 8,9 g/dL 10,5-13,1 g/dL MCV 79 fL 75-87 fL MCH 28,8 pg 23,9-34,1 pg Tot. leukocytter 10,0 x 10E9/L 4,0-14,0 x 10E9/L Granulocytter 0,5 x 10E9/L 1,5-7,5 x 10E9/L Trombocytter 200 x 10E9/L 145-390 x 10E9/L CRP 20 mg/L < 5 mg/L Kreatinin 30 µmol/L 23-37 µmol/L Hva er den mest sannsynlige forklaringen på blodprøvesvarene?", "answer_text": "Sekundær forbigående nøytropeni", "wrong_answers_text": "Lymfom; Akutt leukemi; Jernmangelanemi" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "113", "question_text": "Tidligere frisk jente, 12 år, kommer til legevakten fordi hun siden i går har hatt et kløende utslett på det meste av kroppen. Ved undersøkelse er hun våken, puster med respirasjonsfrekvens 18 per minutt, har regelmessig puls 80 per minutt, blodtrykk 112/78 mmHg, temperatur 37,1°C. Det er normale funn ved inspeksjon i munnhule og svelg og normal respirasjonslyd ved auskultasjon av lungene. Spredt på hele kroppen ser du rødt, vablete utslett. Hva er det første som bør gjøres nå?", "answer_text": "Gi henne antihistamin peroralt", "wrong_answers_text": "Gi henne hydrokortison intravenøst; Gi henne adrenalin intramuskulært; Gi henne hydrokortison peroralt" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "114", "question_text": "Du blir som fastlege kontaktet på telefon av datteren til en kvinne på 79 år. Pasienten beskrives som fysisk sprek, men datteren forteller at familen har merket at pasienten har blitt noe mer glemsom det siste året. Hun har likevel klart seg fint i egen leilighet med noe mer støtte fra familie og hjemmetjenesten. Datteren forteller nå at det har skjedd en endring de siste 2-3 dagene, med økende nattlig uro og forvirring. De opplever også at hun ser ting som ikke finnes. Hva er korrekt vurdering?", "answer_text": "Du mistenker akutt delir selv om endringen har gått over flere dager", "wrong_answers_text": "Du mistenker Lewi Body Demens, fordi det har vært utvikling av kognitiv svikt over tid og raskt innsettende synshallusinasjoner er vanlig; Tilstanden minner mer om abstinensreaksjon som kommer etter langvarig inntak av alkohol, og det er viktig å spørre om alkoholbruk; Du mistenker demens, hvor det kan inntreffe brå endring når pasienten har brukt opp sin mentale reservekapasitet" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "115", "question_text": "En 21 år gammel rørlegger du har vært fastlege for siden han var baby har de siste 2-3 årene kommet til deg som fastlege for ulike kroppslige fenomener han har ønsket undersøkt. Han er utredet ved nevrologisk avdeling for svakhetsfølelse i armer og bein og en diffus svimmelhet og opplevelse av at verden rundt flyter inn i hodet hans - alt uten avvikende funn. Han har tidliegre hatt en periode med utypiske spiseforstyrrelser og har snakket med deg om at han er usikker på om han kan være transperson. Du har lagt merke til at han disse siste 2 -3 årene har mistet mimikk, er alvorlig, fremstår endret i blikkontakt og er mere \"stirrende og fjern\". Hans mor har nå kontaktet deg fordi han har isolert seg og ikke har noen kontakt med venner og ikke steller leiligheten sin; det begynner å lukte rundt ham. Dette har pågått et års tid. Hva er mest sannsynlige alvorlige diagnose du nå må undersøke?", "answer_text": "Schizofreni", "wrong_answers_text": "Rusproblematikk; Parkinson sykdom; Depresjon" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "116", "question_text": "En 46 år gammel mann med kjent bipolar lidelse oppsøker deg som fastlege sammen med sin kone. Han har tidligere hatt tre lengre perioder med mani, og etter disse har han slitt med depresjon. Siste episode var for fem år siden, han var da innlagt i fire uker. Han har tidligere hatt god effekt av stemningsstabiliserende medikasjon, men har de siste to årene ikke brukt faste medisiner. Han beskriver nå redusert søvnbehov, og ifølge kona er han økende irritabel. Han er i full jobb og har problemer med å konsentrere seg. Han ber om råd for håndtering av situasjonen. Hva er den beste tilnærmingen på det nåværende tidspunktet?", "answer_text": "Sikre søvn og starte opp med stemningsstabiliserende medikasjon", "wrong_answers_text": "Sykmelde pasienten og sette opp ny time om få dager; Legge pasienten inn på akuttpost for å sikre at situasjonen ikke forverres; Henvise til almenpsykiatrisk poliklinikk" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "117", "question_text": "Du arbeider på et allmennlegekontor og treffer der en 40 år gammel kvinne som har en klar depressiv lidelse og er i behov av medikamentell behandling. Hun har også mye angstsymptomer, inkludert panikkanfall. Hva er beste medikamentelle behandling?", "answer_text": "Escitalopram (SSRI)", "wrong_answers_text": "Quetiapin (diazepin); Diazepam (benzodiazepin); Amitriptylin (ikke-selektiv monoaminreopptakshemmer)" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "118", "question_text": "Du arbeider som LIS1 ved en psykiatrisk poliklinikk og skal vurdere en 45 år gammel kvinne i forhold til akutt innleggelse. Hun er klart deprimert, har en vanskelig hjemmesituasjon og har vært sykmeldt den siste måneden. Hvilke ytterligere depresjonstegn vil tale for akutt innleggelse?", "answer_text": "Tanker omkring døden", "wrong_answers_text": "Uttalt trøtthet; Tap av vekt; Følelse av håpløshet" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "119", "question_text": "En 60 år gammel kvinne med kjent bipolar sykdom er blitt innlagt med depresjon. Hun har brukt litium gjennom de siste 20 årene, serumnivå til vanlig 0,5 - 0,6 mmol/L (ref 0,5 - 1,0). Kontroll av serumnivå viser nå 1,0. Hun er en del plaget med kvalme. Fastlegen hennes har satt henne på lisinopril (ACE-hemmer) for 4 uker siden med bakgrunn i hypertensjon. Hva bør gjøres med hennes medikasjon?", "answer_text": "Redusere litiumdosen, men også vurdere alternativ behandling for blodtrykket", "wrong_answers_text": "Seponere litium i løpet av to uker og fortsette med lisinopril; Fortsette med uendret litiumdose, men erstatte lisinopril med hydroklortazid; Avvente, fortsette med undret medikasjon og ta ny bestemmelse av serum litium." }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "120", "question_text": "En 38 år gammel mannlig bygningsarbeider kommer til legevakten fulgt av 2 kolleger. Når du ser ham ligger han på båre og virker fortvilet og svarer ikke ordentlig på tiltale. Han puster anspent og raskt. Kollegen forteller at han på formiddagen i dag etter å ha lest en melding fra kona kollapset. Det er tatt EKG og blodtrykk som er normalt. Når du forteller ham at det ikke er noe galt med hjertet begynner han å snakke. Du konkluderer med at det er et kraftig angstanfall. Han er livredd og ønsker innleggelser. Hva er riktig håndtering nå?", "answer_text": "Forklare hva angst er og sende ham hjem", "wrong_answers_text": "Skrive innleggelsesskriv til psykiatrisk avdeling og melde ham dit; Starte med sertralin (et SSRI) og be ham oppsøke fastlege.; Skrive innleggelsesskriv til medisinsk avdeling og melde ham til akuttmottaket" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "121", "question_text": "En 33 år gammel kvinne er nå alvorlig deprimert og sover ikke mer enn 2 timer i døgnet, men er ikke psykotisk eller suicidal. Hun hadde som 24-åring en periode på to måneder der hun brukte en arv på 3 millioner kroner på å reise rundt i et afrikansk land og dele ut penger i ulike landsbyer. Hun sov ikke og hun giftet seg med ikke mindre enn 3 ulike menn. Etter dette har hun studert litteratur, men er forsinket i studiene på grunn av gjentatte depresjoner. Hva er riktigste medisin å starte nå for å behandle depresjonen?", "answer_text": "Lamotrigin (antiepileptikum)", "wrong_answers_text": "Benzodiasepiner; Selektiv serotonin reopptakshemmer (SSRI); Quetiapin (diazepin)" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "122", "question_text": "En 21 år gammel mannlig ingeniørstudent er henvist til ambulant akutteam på psykiatrisk poliklinikk etter at han en natt sto på taket på et 5 etasjer høyt byggeprosjekt under oppføring og ville hoppe. Han hadde sendt melding på instagram til en venninne og sagt farvel og fortalt hva han ville gjøre. Venninnen kontaktet politiet som rykket ut og fikk ham ned og til legevakt. På legevakten fremsto han uten tegn på depresjon, realitetbrist, mani eller annen åpenbar alvorlig psykopatologi. Han var fullt orientert for tid og sted, men hadde en promille på 0,2. Han sa han alltid hadde et sug etter å dø. Legevakten sendte han hjem med avtale om time på ambulant akutteam på psykiatrisk poliklinkk dagen etter. På poliklinikken forteller han at han har stått på mange bruer og tak over flere år med plan om å hoppe, men han pleier varsle venner. Han bekrefter konstant indre tomhet og at andre ikke forstår ham. Han kan ikke love å ikke skade seg i fremtiden Han fremstår ikke deprimert og gjør tydelig rede for seg selv og sine symptomer og plager. Han fremstår relativt ubesværet. Studieprogresjon skal være normal. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse", "wrong_answers_text": "Schizofreni B Kronisk depresjon med suicidalitet C Alkoholavhengighet" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "123", "question_text": "En kvinne på 25 år kommer til fastlegen. Hun har siste året fått økende smerter i hender, håndledd, armer, skuldre, nakke, korsrygg, legger og ankler. Ikke sett noen leddhevelser. Hun føler seg sliten og har problemer med å konsentrere seg på jobben. Normale inflammasjonsmarkører. Hva er det beste fastlegen bør gjøre videre?", "answer_text": "Kartlegge for ikke-inflammatoriske leddplager slik som fibromyalgi (ved bruk av pasient-skåre-skjemaet for fibromyalgi), og vurdere om det er behov for videre utredning av leddsmertene", "wrong_answers_text": "Ta anti-CCP, Revmatoid faktor og ANA, og starte med NSAID C Forsøke om en kur med prednisolon kan hjelpe på hennes plager D Ta anti-CCP, Revmatoid faktor og ANA, starte med NSAID og henvise pasienten til revmatolog" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "124", "question_text": "En papirløs migrant, kvinne 35 år med endelig avslag på søknad om asyl, har nylig fått påvist tuberkulose. Kvinnen forteller at hun ikke er i stand til å betale verken for medikamentene eller legehjelpen for denne sykdommen. Hvilken helsehjelp har hun krav på og hvem skal betale for helsehjelpen?", "answer_text": "Pasienten har rett til nødvendig smittevernhjelp og full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll", "wrong_answers_text": "Hun har rett til nødvendig smittevernhjelp, men må betale for utgiftene til dette selv B Hun har verken krav på smittevernhjelp fra det offentlige helsevesen eller dekning av utgifter D Hun har ikke krav på smittevernhjelp, men kan få godtgjørelse for eventuell helsehjelp" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "125", "question_text": "En mann kommer inn på kontoret og ber om sykmelding. Mannens 7 år gamle sønn har nylig fått påvist epilepsi og mannen må være borte fra jobb i forbindelse med at han skal på et todagersskurs for foreldre til barn med epilepsi på sykehuset. Hvordan håndteres hans ønske om sykemelding korrekt?", "answer_text": "Han skal søke opplæringspenger", "wrong_answers_text": "Han skal ut ta egenmeldingsdager B Han skal sykemeldes jfr. unntakene i Folketrygdloven §8-4 C Han skal bruke omsorgsdager" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "126", "question_text": "En 35 år gammel mann jobber på kontor og kommer til deg som fastlege på en mandag. Han har tatt ut egenmelding på fredagen før fordi han følte seg forkjølet. Bedriften han jobber for har en ordning med 3 egenmeldingsdager ved sykdom. Han har i dag feber, hodepine og føler seg slapp. Hvordan håndteres hans ønske om sykemelding korrekt?", "answer_text": "Han sykemeldes 100% f.o.m mandag", "wrong_answers_text": "Han får avventende sykmelding f.o.m onsdag B Han skal bruke egenmelding to dager til D Han sykemeldes 100% f.o.m fredag" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "127", "question_text": "En afghansk mann ringer fastlegekontoret der du er LIS1 og bestiller time for sin kone grunnet magesmerter. Familien har nylig flyttet til kommunen, og er en av flere afghanske familier på pasientlisten til veilederen din. Mannen opplyser at kona ikke snakker norsk, men at han vil være med og tolke for henne. Han sier de ikke har råd til profesjonell tolk, så alternativet ville vært at den fjorten år gamle datteren ble med som tolk. Hvem bør tolke ved konsultasjonen?", "answer_text": "Profesjonell tolk", "wrong_answers_text": "Ektefellen B Datteren D En av de andre afghanerne i kommunen" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "128", "question_text": "En dansk studie brukte registerdata for å undersøke sammenhengen mellom vaksinasjon mot Covid-19 og henholdsvis myokarditt og myoperikarditt. For vaksine BMT162b2 var justert hasard ratio for myokarditt/myoperikarditt 1,34 (95% konfidensintervall 0,90-2,00) sammenlignet med uvaksinerte, for vaksine mRNA-1273 var tilsvarende hazard ratio 3,92 (95% konfidensintervall 2,30-6,68). Hvordan bør disse estimatene tolkes med hensyn på risiko for myokarditt/myoperikarditt?", "answer_text": "Studien viser høyere risiko etter begge vaksiner, men resultatene er bare statistisk signifikante for mRNA-1273", "wrong_answers_text": "Studien viser statistisk signifikant høyere risiko etter vaksinasjon med både BMT162b2 og mRNA-1273; Studien viser høyere risiko etter vaksinasjon med BMT162b2, men ikke etter mRNA-1273; Studien viser høyere risiko etter vaksinasjon med mRNA-1273, men ikke etter BMT162b2" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "129", "question_text": "Det vedlagte CT bildet er tatt hos en 60 år gammel kvinne som ble innlagt med akutte brystsmerter. Hvilken behandling er anbefalt?", "answer_text": "Karkirurg kontaktes og pasienten behandles med stentgraft", "wrong_answers_text": "Thoraxkirurg må kontaktes og pasienten opereres umiddelbart; Pasienten legges inn og observeres på en medisinsk sengepost; Kardiolog kontaktes og pasienten sendes til koronar angiografi og sannsynlig perkutan koronarintervensjon" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "130", "question_text": "En 62 år gammel mann har følt seg syk i flere måneder med økt temperatur, nattesvette og økende tungpust. Ved auskultasjon finnes en ny bilyd på hjertet og splinter blødninger. Pasienten henvises til kardiolog, og ekko-doppler undersøkelse viser forandringer i aortaklaffen med aortaklaffeinsuffisiens grad II av IV og vegetasjoner med en lengde på 1,5 cm. Ultralyd av abdomen gir mistanke om en miltemboli. Hvilken behandling skal pasienten henvises til?", "answer_text": "Antibiotikabehandling over 6 uker og deretter revurdering av operasjonsindikasjon", "wrong_answers_text": "Konservativ behandling med antibiotika; Snarlig kirurgisk behandling; Perkutan aortaklaffebehandling (TAVI)" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "131", "question_text": "En 79 år gammel mann som har røykt siden 15 års alder har fått utført CT thorax som ledd i utredning av hemoptyse. CT viser emfysematøse lunger med en stor sentral tumor i venstre lunge og forstørrede mediastinale glandler bilateralt. CT viser også at aorta er forstørret fra ascendens, gjennom buen og til descendens med største diameter 56 mm. Hvordan håndteres dette best?", "answer_text": "Innlegger pasienten akutt ved thoraxkirurgisk avdeling pga. fare for aortadisseksjon/ aneurysmeruptur", "wrong_answers_text": "Prioriterer utredning av lungetumor og avventer eventuell vurdering av aorta til lungetumor er avklart; Forklarer pasienten at disse sykdommene er selvpåført på grunn av røyking og at han derfor ikke har rett på helsehjelp; Henviser pasienten elektivt til thoraxkirurgisk avdeling for vurdering av aortakirurgi" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "132", "question_text": "En 80 år gammel mann har røykt i hele sitt voksne liv. Nå har han fjernet høyre lunge grunnet en stor sentralt plassert lungecancer. Han kommer inn til akuttmottalet 2 uker etter utskrivelsen med feber og akutt oppstått uttalt tungpust. Røntgen thorax viser luft/væskespeil i høyre thoraxhule og en hvit venstre lunge. Han hoster opp store mengder pusslignenede væske. Hva er diagnosen?", "answer_text": "Bronkopleural fistel", "wrong_answers_text": "ARDS; Lungeemboli; Pneumoni" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "133", "question_text": "78 gml mann, sprek for alderen. Fallerende allmentilstand siste par ukene. Blodtrykk 100/70 mmHg og puls 85. Temperatur 39,5 . CRP 150 mg/L (ref. <5). Kreatinin 371 µmol/L (ref. 60 - 105). Pasienten gjennomgår CT abdomen uten kontrast. Undersøkelsen viser høyresidig hydronefrose og distalt ureterkonkrement med diameter 5 mm. Hvilke ytterligere tiltak er nødvendig i akuttfasen?", "answer_text": "Perkutan nefrostomi", "wrong_answers_text": "Smertestillende og rikelig drikke; Ureteroskopi og fjerning stenen; I.v. antibiotika og observasjon" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "134", "question_text": "69 år gammen mann er under utredning på medisinsk avdeling pga. nattesvette og vekttap. Forstørret lymfeknute i lysken gjør at pasienten er under utredning for lymfom. Han har gjennomført en tre-fase CT som viser en oppfylning nær venstre nyre. Hva er aktuelle oppfylning?", "answer_text": "Klarcelletumor", "wrong_answers_text": "Patologisk lymfeknute; Hydronefrose; Simple cyste" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "135", "question_text": "En 37 år gammel kvinne kommer til kontroll hos sin fastlege. Hun hadde for en uke siden dysuri, hyppig vannlatning og makroskopisk hematuri med koagler. Hun har fått behandling med mecillinam (penicillin - antibiotikum) i 5 dager og plagene er nå borte. Urin-dyrkning for en uke siden viste oppvekst av E.coli. Urin-stiks tatt i dag viser ingen utslag. Hvordan håndteres dette best videre?", "answer_text": "Ingen videre utredning", "wrong_answers_text": "Henvisning til cystoskopi og CT urografi; Henvisning til cystoskopi; Kontroll av urindyrkning og henvisning til urolog hvis dyrkningen viser oppvekst." }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "136", "question_text": "Du er vakthavende kirurgisk LIS i akuttmotaket på sykehuset. Klokken 21 innkomer en 23 år gammel mann som 5 timer tidligere veltet under terrengsykling og slo venstre flanke mot en stubbe. Ved 19-tiden observerte han at urinen var tydelig blodtilblandet, og han legges inn med mistenkt nyreskade. Blodtrykk 115/70 mmHg, puls 82/min og pulsoksymeter viser O2-metning >95%. Ved ordinær lkinisk undersøkelse finner du skrubbsår og underliggende moderat subkutan bloduttredelse i venstre flanke, ellers normalt. Miksjon er smertefri. Urinen er klart blodig. Hvilken undersøkelse bør velges først for å avklare skadeomfanget?", "answer_text": "CT abdomen med intravenøs konstrast", "wrong_answers_text": "MR abdomen; Ultralyd abdomen; Røntgen oversikt abdomen" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "137", "question_text": "Du er fastlege og har besøk av en mann på 70 år som hører dårlig på sitt venstre øre. Det har vært slik i mange år. Han har drevet med jakt og baneskyting, så du mistenker at det kan være en støyskade fra dette. Orienterende tale og hviskestemme bekrefter at han hører noe dårligere på øret. Du ønsker å supplere med stemmegaffelprøver. Hvordan vil resultatet av disse være ved en støyskade på venstre øre?", "answer_text": "Weber lateraliserer ikke og Rinne er positiv på venstre side", "wrong_answers_text": "Weber (stemmegaffelen midt på hodet) lateraliserer mot høyre og Rinne er negativ (lyden er sterkere på ørebensknuten enn utenfor øret) på ventre side; Weber lateraliserer mot venstre og Rinne er negativ på venstre side; Weber lateraliserer mot høyre og Rinne er positiv på venstre side" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "138", "question_text": "En 85 år gammel mann kommer til legevakten grunnet et mørkt felt til høyre i synsfeltet som kom plutselig for 1 time siden. Han har ingen andre symptomer, og feltet har ikke endret seg siden debut. Ved undersøkelse er skarpsynet normalt, men synsfeltet er innskrenket nasalt på venstre øye og temporalt på høyre øye ved Donders test. Ellers er det normal øyeundersøkelse. Hvordan håndteres pasienten videre?", "answer_text": "Melde pasienten til sykehuset med mistanke om akutt arterie- eller veneokklusjon høyre øye", "wrong_answers_text": "Gi venstresidig sideleie og melde pasienten til sykehuset med mistanke om netthinneløsning høyre øye; Se tilstanden an og be pasienten ta kontakt på nytt om symptomet ikke går over i løpet av ett døgn; Melde pasienten til sykehuset med mistanke om hjerneslag" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "139", "question_text": "En 22 år gammel mann tar kontakt fordi han ser uskarpt, særlig med venstre øye. Han fikk ny brille for et par måneder siden. Med denne brillen finner du visus o.d.: 1,0, o.s.: 0,63. Han har med gamle brillesedler. Du sjekker korreksjonen for venstre øye. I den gamle brillen var sfærisk korreksjon +0,5 og astigmatismekorreksjon -1,5. I den nye brillen er sfærisk korreksjon -1,75, mens astigmatismekorreksjonen er -5,75. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Keratokonus", "wrong_answers_text": "Sentral serøs chorioretinopati; Juvenil katarakt; Juvenilt glaukom" }, { "source_file": "12.pdf", "question_number": "140", "question_text": "Du er fastlege og en kvinne på 30 år kommer til deg fordi det venstre øyet har vært rødt i 1 døgn. Øyet gir en verkende smerte, særlig da hun var ute i dagslys i går. Grunnet nærsynthet bruker hun dagslinser, men hun har ikke hatt dem på siden øyet ble vondt. Alt er tåkete på det venstre øyet, og selv med briller ser hun litt dårligere enn vanlig, synes hun. Pasienten har de siste dagene hatt litt hoste og er litt slapp, men har ingen kjente sykdommer. Hun jobber som ingeniør og sist du så henne var for å friske opp reisevaksiner i forbindelse med jobbopphold i utlandet. Hvilke to differensialdiagnoser er mest sannsynlig?", "answer_text": "Iridocyclitt og keratitt", "wrong_answers_text": "Konjunktivitt og keratitt; Vinkelblokk anfall og iridocyclitt; Iridocyclitt og konjunktivitt" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "1", "question_text": "Hva er funksjonen til et ligament? Velg ett alternativ:", "answer_text": "Kobler bein til bein", "wrong_answers_text": "Kobler muskel til bein; Gir støtdemping i ledd; Produserer blodceller" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "2", "question_text": "Hvor skjer lengdevekst av bein? Velg ett alternativ:", "answer_text": "Epifyseskivene", "wrong_answers_text": "Endosteum; Beinmarg; Periosteum" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "3", "question_text": "Hva er hovedfunksjonen til rød beinmarg? Velg ett alternativ:", "answer_text": "Produksjon av blodceller", "wrong_answers_text": "Lagring av fett; Gi strukturell støtte til bein; Lagring av mineraler som kalsium" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "4", "question_text": "Hvilke celler i magesekkens kjertler er ansvarlige for sekresjon av saltsyre (HCl)? Velg ett alternativ:", "answer_text": "Parietalceller", "wrong_answers_text": "Enteroendokrine celler; Hovedceller; Mucinproduserende celler" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "5", "question_text": "Hvilket av følgende regnes IKKE som et energigivende næringsstoff? Velg ett alternativ:", "answer_text": "Vitaminer", "wrong_answers_text": "Protein; Karbohydrater; Fett/lipider" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "6", "question_text": "En pasient med en hjertefrekvens på 120 slag/min og et slagvolum på 70 mL har et minuttvolum på: Velg ett alternativ:", "answer_text": "8.4 L/min", "wrong_answers_text": "1.7 L/min; 5.0 L/min; 3.2 L/min" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "7", "question_text": "Emfysem er en tilstand med skadede alveoler der effektiviteten av gassutvekslingen er redusert. Hvilken fysiologisk parameter er mest sannsynlig redusert hos en pasient med denne tilstanden? Velg ett alternativ:", "answer_text": "Diffusjonskapasitet for O₂", "wrong_answers_text": "Partialtrykket av CO₂ i systemiske arterier; Hemoglobins affinitet for oksygen; PO₂ i lungevenen" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "8", "question_text": "Hvilken gliacelle opprettholder hovedsakelig blod-hjerne-barrieren? Velg ett alternativ:", "answer_text": "Astrocytter", "wrong_answers_text": "Mikroglia; Ependymale celler; Satellittceller" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "9", "question_text": "En pasient med multippel sklerose har demyelinisering av sentralnervesystem-aksoner. Hvilken celletype er primært skadet? Velg ett alternativ:", "answer_text": "Oligodendrocytter", "wrong_answers_text": "Schwann-celler; Astrocytter; Mikroglia" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "10", "question_text": "Hvordan håndterer immunsystemet intracellulære infeksjoner, som virus? Velg ett alternativ:", "answer_text": "Ved å instruere infiserte celler til å gjennomgå celledød", "wrong_answers_text": "Ved å produsere antistoffer for å drepe infiserte celler direkte; Ved å øke kroppstemperaturen for å drepe viruset; Ved å fange viruset i slim og utvise det" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "11", "question_text": "Hvilket stoff blir 100 % reabsorbert i nyrene under normale forhold? Velg ett alternativ:", "answer_text": "Glukose", "wrong_answers_text": "Natrium (Na); Kalium (K); Kalsium (Ca²)" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "12", "question_text": "Hva skjer når en person drikker en stor mengde vann på kort tid? Velg ett alternativ:", "answer_text": "ADH-sekresjonen reduseres, noe som fører til fortynnet urin", "wrong_answers_text": "ADH-sekresjonen øker, noe som fører til mer vannreabsorpsjon; Nyrene slutter å filtrere blod midlertidig; Natrium (Na)-utskillelsen stopper fullstendig" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "13", "question_text": "Hvordan vil en reduksjon i slagvolum påvirke hjertefrekvensen hvis minuttvolumet skal opprettholdes? Velg ett alternativ:", "answer_text": "Hjertefrekvensen må øke kompensatorisk", "wrong_answers_text": "Venøs tilbakevending må reduseres; Perifer motstand vil øke for å opprettholde blodtrykket; Hjertefrekvensen vil ikke endres på grunn av autoregulasjon" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "14", "question_text": "Hvilken av disse beskrivelsene regnes IKKE som en av legens ulike roller: Velg ett alternativ:", "answer_text": "Innovatør", "wrong_answers_text": "Kommunikatør; Akademiker; Medisinsk ekspert; Helseforkjemper/talsperson" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "15", "question_text": "Hvilket alternativ beskriver best hvordan den biopsykososiale modellen kan forbedre pasientens behandling? Velg ett alternativ:", "answer_text": "Ved å vurdere pasientens livssituasjon sammen med biomedisinske aspekter.", "wrong_answers_text": "Ved å grundig kartlegge alle aspekter ved hvorfor pasienten kommer til undersøkelse.; Ved å integrere pasientens og legens agenda.; Ved å bruke standardiserte protokoller for effektivt å komme frem til riktig diagnose.; Ved å involvere pasienten i beslutningstakingen og legge til rette for samvalg." }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "16", "question_text": "Hva beskriver best den pasientsentrerte kliniske metoden?", "answer_text": "Å fokusere på pasientens perspektiv, bekymringer og forventninger, og integrere disse i behandlingsprosessen.", "wrong_answers_text": "Å legge vekt på en omfattende kartlegging av pasientens medisinske historie for å sikre en helhetlig forståelse.; Å sikre at pasientens individuelle helsemål blir oppnådd gjennom presis behandling og medisinsk planlegging.; Å forbedre pasientens helse ved å integrere flerfaglige perspektiver og innhente ekspertuttalelser.; Å fremme en effektiv dialog om behandlingsmuligheter ved hjelp av strukturert kommunikasjonsmetodikk." }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "17", "question_text": "En 30 år gammel kvinne er henvist til klinisk ernæringsfysiolog på grunn av vedvarende mageproblemer. Hun har forsøkt å justere kostholdet sitt uten mye bedring. Hun jobber som lærer, noe hun finner givende, men også stressende. Hun er bekymret for at mageproblemene kan påvirke arbeidsevnen. Hvordan kan den kliniske ernæringsfysiologen best anvende teknikkene for informasjonsinnhenting i henhold til BIO-modellen under konsultasjonen?", "answer_text": "Starte samtalen med et åpent spørsmål for deretter å utforske symptomene ved hjelp av både åpne og lukkede spørsmål, og gjøre mikro-oppsummeringer underveis for å sikre forståelse og nøyaktighet.", "wrong_answers_text": "Stille en kombinasjon av lukkede spørsmål for å identifisere spesifikke aspekter av mageproblemet, supplert med spørsmål om hennes arbeid og personlige liv for å få en bedre forståelse av hennes situasjon.; Oppmuntre henne til å beskrive stressfaktorer på jobben for å forstå hvordan disse kan påvirke hennes fysiske velvære, inkludert hennes mageproblemer, og utforske sammenhengen mellom stress og symptomer.; Fokusere samtalen på hennes kostholdsendringer for å vurdere hvordan disse har påvirket mageproblemene, mens man også vurderer andre aspekter av hennes livsstil som kan bidra til symptomene.; Initiere konsultasjonen med å foreslå en serie tester for å undersøke mageproblemene, samtidig som man kort diskuterer pasientens symptomer og bekymringer, og forklarer hvordan disse testene kan bidra til å finne en løsning." }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "18", "question_text": "En 3 år gammel gutt kommer til legen på grunn av vondt i magen. Han virker sjenert og trekker seg tilbake når legen prøver å starte undersøkelsen. Hvilken tilnærming er best for å forbedre kommunikasjonen med barnet og få ham til å føle seg trygg?", "answer_text": "Benytte leker eller bøker for å komme i dialog med barnet.", "wrong_answers_text": "Gjennomføre en rask undersøkelse for ikke å plage barnet mer enn nødvendig.; Forklare til foreldrene viktigheten av at barnet lærer å oppføre seg.; Avslutte undersøkelsen og foreslå en ny avtale når barnet virker mer komfortabelt.; Å innhente nødvendig informasjon fra foreldrene." }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "19", "question_text": "Hvilken av de følgende påstander er feil når det gjelder sosiale ulikheter i helse i Norge", "answer_text": "Sosiale ulikheter i helse har ingen sammenheng med bostedsområder", "wrong_answers_text": "Det er sosioøkonomiske forskjeller i røyking; Det er opplevd diskriminering blant enkelte grupper som kan bidra til sosiale ulikheter i helse; Det er sosioøkonomiske forskjeller i bruken av helsetjenester" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "20", "question_text": "NN er en 48-åring som vokste opp i en lavinntektsfamilie. På grunn av begrenset tilgang til næringsrik mat, var hun underernært som barn. Hun var i løpet av oppveksten og voksenlivet utsatt for flere belastende faktorer både fysisk og psykisk. Som voksen utviklet hun hypertensjon og diabetes, tilstander som potensielt kan knyttes til hennes tidlige livserfaringer og sosioøkonomiske bakgrunn. Hvilken av følgende forklaringsmodeller for sosiale ulikheter i helse gjenspeiler hennes situasjon best?", "answer_text": "Livløpsperspektivet", "wrong_answers_text": "Direkte seleksjon; Helseatferdforklaringen; Indirekte seleksjon" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "21", "question_text": "Hvilken av følgende anses IKKE som en sosial helsedeterminant?", "answer_text": "Ingen av de ovennevnte", "wrong_answers_text": "Tilgang til kvalitetsutdanning og muligheter for livslang læring; Tilgjengelighet av og tilgang til næringsrik mat og rent vann; Arbeidssituasjonen, inkludert arbeidsmiljø og jobbtrygghet" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "22", "question_text": "Hvilken sykdom bidrar mest til dødsfall i Norge og globalt?", "answer_text": "Iskemisk hjertesykdom", "wrong_answers_text": "Alzheimers sykdom; KOLS; Lungekreft" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "23", "question_text": "Hvilket av disse begrepene er i sykdomsfilosofien ofte knyttet til personens eller pasientens førstepersonperspektiv og symptomer.", "answer_text": "Illness", "wrong_answers_text": "Disease; Sickness" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "24", "question_text": "Hvilken av følgende påstander beskriver best utfordringen ved å definere sykdom som et avvik fra normal biologisk funksjon?", "answer_text": "Definisjonen av normal biologisk funksjon kan variere avhengig av kulturelle og sosiale normer.", "wrong_answers_text": "Sykdom kan alltid påvises gjennom spesifikke, målbare biomarkører.; Alle sykdommer kan forklares ut fra en statistisk norm og biologiske avvik.; Sykdom oppstår kun når pasienten subjektivt opplever lidelse." }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "1.4", "question_text": "Hvilken sykdom bidrar mest til dødsfall i Norge og globalt? Velg ett alternativ:", "answer_text": "Iskemisk hjertesykdom", "wrong_answers_text": "Alzheimers sykdom; KOLS; Lungekreft" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "2.1", "question_text": "Hvilket av disse begrepene er i sykdomsfilosofien ofte knyttet til personens eller pasientens førstepersonperspektiv og symptomer. Velg ett alternativ:", "answer_text": "Illness", "wrong_answers_text": "Disease; Sickness" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "2.2", "question_text": "Hvilken av følgende påstander beskriver best utfordringen ved å definere sykdom som et avvik fra normal biologisk funksjon? Velg ett alternativ:", "answer_text": "Definisjonen av normal biologisk funksjon kan variere avhengig av kulturelle og sosiale normer.", "wrong_answers_text": "Sykdom kan alltid påvises gjennom spesifikke, målbare biomarkører.; Alle sykdommer kan forklares ut fra en statistisk norm og biologiske avvik.; Sykdom oppstår kun når pasienten subjektivt opplever lidelse." }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "2.3", "question_text": "Hvordan bestemmes det hvilke pasienter som skal «tilhøre» den enkelte fastlege? Velg ett alternativ:", "answer_text": "Pasienten velger sin lege", "wrong_answers_text": "Legen velger sine pasienter; Fordelingen skjer etter bostedsadresse; Kommunen bestemmer" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "2.4", "question_text": "Hvilke to av disse oppgavene inngår i spesialisthelsetjenestens ansvarsområde? Velg to alternativer", "answer_text": "Ambulansetjenesten; Laboratorietjenester", "wrong_answers_text": "Legevakttjenesten; Skolehelsetjenesten" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "3.1", "question_text": "Hva er fortolkningen av en tests sensitivitet? Velg ett alternativ:", "answer_text": "Andelen sanne syke som blir identifisert med den nye testen.", "wrong_answers_text": "Sannsynligheten for at individer med et positivt testresultat har sykdommen eller tilstanden som det testes for; Sannsynligheten for at individer med et negativt testresultat ikke har sykdommen eller tilstanden som det testes for; Andelen sanne friske som blir identifisert med den nye testen." }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "3.2", "question_text": "En studie ble gjennomført for å studere assosiasjonen mellom kostvaner og risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Deltakerne blir bedt om å huske hva de har spist den siste uken gjennom et detaljert spørreskjema. Mange deltakere har imidlertid problemer med å nøyaktig huske sitt daglige konsum. Hvilken type bias er sannsynligvis til stede i denne studien på grunn av unøyaktigheter i deltakernes gjengivelse av kostvaner? Velg ett alternativ:", "answer_text": "Informasjonsbias", "wrong_answers_text": "Seleksjonsbias; Konfundering" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "3.3", "question_text": "Forskere gjennomførte en studie for å evaluere et nytt spørreskjema utviklet for å måle fysisk aktivitetsnivå hos voksne. For å sikre at spørreskjemaet gir konsistente resultater over tid, blir det samme spørreskjema administrert til en gruppe deltakere to ganger – én gang ved starten av studien og igjen to uker senere. Målet er å se om svarene forblir stabile i begge testomgangene. Hva er hovedformålet med dette studie? Velg ett alternativ:", "answer_text": "Å vurdere spørreskjemaets reliabilitet", "wrong_answers_text": "Å vurdere spørreskjemaets validitet; Å identifisere potensielle konfunderingsvariabler; Å utforske faktorer knyttet til fysisk aktivitet" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "3.4", "question_text": "Hvilket av følgende utsagn om forskningsdesign er feil? Velg ett alternativ:", "answer_text": "Kasus-kontrollstudier kan brukes til å estimere insidensrater direkte", "wrong_answers_text": "Tverrsnittstudier gir mulighet for å studere prevalens på et bestemt tidspunkt.; En fordel med kohortstudier er at den samme kohorten kan brukes til å studere mange sykdommer; Kasus-kontroll studier er nyttige for studier av sjeldne sykdommer" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "1", "question_text": "Hvilket forskningsdesign er benyttet?", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "2", "question_text": "Hva er prevalensen av diabetes?", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "3", "question_text": "Beregn odds ratio (OR) for sammenhengen mellom høyt inntak av sukkerholdige drikker og diabetes (beregning av konfidensintervall (CI) kreves ikke). Skriv en kort fortolkning (1 setning).", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "4", "question_text": "Hvorfor vil OR og prevalensratio (PR) være relativt like i denne studien?", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "5", "question_text": "Hva slags bias kan det føre til at 40% av de som ble invitert ikke deltok i studien?", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "33", "question_text": "Ved dette akuttmottaket har man en antakelse om at gjennomsnittlig ventetid for nye pasienter er 45 minutter. Man ønsket å undersøke om den faktiske ventetiden avviker fra dette, og gikk derfor gjennom et tilfeldig utvalg bestående av 150 pasienter. Gjennomsnittstiden for disse pasientene var 43 minutter, med et empirisk standardavvik 15. Hvilken t-test vil du bruke for å undersøke hvorvidt de observerte ventetidene er signifikant forskjellig fra antagelsen? Formuler de aktuelle hypotesene. Hva er nullverdien i dette eksempelet?", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "34", "question_text": "Utfør t-testen fra oppgave 1, der du bruker signifikansnivå 5%.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "35", "question_text": "Man ønsker å sammenligne effekten av to forskjellige smertedempende behandlinger som benyttes ved akuttmottaket, A og B. Derfor gjorde man en randomisert studie med to grupper pasienter, der 15 pasienter fikk A, mens 13 pasienter fikk B. Smertelindringen for hver pasient ble scoret mellom 0 og 100, der 0 er ingen smertelindring, og 100 tilsvarte svært god smertelindring. Gjennomsnittet i gruppe A var 58.676, med empirisk standardavvik 11.2. Gjennomsnittet i gruppe B var 46.3, med empirisk standardavvik 12.1 Beregn 95% konfidensintervall for differansen av forventet smertelindring mellom de to behandlingene.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "36", "question_text": "Det er viktig å prioritere de pasientene med størst behov for øyeblikkelig hjelp. Derfor har man et triagesystem der denne prioriteringen gjøres ved ankomst. Etter en gjennomgang av journaler fant man at blant de 50 siste pasientene som ble prioritert, så viste det seg i ettertid at 13 egentlig ikke hadde et prioriteringsbehov. I samme periode var det i tillegg 7 pasienter som i utgangspunktet ikke ble prioritert, der man etter gjennomgangen fant ut at de egentlig burde ha blitt prioritert. Estimer sensitivitet for triagesystemet ved akuttmottaket, og beregn 95% konfidensintervall.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "37", "question_text": "Gjennomsnittlig ventetid for de høyest prioriterte pasientene er i dag 25 min, med et standardavvik på 7 min. Man planlegger å innføre et nytt triagesystem der man forventer et gjennomsnitt på 20 min for de høyest prioriterte pasientene. For å undersøke om tiltaket vil ha den ønskede effekten vil man utføre en randomisert studie der en gruppe pasienter går gjennom det gamle triagesystemet, mens en annen gruppe går gjennom det nye systemet. Deretter skal man sammenligne forventet ventetid ved hjelp av en t-test, med 5% signifikansnivå. Hvor mange pasienter bør vi ha i hver gruppe for å oppnå en styrke på 80%?", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "38", "question_text": "Ledelsen er interessert i å finne ut hvor mange ansatte man trenger å ha på jobb om natten, spesielt fordi man må kunne håndtere pasienter med høy prioritering. Derfor har man gått gjennom journalene, og funnet ut at gjennomsnittlig antall pasienter med høy prioritet som ankommer mottaket i løpet av en natt er 25, med et standardavvik på 5. Ved normal bemanning forventer man å kunne håndtere 32 pasienter med høy prioritet. Beregn sannsynligheten for at man i løpet av en natt får inn flere pasienter med høy prioritet enn man kan håndtere med normal bemanning. Du kan anta at antall pasienter i denne kategorien pr natt kan tilnærmes med en normalfordeling.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "39", "question_text": "Etter en alvorlig ulykke mottok man 13 kritisk skadde pasienter. Fem av disse døde på avdelingen, mens noen ble overført til andre sykehus pga. mangel på kapasitet. Følgende tabell ble laget 8 timer etter ankomst og viser tid for død, eller tid for sensurering på grunn av overføring til andre sykehus eller fordi pasienten fremdeles levde. Bruk Kaplan-Meier estimatoren til å beregne overlevelsen for disse pasientene.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "Oppgave 4", "question_text": "Fedme er et betydelig helseproblem både globalt og i Norge. Som folkehelsekoordinator i din kommune har du ansvaret for å foreslå tiltak for å håndtere denne utfordringen. Flere studier viser at forekomsten av overvekt og fedme blant innbyggerne i kommunen din er høy, særlig blant personer med lavere sosioøkonomisk status. Som folkehelsekoordinator, hvilke fire mulige forebyggende tiltak mot overvekt og fedme vil du foreslå for denne kommunen?", "answer_text": "Mulige tiltak - Forbedre tilgang til sunne matalternativer på ulike arenaer - Begrense tilgang og markedsføring av usunn mat på ulike arenaer - Bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet i skolen, arbeidsplass og nærmiljøet - Skape trygge og tilgjengelige arenaer for fysisk aktivitet (eks. parker, lekeplasser, idrettsanlegg) - Fremme aktive transportalternativer som gange og sykling gjennom forbedringer av infrastruktur (eks. bedre gang- og sykkelvei) - Informasjonsarbeid til å øke kunnskap om kosthold og fysisk aktivitet Andre tiltak er også mulige", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "Oppgave 5", "question_text": "En studie ble gjennomført i mars 2024 for å studere sammenhengen mellom inntak av sukkerholdige drikker og diabetes type 2 blant voksne. Totalt ble 1500 personer invitert til å delta i studien, og 900 endte opp med å delta. Deltagere ble testet for diabetes. Inntak av sukkerholdige drikker var målt ved bruk av et spørreskjema, og deltagere ble delt inn i to grupper, en gruppe med lavt inntak av sukkerholdige drikker og en gruppe med høyt inntak av sukkerholdige drikker. Dette gir opphav til følgende tabell: Diabetes Ikke diabetes Totalt Høyt inntak av sukkerholdige drikker 29 272 300 Lavt inntak av sukkerholdige drikker 43 568 600 72 828 900 1. Hvilket forskningsdesign er benyttet? 2. Hva er prevalensen av diabetes? 3. Beregn odds ratio (OR) for sammenhengen mellom høyt inntak av sukkerholdige drikker og diabetes (beregning av konfidensintervall (CI) kreves ikke). Skriv en kort fortolkning (1 setning). 4. Hvorfor vil OR og prevalensratio (PR) være relativt like i denne studien? 5. Hva slags bias kan det føre til at 40% av de som ble invitert ikke deltok i studien?", "answer_text": "1. Tverrsnitstudie 2. 8% 3. OR=1.4, oddsen for å ha diabetes er 1.4 ganger høyere for de med høyt inntak av sukkerholdige drikker enn de med lavt inntak av sukkerholdige drikker 4. Lav prevalens 5. Seleksjonsbias", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "Oppgave 1", "question_text": "Ved dete akutmotaket har man en antakelse om at gjennomsnitlig ventetid for nye pasienter er 45 minuter. Man ønsket å undersøke om den faktiske ventetiden avviker fra dete, og gikk derfor gjennom et tilfeldig utvalg bestående av 150 pasienter. Gjennomsnitsiden for disse pasientene var 43 minuter, med et empirisk standardavvik 15. Hvilken t-test vil du bruke for å undersøke hvorvidt de observerte ventetidene er signifikant forskjellig fra antagelsen? Formuler de aktuelle hypotesene. Hva er nullverdien i dete eksempelet?", "answer_text": "Løsningsforslag: Her skal vi bruke en ett-utvalgs t-test. H0: µ = 45 H1: µ≠ 45 Nullverdien er 45.", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "Oppgave 3", "question_text": "Man ønsker å sammenligne effekten av to forskjellige smertedempende behandlinger som benyttes ved akuttmottaket, A og B. Derfor gjorde man en randomisert studie med to grupper pasienter, der 15 pasienter fikk A, mens 13 pasienter fikk B. Smertelindringen for hver pasient ble scoret mellom 0 og 100, der 0 er ingen smertelindring, og 100 tilsvarte svært god smertelindring. Gjennomsnitet i gruppe A var 58.676, med empirisk standardavvik 11.2. Gjennomsnitet i gruppe B var 46.3, med empirisk standardavvik 12.1 Beregn 95% konfidensintervall for differansen av forventet smertelindring mellom de to behandlingene.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "Oppgave 4", "question_text": "Det er viktig å prioritere de pasientene med størst behov for øyeblikkelig hjelp. Derfor har man et triagesystem der denne prioriteringen gjøres ved ankomst. Etter en gjennomgang av journaler fant man at blant de 50 siste pasientene som ble prioritert, så viste det seg i ettertid at 13 egentlig ikke hadde et prioriteringsbehov. I samme periode var det i tillegg 7 pasienter som i utgangspunktet ikke ble prioritert, der man etter gjennomgangen fant ut at de egentlig burde ha blitt prioritert. Estimer sensitivitet for triagesystemet ved akuttmottaket, og beregn 95% konfidensintervall.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "Oppgave 5", "question_text": "Gjennomsnitlig ventetid for de høyest prioriterte pasientene er i dag 25 min, med et standardavvik på 7 min. Man planlegger å innføre et nytt triagesystem der man forventer et gjennomsnit på 20 min for de høyest prioriterte pasientene. For å undersøke om tiltaket vil ha den ønskede effekten vil man utføre en randomisert studie der en gruppe pasienter går gjennom det gamle triagesystemet, mens en annen gruppe går gjennom det nye systemet. Deretter skal man sammenligne forventet ventetid ved hjelp av en t-test, med 5% signifikansnivå. Hvor mange pasienter bør vi ha i hver gruppe for å oppnå en styrke på 80%?", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "Oppgave 6", "question_text": "Ledelsen er interessert i å finne ut hvor mange ansatte man trenger å ha på jobb om natten, spesielt fordi man må kunne håndtere pasienter med høy prioritering. Derfor har man gått gjennom journalene, og funnet ut at gjennomsnitlig antall pasienter med høy prioritet som ankommer mottaket i løpet av en natt er 25, med et standardavvik på 5. Ved normal bemanning forventer man å kunne håndtere 32 pasienter med høy prioritet. Beregn sannsynligheten for at man i løpet av en natt får inn flere pasienter med høy prioritet enn man kan håndtere med normal bemanning. Du kan anta at antall pasienter i denne kategorien pr natt kan tilnærmes med en normalfordeling.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "Oppgave 7", "question_text": "Etter en alvorlig ulykke mottok man 13 kritisk skadde pasienter. Fem av disse døde på avdelingen, mens noen ble overført til andre sykehus pga. mangel på kapasitet. Følgende tabell ble laget 8 timer etter ankomst og viser tid for død, eller tid for sensurering på grunn av overføring til andre sykehus eller fordi pasienten fremdeles levde. Bruk Kaplan-Meier estimatoren til å beregne overlevelsen for disse pasientene.", "answer_text": "Setter opp tabell: Pasient nr Timer Død Risikomengde KM-faktor KM 1 1.0 1 13 0.92 0.92 2 2.5 1 12 0.92 0.85 3 3.0 0 11 1.00 0.85 4 3.5 0 10 1.00 0.85 5 4.0 0 9 1.00 0.85 6 4.5 1 8 0.88 0.74 7 5.0 1 7 0.86 0.63 8 6.0 0 6 1.00 0.63 9 6.5 1 5 0.80 0.51 10 8.0 0 4 1.00 0.51 11 8.0 0 3 1.00 0.51 12 8.0 0 2 1.00 0.51 13 8.0 0 1 1.00 0.51", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "14.pdf", "question_number": "Oppgave 8", "question_text": "Tegn opp overlevelseskurven fra forrige oppgave. Hva er den estimerte overlevelsen 6 timer etter ankomst?", "answer_text": "Den estimerte overlevelsen etter 6 timer er 63%.", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "1", "question_text": "En pasient innlagt med KOLS-forverring er blitt tiltagende sliten og har steget i PaCO2 fra 6,5 til 8,5 kPa (ref. 4,7-6,0) i løpet av de siste 3 timene. pH har falt til 7,31 (ref. 7,35-7,45); PaO2 er uendret. Han har ikke fått oksygentilførsel hittil under innleggelsen. Hvilket tiltak bør settes inn først?", "answer_text": "BIPAP (Bi-level Positive Airway Pressure) Pasienten trenger hjelp til å lufte ut CO2. Non-invasiv ventilasjon med bifasisk positivt luftveistrykk er effektiv standard behandling for dette.", "wrong_answers_text": "PEEP (Positive end-Expiratory Pressure) Positivt endeekspiratorisk trykk bidrar til bedre oksygenering, men ikke til å lufte ut CO2.; CPAP (Continuous Positive Airway Pressure ) Kontinuerlig positivt luftveistrykk bidrar til bedre oksygenering, men ikke til å lufte ut CO2.; PEP-fløyte (Positive Expiratory Pressure) PEP-fløyte hjelper til å motvirke atelektaser og til mobilisering av slim, men ikke til å lufte ut CO2." }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "2", "question_text": "Du er LIS1 i akuttmottak på kirurgisk avdeling og mottar en 74-årig kvinne med 3 døgns sykehistorie med abdominalsmerter og oppkast. Hun er tidligere operert for perforert appendisitt, ellers vesentlig frisk. Hun har forsøkt å spise og drikke, men det meste har kommet opp. CT viser ileus, og hun skal opereres. BT 135/85 mmHg. Hvilke tiltak er de viktigste å gjøre preoperativt?", "answer_text": "Legge ventrikkelsonde for å tømme ventrikkelen og gi intravenøs væske mot dehydrering Pasienten er dehydrert og kan ha uttalt ventrikkelretensjon.", "wrong_answers_text": "Legge blærekateter, og gi oksygen med nesekateter Feil svar. Blærekateter kan bli aktuelt, oksygen bare dersom pasienten er hypoksisk.; Starte intravenøs ernæring siden hun har fastet og legge blærekateter for å følge timediuresen Feil svar. Intravenøs er næring er ikke indisert på dette tidspunkt. Blærekateter kan bli aktuelt, men er ikke første tiltak.; Starte balansert transfusjon med erytrocytter og plasma for å gi pasienten bedre sirkulerende blodvolum Feil svar. Pasienten er antaglig dehydrert, men ikke anemisk. Krystalloid er første væskebehandling." }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "3", "question_text": "Du er vakthavende LIS1 på medisinsk avdeling og blir tilkalt til sengeposten. En tidligere frisk mann er behandlet for urosepsis i tre dager og har nå økende respirasjonsfrekvens på 28/minutt. Han er våken, varm og tørr, og kan snakke, men føler det er tungt å puste. Han ligger med nesekateter med 3 L O2/min-1 Du tar en arteriell blodgass som viser: Prøve Aktuell verdi Referanseverdi pH 7,50 7,36 - 7,44 PaO2 6,4 kPa 10,0 - 14,0 PaCO2 3,8 kPa 4,5 - 6,1 BE +2 mmol/L -3 til + 3 Laktat 1,9 mmol/L 0,5 - 2,2 Blodgassen viser alkalose, hva er korrekt tolkning?", "answer_text": "Akutt respiratorisk alkalose Tilstanden er alkalose. Lav PaCO2 og ingen metabolsk komponent", "wrong_answers_text": "Kronisk respiratorisk alkalose; Kronisk metabolsk alkalose; Akutt metabolsk acidose" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "4", "question_text": "Du er LIS1 på kirurgisk avdeling. En kvinne på 30 år ble operert for ankelbrudd for 12 timer siden. Hun fikk spinalanestesi til operasjonen, og paracetamol 1 g x 4 + oksykodon depotpreparat (OxyContin) 10 mg x 2 peroralt postoperativt. Nå klager hun over smerter, og det er ikke ordinert mer smertestillende. Hva er beste alternativ?", "answer_text": "Oksykodon ikke-depotpreparat (OxyNorm) 5 mg peroralt Oksykodon har rask virkning i denne formulering peroralt. Paracetamol er allerede dosert i maksimaldose, og gir utilstrekkelig virkning, OxyContin (depotpreparat) virker for sent og kan føre til overdosering, og ketamin er et spesialpreparat som kan forsøkes av anestesileger dersom annen behandling svikter.", "wrong_answers_text": "En ekstra dose oksykodon depotpreparat (OxyContin) 10 mg peroralt; En ekstra dose paracetamol 1 g peroralt; Ketamin (Ketalar) 25 mg intravenøst" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "5", "question_text": "Du er LIS1 på kirurgisk avdeling. En kollega i kommunal legevakt tre timer med bilambulanse fra sykehuset ringer og melder en pasient til innleggelse for mistenkt appendisitt. Pasienten er ellers frisk, og bortsett fra magesmerter med vandring mot høyre fossa rimelig upåvirket. Pasienten forlanger legehelikopter til transport fordi han ikke orker ligge i ambulanse så lenge. Er dette i tråd med retningslinjene?", "answer_text": "Nei, fordi det ikke er behov for hverken rask transport eller spesialisert overvåking/behandling Pasienten er upåvirket og har ikke behov for hverken rask transport eller behandling underveis mens kostnader ikke avgjør dersom kriteriene for bruk ellers er til stede .", "wrong_answers_text": "Nei, fordi det er for kostbart å bruke helikopteret til en så lang transport; Ja, fordi det er en lang og smertefull transport i bil; Ja, fordi pasienten har bruk for overvåking og smertelindring av anestesilege underveis" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "6", "question_text": "En 19 år gammel tidligere frisk kvinne innkommer mottak med akutt dyspnoe som startet for en time siden. Hun føler seg svært tungpusten og angir at det prikker rundt munnen og i fingrene. Ved undersøkelsen er hun urolig, kaldsvett og sitter oppreist. Hun har respirasjonsfrekvens 27 min-1, puls 108 min-1, regelmessig. Normale auskultasjonsfunn over hjerte og lunger. Normal orienterende organstatus inkludert reflekser. Det blir tatt en blodgass. Ut i fra sykehistorien, hvilken blodgassforstyrrelse er mest sannsynlig?", "answer_text": "Lav PaCO2 Riktig. Klassisk hyperventilasjonsanfall hos eller frisk person.", "wrong_answers_text": "Lav PaO2; Høy PaO2; Høy PaCO2" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "7", "question_text": "En 24 år gammel mann bringes til legevakt av politiet, som har funnet ham liggende på fortauet. Han ligger med lukkede øyne og svarer ikke på tiltale. Ved smertestimulering åpner han øynene, snakker usammenhengende, veiver med armene og beveger begge beina i noen sekunder før han sovner igjen. Respirasjon 6 min-1, puls 80 min-1, BT 115/78 mmHg og temperatur 36,2°C. Pupillene er små. Det er normale forhold ved auskultasjon av hjerte og lunger. Blodsukkeret er normalt. Du mistenker forgiftning. Hva slags forgiftning er mest sannsynlig?", "answer_text": "Opioid", "wrong_answers_text": "Alkohol; Gammahydroksybutyrat (GHB); Amfetamin" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "8", "question_text": "En elektriker på 22 år kommer til akuttmottaket etter at han for ca. 1 time siden fikk strømgjennomgang fra tommel til tommel ved montering av stikkontakt i en enebolig. Han ble frigjort umiddelbart, hadde ikke bevissthetstap, men følte seg omtåket en tid etterpå, og merker ubehag i høyre arm. Du undersøker han og finner normal bevissthetsstatus. Det er ingen tegn til brannskader i huden. BT, puls og EKG er normalt. Urin stiks normal. Hva er korrekt håndtering av denne pasienten?", "answer_text": "Legge pasienten inn på lokalsykehus til observasjon", "wrong_answers_text": "Sende pasienten hjem, og be han få tatt nytt EKG hos fastlegen neste dag; Sende pasienten hjem, og be han avtale kontroll hos bedriftshelsetjensten innen 1 uke; Rekvirere troponin-T og CK og kontakte pasienten når prøvesvar foreligger" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "9", "question_text": "En kvinne på 62 år henvender seg til fastlegen fordi hun i noen uker har registret brunlig sekresjon fra det høyre brystet. Du tar en anamnese og gjør en klinisk undersøkelse. Det er ikke brystkreft i familien. Hva er rett tiltak?", "answer_text": "Trippeldiagnostikk", "wrong_answers_text": "MR mammae; Cytologiutstryk av sekretet; Duktografi av brystet" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "10", "question_text": "En 63 år gammel kvinne har fått påvist brystkreft i høyre bryst ved mammografiscreening. Hun kommer nå til operativ behandling. Hvordan kan man med størst sannsynlighet finne ut om hun har spredning til lymfeknuter i aksillen?", "answer_text": "Sentinel node-undersøkelse", "wrong_answers_text": "Palpasjon av aksillen; Ultralyd aksille; MR av aksillen" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "11", "question_text": "En 6 uker gammel baby er sammen med mor på helsestasjonskontroll. Mor sier babyen sover veldig mye og ikke ser ut til å være interessert i blikkontakt. Moren ser sliten og mimikkfattig ut. Når du spør hvordan hun har det, sier hun med tårer i øynene at det var mye tyngre å bli mor enn hun hadde trodd. Moren håndterer babyen forsiktig, men snakker ikke med babyen. Babyen er rolig - nærmest passiv, lager ikke mye lyder. Hva er det beste tiltak?", "answer_text": "Kartlegge kvinnens og barnets helse og vurdere om det er behov for akutt behandling", "wrong_answers_text": "Kartlegge forekomst av autismespekterlidelse i familien; Starte medikamentell behandling med antidepressiva av mor" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "12", "question_text": "En 65 år gammel mann henvender seg til fastlegen fordi han har følt seg sliten i et halvt år. Han har også vært forstoppet, hatt håravfall og vektøkning. Som mannens fastlege mistenker du hypothyreose. Hvilken blodprøve vil gi mest informasjon om dette?", "answer_text": "TSH (Thyreoidea Stimulerende Hormon)", "wrong_answers_text": "FT4 (Fritt Thyroxin-4); FT3 (Fritt Thyroxin-3); TBG (Thyroxin-Bindende Globulin)" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "13", "question_text": "En 39 år gammel mann søker lege fordi han opplever anfall med hodepine, hjertebank og svimmelhet. Anfallene kan vare fra noen få minutter til flere timer og den siste tiden har de opptrådt nesten daglig. Han fikk diagnosen hypertensjon 29 år gammel og startet behandling med antihypertensiva og bruker amlodipin (kalsiumblokker) i monoterapi med moderat effekt. Han er normalvektig og er tidligere røyker. Rutineprøver viser normal kreatinin og også normal kalium. Hvilke supplerende blodprøver er det mest rimelig å ta i denne situasjonen?", "answer_text": "Metanefriner i plasma", "wrong_answers_text": "Ingen supplerende prøver er indisert på nåværende tidspunkt; Kort deksametason hemningstest; Renin og aldosteron i morgenprøve" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "14", "question_text": "En 45 år gammel mann kommer til deg som fastlege og klager over nedsatt seksuallyst, nedsatt ereksjonsevne, trøtthet og nedsatt energinivå. Han mistenker at han kan ha testosteronmangel. Du finner det følgende: Prøve Aktuell verdi Referanseverdi Luteiniserende hormon (LH) 0,8 IE/L 0,8-7,6 Folikkelstimulerende hormon (FSH) 0,8 IE/L 0,7-11,1 Testosteron 6,0 nmol/L 6,7-31,9 Seksualhormonbindende globulin (SHBG) 80 nmol/L 13-71 Hva er korrekt tolkning av prøvesvarene?", "answer_text": "Sekundær hypogonadisme", "wrong_answers_text": "Primær hypogonadisme; Pseudohypogonadisme; Marginale avvik, ingen klinisk betydning" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "15", "question_text": "En 40 år gammel mann får målt lett forhøyet TSH som ledd i «helsjekk». To uker senere går mannen til fastlegen og ber om behandling. Nye blodprøver viser TSH på 5 mIE/L (ref. 0,5 - 3,6) og FT4 (Fritt Thyroxin) 9,2 pmol/L (ref. 8,0-21), Anti-TPO (thyreoidea peroxidase) er negativ. Mannen forteller at han er tidligere helt frisk og at han ikke har noen symptomer nå. Fastlegen palperer halsen hans uten noen unormale funn. Hvilket tiltak bør fastlegen iverksette?", "answer_text": "Nye blodprøver om et halvt år på grunn av mulig subklinisk hypotyreose", "wrong_answers_text": "Henvisning til endokrinolog for utredning for mulig binyrebarksvikt; Substitusjonsbehandling for begynnende hypotyreose; Henvisning til endokrinolog på grunn av subklinisk hypotyreose" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "16", "question_text": "En 31 år gammel kvinne har vært plaget med tiltagende tretthet og slapphet. De seneste månedene har appetitten vært redusert, og hun har tapt vekt ufrivillig (fra 65 til 60 kg). Hun bemerker at hun lett blir svimmel når hun reiser seg. Familiemedlemmer har påpekt at hun er påfallende brun i huden. I samband med en influensalignende sykdom blir hun ekstremt slapp og dårlig. Hun klarer ikke å stå på beina. Hun blir lagt inn som øyeblikkelig hjelp. I akuttmottak måles blodtrykket til 80/55 mmHg. Hva er rett tiltak?", "answer_text": "Umiddelbart gi hydrokortison og fysiologisk saltvann intravenøst", "wrong_answers_text": "Umiddelbart gi fysiologisk saltvann intravenøst og rekvirere serum kortisolprøve; Gjøre en synacthen stimuleringstest for å undersøke om binyrebarksvikt foreligger; Rekvirere serum kortisol og behandle med hydrokortison dersom prøven viser en for lav verdi" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "17", "question_text": "Du er vikar som fastlege. Du mottar et cytologisk prøvesvar som viser høygradige epiteliale forandringer i plateepitelet (HSIL) og positiv test for Humant Papillomavirus (HPV)16 og 18, hos en 28 år gammel kvinne som er para 1. Fra journalen leser du at kvinnen har tatt prøven som en rutineprøve samtidig som hun fjernet hormonspiralen på grunn av nytt barneønske. Dette var for en uke siden. Hun er frisk og bruker ingen medikamenter. Hva er beste tiltak?", "answer_text": "Vaksine mot HPV, midlertidig prevensjon og henvise til gynekologisk poliklinikk", "wrong_answers_text": "Ny cytologisk prøve om 6 måneder uansett om hun da er gravid eller ikke; Ny cytologisk prøve etter neste svangerskap og fødsel; Vaksine mot HPV og gjennomføre ønsket graviditet" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "18", "question_text": "En 40 år gammel kvinne kontakter deg som fastlege pga. mellomblødninger, spesielt etter samleie. Det er fire år siden forrige celleprøve. Da satte du inn en kopperspiral. Ved gynekologisk undersøkelse finner du et lettblødende, utstanset 10 mm «sår» på portio med spiraltråder på plass. Hva er rett tiltak?", "answer_text": "Henvise til gynekolog for biopsering av såret på cervix", "wrong_answers_text": "Ta celleprøve og avtale kontroll om 4 uker; Fjerne spiralen og ta prøve mhp Chlamydia/Herpes; Ta endometrieprøve og starte hormonbehandling for dysfunksjonell blødning" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "19", "question_text": "En 62 år gammel kvinne kommer på fastlegekontoret og klager over økende abdominalomfang og følelse av oppfylthet til tross for at hun har prøvd å slanke seg. Hun har gått ned 8 kg siste halvår, men bukomfanget er uendret. Siste måned har hun følt økt press på blæren. Hun må tisse oftere, og det er blitt vanskeligere med avføring (hun må presse veldig). Hun har tidligere ikke vært obstipert. Hun er tidligere frisk, født 3 barn, menopause 53 år gammel. Hun bruker ingen faste medisiner. Vanlig undersøkelse med celleprøve var normal for 2,5 år siden, men nå føler hun seg redusert fysisk. Ved gynekologisk undersøkelse palperer du en tumor som fyller ut det meste av det lille bekken. Hva er mest sannsynlig diagnose?", "answer_text": "Ovarialcancer", "wrong_answers_text": "Myoma uteri; Godartet ovarialcyste; Sarcoma uteri" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "20", "question_text": "En 19 år gammel jente kommer på elektiv time på grunn av magesmerter til deg som fastlege. Av journalen ser du at hun har hatt årlig kontakt siden hun var 14 år, som sammenfalt med foreldrenes skilsmisse. Du får fram at hun hadde menarche som 13 åring og at magesmertene startet like etterpå. Hun har i dag et godt forhold til sine foreldre. Siste år har smertene blitt betydelig verre slik at hun har fravær fra skolen 2-3 dager per måned. Smertene sitter nederst i magen i mer enn en uke. Smertene er på sitt verste to dager før menstruasjonen starter og slipper gradvis taket utover i menstruasjonen. Hun har regelmessig syklus 6/28, er gravida 0 og har aldri hatt seksuelt overførbare sykdommer. Smertene er størst ved samleie. Hvilken diagnose er mest sannsynlig?", "answer_text": "Endometriose", "wrong_answers_text": "Dysmenoré" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "21", "question_text": "En 64 år gammel mann kommer på legekontoret og forteller om vekttap på 20 kg siste tre år, selv om matlysten er god og han spiser regelmessige måltider. Han har store avføringer, grålige og fettaktige på farge. Han er uføretrygdet for psykiske problemer og har brukt mye alkohol i mange år. Han drikker mindre nå siden han har anfall med magesmerter som han setter i forbindelse med alkoholinntak. Hva er klinisk bedømt den mest sannsynlige diagnosen?", "answer_text": "Kronisk pankreatitt", "wrong_answers_text": "Hyperthyreose; Cancer pancreatis; Diabetes mellitus" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "22", "question_text": "En 52 år gammel kvinne søker lege fordi hun føler seg «stinn» i magen, hun har plager når hun bøyer seg fremover. Det siste året har hun gått ned 3-4 kg i vekt, hun har merket at hun blør lettere fra tannkjøttet når hun pusser tennene, hun føler seg generelt sliten. Blodprøver viser: • hemoglobin 12,2 g/dL (ref. 12,5-15,0) • blodplater 35 109/L (ref. 115-300) • INR 1,6 (ref. <1,2) • albumin 28 g/L (ref. 33-42) For øvrig normalverdier for hvite blodlegemer, ALAT, ASAT, bilirubin og kreatinin. Du palperer buken og kjenner en forstørret milt. Hva er mest sannsynlige årsak til splenomegali hos denne pasienten?", "answer_text": "Avansert, kronisk leversykdom", "wrong_answers_text": "Myelodysplastisk syndrom; Kronisk myelogen leukemi; Idiopatisk trombocytopeni" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "23", "question_text": "En 66 år gammel mann, BMI 30 uendret gjennom 10 år, undersøkes av fastlegen som finner at leveren er forstørret, palperes 2-3 fingerbredder udner costalbuen. Leverprøver er normale med unntak av ASAT 135 U/L (ref. < 70) og ALAT 120 U/L (ref. < 70). Han har brukt statin (simvastatin) gjennom 10 år. Leverprøvene har tidligere vært normale ved kontroller hos legen de siste 10 år. Det siste halve året har han blitt mer tungpusten og han har merket at han har hevelser rundt anklene hver dag. Pga. hodepine har han det siste halvåret brukt paracetamol 1-2 tabletter (500 mg) 2-3 ganger i uken. Hva er mest sannsynlig årsak til hans hepatomegali?", "answer_text": "Hjertesvikt med stuvningslever", "wrong_answers_text": "Paracetamolindusert leverskade; Non-alkoholisk steatohepatitt; Simvastatinindusert leverskade" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "24", "question_text": "Du har legevakt og møter en 42 år gammel mann med magesmerter. Han er på venteliste for cholecystectomi og har multiple små galleblærestein, men er ellers frisk. Smertene startet brått og økte på i løpet av en time, er lokalisert til epigastriet og stråler bak i ryggen mot venstre. Smertene er jevne og svært sterke, han er kvalm og kaster opp. Dette ligner ikke gallekolikk som han har hatt før. Han er lett trykk- og slippøm i hele øvre abdomen. Temperatur 38,2oC, BT 120/65 mmHg, P 110r. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?", "answer_text": "Akutt pankreatitt", "wrong_answers_text": "Pyelonefritt; Gallesteinkolikk; Ulcus ventriculi" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Du har legevakt og møter en 42 år gammel mann med magesmerter. Han er på venteliste for cholecystectomi og har multiple små galleblærestein, men er ellers frisk. Smertene startet brått og økte på i løpet av en time, er lokalisert til epigastriet og stråler bak i ryggen mot venstre. Smertene er jevne og svært sterke, han er kvalm og kaster opp. Dette ligner ikke gallekolikk som han har hatt før. Han er lett trykk- og slippøm i hele øvre abdomen. Temperatur 38,2oC, BT 120/65 mmHg, P 110r. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?", "answer_text": "Akutt pankreatitt", "wrong_answers_text": "Pyelonefritt; Gallesteinkolikk; Ulcus ventriculi" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Du er fastlege for en 18 år gammel jente som siste året har gått ned i vekt 2-3 kg. Hun er ofte kvalm når hun står opp om morgenen og blir tidlig mett, får smerte i epigastriet og blir kvalm ved større matinntak. Hun merker også forverring ved stress på skolen og i familien. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?", "answer_text": "Funksjonell dyspepsi", "wrong_answers_text": "Ulcussykdom; Reflukssykdom; Gallesteinsykdom" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "26", "question_text": "En 27 år gammel mannlig student kommer til deg som fastlege. Han føler seg slapp siste halvåret og orker ikke å trene som før. Han har normal klinisk undersøkelse, men du synes han er blek og du finner at han har Hb 10,4 g/dL (ref. 13,0-16,5), s-ferritin 4 ug/L (ref. 20-300) og s-folat 4 nmol/L (ref. > 5,7), vitamin B12 320 pmol/L (170-650), CRP 1 mg/L (<5) og differensialtelling av leukocytter er normal. Han har ikke sett blod på avføringen og Hemofec tatt 3 ganger er negative. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Cøliaki", "wrong_answers_text": "Ulcerøs colitt; Crohns sykdom; Pancreasinsuffisiens" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "27", "question_text": "Du er LIS1-lege i sykehus og har ansvar for en 74 år gammel kvinne som er innlagt for bilateral pneumoni. Hun gjennomgikk for 6 mnd siden et hjerneslag, er nå oppegående med stokk, men har fortsatt meget betydelig dysphagi. Hun har gått ned 10-12 kg i vekt i løpet av dette halvåret og har nå kroppsmasseindeks (KMI=BMI) 20. Hun nærmer seg å være ferdigbehandlet for sin pneumoni og skal skrives ut til sykehjem. Hva er beste tiltak for å bedre ernæringssituasjonen?", "answer_text": "Perkutan endoskopisk gastrostomi (PEG) for enteral ernæring", "wrong_answers_text": "Næringsdrikker, eksempelvis 1 kartong 200ml 3 ganger daglig; Nasogastrisk ernæringssonde for en periode for enteral ernæring; Observeres over tid, siden hun fortsatt er normalvektig" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "28", "question_text": "En 45 år gammel kvinne plages med asteni og hudkløe, men har ikke synlig eksem ut over noen kloremerker. Fra tidligere står hun på levotyroksin for hypotyreose. Hun har fått påvist følgende leverenzymer-verdier: Aktuell verdi Referanseverdier ASAT 56 U/L 15-35 ALAT 50 U/L 10-45 ALP 195 U/L 35-105 GT 152 U/L 10-75 I supplerende blodprøver er det påvist IgM over normalområdet og positivt mitokondrie antistoff. Hva er den sannsynlige forklaringen på hennes avvikende leverenzymer?", "answer_text": "Primær biliær kolangitt (PBC)", "wrong_answers_text": "Alkoholisk fettleversykdom (ASH); Non-alkoholisk fettleversykdom (NASH); Autoimmun hepatitt (AIH)" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "29", "question_text": "Mann, 88 år gammel. For to uker siden falt han og slo ryggen og høyre hofte. På legevakten fant man intet brudd, men han var kraftig forslått. Legevaktlegen startet smertelindring med paracetamol/kodein (paracetamol + opioid) 500/30mg, og han har siden da tatt én tablett tre ganger daglig. Ryggen er fortsatt litt vond, men mye bedre enn da han var på legevakten. Nå kommer han til fastlegen på grunn av økende magesmerter siste uka. Han hadde litt avføring i går, men synes det går lenger mellom hver avføring enn det pleier. Vannlatingen er som vanlig. Ved undersøkelse er han i god allmenntilstand, afebril og har puls 76 min-1. Magen er myk, lett utspilt, og han er lett trykkøm over det hele, men ikke slippøm, ingen oppfylninger. Tarmlyden er normal. CRP < 5 mg/L. Urin stix er negativ. Du starter med laktulose (laksantium). Hvilken smertebehandling bør foretrekkes videre?", "answer_text": "Bytte fra paracetamol/kodein til kun paracetamol", "wrong_answers_text": "Bytte fra paracetamol/kodein til tramadol (opioid); Fortsatt smertelindring med paracetamol/kodein; Bytte fra paracetamol/kodein til naproksen (NSAID)" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "30", "question_text": "En 56 år gammel kvinne med 30-årig diabetes type-1 sykehistorie kommer til deg og klager over oppblåsthet og sure oppstøt etter måltider. Ved flere anledninger har hun kastet opp. Undersøkelse viser forsinket tømming av ventrikkelen og du diagnostiserer diabetisk gastro parese. Hvilket medikament ville vært mest nyttig hos denne pasienten?", "answer_text": "Metoklopramid - antiemetikum", "wrong_answers_text": "Ondansetron - antiemetikum; Famotidine – H2 blokker; Omeprazol - protonpumpehemmer" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "31", "question_text": "En 26 år gammel mann søker deg som fastlege fordi han de siste 7-8 ukene har hatt smerter i buken, hyppige og løse avføringer (opp til 6-7 ganger i døgnet) som er blodtilblandet. Han har gått ned 3-4 kg i vekt og føler seg slapp. Ved klinisk undersøkelse er han blek, høyde 180 cm, vekt 65 kg. Han sier at han alltid har hatt litt løs mage, og alltid har vært slank. Blodprøver viser at han er anemisk, Hb 10,4 g/dL (ref. 13,0-16,5), CRP er høy 86 mg/L (ref. <5). Øvrige orienterende blodprøver er normale. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Ulcerøs colitt", "wrong_answers_text": "Iskemisk kolitt; Viral enteritt; Cøliaki" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "32", "question_text": "Du er fastlegen til en 68 år gammel mann som kommer fordi han er i dårligere form enn vanlig. Han ble operert for cancer coli med colectomi og ileosigmoideostomi for snart 4 år siden. Han hadde sist billeddiagnostikk for ca. ett år siden, og da var alt normalt. Foruten ny utredning med CT ønsker du å ta blodprøve. Hvilken av undersøkelsene er viktigst i denne situasjonen?", "answer_text": "CEA", "wrong_answers_text": "Calprotectin; CRP; PSA" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "33", "question_text": "En 62 år gammel ellers frisk mann har tatt kontakt med fastlegen etter at han siste måned har hatt spor av blod i avføringen. Han har for øvrig normal og uendret avføring. Fastlegen velger deretter å henvise til gastrokirurgisk avdeling ved nærmeste sykehus som «pakkeforløp». Hva vil være første ledd i utredning?", "answer_text": "Coloskopi", "wrong_answers_text": "Rectoskopi; CT abdomen; Poliklinisk vurdering ved kirurg" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "34", "question_text": "En mann på 45 år har hatt kronisk alkoholisk leversykdom i flere år. Han ble nå operert med fjernelse av en del av leveren fordi det ble oppdaget en tumor med diameter 4 cm. Nedenfor ser du et utsnitt av det histologiske bildet av tumor i den reseserte leveren. Hvilken diagnose er korrekt?", "answer_text": "Hepatocellulært carcinom", "wrong_answers_text": "Metastase fra adenocarcinom i colon; Levercirrhose; Cholangiocarcinom" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "12", "question_text": "45 år har hatt kronisk alkoholisk leversykdom i flere år. Han ble nå operert med fjernelse av en del av leveren fordi det ble oppdaget en tumor med diameter 4 cm. Nedenfor ser du et utsnitt av det histologiske bildet av tumor i den reseserte leveren. Hvilken diagnose er korrekt?", "answer_text": "Hepatocellulært carcinom", "wrong_answers_text": "Metastase fra adenocarcinom i colon; Levercirrhose; Cholangiocarcinom" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "35", "question_text": "En 53 år gammel mann søker legevakten kl. 14.30 på grunn av sterke smerter i øvre del av magen. Smertene har vart fra frokost, intensiteten har økt gradvis og han er nå klart smertepåvirket. Ved bukundersøkelsen er han trykkøm i epigastriet og under høyre costalbue, men han er ikke slippøm, det foreligger ingen reflektorisk stramning og han er ikke bankeøm i nyrelosjene. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Gallestensanfall", "wrong_answers_text": "Funksjonelle tarmplager; Ulcus duodeni; Divertikulitt" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "36", "question_text": "En 48 år gammel mann innlegges kirurgisk avdeling 3 uker etter operativ behandling av lyskebrokk (laparoskopisk). I løpet av siste døgn har han hatt normal avføring 2 ganger, men også kastet opp. Smertene kommer og går, men er ikke takvise. Ved klinisk undersøkelse av buken er det normale forhold med unntak av generell ømhet ved palpasjon. Røntgenoversikt av abdomen (innskutt bilde) vises nedenfor. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Ileus", "wrong_answers_text": "Meteorisme; Gastroenteritt; Pankreatitt" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "37", "question_text": "En 42 år gammel mann innlegges for akutte magesmerter. Normale laboratorieverdier. Ved undersøkelse har pasienten sterke magesmerter uten god effekt av opiater. Trykk- og slippøm over hele abdomen. Det utføres en CT abdomen med intravenøs kontrast og opptak i venøs fase. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Tarmperforasjon", "wrong_answers_text": "Akutt cholecystitt; Tynntarmsileus; Colonileus" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "38", "question_text": "En 60 år gammel mann fikk påvist en forstørret lymfeknute i venstre fossa supraclavicularis. Han hadde de siste måneder hatt noe ubehag i øvre del av magen og gått ned 2-3 kg i vekt. Lymfeknuten ble fjernet, og sendt til undersøkelse (utsnitt under). Hva slags forandringer ble det påvist i lymfeknuten?", "answer_text": "Metastase fra adenokarsinom", "wrong_answers_text": "Metastase fra plateepitelkarsinom; Reaktiv lymfeknute, sannsynligvis sekundært til en infeksjon; Malignt lymfom" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "39", "question_text": "En ellers frisk 64 år gammel mann utvikler økende dysfagi over noen måneder, vekttap 6 kg i løpet av de siste 3-4 måneder. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Øsofagus cancer", "wrong_answers_text": "Achalasi; Øsofagus divertikkel; Paraøsofagealt hernie" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "40", "question_text": "En tidligere frisk 85 år gammel mann kommer til sykehuset kl 21:15. Han greier ikke løfte høyre arm, men kan bevege høyre fot litt (er dog ustødig), han er litt skeiv i ansiktet. Han er våken og klager på hodepine, kvalme og litt hoste. Han har vært med kona på butikken i dag, men da de satt og så nyhetene kl. 19 reagerte kona på at han snakket rart, han var skeiv i ansiktet og han kunne ikke løfte armen. BT er 175/95 mmHg. CT caput er normal. Hvilken behandling er det riktig å tilby denne mannen i akuttmottaket?", "answer_text": "Trombolytisk behandling", "wrong_answers_text": "Trombolytisk behandling og acetylsalisylsyre når trombolyseinfusjonen er avsluttet; Trombolytisk behandling sammen med blodtrykkssenkende behandling; Acetylsalisylsyre" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Han er våken og klager på hodepine, kvalme og litt hoste. Han har vært med kona på butikken i dag, men da de satt og så nyhetene kl. 19 reagerte kona på at han snakket rart, han var skeiv i ansiktet og han kunne ikke løfte armen. BT er 175/95 mmHg. CT caput er normal. Hvilken behandling er det riktig å tilby denne mannen i akuttmottaket?", "answer_text": "Trombolytisk behandling", "wrong_answers_text": "Trombolytisk behandling og acetylsalisylsyre når trombolyseinfusjonen er avsluttet; Trombolytisk behandling sammen med blodtrykkssenkende behandling; Acetylsalisylsyre" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Som legevaktslege blir du tilkalt av ektefellen til en 75 år gammel mann som har fått akutte talevansker og problemer med å bruke venstre arm. Dette oppsto helt plutselig for en time siden. Han framstår forvirret og amper og er ikke enig når du vil legge ham inn på sykehuset. Du mener at videre undersøkelse og behandling på sykehuset nå er påtrengende nødvendig for ham. Imidlertid samtykker han ikke til dette. Hva sier det aktuelle lovverket om denne situasjonen?", "answer_text": "Han kan legges inn selv om han ikke er i stand til å samtykke, og selv om han motsetter seg det.", "wrong_answers_text": "Han kan legges inn selv om han ikke er i stand til å samtykke såfremt nærmeste pårørende samtykker til innleggelsen.; Han kan ikke legges inn uten at han samtykker til det selv.; Han kan legges inn selv om han ikke er i stand til å samtykke, men ikke dersom han motsetter seg det." }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 76 år gammel kvinne har gjennomgått et kortikalt hjerneinfarkt i venstre hemisfære. I forløpet ble det påvist atrieflimmer, og hjerneinfarktet ble derfor antatt å være embolisk. Som sekundærprofylakse etter hjerneinfarktet satt på apiksaban 5 mg x 2 (DOAK) og atorvastatin 40 mg x 1 (statin). Sekvele særlig i form av ekspressiv afasi og styringsvansker i høyre arm. En uke etter slaget fikk hun et generalisert tonisk-klonisk krampeanfall og ble derfor satt på det antiepileptiske middelet valproat. 10 dager etter infarktet har hun noe fluktuerende våkenhet og virker forvirret. Pårørende sier hun ikke var slik de første dagene etter slaget. Hvilket legemiddel er mest sannsynlig årsak til de mentale symptomene?", "answer_text": "Valproat - ved påvirkning av kognitive funksjoner", "wrong_answers_text": "Apiksaban - ny hjerneblødning; Atorvastatin - rhabdomyloyse og dermed delirium" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Du er lege i akuttmottaket. En 83 år gammel kvinne er henvist til evt innleggelse av sin fastlege fordi det har «blitt helt umulig hjemme de siste dagene». I akuttmottaket fremstår hun som noe desorientert og du er usikker på om hun gir korrekt informasjon. Hun har CRP <5 mg/L. Hva er riktig videre undersøkelse og omsorgsnivå?", "answer_text": "Ta kontakt med pårørende for komparentopplysninger og dersom akutt oppstått endring bør hun innlegges for videre utredning", "wrong_answers_text": "Gjøre en klinisk undersøkelse og hvis manglende funn sende henne til kommunal enhet for pleie; Ta utvidede blodprøver og røntgenundersøkelse og dersom negative sende henne til egen bolig; Ta kontakt med pårørende og be de ta hånd om pasienten de neste dagene da hun ikke trenger sykehusopphold" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 23 år gammel kvinne får påvist anemi med Hb på 9,7 g/dL (ref. 11,7-15,3 g/dL). Hun har regelmessige og store menstruasjonsblødninger. Hun er ellers frisk, har normal avføring, stabil vekt og bruker ingen medikamenter. Du tar utvidede prøver som viser: Prøve Verdi Referanseverdi MCV 63 fL 82-98 fL CRP <5 mg/L <5 mg/L Ferritin 4 ug/L 30-383 ug/L Hemofec er negativ ved tre separate målinger. Hvilket tiltak vil bør iverksettes?", "answer_text": "Starte per oralt jerntilskudd", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "44", "question_text": "En 23 år gammel kvinne får påvist anemi med Hb på 9,7 g/dL (ref. 11,7-15,3 g/dL). Hun har regelmessige og store menstruasjonsblødninger. Hun er ellers frisk, har normal avføring, stabil vekt og bruker ingen medikamenter. Du tar utvidede prøver som viser: Prøve Verdi Referanseverdi MCV 63 fL 82-98 fL CRP <5 mg/L <5 mg/L Ferritin 4 ug/L 30-383 ug/L Hemofec er negativ ved tre separate målinger. Hvilket tiltak vil bør iverksettes?", "answer_text": "Starte per oralt jerntilskudd", "wrong_answers_text": "Henvise til koloskopi; Henvise til gastroskopi; Starte intravenøst jerntilskudd" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "45", "question_text": "En 73 år gammel mann blir innlagt med en intracerebral blødning. Det er fare for herniering, og akutt nevrokirurgisk intervensjon er indisert. Han har atrieflimmer og betydelig hjertesvikt med ejeksjonsfraksjon (EF) på 30 % (ref. 50-75%). Han behandles med warfarin, og INR er 4,2 (ref. <1,2). Hvilket behandlingstiltak er beste forberedelse for ø.hj.-operasjon?", "answer_text": "Protrombinkompleks konsentrat i.v", "wrong_answers_text": "Konakion i.v; Frisk-frosset plasma (FFP) i.v; Traneksamsyre i.v" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "46", "question_text": "En 33 år gammel tidligere frisk kvinne innlegges kl. 01 direkte fra hjemmet av legevaktslege. Innleggelsesdiagnose er lungeemboli. Hun har siden i går kveld merket unormal tungpustet ved trappegang. Ingen brystsmerter. Tidligere frisk. Bruker p-piller. Ved klinisk undersøkelse er det normale auskultasjonsfunn over hjertet og lungene. Upåfallende underekstremiteter. BT 100/60 mmHg. Puls 80 min-1 regelmessig. EKG viser sinusrytme. Oksygenmetning på finger 94%. Normalt røntgen thorax. Blodprøvene er normale med unntak av lett forhøyet D-dimer. CT-thorax vil ikke bli tatt før på dagtid. Ved siden av oksygen, hvilken behandling vil du gi i påvente av avklarende CT-thorax?", "answer_text": "Lavmolekylært heparin", "wrong_answers_text": "Trombolyse; Acetylsalicylsyre; Ufraksjonert heparin" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "47", "question_text": "Du arbeider som fastlege, og har en pasient på 65 år med mekanisk aortaventil. Det siste halvåret har han merket økende slapphet og avtagende fysisk kapasitet. Han har nylig vært til kardiologisk og lungemedisinsk vurdering, begge deler var tilfredsstillende. Ved klinisk undersøkelse hører du en diastolisk bilyd ved auskultasjon over cor og pasienten er lett ikterisk, forøvrig normale funn. Du tar blodprøver, og finner følgende verdier: Prøve Prøvesvar Referanseområde Hemoglobin 10,0 g/dL 13,4-17,0 g/dL Ferritin 40 μg/L 15-150 μg/L Retikulocytter 155 x 109/L 30 - 100 x 109/L S-Folat 13,0 nmol/L > 10,0 nmol/L S-Vitamin B12 (kobalamin) 350 pmol/L 178-666 pmol/L MCV 102 fL 82-98 fL Bilirubin 50 µmol/L 5-25 µmol/L LD 326 U/L 105 - 205 U/L Hvilken type anemi er mest sannsynlig?", "answer_text": "Hemolytisk anemi", "wrong_answers_text": "Jernmangelanemi; Megaloblastær anemi; Aplastisk anemi" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "19", "question_text": "Prøve Prøvesvar Referanseområde Hemoglobin 10,0 g/dL 13,4-17,0 g/dL Ferritin 40 μg/L 15-150 μg/L Retikulocytter 155 x 109/L 30 - 100 x 109/L S-Folat 13,0 nmol/L > 10,0 nmol/L S-Vitamin B12 (kobalamin) 350 pmol/L 178-666 pmol/L MCV 102 fL 82-98 fL Bilirubin 50 µmol/L 5-25 µmol/L LD 326 U/L 105 - 205 U/L Hvilken type anemi er mest sannsynlig?", "answer_text": "Hemolytisk anemi", "wrong_answers_text": "Jernmangelanemi; Megaloblastær anemi; Aplastisk anemi" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "20", "question_text": "En 68 år gammel pensjonist har de siste 6-7 ukene hatt smerter med skiftende lokalisasjon. Paracetamol og ibuprofen i kombinasjon har lindret symptomene. Han har noe nattesvette. Klinisk undersøkelse avdekket ikke funn. Utstryk av blod sees nedenfor. Laboratorieverdier er som følger: Laboratorieparameter Aktuell Referanse Hemoglobin 10,7 g/dL 13,4-17,0 Leukocytter 97,5 109/L 4,2-9,8 Trombocytter 554 109/L 145-460 LD IU/L 413 105-205 Hvilken av følgende diagnoser er mest sannsynlig?", "answer_text": "Kronisk myelogen leukemi", "wrong_answers_text": "Kronisk lymfatisk leukemi; Akutt lymfoblastisk leukemi; Akutt myelogen leukemi" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "49", "question_text": "En pasient på 75 år som for et par år siden hadde en dyp venetrombose i venstre legg, har det siste året fått økende plager med smerter, kløe, parestesier og tyngdefølelse i underekstremiteten. For et par måneder siden kom det et sår på leggen som ikke vil gro. Ved undersøkelse er det ødem, pigmentering, kronisk eksem og et hudsår på 5-6 cm i diameter. Hvilket av følgende tiltak er det aller viktigst å iverksette?", "answer_text": "Kompresjonsbehandling", "wrong_answers_text": "Steroidsalve; Sølvimpregnerte kompresser; Vanndrivende tabletter" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "50", "question_text": "En ung mor kommer til deg som fastlege med sin 6 måneder gamle baby som i løpet av siste 6 uker har utviklet et hissig rødt utslett på begge kinn og på haken. Barnet er i god allmenntilstand, men virker litt utilpass og tar seg stadig til ansiktet. Ved status finner du erytematøst makulopapuløst eksanthem og ekskoriasjoner svarende til de nevnte lokasjoner. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Atopisk eksem", "wrong_answers_text": "Impetigo; Erythema infectiosum; Seboreisk eksem" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "51", "question_text": "Du er LIS i allmennmedisin og undersøker en 69 år gammel mann som har en 1,3 x 1,5 cm stor velavgrenset, mørkpigmentert hudforandring på ryggen utfor høyre skapula. Lesjonen har ikke endret størrelse det siste året, men har klødd litt. Ved undersøkelse er lesjonen ru å ta på og fissurert i overflaten. Du setter litt lokalbedøvelse og registrerer at lesjonen er lett å kurettere. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Seborroisk keratose", "wrong_answers_text": "Keratoakantom; Malignt melanom; Pigmentert basalcellekarsinom" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "52", "question_text": "Du jobber som fastlege. En 48 år gammel gårdbruker har over de fem siste årene blitt tiltagende plaget periodevis med rødhet, «småkviser» og brennende følelse i huden i kinn, på haka og sentralt i pannen. Ikke hatt utslett andre steder. Hun er mer plaget på vår og sommer enn på vinteren, og særlig ille er det når hun blir varm eller drikker et glass rødvin. Pasienten oppgir å være i en fin fase når hun oppsøker deg, men i status finner du små pustler. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?", "answer_text": "Rosacea", "wrong_answers_text": "Diskoid lupus; Seborreisk dermatitt; Fototoksisk eksem" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "53", "question_text": "En 28 år gammel mann kommer til deg på legekontoret hvor du jobber som LIS1. Det siste halvåret har pasienten fått økende problemer med sår og trang forhud som til stadighet sprekker opp og blør. Han har vansker med å gjennomføre samleie på grunn av smerter fra området. Der er ingen svie eller utflod fra urinrøret. Han har ingen fast partner, men har det siste året hatt to tilfeldige seksualpartnere. Pasienten er urolig og engstelig. Ved undersøkelse finner du at preputiet er trangt og ikke mulig å retrahere fullstendig. Huden ytterst på preputiet er hvitlig og fortykket. Du ser at huden ytterst på glans er hvitlig. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?", "answer_text": "Lichen sclerosus", "wrong_answers_text": "Cancer penis; Candidabalanitt; Invers psoriasis" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "54", "question_text": "Du er LIS1 på legesenteret og en kvinne gravid i 2. trimester kommer til kontroll. Siden det snart er influensasesong spør hun om hun kan få influensavaksinen. Hun fikk heller ikke den andre dosen med MMR-vaksinen (meslinger, kusma og røde hunder) som ung og ønsker å få satt den vaksinen også når hun nå er på legekontoret. Hva er den beste håndtering i denne situasjonen?", "answer_text": "Man bør vaksinere gravide mot sesonginfluensa, men ikke mot MMR", "wrong_answers_text": "Man bør ikke vaksinere gravide, du ber henne vente til etter fødselen; Man bør vaksinere gravide og du setter begge vaksinene; Man bør vaksinere gravide mot MMR, men ikke mot sesong influensa" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "56", "question_text": "En 83 år gammel mann innlegges akutt fra hjemmet. De siste tre dagene har han blitt behandlet med peroral penicillin for en antatt bronkitt. Grunnet forverring av tilstanden innlegges han av fastlegen. Ved innkomst er han i redusert allmenntilstand, klar og orientert, hoster og har temperatur 38,9°C. Det er dempning basalt baktil høyre lunge og i samme område er det knatrelyder. BT 120/80 mmHg. Puls 98 min-1 regelmessig. Blodprøvene viser leukocytter 14,8 109/L (ref. 3,5-10,0) og CRP 134 mg/L (ref. <5). Oksygenmetning 93% på romluft. Røntgen thorax viser utvisking av høyre diafragmakuppel med tilliggende fortetning. Hvilken antibiotikabehandling er det anbefalt å gi denne pasienten?", "answer_text": "Benzylpenicillin 1,2 g x 4 i.v", "wrong_answers_text": "Benzylpenicillin 3 g x 4 i.v pluss gentamicin 5 mg/kg x 1 i.v; Erytromycin iv 500 mg x 4 i.v; Cefotaksim 1-2 g x 3 i.v" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "57", "question_text": "Det gjøres screening med urindyrkning for asymptomatisk bakteriuri hos en ellers frisk 31 år gammel kvinne som er gravid i 2. trimester i sitt første svangerskap. Det påvises gruppe B streptokokker (GBS) 103 CFU/mL. Hvordan bør dette håndteres?", "answer_text": "Det planlegges antibiotikaprofylakse under fødselen", "wrong_answers_text": "Det planlegges ny prøve ved 35-37 ukers svangerskap; Det planlegges forsterket overvåkning av barnet i under fødselen; Det gis antibiotikabehandling for GBS-bakteriuri" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "for asymptomatisk bakteriuri hos en ellers frisk 31 år gammel kvinne som er gravid i 2. trimester i sitt første svangerskap. Det påvises gruppe B streptokokker (GBS) 103 CFU/mL. Hvordan bør dette håndteres?", "answer_text": "Det planlegges antibiotikaprofylakse under fødselen", "wrong_answers_text": "Det planlegges ny prøve ved 35-37 ukers svangerskap; Det planlegges forsterket overvåkning av barnet i under fødselen; Det gis antibiotikabehandling for GBS-bakteriuri" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "58", "question_text": "Gutt 16 år gammel kommer til fastlegen med kraftig halssmerte. Han har målt temp hjemme, 39,1oC. Han har vært syk i 2 dager. Han har ikke hoste eller andre symptomer fra luftveiene. Ved klinisk undersøkelse er tonsillene kraftig injisert med noe belegg. På fremre del av halsen er det forstørrede ømme lymfeknuter. Hvilke(n) tilleggsundersøkelse er det anbefalt å ta i denne situasjonen?", "answer_text": "Ingen tilleggsundersøkelse", "wrong_answers_text": "Mononukleose hurtigtest; CRP og differensialtelling; Streptokokk A hurtigtest" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "59", "question_text": "En 65 år gammel mann med svingende feber opp mot 39 oC siste 4 uker, nattesvette og vekttap 6 kg innlegges til vurdering. Ut over det har han ingen symptomer eller funn. Blodkultur tas i mottak, røntgen thorax er negativ, urin stix er også negativ. Blodprøver viser: Prøve Aktuell verdi Referanseverdi Hb 7,8 g/dL 13,4 - 17,0 SR 70 mm/time ≤ 17 CRP 210 mg/L < 5 Hvilken undersøkelse bør man bestille først i den videre utredningen av denne pasienten?", "answer_text": "CT-abdomen for å se etter intraabdominal abscess eller malignitet", "wrong_answers_text": "Beinmargsbiopsi for å se etter lymfom; MR-columna for å se etter spondylodiskitt; PET-scan for å se etter metastaser fra cancer" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "60", "question_text": "En 25 år gammel kvinne som er gravid i 1. trimester kommer til ditt legekontor og forteller at hun har hyppig vannlating og svie ved vannlating. Urin stiks viser pyuri. Du tolker dette som urinveisinfeksjon og velger å starte med antibiotika. Hvilket antibiotikum bør du velge?", "answer_text": "Pivmecillinam (Selexid)", "wrong_answers_text": "Trimetoprim (Trimetoprim); Amoxicillin (Imacillin); Ciprofloxacin (Ciproxin)" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "61", "question_text": "Som allmennlege undersøker du en 32 år gammel mann som er frisk etter en infeksiøs gastroenteritt. Han har ikke lenger diaré. Det ble påvist Salmonella enteritidis i faeces i akuttfasen. Han jobber som kokk på et aldershjem. Når han kan komme tilbake i jobb?", "answer_text": "Han skal minst ha 2 negative avføringsprøver før han returnerer til jobb", "wrong_answers_text": "Han skal være sykmeldt i 1 måned etter at diarén har stoppet opp; Han kan begynne i jobb umiddelbart så lenge diaréen har stoppet opp; Han skal behandles i 1 uke med Ciproxin tabletter for å utrydde reservoaret før han begynner på jobb" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "62", "question_text": "Du er vakthavende lege på sykehuset. En mann på 80 år legges inn ved medisinsk avdeling med blodtrykk på 85/50 mmHg, puls på 120 min-1 og feber (39˚C). Han har respirasjonsrate på 28 min-1. Pasienten er uklar. Urin-stix viser 3+ for leukocytter. Han har flere ganger tidligere hatt nyresten, og man gjør derfor ultralyd urinveier. Denne viser betydelig hydronefrose av høyre nyrebekken. Hvordan er det best å behandle denne pasienten?", "answer_text": "Gi pasienten intravenøst ampicillin og gentamicin og henvis han for innleggelse av nefrostomikateter", "wrong_answers_text": "Gi pasienten intravenøst mecillinam og henvis han til stenknusing (ESWL, Extracorporeal Shock Wave Lithotripsy); Gi pasienten intravenøst ampicillin og gentamicin og henvis han til stenknusing (ESWL, Extracorporeal Shock Wave Lithotripsy); Gi pasienten intravenøst mecillinam og henvis han for innleggelse av nefrostomikateter" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Han har flere ganger tidligere hatt nyresten, og man gjør derfor ultralyd urinveier. Denne viser betydelig hydronefrose av høyre nyrebekken. Hvordan er det best å behandle denne pasienten?", "answer_text": "Gi pasienten intravenøst ampicillin og gentamicin og henvis han for innleggelse av nefrostomikateter", "wrong_answers_text": "Gi pasienten intravenøst mecillinam og henvis han til stenknusing (ESWL, Extracorporeal Shock Wave Lithotripsy); Gi pasienten intravenøst ampicillin og gentamicin og henvis han til stenknusing (ESWL, Extracorporeal Shock Wave Lithotripsy); Gi pasienten intravenøst mecillinam og henvis han for innleggelse av nefrostomikateter" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En tidligere frisk 60 år gammel kvinne har vært på ferie på Zanzibar i 2 uker. Hun ble febersyk på flyet hjem for 4 dager siden. Siste 3 dager feber 38-40oC, flere frostanfall og tallrike blodige suppelignende avføringer og moderate smerter i nedre del av abdomen. Hun er kvalm, men har ikke kastet opp. Hun er ganske medtatt og blir innlagt på sykehus der du har vakt. Hva er mest sannsynlig diagnose?", "answer_text": "Infeksiøs gastroenteritt", "wrong_answers_text": "Morbus Crohn; Ulcerøs colitt; Malaria" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 83 år gammel mann er nylig hjemkommet fra 2 ukers ferie på Kypros. Flere i reisefølget er innlagt med pneumoni og pasienten innkommer på sykehus høyfebril, medtatt BT 125/70 mmHg, respiratorisk betydelig besværet med O2 metning på 87%, temperatur 38oC, CRP 230 mg/L (ref. < 5). Det er flekkvise alveolære infiltrater i venstre underlapp. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Legionella pneumoni", "wrong_answers_text": "Aspergillus pneumoni; Mycoplasma pneumoni; Viruspneumoni" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 74 år gammel kvinne er innlagt sykehus med hjertesvikt. Femte dagen under innleggelsen blir hun febril, temperatur 38,7oC og røntgen thorax viser funn som ved en lobær pneumoni. Hun hoster og har mye ekspektorat, CRP er 88 mg/L (ref < 5), kreatinin er 60 umol/L (ref 60-90). Øvrige blodprøver er normale med unntak av moderat leukocytose (høye nøytrofile). Hva er riktig behandling?", "answer_text": "Penicillin G i.v. + Gentamicin (gentamicin - aminoglykosid) i.v.", "wrong_answers_text": "Cefotaxim (cefotaksim - cefalosporin) i.v.; Meropenem (meropenem - karbapenem) i.v.; Penicillin G i.v." }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 38 år gammel kvinnelig injiserende rusmisbruker søker fastlegen sin pga feber 38,5oC, hun virker medtatt, litt hurtig respirasjon 23 min-1, CRP er 85 mg/L. Hun har et pussbelagt sår på venstre legg, hun er HIV negativ. Røntgen thorax viser multiple små fortetninger i begge lunger. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Høyresidig endokarditt", "wrong_answers_text": "Stafylokokkpneumoni; Sopp pneumoni (candida); Venstresidig endokarditt" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 20 år gammel, tidligere frisk kvinne innlegges i sykehus fordi hun har vært slapp med influensalignende symptomer og uttalt nattesvette i 2 uker etter hun kom hjem fra ungdomstur til Syden. Den siste uken har hun utviklet kvalme og klarer ikke å spise. Hun er lett dehydrert, temperatur 38,5oC rektalt. Når du undersøker henne, finner du store tonsiller, ømme lymfeknuter på halsen og i aksillene, leveren er lett forstørret, men uøm. Analyse Svar Referanseområde Leukocytter 9,8 109/L 3,5-11 Nøytrofile 5,4 109/L 1,5-7,3 Lymfocytter 4,0 109/L 1,1-3,3 CRP 15 mg/L <5 ALAT 125 U/L 15-35 ALP 145 U/L 35-105 Gamma-GT 47 U/L 10-45 Bilirubin 45 millimol/L <20 Hva er den mest sannsynlige diagnosen?", "answer_text": "Mononukleose", "wrong_answers_text": "Malignt lymfom; Akutt hepatitt B; Tonsilitt" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Svar Referanseområde Leukocytter 9,8 109/L 3,5-11 Nøytrofile 5,4 109/L 1,5-7,3 Lymfocytter 4,0 109/L 1,1-3,3 CRP 15 mg/L <5 ALAT 125 U/L 15-35 ALP 145 U/L 35-105 Gamma-GT 47 U/L 10-45 Bilirubin 45 millimol/L <20 Hva er den mest sannsynlige diagnosen?", "answer_text": "Mononukleose Pasienten har vært sammen med andre ungdommer kort tid før hun ble syk, noe som kan passe med inkubasjonstid for mononukleose. Det er typiske symptomer med feber og nattesvette, kvalme , store tonsiller, ømme lymfeknuter på hals og i aksiller.", "wrong_answers_text": "Malignt lymfom Det er ikke vanlig med ømme lymfeknuter ved malignt lymfom selv om nattesvette og feber kan passe.; Akutt hepatitt B Det er ikke vanlig å ha fostørrede, ømme lymfeknuter på hals og i aksiller ved akutt hepatitt. ALAT og bilirubin ar vanligvis vesentlig høyere både ved hepatitt A og B som er minst 2 uker ut i forløpet.; Tonsilitt Febersykdom med store tonsiller og forstørrede lymfeknuter på halsen kan passe med tonsilitt, men samtidig forstørrede lymfeknuter i aksiller og moderat forhøyet ALA, GT og bilirubin er mer vanlig ved mononukleose" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En tidligere frisk overvektig 64 år gammel mann har siste 2 mnd merket økende tungpust ved anstrengelse og det er tilkommet hevelse rundt anklene. De siste ukene har han også merket at han får hjertebank når han legger seg ned, særlig på siden. Legevakten hører krepitasjoner over basale halvdel av lungene bilateralt. EKG viser atrieflimmer 130-160 min-1. BT 98/68 mmHg. Pasienten legges inn som øyeblikkelig hjelp. Hvordan bør man medikamentelt behandle hans hjertesvikt ut over loop diuretika IV?", "answer_text": "starte digoksin han har en takykardiutløst hjertesvikt pga atrieflimmer som må bremses <100/min. Digoksin vil senke frekvensen uten ytterligere å senke blodtrykket", "wrong_answers_text": "starte ACE-hemmer Feil: han har en takykardiutløst hjertesvikt pga atrieflimmer som må bremses <100/min.; starte betablokker Feil: han har en takykardiutløst hjertesvikt pga atrieflimmer som må bremses <100/min., men betablokker vil her kunne forsterke hypotensjonen og er risikabelt; starte amiodarone Feil: Amiorarone vil senke frekvensen, men han har hatt symptomer i >48 timer og vil risikere å konvertere på amiodarone og bli påført et hjerneslag pga emboli fra venstre aurikkel" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 62 år gammel kvinne har hatt anfall (2-3 min) med hjertebank, uregelmessig og rask rytme. Hun blir engstelig, men får ikke brystsmerter, tungpust eller svimmelhet. Det kan gå flere uker mellom hvert anfall, men når hun drikker vin i helgene kjenner hun det ofte natten etter. Hun har nå hatt et anfall som varte i 1 ½ time og oppsøker legevakt hvor et EKG bekrefter atrieflimmer. Hun er fysisk aktiv og går tur uten begrensninger. Ved undersøkelse har hun normal klinisk undersøkelse, normalt hvile-EKG med sinusrytme 63 min-1 og BT 138/86 mmHg. Blodprøver viser normal HbA1c og normal proBNP. Hennes mor fikk hjerneslag 78 år gammel og røyket slik som pasienten også gjør. Har hun indikasjon for DOAK (direkte oral antikoagulasjon) og evt hvorfor?", "answer_text": "Nei, hennes CHA2DS2-VASc skår er 0 Oppgaven tas ut jf. sensurmøtet 08.12.2020. Ved CHA2DS2-VASc skår 0 er slagrisikoen under 1 % pr år som er lavere enn risikoen for alvorlig blødning ved bruke av NOAK, pasienten bør heller slutte å røyke.", "wrong_answers_text": "Ja, hun røyker og har familiehistorie med hjerneslag så hun bør settes på DOAK for å forebygge hjerneslag Hun har ingen riisko for embolisk hjerneinfarkt og har ingen nytte av NOAK. Røykekutt vil derimot være nyttig.; Nei, paroksystisk atrieflimmer gir ikke risiko for hjerneslag Paroksystisk atrieflimmer har kun marginalt lavere risiko for hjerneslag enn kronisk atrieflimmer.; Nei, hun har lav risiko og bør derfor heller få ASA ASA beskytter ikke mot embolier ved atrieflimmer og gir heller ikke profylakstisk gevinst hos pasienter uten påvist aterosklerotisk sykdom, bare øket blødningsrisiko." }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Du er fastlege og har en pasient til konsultasjon som har kjent hjertesvikt etter et infarkt for 3 år siden. Pasienten opplever dyspné og betydelige begrensninger ved lett fysisk anstrengelse Pasienten kan ikke gå mer enn 200 meter på flat mark, men har ingen symptomer i hvile. Hvilken NYHA klasse tilsvarer dette?", "answer_text": "NYHA 3 Riktig", "wrong_answers_text": "NYHA 1; NYHA 4; NYHA 2" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 62 år gammel mann med venstresidige brystsmerter som kommer både under anstrengelse og i hvile har fått utført arbeidsEKG med 1-2 mm ST-depresjon i laterale fremreveggsavledninger ved 175 W. Ingen smerter under belastning. Han ble henvist til CT koronar angoiografi som viste lette veggforandringer i midtre segment av LAD, men ingen signifikant stenose. Circumflex og høyre koronararterie ble beskrevet normale. Før CT-undersøkelsen ble han satt på lavdeose acetylsalicylsyre (ASA) og statin. Han har over lengre tid hatt plager med dyspepsi. Hvilke(-t) tiltak bør anbefales?", "answer_text": "Fortsette med statinbehandling og seponere ASA Fasit: Vignetten beskriver en pasient med brystsmerter som ikke er typisk koronare. ArbeidsEKG gir lette ST-forandringer, men arbeidsEKG har begrenset evne til å avgjøre om pasienten har koronarsykdom. Sensitivitet og spesiifisitet ved arbeidsEKG er lav. CT koronar angiografi har høy negativ prediktiv verdi og i dette tilfellet er det påvist lette veggforandringer, men ingen signifikant koronarstenose. Ut fra CT-undersøkelsen kan en derfor konkludere at det ikke foreligger signifikant koronarsykdom.", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "62 år gammel mann med venstresidige brystsmerter som kommer både under anstrengelse og i hvile har fått utført arbeidsEKG med 1-2 mm ST-depresjon i laterale fremreveggsavledninger ved 175 W. Ingen smerter under belastning. Han ble henvist til CT koronar angoiografi som viste lette veggforandringer i midtre segment av LAD, men ingen signifikant stenose. Circumflex og høyre koronararterie ble beskrevet normale. Før CT-undersøkelsen ble han satt på lavdeose acetylsalicylsyre (ASA) og statin. Han har over lengre tid hatt plager med dyspepsi. Hvilke(-t) tiltak bør anbefales?", "answer_text": "Fortsette med statinbehandling og seponere ASA", "wrong_answers_text": "Henvise til stress-ekkokardiografi for å vurdere ischemi i fremre vegg; Henvise til invasiv koronar angiografi; Anbefale kontroll med CT koronar angiografi om ett år" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Du jobber på allmenlegekontoret og får inn en 82 år gammel pasient etter operasjon for aortastenose. Du har ikke fått epikrisen fra sykehuset enda, men vet at han får behandling for hypertensjon, har diabetes og har kjent permanent atrieflimmer. Pasienten har fått en biologisk aortaklaff og han lurer på hvor lenge han må stå på blodfortynnende. Hvor lenge skal pasienten stå på antikoagulasjon?", "answer_text": "Livslangt", "wrong_answers_text": "6 måneder; 1 år; Trenger ikke antikoagulasjon" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En pasient skal skrives ut etter å ha gjennomgått hjerteinfarkt for 4 dager siden. Hun ble adekvat revaskularisert innen 24 timer, og har ingen symptom. Ejeksjonsfraksjon er målt til 45%. Du oppdager at hun kjører en stor bil over 3,5 tonn som krever førerkort gruppe 2. Hvordan angir forskriften at du som utskrivende lege skal forholde deg til dette?", "answer_text": "Gi henne muntlig kjøreforbud i 4 uker og informere fylkesmannen om mistet rett til å kjøre bil som krever utvidet førerkort", "wrong_answers_text": "Gi henne muntlig kjøreforbud i 4 uker; Gi henne muntlig kjøreforbud i 6 uker og henvise til hjertemedisinsk poliklinikk for arbeidsEKG innen 6 uker; Informere om at hun må vurdere sin helsetilstand, om hun kjenner seg bra kan hun kjøre" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Du er fastlege for en 81 år gammel tidligere frisk kvinne. Hun har brukt amlodipin (kalsiumblokker) 5 mg x 2 for hypertensjon i 3 måneder. De siste ukene har hun hatt plagsom hevelse i begge anklene, særlig om kvelden. Hun har ikke hatt brystsmerter eller vært tungpusten. Hun er urolig for om det kan være noe galt med hjertet og vil gjerne ha vanndrivende medisin, slik hennes venninne har fått for tilsvarende plager. Blodtrykket er nå 140/75 mmHg. Hva er rett tiltak?", "answer_text": "Prøveseponere amlodipin", "wrong_answers_text": "Legge til et slyngediuretikum f.eks. furosemid 40 mg daglig; Henvise henne til ekkokardiografisk undersøkelse av hjertet; Starte med kompresjonsstrømper" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "75", "question_text": "Du er legevaktslege og møter en 50 år gammel mann, tidligere somatisk frisk. Han søker hjelp for et anfall med rask hjertebank som gjør ham redd. Slike har han hatt til og fra over de siste 3-4 år. Han har fått sertralin (SSRI) fra fastlegen mot angst de siste 2 årene. Du ser i oversikten relativt hyppige konsultasjoner på legevakt i den samme perioden. Du velger denne gang å måle blodtrykket, som er 170/105 mmHg. Han har også en svingende puls rundt 120 min-1. EKG viser sinustakykardi, ellers normalt (cQT tid 430 msec., ref < 0,430), Hb 15,1 g/dL (13.0 - 17.0). Han har ikke andre risikofaktorer for hjertesykdom. Hva er den korrekte håndtering av pasienten i denne situasjonen?", "answer_text": "Be ham kontakte fastlegen", "wrong_answers_text": "Henviser til kardiolog; Starte hypertensjonsbehandling; Henviser til psykolog" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "76", "question_text": "En pasient (75 år) med kjent hjertesvikt og paroxysmal atrieflimmer kommer til konsultasjon. Pasienten hadde sitt hjerteinfarkt for 4 år siden som ble behandlet med stentinnleggelse og han har ikke hatt brystsmerter etter infarktet, men et lite slag for 2 år siden (uten sekvele). Det fremgår fra journalen og pasienten kan bekrefte at han står på diuretika, ACE hemmer, aldosteronantagonist, betablokker og antikoagulasjon. Ejeksjonsfraksjonen målt for 1 måned siden, er på 30% og har vært stabil det siste året Pasienten forteller at han det siste døgnet har fått hjertebank og klarer ikke å sove liggende. Han har fått ødemer i begge bena. Du tar et EKG og ser at han har atrieflimmer (frekvens 135 min-1) og normal QRS bredde. Hvordan behandles denne pasienten best for sine plager?", "answer_text": "Pasienten innlegges for elektrokonvertering", "wrong_answers_text": "Oppstart behandling med digoxin.; Blodprøver (inkl BnP og nyrefunksjonsprøver) og økt diuretikadose; Pasienten innlegges for vurdering av biventrikulær pacemaker" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "77", "question_text": "En 73 år gammel kvinne behandles med lisinopril 20 mg (ACE-hemmer), hydroklorthiazid 25 mg og amlodipin 10 mg x 1 (kalsiumblokker) for hypertensjon. Ved 24-timers måling er blodtrykket i snitt 152/95 mmHg, puls 64/min. Blodprøver; Na 139 mmol/L (137 - 145), s-K 3,5 mmol/L (3,6 - 4,6), kreatinin 89 (45 – 90) µmol/L Tillegg av hvilket medikament vil best forebygge hjertekarsykdom hos denne pasienten?", "answer_text": "Aldosteronantagonist", "wrong_answers_text": "Loop diuretikum; Betablokker; Alfablokker" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "78", "question_text": "En 75 år gammel kvinne tar kontakt med deg som fastlege da hun har vært slapp og tungpustet de siste to ukene. Fra tidligere har hun medikamentelt behandlet hypertensjon og gjennomgikk et hjerteinfarkt i fremre vegg for 7 år siden. Du merker at pulsen er langsom og måler den til 35 min-1. Klinisk hjerteundersøkelse er ellers normal og du finner ikke tegn til lungestuvning. Blodtrykket er 135/85 mmHg. Du velger å ta et EKG som er vist under. Hva er riktig arytmidiagnose?", "answer_text": "AV-blokk grad 3", "wrong_answers_text": "AV-blokk grad 2 type I; AV-blokk grad 2 type II; AV-blokk grad 1" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Klinisk hjerteundersøkelse er ellers normal og du finner ikke tegn til lungestuvning. Blodtrykket er 135/85 mmHg. Du velger å ta et EKG som er vist under. Hva er riktig arytmidiagnose?", "answer_text": "AV-blokk grad 3", "wrong_answers_text": "AV-blokk grad 2 type I; AV-blokk grad 2 type II; AV-blokk grad 1" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 60 år gammel kvinne blir lagt inn med brystsmerter på lokalsykehus. BT 125/80 mmHg, puls 65 min-1. Pasienten får behandling mot høyt blodtrykk og har røykt i 40 år. Du tar et EKG som viser sinusrytme uten tegn til iskemi. Du har gitt adekvat behandling med morfin, nitroglycerin, ASA, klopidogrel (Plavix), lavfraksjonert heparin, evt oksygen. Pasienten blir smertefri, er sirkulatorisk og respiratorisk stabil og blir lagt på posten. Du blir tilkalt etter 0,5 timer og pasienten klager på nytt over brystsmerter, det foreligger ikke blodprøvesvar foreløpig. Du forordner mer morfin. Hvilke(t) øvrig tiltak er korrekt?", "answer_text": "Et nytt EKG samt ekkokardiografi", "wrong_answers_text": "Ekkokardiogafi; Et nytt EKG; Purrer på og avventer blodprøvesvar" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 54 år gammel kvinne har fått diagnostisert familiær hyperkolesterolemi. Hun har en BMI på 29 og har sluttet å røyke for 3 år siden. Du beslutter å starte lipidmodifiserende behandling med atorvastatin (statin) for å forebygge kardiovaskulære hendelser. Hvilken bivirkning er det spesielt viktig å overvåke hos pasienten?", "answer_text": "Myopati", "wrong_answers_text": "Gallestein; Tyreotoksikose; Agranulocytose" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 80 år gammel mann møter til rutinekontroll hos fastlegen. Han er tidligere frisk med unntak av lett hofteleddsartrose. Ved undersøkelse registrerer du uregelmessig puls og EKG viser atrieflimmer med ventrikkelfrekvens 82 min-1. Blodtrykk er 130/70 mmHg, blodprøver inklusive fastende blodsukker er alle normale. Hva er korrekt tiltak hos denne pasienten?", "answer_text": "Oral antikoagulasjon", "wrong_answers_text": "Platehemming med acetylsalisylsyre; Dobbel platehemming med acetylsalisylsyre og klopidogrel; Ingen medikamentell behandling" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 76 år gammel mann møter hos tannlegen til vanlig kontroll samt behandling av periodontitt og fjerning av tannstein. Pasienten har for 4 måneder siden fått implantert ny aortaklaff ved transkateter teknikk (TAVI). Tannlegen kontakter deg som pasientens fastlege og spør om hvilke forholdsregler som skal tas. Hva er korrekt å svare tannlegen?", "answer_text": "Forbehandling med standard antibiotikaregime kun der det kan forventes slimhinneskade i munnhulen", "wrong_answers_text": "Forbehandling med bredspektret antibiotikum før enhver tannlegebehandling; Forbehandling med standard antibiotikaregime før enhver tannlegebehandling; Endokardittprofylakse er ikke nødvendig" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 56 år gammel tidligere frisk mann henvender seg til legevakten med klemmende brystsmerter som har vart i 45-50 minutter. EKG viser 4 mm ST-elevasjon i hele fremre vegg. Helikoptertransport er umulig grunnet uvær og ambulansetransport til nærmeste sykehus som kan utføre koronar angiografi, vil ta minimum 3 timer. Hvordan er korrekt behandling i henhold til nasjonale retningslinjer?", "answer_text": "Prehospital trombolyse og transport til nærmeste sykehus som kan utføre koronar angiografi", "wrong_answers_text": "Transport til nærmeste sykehus som kan utføre koroanr angiografi; Transport til lokalsykehus for trombolytisk behandling; Prehospital trombolyse og transport til nærmeste lokalsykehus" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "84", "question_text": "Tidligere frisk kvinne, 35 år, bringes til legevakt etter å ha besvimt på jobb. Hun falt om mens hun stod og holdt en presentasjon i et møte. I forkant kjente hun seg uvel og svimmel. Hun hadde grudd seg til møtet. En kollega fikk delvis tatt av for fallet og forteller at pasienten var bevisstløs et snaut minutt. Hun hadde ikke kramper. Da hun våknet til, var hun normal i kontakten etter noen få sekunder. Hun har ingen plager nå. Hun har ikke opplevd lignende før. Ved undersøkelse er hun våken, klar og orientert, med respirasjonsfrekvens 16 min-1, regelmessig puls 64 min-1, blodtrykk 108/76 mmHg, temperatur 37.0°C. Det er normale forhold ved auskultasjon av hjerte og lunger, og du finner ingen nevrologiske utfall. Du finner heller ingen ytre tegn til skade. EKG er viser normale forhold med sinusrytme. Hvordan bør pasienten håndteres?", "answer_text": "Informere om at dette er ufarlig og sende henne hjem", "wrong_answers_text": "Be henne ta kontakt med fastlegen for videre oppfølging; Sende henne til nevrologisk avdeling; Sende henne til hjertemedisinsk avdeling" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "85", "question_text": "En 64 år gammel mann med tidligere påvist moderat KOLS kommer til fastlegen. De siste fire dagene har han merket økende tungpust, hoste og fått grønt ekspektorat. Han kommer gående, har lett taledyspnoe, en respirasjonsfrekvens 20 min-1 forlenget ekspirium med spredte pipelyder over alle lungeflater. Sidelik, normal perkusjon av lungene. Afebril. Oksygenmetning 96% på romluft. CRP 23 mg/L (<5). Han får på legekontoret salbutamol (kortidsvirkende beta2-agonist) via spray påsatt spacer og blir merkbart lettere i pusten etter få minutter. Fra før bruker han kun en kortidsvirkende muskarinantagonist i spray, ipratropium, ved behov. I tillegg til å foreskrive salbutamol inhalasjon, hvilken peroral behandling skal pasienten ha?", "answer_text": "Prednisolon og amoksicillin", "wrong_answers_text": "Amoksicillin; Teofyllin depottabletter; Prednisolon" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "86", "question_text": "En norsk sykepleier har arbeidet for \"leger uten grenser\" på et sykehus i Afghanistan de siste fire måneder. Etter å ha hatt ferie i Oslo i to uker, ønsker hun nå å starte i jobb. Hvilke tester, i tillegg til MRSA screening, kreves før hun begynner i jobben?", "answer_text": "Røntgen thorax og Quantiferon (IGRA)", "wrong_answers_text": "HIV-test og avføringsprøve på parasitter; HIV-test og røntgen thorax; Mantoux og SARS-CoV2" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "87", "question_text": "En tidligere frisk 37 år gammel mann kontakter fastlegen på grunn av tørrhoste de siste 7 dager. Det startet med heshet og lettgradig feber, men har utviklet seg til kraftig tørrhoste som er verst på natten. Han føler seg mer slapp enn vanlig, og er litt tungpusten ved anstrengelse. Ved samtalen hoster han, men er ellers respiratorisk ubesværet med normalt ekspirium. Ved undersøkelsen finnes BT 135/85 mmHg, puls 85 min-1, O2 metning 96%, knatrelyder basalt på høyre lunge, temperatur 38,1oC, CRP 15 mg/L (ref. <5). Hvilket tiltak er best?", "answer_text": "Foreskrive erythromycin 500 mg x 2", "wrong_answers_text": "Forskrive Apocillin (fenoksymetylpenicillin) 660 mg 2+2+2; Administrere salbutamol (Ventolin) og ipratropiumbromid (Atrovent) på forstøver på legekontoret; Innleggelse som ø-hjelp i medisinsk avdeling" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "88", "question_text": "En 21 år gammel mann fra Etiopia kommer på ditt legekontor. Han kom til Norge for 3 år siden, før det har han bodd i hjemlandet. Han har hatt feberfølelse noen uker og litt hoste. Han har forsøkt en antibiotikakur men føler ikke han er helt frisk. Hva er betydningen av en IGRA (interferon gamma release assay) test i en slik setting?", "answer_text": "Liten, siden IGRA testen sannsynligvis vil være positiv", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "89", "question_text": "Kvinne, 45 år, aldri-røyker. Utredet med røntgen thorax etter 2 episoder med pneumoni i venstre overlapp. Ved bronkoskopi påvist en tumor som delvis okkluderte lumen. Biopsi viste en epitelial tumor med få mitoser. Immunhistokjemisk var tumor positiv for nevroendokrine markører (bl.a. chromogranin). Hva slags tumor er det mest sannsynlig at hun hadde?", "answer_text": "Karsinoid tumor", "wrong_answers_text": "Adenokarsinom; Småcellet karsinom; Hamartom" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "90", "question_text": "Mann, 65 år med KOLS grad 2 er innlagt på lokalsykehus med høyresidig pneumothorax (1,9 cm målt ved hilusnivå, lateralt) og har fått 4L O2 min-1 på nesebrille-kateter. Tilstanden forverrer seg akutt. Pasienten blir kald og klam, får svak puls på 130 min-1, regelmessig, BT 85/50 mmHg, ledsaget av svært anstrengt respirasjon og redusert bevissthet. Pulsokysimetri viser O2-saturasjon 66% med 8L O2 min-1 på maske (over nese-munn) med reservoir. Det er lite respirasjonsbevegelse av høyre hemithorax, hypersonor perkusjonslyd og opphør av respirasjonslyd på høyre side. Hva er riktigste behandlingstiltak for denne tilstanden?", "answer_text": "Å gjøre nød-thorakosentese med grov kanyle i 2. intercostalrom høyre side", "wrong_answers_text": "Å ringe bakvakt og anmode han/hun om å komme snarlig for å vurdere tilstanden; Å forberede innleggelse av thoraxdren på operasjonsstua så snart ledig plass; Å flytte pasienten til Intensivavdelingen for BiPAP-behandling og planlegge thoraxdren" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "91", "question_text": "En 57 år gammel kvinne innlegges akutt med redusert allmenntilstand. Hun har et kjent misbruk av alkohol og røyker 2 pakker rulletobakk i uken. De siste to ukene har hun vært sengeliggende med hoste og feberfølelse. Ved mottak er hun våken og ustelt. Lukter av alkohol. Temperatur 38,2°C. Dempning basalt høyre lunge baktil med svekkete respirasjonslyder i samme området. Blodprøver viser Leukocytter 12,4 109 (3,5-10,0) med nøytrofile 9,8 x109 (1,5-7,3) og CRP 230 mg/L (<4). Røntgen thorax viser væske med luftlokulamenter basalt høyre hemithorax. Ved pleurodese er det synlig puss. Dette sendes til dyrkning I påvente av svar på mikrobiolgisk dyrkning hvilket valg av antibiotika er riktig initialt?", "answer_text": "Cefotaxim i.v. og metronidazol p.o.", "wrong_answers_text": "Penicillin i.v.; Meropenem i.v.; Penicillin i.v. og gentamycin i.v." }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 48 år gammel kvinne kommer til fastlegen med kort sykehistorie. Det startet akutt med kraftige frysninger for åtte timer siden. Etterhvert tungpust og sting i høyre thoraxflanke. Ved undersøkelsen har hun redusert allmenntilstand, feber 39,4°C, spredt hoste med brunlig ekspektorat. Leukocytter 15,7 109/L (3,5-10,0), CRP 15 mg/L (ref. <5). Dempning i høyre thoraxflanke med meget kraftig respirasjonslyd. Hun har tidligere fått utslett av penicillin. Hvilken medikamentell behandling er det riktig å gi denne pasienten?", "answer_text": "Erytromycin", "wrong_answers_text": "Doxylin; Cefalexin; Amoxicillin" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 24 år gammel mann kommer til astmakontroll hos fastlegen. Han bruker lavdose inhalasjonssteroid og kortidsvirkende beta 2 agonist ved behov. Han har tidligere fått påvist forhøyet spesifikt IgE mot katt. Han har fått ny kjæreste som har katt. Etter at han traff henne har hans astmaplager økt og han har fått astmaanfall i hennes leilighet. Nå er han i ferd med å flytte inn hos kjæresten. Hva bør fastlegen prioritere i denne situasjonen?", "answer_text": "Fraråde pasienten å flytte inn hos sin nye kjæreste om katten ikke blir omplassert", "wrong_answers_text": "Kontrollere inhalasjonsteknikk og ta rede på hvor mye inhalasjonssteroid pasienten tar; Anbefale at pasienten trapper opp astmamedisineringen til lavdose inhalasjonssteroid kombinert med langtidsvirkende beta 2 agonist; Anbefale at pasienten trapper opp astmamedisineringen til middels høy dose inhalasjonssteroid kombinert med et antihistamin" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 30 år gammel mann er henvist sykehusets poliklinikk pga cyanose. Pasienten har hatt blålig misfargning av fingrene i mange år. Ikke væravhengig. Han føler seg frisk og har ingen andre symptomer. Det er normale funn over hjerte og lunge. Røntgen thorax er normalt. Det tas to arterielle blodgasser av pasienten, en med pasienten pustende romluft og en med oksygen 5 liter/min. Resultatene i tabellen under. Pustende romluft Med ekstra oksygen Referanseområder pH 7,39 7,39 7,35 - 7,45 PaCO2 5,9 5,9 4,70 - 6,00 kPa PaO2 7,4 7,5 10,0 - 14,0 kPa HCO3- 24 24 22,0 - 26,0 mmol/L BE 0,5 0,5 -3,0 - 3,0 Hb 17,8 17,8 13,4 – 17.0 g/dL Hvilken type funksjonsforstyrrelse foreligger?", "answer_text": "Høyre til venstre shunt", "wrong_answers_text": "Lungesykdom med ventilasjons/perfusjonsforstyrrelse; Primær nyresykdom; Forstyrrelse av respirasjonssenteret" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 78-år gammel kvinne blir innlagt i akuttmotaket pga. svimmelhet og ustøhet. Hun er behandlet for hypertensjon med kalsiumblokker, Angiotensin-II reseptor antagonist og et tiazid-diuretikum. Hun bruker ingen andre medisiner. Blodtrykk sittende: 140/72 mmHg, Blodtrykk stående: 137/69 mmHg. Blodprøver: Aktuell verdi Referanseverdi S-natrium 128 mmol/L 137-145 S-kalium 3,1 mmol/L 3,6-4,6 S-kalsium 2,23 mmol/L 2,15-2,51 Hva er den mest sannsynlige årsaken til hyponatremien hos denne pasienten?", "answer_text": "Birvirkning av tiazid-diuretikum", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "95", "question_text": "En 78-år gammel kvinne blir innlagt i akuttmotaket pga. svimmelhet og ustøhet. Hun er behandlet for hypertensjon med kalsiumblokker, Angiotensin-II reseptor antagonist og et tiazid-diuretikum. Hun bruker ingen andre medisiner. Blodtrykk sittende: 140/72 mmHg, Blodtrykk stående: 137/69 mmHg. Blodprøver: Aktuell verdi Referanseverdi S-natrium 128 mmol/L 137-145 S-kalium 3,1 mmol/L 3,6-4,6 S-kalsium 2,23 mmol/L 2,15-2,51 Hva er den mest sannsynlige årsaken til hyponatremien hos denne pasienten?", "answer_text": "Birvirkning av tiazid-diuretikum", "wrong_answers_text": "Bivirkning av Kalsiumblokkeren; Hypovolemi; Bivirkning av Angiotensin-II reseptor antagonist" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "96", "question_text": "En 19 år gammel kvinne utvikler hematuri, moderat proteinuri og lett forhøyet kreatinin. Hun har i tillegg magesmerter og et utslett på lårene (se på bildet). En nyrebiopsi viser glomerulære forandringer som i vedlagt bilde. Immunhistokjemi: positivitet for IgA og komplementfraksjon C3. Elektronmikroskopisk ses nedslag av immunkomplekstype i mesangiet. Hvilken sykdom er mest sannsynlig?", "answer_text": "IgA vaskulitt (Henoch Schönlein Purpura)", "wrong_answers_text": "Granulomatose med polyangiitt (Wegener); Goodpasture syndrom; Lupus nefritt" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "97", "question_text": "En 56 år gammel kvinne som bruker ACE-hemmer for høyt blodtrykk og metformin for diabetes type 2 innlegges på lokalsykehuset der du er på vakt kl. 23:00 om kvelden. Hennes blodtrykk er 90/60 mmHg og hun virker syk. Hun har kastet opp og hatt diare i noen dager. Aktuell verdi - venøst blod Referanseverdi - venøst blod Kreatinin 577 µmol/L 60-90 Karbamid 22 mmol/L 2,6 - 6,4 Kalium 4,7 mmol/L 3,6 - 5,0 Glukose 7,2 mmol/L 3,9 - 6,0 pH 6,92 7,32 - 7,43 Laktat 12 mmol/L 0,3-1,5 Diuresen er meget sparsom. ACE hemmer og metformin stoppes. Hva er beste tiltak?", "answer_text": "Pasienten må stabiliseres med i.v. væske, pressor og bikarbonat og så raskt som mulig overflyttes til sykehus med dialysemulighet.", "wrong_answers_text": "Pasienten bør legges på intensivavdelingen over natten med bikarbonat og saltvannsinfusjon, samt pressor for å heve blodtrykket; Pasienten bør få rikelig med intravenøs væske og diuretika og timediuresen bør holdes > 100ml/t over natten; Pasienten må så raskt som mulig få antidot mot metformin" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "98", "question_text": "En 79 år gammel kvinne legges inn på sykehuset der du arbeider fordi hennes fastlege har målt hennes blodtrykk til 220/120 mmHg. Hun har kjent hypertensjon og står på kalsiumblokker (nifedipin depot 30 mg x 1) og angiotensin II reseptorantagonist (kandesartan 16mg x 1). Hun har lett hodepine og er litt tungpusten. I mottagelsen er kliniske og biokjemiske undersøkelser upåfallende bortsett fra at BT er 225/125 mmHg. Hun er ikke helt sikker på om hun har tatt sine faste medisiner samme morgen og er litt oppskjørtet pga. et barnebarn som er lettere skadet i en sykkelulykke. Hvordan håndteres dette best?", "answer_text": "Pasienten legges inn til observasjon på sengepost og får tilskudd av sine vanlige blodtrykksmedisiner", "wrong_answers_text": "Pasienten legges inn på medisinsk overvåkning og få intravenøs blodtrykksmedisin; Pasienten kan reise hjem samme dag med dobling av begge blodtrykksmedisiner; Pasienten kan reise hjem med resept på beroligende medisiner" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "99", "question_text": "En 72 år gammel mann med kronisk nyresykdom og biopsiverifisert hypertensiv nefrosklerose kommer til deg til kontroll på fastlegekontoret. Hans eGFR er 32 ml/min/1.73 m2 (ref > 60), blodtrykket er 135/68 mmHg og albumin/kreatinin ratio i urinen er 125 mg/mmol (ref < 3). Han røyker og er overvektig med BMI på 35 Kg/m2. Han bruker ACE-hemmer (enalapril 5 mg x 1), beta-adrenerg reseptorblokker (metoprolol depot 50 mg x 1) og kalsiumblokker (nifedipin depot 30 mg x 1), statin og acetylsalisylsyre. Hva er det viktigste umiddelbare tiltak man kan gjøre for å bremse progresjonen av pasientens kroniske nyresykdom?", "answer_text": "Øke ACE-hemmerdosen for å redusere proteinuri", "wrong_answers_text": "Oppfordre pasienten til røykestopp; Oppfordre pasienten til vektnedgang til BMI < 30; Erstatte ACE-hemmer med økt dose nifedipin" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "100", "question_text": "En 34 år gammel kvinne er under utredning hos fastlegen pga. trøtthet og nedsatt allmenntilstand. Blodprøvene viser: Prøve Prøvesvar Referanseverdi Ionisert kalsium 1,10 mmol/L 1,13-1,28 Fosfat 1,75 mmol/L 0,85-1,50 1,25(OH)2-vitamin D 25 pmol/L 60-208 25(OH)-vitamin D 20 nmol/L 50-113 Parathyroideahormon (PTH) 13,5 pmol/L 1,3-6,8 ALP (alkalisk fosfatase) 250 U/L 35-105 Kreatinin 185 μmol/L 45-90 estimert GFR 30 ml/min/1,73m2 >60 I tillegg er GT, ASAT, ALAT og bilirubin normale. Hvilken diagnose er mest forenlig med alle disse blodanalysene?", "answer_text": "Sekundær hyperparathyropidisme pga. kronisk nyresvikt", "wrong_answers_text": "Sekundær hyperparatyreoidisme pga. hypokalsemi; Sekundær hyperparatyreoidisme pga. vitamin D-mangel; Primær hyperparatyreoidisme" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "101", "question_text": "En 56 år gammel mann med primær hypertensjon kommer til kontroll. Han er ellers frisk. Han bruker kalsiumblokker (amlodipin) 10 mg daglig. Blodtrykket er i dag 179/92 mm Hg. Lab-prøvene viser: Aktuell verdi Referanseverdi Albumin-kreatinin-ratio (AKR) 3,8 mg/mmol 0-3 Kreatinin 90 umol/l 60-105 Na 144 mmol/l 137-145 K 3.9 mmol/l 3.6 – 4.6 Hva er det mest riktige tiltaket nå?", "answer_text": "Legge til ACE-hemmer", "wrong_answers_text": "Legge til tiazid; Legge til beta-blokker; Øke dosen med Amlodipin" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "102", "question_text": "83 år gammel, tidligere stort sett frisk mann. Kronisk atrieflimmer og antikoagulert med warfarin (Marevan). Siste uker gradvis mer glemsom, og ektefelle synes han snakker utydelig. Siste uke vansker med å kneppe skjorteknapper. Fastlegen finner en lett høyresidig hemiparese, og blandet sensorisk/motorisk afasi. Han henvises til en CT-undersøkelse av hodet. Hva viser bildene?", "answer_text": "Kronisk subduralt hematom venstre side", "wrong_answers_text": "Intraaksial tumor høyre frontallapp; Epiduralt hematom frontalt (med brudd i os frontale) venstre side; Spontant intracerebralt hematom venstre side" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "44", "question_text": "Hva viser bildene?", "answer_text": "Kronisk subduralt hematom venstre side", "wrong_answers_text": "Intraaksial tumor høyre frontallapp; Epiduralt hematom frontalt (med brudd i os frontale) venstre side; Spontant intracerebralt hematom venstre side" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "45", "question_text": "25 år gammel mann som har vært på fest og drukket alkohol. Tok en baklengs salto og slo hodet ved landing. Kortvarig bevisstløs etter hodetraumet. Våkner til, men er trøtt og vanskelig å vekke. Klager over økende hodepine og nummenhet i ansiktet. På legevakt akutt forverring med oppkast og fallende bevissthet. Han legges inn på sykehus og det gjøres en CT-undersøkelse av hodet. Hvilken hodeskade foreligger?", "answer_text": "Epiduralt hematom frontalt (med brudd i os frontale) høyre side", "wrong_answers_text": "Spontant intracerebralt hematom venstre side; Kronisk subduralt hematom (med brudd i os occipitale) høyre side; Akutt subduralt hematom venstre side" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "104", "question_text": "En 25 år gammel mann oppsøker deg på kontoret fordi han i noen år har registrert at han har løpt langsommere enn andre på samme alder og fordi han nå også har merket at finmotorikken i hendene er blitt redusert. Han har tidligere hatt en del overtråkk og er blitt operert med avstiving av den ene ankelen. I tillegg synes han at balansen og at følesansen i føttene har blitt dårligere. Hva er mest sannsynlige sykdomsgruppe?", "answer_text": "Polynevropatier", "wrong_answers_text": "Myelopatier; Nevromuskulær lidelse; Myopatier" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "105", "question_text": "En 25 år gammel tidligere frisk kvinne får brått innsettende intense smerter i venstre side av ansiktet og oppsøker deg på legevakt. Hun har tatt seg på øyet så mye at det er rødt (konjunktival injeksjon). Du ser for øvrig at pupillen er mindre på venstre side og øyelokksspalten er klart mindre på venstre side. Hvilket tiltak bør gjøres først?", "answer_text": "CT angiografi av precerebrale og cerebrale kar", "wrong_answers_text": "MR caput; O2 på maske; Hastehenvisning til øyelege" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "106", "question_text": "En student blir funnet i dårlig forfatning på studenthybel. Du får vite av andre som bor i kollektivet at det har vært høyt alkoholinntak i forbindelse med pågående fadderuke. De er usikre angående annen rusmisbruk, men forteller at det er amfetamin i omløp. Det skal ha vært et opptaksrituale hvor han måtte spise bedervet mat og drikke kaffe utblandet med sprit av ukjent opprinnelse. Han er sløv med dyp, rask ventilasjon. Han har tørre slimhinner og sidelike pupiller med normal lysreaksjon. Utydelige papillegrenser ved oftalmoskopi. Han samarbeider dårlig, men ingen lateraliserende funn ved nevrologisk undersøkelse. Normalt BT og ingen feber. Arteriell blodgass viser alvolig metabolsk acidose. Hvilken diagnose bør mistenkes?", "answer_text": "Metanolforgiftning", "wrong_answers_text": "Amfetaminintoksikasjon; Botulisme; Wernickes encephalopati" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "107", "question_text": "En 70 år gammel pensjonert kontorarbeider oppsøker fastlegen fordi han siste uken flere ganger har sett striper av blod i slimet han hoster opp om morgenen. Han forteller at han hadde en «kraftig forkjølelse» for et par måneder siden men føler den fortsatt ikke har gått helt over. Føler seg sliten og med lite ork i det daglige. Samtidig gått ned 5 kg i vekt. Han har røykt 2 pakker rulletobakk i uken siden militærtjenesten. Bruker kun Albyl-E. Normale kliniske funn. Normale blodprøver. Rtg thorax beskriver en forstørret høyre hilus. Hva e det riktig å henvise pasienten til?", "answer_text": "Pakkeforløp lungekreft", "wrong_answers_text": "CT thorax; Rekreasjonsopphold; Hematologisk utredning" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "108", "question_text": "Du er fastlege for en 55 år gammel kvinne som ble kurativt behandlet for brystkreft for halvannet år siden med kirurgi, strålebehandling og kjemoterapi. Hun kommer nå fordi hun kjenner seg trøtt og slapp. Hun orker lite, synes hun husker dårlig, og sover mer enn før hun ble syk. Ved klinisk undersøkelse finner du intet spesielt. Hva er den mest sannsynlige forklaringen på hennes symptomer?", "answer_text": "Ettervirkninger etter kreftsykdom og behandling", "wrong_answers_text": "Anemi; Residiv av kreftsykdommen; Hypothyreose" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "109", "question_text": "En 85 år gammel mann ankommer akuttmottaket på sykehuset med sterke smerter i høyre hofte etter fall. Det tas røntgen av bekken og aktuell hofte. Hva viser røntgenbildet?", "answer_text": "Trokantært brudd", "wrong_answers_text": "Subtrokantært brudd; Femur skaftfraktur; Lårhalsbrudd" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "110", "question_text": "En 52-årig kvinne er henvist fra fastlege pga. flere uker med smerter i grunnleddet til venstre tommel. Du tar i mot henne på ortopedisk poliklinikk. Smertene kommer hovedsakelig ved belastning, hun har ikke vondt i hvile eller på natten. Ved undersøkelse har hun vondt ved all bevegelse i tommelen og smertene øker ved isometriske tester. Tommelen er stukningsøm. Det er noe hevelse på venstre side sammenliknet med høyre, det er forøvrig normal distal nevrovaskulær status. Hva mistenker du ut i fra røntgen og klinisk undersøkelse?", "answer_text": "Artrose i CMC1", "wrong_answers_text": "Karpaltunnelsyndrom; De quervain tenosynovitt; Stressfraktur i basis av grunnfalangen på tommel" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "111", "question_text": "Du står i mottagelsen i traumeteamet på et lite sykehus. Det kommer inn en 32 år gammel mann som under reparasjon av bilen sin har fått venstre legg i klem under bilen. Han har hatt benet i klem i 2 timer. Når han kommer inn, palperer du leggen og finner at den er svært hoven, stinn, blek og uten puls distalt. Han kan ikke bevege foten i ankelledd eller tær. Hva er beste tiltak for å redde ekstremiteten?", "answer_text": "Gjøre fasciotomi av leggens muskellosjer", "wrong_answers_text": "Gi lavmolekylært heparin som antikoagulsjon; Gi trombolytisk behandling; Anlegge traksjon over leggen" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "112", "question_text": "Pasienten er en 68 år gammel mann som har hatt hjerteinfarkt, men utover det er han frisk. Røyker 20 sigaretter per dag. Han har vært plaget med ryggsmerter i hele livet, men disse har gradvis blitt verre de siste 4-5 årene. Han er lite aktiv, og forteller at hans gangdistanse er veldig redusert. Han klarer ikke gå mer enn 100 meter før han kjenner smerter i bena og bena dovner. Han må da stoppe opp og bøye seg litt. Etter en liten stund kan han gå videre før han må stoppe igjen. Han sier det er bedre å gå litt fremoverbøyd. Ved klinisk undersøkelse finner du ikke noen nevrologiske utfall. Han har normale pulser i underekstremitetene. Hva er mest sannsynlig diagnose?", "answer_text": "Spinalstenose", "wrong_answers_text": "Claudicatio intermittens; Prolaps; Bilateral hofteartrose" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "113", "question_text": "Pasienten er en 12 år gammel jente som kommer til deg som allmennlege sammen med sin mor. Moren forteller at hun synes jenta har en skjevhet i ryggen, og det har ikke virket å be henne om å rette seg opp. Hun har ingen smerter, og spiller fotball på fritiden. Hun har ingen plager og synes moren maser veldig. Du undersøker henne og det er ikke noe benlengdeforskjell. Det er litt forskjellig nivå på skuldrene og du kan kanskje mistenke at det er en liten skjevhet torakalt siden høyre scapula står litt ut. Hva er mest sannsynlige diagnose og hva hva er beste tiltak?", "answer_text": "Idiopatisk skoliose, henvise til ortoped for vurdering", "wrong_answers_text": "Thoracal deformitet, henvise til thorax kirurg for vurdering; Dårlig holdning, og dette vil gå seg til og er helt ufarlig; Funksjonell skoliose, henvise til fysioterapi for trening" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "114", "question_text": "Du er LIS1 i skademottak, og har fått inn en 62 år gammel kvinne med håndleddsfeilstilling. Røntgen av håndleddet viser ekstraartikulær distal radiusfraktur med dorsal feilstilling. Bakvakten har sett på bildene og har anbefalt reponering og konservativ behandling i første omgang. Hva er viktigst for et godt reponerings- og behandlingsresultat?", "answer_text": "At pasienten har fullgod bruddhematomanestesi", "wrong_answers_text": "Å bruke C-bue for å ha kontroll på stillingen underveis; At den som reponerer er sterk; Planlegge gipsingen slik at anleggelsen av gipsen går så raskt som mulig etter at reponeringen er gjort" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 60 år gammel kvinne har en plagsom kul i knehasen. Du kan enkelt kjenne den, den er ca. 3 cm i diameter og kjennes ganske fast ut. Den er glatt på overflaten. Hun har hatt den i flere år, men den har begynt å plage henne den siste tiden. Hun har aldri hatt noe plager med knærne sine og liker å gå lange turer. Kulen er særlig plagsom når hun setter seg på huk. Det har blitt tydelig mer plagsomt siste 2 måneder, sannsynligvis har den vokst. Hun ønsker å få den fjernet. Hvilken billedmodalitet er riktigst å starte med?", "answer_text": "MR av kne", "wrong_answers_text": "Røntgen av kne (stående bilder); Ultralyd av kne; Røntgen og ultralyd av kne" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Kvinne født i 1954 ble operert med kneprotese for artrose for 17 dager siden. Kommer nå tilbake til akuttmottaket med økende smerter. Stingene ble tatt for 3 dager siden. Du finner ett rødt område rundt arret distalt, noen få gule flekker i bandasjen. Hun bøyer kun til 60°. Hva er det riktige å gjøre med denne pasienten?", "answer_text": "Måle infeksjonsparametre i blod", "wrong_answers_text": "Kloksacillin peroralt; MR av kneet; Mikrobiologisk undersøkelse av væsken i kneet" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 75 år gammel kvinne snublet hjemme for to dager siden og slo høyre skulderområde. Hun har vedvarende smerter i høyre skulder. Det er hevelse og palpasjonsømhet ved høyre acromio-clavicularledd og smerter ved skulderbevegelse som er mest uttalt ved ekstensjon. Hvilken skade viser bildene?", "answer_text": "Claviculafractur", "wrong_answers_text": "Diastase i acromio-clavicularleddet; Fractura collum chirurgicum humeri; Ingen skade" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 72 år gammel kvinne hadde et vridningstraume på ski. Fikk kraftige smerter i kneet. Hva viser bildene?", "answer_text": "Kneleddsartrose", "wrong_answers_text": "Normalt funn; Fraktur av patella; Medial tibio-condylfraktur" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Du er lege i barnemottak og en jente på fire år kommer henvist fra fastlege da hun i morges ikke ville gå selv. Hun gråt da mor skulle kle på henne og har i dag bare villet bli båret og klenger seg til mor. Hun er eller frisk fra før, og har de siste dagene hatt litt rennende nese og hostet lett. Når du undersøker henne, får du klart inntrykk av at bevegelse av høyre hofte gjør vondt, mens bevegelse av knær og ankler går greit. Hun er afebril og i god allmenntilstand. Negativ CRP. Du bestiller en ultralydundersøkelse av høyre hofte som viser økt væske. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?", "answer_text": "Serøs coxitt", "wrong_answers_text": "Epifysiolyse av caput femoris; Purulent artritt; Juvenil idiopatisk artritt" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 12 år gammel gutt kommer til akuttmottaket pga. brystsmerter. Han fikk akutt vondt under en håndballkamp. Han sier at det føltes som \"kniver i hjertet\", men at det ga seg av seg selv etter rundt ett minutt. Han besvimte ikke og var ikke svimmel eller kvalm. Etterpå har han følt seg helt fin. Det fremkommer at han har hatt 4-5 lignende episoder det siste halvåret, men aldri tidligere under aktivitet. Ved klinisk undersøkelse er det symmetriske pulser i hender og føtter, ingen bilyd og også for øvrig helt normale funn i status. Hvilken av følgende tilleggsopplysninger tilsier henvisning til barnekardiolog?", "answer_text": "Hans eldre bror døde plutselig ved 14 års alder", "wrong_answers_text": "Han var gjennom en kateterbasert lukning av duktus ved 3 års alder; Blodtrykk 126/85 mmHg (95-persentilen); Hans morfar hadde hjerteinfarkt ved 63 års alder" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "121", "question_text": "Et foreldrepar kontakter deg som fastlege fordi deres 24 dager gamle gutt fortsatt er synlig gul. Barnet fikk lysbehandling et døgn, men ved en feil ble det ikke tatt blodprøver under oppholdet. Han veide 3390g ved fødselen og er fullbårent og fullammet. Vekst og trivsel har vært helt normale. Ved undersøkelse finner du et sprudlende barn med helt normale funn i status bortsett fra en lett gulfarge i sclera. Blodprøvene viser Hb 15.2 g/dl (ref. 8,7-16,9), CRP mg/L < 5 (normal) og totalbilirubin forhøyet 92 umol/L (ref. ved 5 dagers alder < 200, ved 1 måneds alder < 20 ), herav konjugert 36 µmol/L (ref < 17). Hva er beste tiltak?", "answer_text": "Umiddelbar innleggelse for utredning", "wrong_answers_text": "Se an utviklingen og ta kontrollprøve om en uke; Utvidet blodprøvetaging og oppfølging via telefon over helgen; Beroligende beskjed om at dette er en fysiologisk normalvariant" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "122", "question_text": "En 2 måneder gammel gutt har fulgt det vanlige vaksinasjonsprogrammet så langt. Han har vært forkjølet i to uker, men har nå hatt noen få dager med gradvis utvikling av kraftige hosteanfall med serier av ekspirasjoner etterfulgt av inspiratorisk stridor. Barnet er ellers i fin form og spiser godt. Du har tilgang til PCR som besvares fort og viser positiv på Bordetella pertussis. Hva er riktig behandling videre?", "answer_text": "Innleggelse i sykehus, starter behandling med erytromycin", "wrong_answers_text": "Sendes hjem uten behandling med beskjed om å ta kontakt ved forverring; Innleggelse i sykehus for observasjon uten spesielle tiltak; Starter behandling med erytromycin og sendes hjem" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "123", "question_text": "En 5 år gammel gutt kommer til deg på legekontoret med far en tirsdag. De har vært på hyttetur på Sørlandet den foregående helgen, gutten fikk da flere bitt av flått på lørdagen, men disse ble fjernet. På et av disse bittene har det fra søndagen vært et rødt infiltrat som er 2 cm i diameter. Hva er mest korrekte tiltak?", "answer_text": "Ingen utredning eller behandling. Beskjed om ny kontakt om utslettet vokser utover 7 dager", "wrong_answers_text": "Legger inn på sykehus for å vurdere behandling med antibiotika intravenøst; Starter behandling med fenoksymetylpenicillin peroralt i 14 dager; Måler antistoff mot borrelia og venter på svar før du vurderer behandling" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "124", "question_text": "En tidligere frisk 6 år gammel jente kommer til deg som fastlege på ØH-time sammen med mor. Jenta har skrantet litt i løpet av den siste uka. Hun har klaget over halsvondt, hatt lett redusert allmenntilstand og feber som har kommet og gått. Hun har frisknet til siste to dager og er nå i god form uten plager, men mor merket hovne lymfeknuter på halsen i går. Ved undersøkelsen er jenta i god allmenntilstand, hun er rød i svelget og du palperer forstørrede og elastiske lymfeknuter på begge sider av halsen. Hva er mest korrekte tiltak?", "answer_text": "Se tilstanden an uten flere undersøkelser. Eventuell kontroll om lymfeknutene ikke går tilbake i løpet av noen uker", "wrong_answers_text": "Ta halsprøve og blodprøver med tanke på å finne årsaken til hennes hovne lymfeknuter; Henvise jenta til barnelege for utredning; Henvise til ultralyd av collum" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "125", "question_text": "En 20 år gammel tidligere frisk elektriker finner det spennende å prøve ut ulike rusmidler i helgene, men er alltid i fin form og på jobb igjen mandag. Han trener på treningsstudio 2 ganger i uka og passer jobben sin. En torsdag morgen kommer han ikke på jobb og kollegaene drar hjem til ham. Han virker forskremt og skriver på en lapp at de ikke kan snakke for det er mikrofoner i veggene i leiligheten hans. Da han kom hjem i går, var lokket på søppeldunken åpent fordi PST hadde vært og montert overvåkningsutstyr. Han avviser at det var vinden som hadde blåst opp lokket. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Rusutløst psykose", "wrong_answers_text": "Vrangforestillingslidelse; Schizofreni; Paranoid personlighetsforstyrrelse" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "126", "question_text": "Du arbeider som LIS1 ved en akuttpsykiatrisk post og tar imot en 22 år gammel mann som er urolig, klart oppstemt, har taleflom og er irritabel. Hva er det aller viktigste å få svar på i akuttvurderingen av denne pasienten?", "answer_text": "Bruk av rusmidler", "wrong_answers_text": "Hørselshallusinose; Psykisk sykdom i familien; Selvmordstanker" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "127", "question_text": "En 86 år gammel enke gjennom mange år har gradvis fallert de siste 8 ukene. Hun har før vært svært sprek alderen tatt i betraktning, kvikk og engasjert i venninnegjeng og samfunn. Nå er hun passiv, \"negativ\", klager på konsentrasjonsvansker, sover dårlig og opplever en \"indre smerte\" / uro - \"motor som går og går i brystet\". Hun har også gått ned 10-12 kg i vekt. I dag fant hjemmesykepleien kvinnen sittende på kjøkkenet. Hun snakket høylydt med seg selv. Hun bruker ingen medisiner. Når du undersøker henne, er hun orientert for tid og sted, klokketest klarer hun fint. CRP er på 6 mg/L (ref. <5) og urinstix er negativ. Normale funn ved klinisk undersøkelse. Hvilken psykiatrisk diagnose er mest sannsynlig?", "answer_text": "Depresjon", "wrong_answers_text": "Paranoid psykose; Delirium; Demens" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "128", "question_text": "En mor har bestilt time for sin 21 år gamle hjemmeboende sønn som hun mener er deprimert. Han har de siste to årene endret seg fra å være sosial og utadvendt til å trekke seg tilbake fra venner. Han var før skoleflink, men stryker nå på alle eksamener. Han slurver med kosthold og personlig hygiene. Han hevder en nabo overvåker ham og vil skade ham og derfor har han tapet sorte plastsekker foran alle vinduene mot dennne naboen. Mor sier dette med naboen ikke stemmer. Når du snakker med den 21 år gamle mannen, føler du at han ikke følger med, han svarer veldig lenge etter at du har stilt spørsmål, du føler ikke at du får blikkontakt med ham. Det ser ut som han snakker med seg selv. Du greier heller ikke å få tak i sammenhengen i alt han forteller. Likevel vet han hviken dag det er, at han er hos legen og andre orienterende forhold. Hvilken diagnose er det mest nærliggende å mistenke?", "answer_text": "Schizofreni", "wrong_answers_text": "Depresjon; Paranoid personlighetsforstyrrelse; Spiseforstyrrelse" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "129", "question_text": "En 32 år gammel mann som vanligvis har det bra og aldri har hatt søvnvansker forteller om søvnplager de siste månedene. Han sliter litt med å sovne, men først og fremst våkner han veldig tidlig og kjenner seg ikke opplagt. Han synes også konsentrasjonen er blitt dårligere. Ved hvilken tilstand finner man typisk et slikt søvnmønster?", "answer_text": "Depresjon", "wrong_answers_text": "Mani; Hypomani; ADHD" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "130", "question_text": "En 67 år gammel kvinne som tidligere har vært frisk kommer med lette smerter og med hevelse over proksimale og distale interfalangealledd i flere fingre (PIP- og DIP-ledd) på begge hender. Hun har ellers normal hud. Blodprøvene viser Hb 15,1 g/dl (ref 11,5 - 14,5), CRP 3 mg/L (ref. (< 5) , SR 18 mm/ t (ref 1-17) Hva er den mest sannsynlige årsaken til smerter og fingerhevelse hos denne pasienten?", "answer_text": "Fingerleddsartrose", "wrong_answers_text": "Hemokromatose; Psoriasisartritt; Revmatoid artritt" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "131", "question_text": "En 72 år gammel kvinne med nydiagnostisert revmatoid artritt plages av leddsmerter, uttalt stivhet og fysiske funksjonsbegrensinger i hverdagen. Hva er riktig behandling å starte med?", "answer_text": "Methotrexate og prednisolon", "wrong_answers_text": "Non steroid antiflogistika (NSAID); Biologisk behandling som f.eks. anti TNF; Methotrexate" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "132", "question_text": "En 30 år gammel kvinne kommer til deg som fastlege etter at hun de siste månedene har merket at huden på fingre og tær har blitt fortykket og stram. Hun har små sår på fingertuppene som ikke vil gro. Hun synes det er vanskelig å svelge og hun har blitt mer tungpusten når hun er ute og går tur. Blodprøver viser positiv ANA med positiv anti-Scl-70 undergruppe. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?", "answer_text": "Systemisk sklerose", "wrong_answers_text": "SLE (systemisk lupus erythematosus); Sjøgrens syndrom; MCTD (mixed connective tissue disease)" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "133", "question_text": "En 27 år gammel kvinne kommer til deg som fastlege etter at hun det siste året har blitt gradvis mer trøtt og sliten. Hun strever med å klare husarbeidet når hun kommer hjem fra jobb. Hun har smerter i muskler og ledd. Hun har ruskfølelse på øynene og hun drikker ofte fordi hun er tørr i munnen. Blodprøver viser senkning på 32 mm/t (1-20), CRP < 5 mg/L og positiv ANA med positiv anti-SSA undergruppe. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?", "answer_text": "Sjøgrens syndrom", "wrong_answers_text": "MCTD (mixed connective tissue disease); Systemisk sklerose; SLE (systemisk lupus erythematosus)" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "134", "question_text": "Du er fastlege i Kjelleren legesenter. En dag kommer Halfra til deg for førstegangs flyktningsundersøkelse. Han har mange spørsmål om den norske helsetjenesten. Han har hørt at han er medlem av folketrygden, og lurer på om det stemmer. Hvilket av svarene under er det riktigste å gi ham?", "answer_text": "Ja, alle som er bosatt i Norge på lovlig vis er innmeldt i Folketrygden", "wrong_answers_text": "Nei, men han kan bli medlem i Folketrygden når han blir norsk statsborger; Ja, alle som ønsker det kan bli medlem i folketrygden" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "135", "question_text": "Du er fastlege for en tidligere frisk 68 år gammel mann. Han har i mer enn ti år måttet opp en gang hver natt for å late vannet, men det siste året må han stadig oftere opp om natta, nå stort sett tre ganger. Urinstrålen har også blitt merkbart svakere det siste året, og han har økende tendens til etterdrypp. Han har ingen svie ved vannlating. Ved rektal eksplorasjon kjennes prostata normal og uten knuter. Urinstrimmelundersøkelse er negativ. I samråd med pasienten bestemmer du å måle PSA, som er 4,4 ug/L (ref. 0–4,0). Hva er riktig tiltak?", "answer_text": "Måle PSA igjen om noen uker", "wrong_answers_text": "Henvise til urolog; Henvise til MR prostata; Måle resturin" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "136", "question_text": "En 38 år gammel mann kommer til akuttmottaket med sterke, takvise smerter i venstre flankeregion, smertene stråler ned i scrotum. Han er afebril og stix undersøkelse av urin er positiv for blod, forøvrig negativ. Hvilken undersøkelse er best egnet for å stille diagnosen?", "answer_text": "CT abdomen uten kontrast", "wrong_answers_text": "Røntgen oversikt abdomen; Ultralyd urinveier; MR abdomen" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "137", "question_text": "En 86 år gammel mann, tidligere frisk kommer til akuttmottaket med betydelige smerter i buken på venstre side. Han er febril, temperatur 38,6oC, CRP er økt 85 mg/L (ref <5), kreatinin 240 umol/L (ref. 60-90). Han virker litt medtatt, BT 120/60 mmHg, puls 90 rgm, respiratorisk ubesværet. CT abdomen viser massivt dilatert nyrebekken på venstre side. Hva er beste håndtering av en slik pasient?", "answer_text": "Perkutan punksjon av nyrebekken og innleggelse av dren, bredspektret antibiotika i.v.", "wrong_answers_text": "I.v. væske, bredspektret antibiotika i.v., bestille retrograd pyelografi til neste dag; Antibiotika i.v. – penicillin og gentamycin (aminoglykosid); Antibiotika p.o. – mecillinam" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "138", "question_text": "En 74 år gammel mann, operert med radikal prostatektomi for 3 år siden klager over smerter i rygg og i skulder- og hofteregion. PSA er steget, ved forrige kontroll for 6 måneder siden var PSA 0,01 ug/L (ref. < 4,0), nå er den 13,4 ug/L. Hvilken undersøkelse bør prioriteres?", "answer_text": "Skjelettscintigirafi", "wrong_answers_text": "Transrektal ultralyd av prostata; Røntgen hofter, røntgen skulder og røntgen totalcollumna; MR totalcollumna, skuldre og hofter" }, { "source_file": "7.pdf", "question_number": "139", "question_text": "Du er fastlege for en kvinne, 28 år, som oppsøker deg fordi hennes høyre øye har vært rødt og vondt i tre dager. Hun er vanligvis frisk og bruker ingen medikamenter. Plagene har økt gradvis på. Synet er litt uklart på det høyre øyet, det renner tårer, og det er vondt å få lys i dette øyet. Ved undersøkelse av det høyre øyet finner du konjunktival og ciliær injeksjon. Du ser ikke puss. Hornhinnen er blank og speilende bortsett fra et fluoresceinfargeopptak 2 mm stort med underliggende hvitlig infiltrat. Pupille og rød refleks er normale. Venstre øye ser normalt ut. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?", "answer_text": "Keratitt", "wrong_answers_text": "Akutt glaukom B Iridosyklitt C Konjunktivitt" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "1", "question_text": "Du er LIS1 på sykehus og blir tilkalt til en sengepost der en 71 år gammel kvinne er innlagt på grunn av humerusfraktur etter et fall på isen. Hun slo også hodet i fallet, men hadde ikke bevissthetsbortfall. Hun har fra før kronisk atrieflimmer som hun antikoaguleres for. Nå har hun ganske raskt blitt dypt bevisstløs. Hun reagerer ikke på noen form for stimuli og gjør ingen spontane bevegelser. Hun har en snorkende respirasjon. Blodtrykket er 200/110 mmHg, hjertefrekvensen 80 min-1, respirasjonsfrekvensen 18 min-1 og temperaturen 39oC. Hvilken diagnose er mest sannsynlig?", "answer_text": "Intrakraniell blødning", "wrong_answers_text": "Septisk sjokk; Meningitt; Hypertensiv krise" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "2", "question_text": "En 14 år gammel jente er påkjørt i et fotgjengerfelt og kastet flere meter bortover veien. Hun ligger i veien og kommer med uforståelige lyder. Hun svarer ikke på tiltale. Hun har feilstilling i det ene håndleddet, og ved undersøkelse av bruddet trekker hun armen til seg, men åpner ikke øynene. Hva er riktig Glasgow Coma Scale (GCS) skår, og hvor alvorlig er hodeskaden?", "answer_text": "GCS-skår 9 og moderat hodeskade", "wrong_answers_text": "GCS-skår 4 og alvorlig hodeskade; GCS-skår 9 og alvorlig hodeskade; GCS-skår 7 og alvorlig hodeskade" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "3", "question_text": "Som LIS1 er du forvakt for kirurgisk avdeling i akuttmottaket. En 67 år gammel mann blir lagt inn med oppkast og sterke magesmerter. Han har avsluttet livsforlengende cellegift mot langtkommet tykktarmskreft med spredning til lever og bukhule for 3 måneder siden. Han har kastet opp sine smertestillende tabletter (morfin depot 60 mg x2). Hva er beste måte å dosere morfin på i akuttmottak for denne pasienten?", "answer_text": "Titrering med 5-10 mg intravenøse injeksjoner morfin til smertelindring, deretter nye doser ved behov", "wrong_answers_text": "Titrering med 2.5 mg intravenøse injeksjoner morfin til smertelindring, deretter nye doser ved behov; Titrering med 5-10 mg subkutane injeksjoner morfin til smertelindringer, deretter nye doser ved behov; En metningsdose på 20 mg morfin intravenøst for å kompensere for at pasienten er «på etterskudd» med smertelindringen. Deretter injeksjoner av 5 mg ved behov" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "4", "question_text": "Som LIS1 har du nattevakt på sykehuset og blir tilkalt til en tidligere frisk kvinne på 25 år som har blitt operert for appendisitt halvannet døgn tidligere. Hun har vært godt smertelindret med paracetamol, NSAIDs og enkeltinjeksjoner med morfin. Hun har de siste timene hatt raskt økende smerter i buken. Hva er viktigste tiltak?", "answer_text": "Avklare om økt smerte skyldes en komplikasjon til gjennomgått kirurgi", "wrong_answers_text": "Kontakte vakthavende anestesilege for å få etablert epidural smertelindring; Melde pasienten til akutt eksplorativ laparoskopi for raskt å avklare forholdene i buken; Smertelindring med titrering av intravenøst morfin" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "5", "question_text": "Du er LIS1 i en kommune og har legevakt. Det er søndag ettermiddag og du rykker ut med ambulansen på et akuttoppdrag til en kvinne på 24 år som har dykket til 18 meter i ca. 45 minutter. Hun kom til overflaten for ca. én time siden og føler seg nå svimmel og uvel med litt trykkende ubehag i brystet, og hun føler svakhet i den ene armen. Hun er våken, orientert, og puster. Respirasjonsfrekvens 18 per minutt SpO2 97% (uten oksygentilskudd) Puls 102 per minutt (regelmessig) Blodtrykk 135/72 mmHg Hva vil være beste behandlingsalternativ?", "answer_text": "Gir pasienten 100% oksygen på maske, starter infusjon med 1000 mL varm Ringer Acetat og ber om hjelp fra AMK for transport til nærmeste sykehus med mulighet for hyperbar oksygenbehandling", "wrong_answers_text": "Starter infusjon med 1000 mL varm Ringer Acetat intravenøst og sender pasienten med ambulanse til nærmeste sykehus med mulighet for avansert invasiv diagnostikk og eventuelt behandling med hjerte-lunge-maskin/ECMO; Sender pasienten med ambulanse som øyeblikkelig hjelp til nærmeste sykehus med beredskap for hjerneslag (som ligger 60 min unna); Gir pasienten oksygen 8-10 L/min på maske og morfin 5-10 mg intravenøst, og tar så pasienten med til legevakten for å ta et EKG og gjøre en bedre og mer omfattende klinisk undersøkelse" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "6", "question_text": "En 30 år gammel kokk tar kontakt med deg som fastlege fordi han de siste årene har hatt økende plager med håndeksem. Han er stort sett frisk fra tidligere, men plages med rhinokonjunktivitt i pollensesongen. Han bruker antihistaminer ved behov. Du mistenker at han har et arbeidsrelatert kontakteksem. Hva er mest korrekt å gjøre videre i denne saken?", "answer_text": "Henvise han til vurdering og epikutantesting hos hudlege", "wrong_answers_text": "Gi råd om å benytte hansker ved kontakt med matvarer på jobb; Gi råd om å søke tilstanden godkjent som yrkessykdom; Henvise han til vurdering og prikktesting hos allergolog" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "7", "question_text": "En 45 år gammel sagbruksarbeider kommer til legen og forteller at han har fått akutt feber og hoste. Han har hatt flere slike episoder det siste året. Den senere tid har hosten vært vedvarende, og han blir andpusten ved større anstrengelser. Fastlegen har tatt infeksjonsparametre som ikke viser tegn til infeksjon. Røntgen thorax viser lett økte tegninger i begge lunger. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?", "answer_text": "Hypersensitivitetspneumonitt", "wrong_answers_text": "Astma; Silikose; Pneumoni" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "8", "question_text": "En 30 år gammel mann har arbeidet i fire år på en fabrikk der man lager skumplastmadrasser, og i prosessen brukes isocyanater. Han har det siste året blitt økende plaget med nattlig dyspné. Han har merket at han er bedre i feriene. Hviken diagnose er mest sannsynlig hos denne pasienten?", "answer_text": "Astma", "wrong_answers_text": "Obstruktiv søvnapné; KOLS; Lungekreft" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "9", "question_text": "En 17 år gammel jente kommer til legevakten sammen med sin mor. Når du henter henne, er hun tydelig fortvilet og svarer ikke ordentlig på tiltale. Hun virker anspent og puster raskt. Mor forteller at hun går til BUP og at hun nå har vært slik i over én time. Hun har puls på 120 per minutt og ellers normale kliniske parametere. Du vurderer det som panikkangst. Mor sier at hun ikke kan ha det slik og at hun må legges inn. Hva vil være mest hensiktsmessig håndtering av situasjonen?", "answer_text": "Gir psykoedukasjon for angst og sender henne hjem med mor", "wrong_answers_text": "Henviser til akuttinnleggelse ved lokal ungdomspsykiatrisk avdeling; Legger henne inn ved lokal barneavdeling; Forskriver en minstepakning med benzodiazepiner" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "10", "question_text": "En 17 år gammel gutt kommer på legevakta med to venner. Han har sterke brystsmerter og fremstår rusmiddelpåvirket. Han har vært på russefest der han drakk sprit og etter hvert sniffet masse av et hvitt pulver han ikke visste hva var. Ved klinisk undersøkelse finner du en agitert ungdom som vandrer rundt, holder seg til brystet og snakker fort. Han har bilateral mydriasis, blodtrykk 140/92 mmHg, regelmessig puls 120 min-1, temperatur 38,2oC. Normale funn ved klinisk undersøkelse av hjerte, lunger og abdomen. I tillegg til alkohol, hvilket rusmiddel er det mest sannsynlig at gutten er påvirket av?", "answer_text": "Kokain", "wrong_answers_text": "MDMA/ Ecstasy; Heroin; Cannabis" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "11", "question_text": "Som fastlege mottar du følgende bekymringer fra foreldre til Lars 9 år: Lars skifter sokker flere ganger daglig fordi han er redd for å ha tråkket på noe ekkelt. Når han kommer hjem fra skolen, skifter han alle klær og dusjer lenge fordi han er bekymret for smitte. Frykt for smitte gjør også at han har sluttet å leke med venner. Mor nevner at det hele startet etter at de hadde undervisning om svineinfluensa på skolen. Hva er beste tiltak?", "answer_text": "Henviser pasienten til BUP poliklinikk som kan utrede og behandle for tvangslidelse.", "wrong_answers_text": "Berolige foreldrene og gi psykoedukasjon om at slike symptomer ikke er uvanlige hos barn i denne alderen og vil gå over av seg selv.; Starte medikamentell behandling med SSRI (antidepressivum); Henvise pasienten til innleggelse i BUP klinikk da han kan være i ferd med å utvikle en psykose" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "12", "question_text": "Du er LIS1 på ortopedisk avdeling og har postansvar for en 83 år gammel kvinne som ble operert for et lårskaftbrudd for to dager siden. Bruddet er ifølge ortopeden atypisk, fordi det sitter i femurskaftet, og hun lurer på om det har sammenheng med den medikamentelle bruddforebyggende behandlingen pasienten har mottatt i mer enn de anbefalte 10 år. Hvilken bruddforebyggende medikamentell behandling har pasienten mest sannsynlig fått?", "answer_text": "Bisfosfonat tabletter (beinresorbsjonshemmer)", "wrong_answers_text": "Raloxifen tabletter (en selektiv østrogenreseptormodulator); Teriparatide injeksjoner (parathyreoideahormon); Østrogen tabletter" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "13", "question_text": "Du er fastlege for en 45 år gammel mann som kommer til deg og klager over ereksjonssvikt. Han er tidligere frisk, men overvektig (høyde 175 cm, vekt 111 kg). Han har hektiske dager med travel jobb innenfor informasjonsteknologi, og han har to barn på 4 og 6 år. Han har ikke lyktes med å gå ned i vekt. Det er tatt blodprøver som viser lave verdier for testosteron, og han ønsker testosteronbehandling. Analyse Resultat Referanseområde Merknad S-LH 3,3 IU/L <9,0 IU/L S-FSH 4,7 IU/L <12,0 IU/L S-Prolaktin 246 mIU/L 86 - 324 mIU/L S-Testosteron 6,4 nmol/L 6,7 - 31,9 nmol/L Under referanseområdet S-SHBG 10 nmol/L 15 - 48 nmol/L Under referanseområdet Hva er beste behandling?", "answer_text": "Måle ny fastende morgenprøve, ellers ingen tiltak", "wrong_answers_text": "Starte testosteronsubstitusjon; Henvise til endokrinolog; Tilby PDE5-hemmer (Tadalafil, Sildenafil etc.)" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "14", "question_text": "En kvinne på 73 år har vært økende trøtt og sliten det siste året. Hun er av og til svimmel, og hun fryser lett. Hun hadde et hjerteinfarkt for 4 år siden og har paroksysmal atrieflimmer. Hun bruker betablokker, statin og acetylsalisylsyre. Hun oppsøker deg som fastlege og du måler et BT på 112/58 mmHg og puls 57 min-1. Orienterende blodprøver viser TSH 1,6 mIE/L (0,5-4) og fritt-T4 7,5 pmol/L (12-20). Hva er beste tiltak?", "answer_text": "Starte med levotyroksin 25 µg daglig og avtale blodprøvekontroll etter 4 uker", "wrong_answers_text": "Ta nye blodprøver som inkluderer FSH, LH, IGF-1, prolaktin og kortisol i serum (morgen); Starte med levotyroksin 75 µg daglig og avtale blodprøvekontroll etter 6-8 uker; Bestille blodprøvekontroll med TSH, fritt-T4 og anti-TPO, samt ultralyd av tyreoidea" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "15", "question_text": "En kvinne på 33 år oppsøker fastlegekontoret på grunn av 2-3 uker med økende slitenhet. Hun har også hjertebank og varme/svetting, spesielt nattestid. Hun fødte en sønn for 3,5 måneder siden og ammer fortsatt. Du måler blodtrykk 138/59 mmHg og puls 93 per minutt. Blodprøver viser: Prøve Aktuell verdi Referanseverdi TSH <0,01 mIU/L 0,5 - 4,0 fritt-T4 29,4 pmol/L 12,2 - 19,6 anti-TSH-reseptor antistoff (TRAS) <1,5 IU/L <1,75 Hva er beste tiltak?", "answer_text": "Kontrollere blodprøver etter 2-3 uker", "wrong_answers_text": "Starte med karbimazol (tyreostatikum) tabletter; Starte med Prednisolon tabletter; Henvise til radiojodbehandling" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "16", "question_text": "En kvinne på 36 år er gravid med sitt tredje barn. Du er fastlege og hun er hos deg på svangerskapskontroll etter glukosebelastning i uke 25. Den viste fastende glukose 5,3 mmol/L (ref <5,3 mmol/L) og 2-timers glukose 9,4 mmol/L (ref <9,0 mmol/L), forenlig med svangerskapsdiabetes. Hva er beste tiltak?", "answer_text": "Gi opplæring i anbefalte levevaner (kosthold og fysisk aktivitet) samt opplæring i blodsukkermåling og avtale kontroll om 1-2 uker", "wrong_answers_text": "Henvise til endokrinologisk poliklinikk for oppfølging i svangerskapet; Måle HbA1c for å vurdere om behandling er nødvendig; Starte med Metformin tabletter 500 mg x2 daglig og avtale kontroll om 2 uker" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "17", "question_text": "En slank 29 år gammel førstgangsgravid kvinne kommer til første svangerskapskontroll hos fastlegen. Hun er født i Norge av etnisk norske foreldre, og er fra tidligere frisk, med regelmessige menstruasjoner. Hun har nå hatt amenoré i 9 uker. Hun tok en graviditetstest i urinen for 4-5 uker siden, og den var positiv. Hun har meget lett svangerskapskvalme, men er ellers i bra form. Hvilke(n) undersøkelse(r) bør tilbys av fastlegen i denne situasjonen?", "answer_text": "Blodtrykk, urintest og blodprøver", "wrong_answers_text": "Leopolds manøvre; Auskultasjon av fosterhjerteaktivitet; Screening for svangerskapsdiabetes" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "18", "question_text": "En 50 år gammel kvinne kontakter deg på grunn av søvnvansker, nedstemthet og uregelmessige menstruasjoner. Tidligere kom menstruasjonen på samme dato hver måned, men nå kan syklusen variere fra 3 til 6 uker og det er plagsomt uforutsigbart. Hun opplever svettebyger som kan være helt overveldende: hun får flushing og blir dryppende våt på jobb, eller opplever nattlig svette slik at hun må snu dynen og noen ganger skifte sengetøy. Hva er det beste behandlingstilbudet for denne pasienten?", "answer_text": "Kontinuerlig (fast kombinasjon) østrogen og gestagen (som plaster eller tablett)", "wrong_answers_text": "Østrogen (østriol) vaginalt (som vaginalgel, vagitorium eller vaginalkrem); Syklisk østrogen (østradiol) og gestagen (som plaster eller tabletter); Østrogen (østradiol) transdermalt (som spray, gel, plaster)" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "19", "question_text": "En 28 år gammel gift kvinne – som er gravida 2, para 1 – henvender seg til legevakt med akutt innsettende, lave, venstresidige magesmerter med VAS-skår 6, som oppstod rett etter samleie. Hun har aldri opplevd smerter ved samleie tidligere. Ved anamnese får du frem at hun har brukt spiral i 18 måneder og avsluttet siste menstruasjon for 9 dager siden. Hennes syklus er regelmessig: 5/28. Hun er slank og frisk og bruker ingen faste medikamenter. Hun har ikke vondt når hun tisser og er ikke kvalm. Ved gynekologisk undersøkelse ser du spiraltrådene i portio, normal vaginalfluor og finner at hun er lett ruggeøm over uterus, men ikke slipp- eller trykkøm. Du palperer ikke forstørrede adnekser. Hvilken diagnose er mest sannsynlig?", "answer_text": "Cysteruptur", "wrong_answers_text": "Adnekstorsjon; Ekstrauterin graviditet; Salpingitt" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "20", "question_text": "Du har legevakt i kommunen. En kvinne på 25 år er blitt utsatt for seksuelt overgrep for 4 døgn siden. Det kommer frem at hun var på dag 16 i menstruasjonssyklus og er veldig redd for å ha blitt gravid siden hun ikke bruker prevensjon. Hvilken nødprevensjon gir her størst beskyttelse?", "answer_text": "Kobberspiral", "wrong_answers_text": "Ulipristalacetat (progesteron reseptormodulator); Gestagenimplantat (P-stav); Høydose gestagen" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "21", "question_text": "En 40 år gammel kvinne med magesmerter har vært til gastroskopi og fått påvist et duodenalt sår (ulcus duodeni). Hun har samtidig fått påvist infeksjon med Helicobacter pylori i magesekken og har fått behandling med pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin («trippelkur») i 10 dager for dette. Hun kommer til deg på fastlegekontoret for kontroll tre uker etter avsluttet kur. Hun har ingen magesmerter nå, kan spise og drikke normalt og er ikke palpasjonsøm i epigastriet lenger. Hun bruker ingen medikamenter for tiden. Hva er riktigste tiltak nå?", "answer_text": "Avføringsprøve til test på Helicobacter pylori antigen", "wrong_answers_text": "Klinisk kontroll er tilstrekkelig; Blodprøve til måling av antistoff mot Helicobacter pylori; Henvisning til gastroskopi for å sikre tilheling av duodenalsåret" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "22", "question_text": "En 47 år gammel, tidligere frisk kvinne kommer til deg på fastlegekontoret med økende plager de siste halve året i form av hudkløe og redusert energi. Ved undersøkelse er hun normalvektig og har normale vitale parametere. Hun har kloremerker i huden, ellers er klinisk undersøkelse uten større funn. Du har tatt en rekke blodprøver; her er et utdrag av svarene: Analyse Svar Referanseområde Hemoglobin 14,3 g/dL 11,5 - 16,0 Leukocytter 4,6 x109/L 4,0 - 11,0 Trombocytter 288 x109/L 150 - 450 Bilirubin 35* µmol/L 5 - 25 ASAT 92* U/L 10 - 35 ALAT 91* U/L 11 - 45 ALP 257* U/L 35 - 105 GT 296* U/L 10 - 75 Hvilke(n) blodprøve(r) er nødvendig(e) for å bekrefte mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Anti-mitokondrieantistoff (AMA/M2 IgG) og kvantitering av immunglobulin M (IgM)", "wrong_answers_text": "Fosfatidyletanol (PEth); Antinukleære antistoffer (ANA, CDT-screen), antistoff mot glatt muskulatur (SMA, anti-F-actin) og kvantitering av immunglobulin G (IgG); Blodlipider (kolesterol, LDL-kolesterol, HDL-kolesterol og triglyserider) og glykosylert hemoglobin (HbA1c)" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "23", "question_text": "På legekontoret en fredag ettermiddag kommer en kvinne på 69 år som ble enke for seks måneder siden. Hun savner mannen sin og liker bl.a. ikke å spise alene. Etter at han gikk bort, har hun hatt et gradvis vekttap. Hun er i rimelig god allmenntilstand og du gjør ingen funn ved klinisk undersøkelse på kontoret. Du beregner hennes kroppsmasseindeks (BMI) til 17,5 kg/m2. Hva er det riktigste ernæringsmessige tiltaket nå?", "answer_text": "Starte med næringsdrikker og ta henne til kontroll om 1-2 uker", "wrong_answers_text": "Legge henne inn på lokalsykehus for intravenøs ernæring; Ringe hjemmesykepleien for å få hjelp til å starte sondeernæring; Ta blodprøver, men avvente svarene før hun gis ernæringstilskudd, på grunn av risiko for reernæringssyndrom" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "24", "question_text": "En mann på 42 år lurer på om han kan ha cøliaki. Han vært plaget med magen over noen år, med vekslende, til dels løs avføring og litt smerter som bedres ved defekasjon. En venn rådet han til å prøve et glutenfritt kosthold, og han har merket god bedring av dette etter noen få uker. Hva er mest riktig i denne situasjonen?", "answer_text": "Ta blodprøve til transglutaminase IgA i serum og eventuelt HLA-typing", "wrong_answers_text": "Henvise ham til gastroskopi med duodenalbiopsier; Gi råd om irritabel tarm-syndrom, siden symptomene passer best med dette; Gi råd om fortsatt glutenfri kost, da han har sannsynlig cøliaki" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "25", "question_text": "En 25 år gammel mann med kjent ulcerøs colitt gjennom de siste 5 år, får påvist lett økt bilirubin 45 μmol/L (ref <25), lett økt ALP 290 IU/L (ref 40-120) og GT 330 IU/L (ref 35-100). Han er i god form, intet vekttap og hans tarmsykdom gir ham beskjedne plager. Hva bør være første undersøkelse?", "answer_text": "Ultralyd av lever og galleveier", "wrong_answers_text": "MR cholangiografi; CT abdomen; ERCP (endoskopisk retrograd cholangiopancreaticografi)" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "26", "question_text": "En 56 år gammel mann innlegges som øyeblikkelig hjelp. Han er ikke kjent fra tidligere, aldri hospitalisert. Ved innkomst er han somnolent, knapt vekkbar. Ved klinisk undersøkelse har han moderate mengder ascites, han er ikterisk og det er flere blødninger i huden. Pårørende sier han har brukt 5-6 tabletter paracetamol (500 mg) daglig den siste uken. Han kom hjem fra en ukestur i Thailand for 2 uker siden. Der har han hatt ubeskyttet sex med minst to prostituerte. Blodprøver viser: Analyse Svar Referanseområde Hemoglobin 18,9 g/dL 12,0 - 15,5 Leukocytter 4,5 109/L 3,0 - 9,0 Trombocytter 85 109/L 125 - 300 INR 2,9 <1,2 Bilirubin 125 µmol/L <25 Albumin 24 g/L 34 - 45 Kreatinin 185 µmol/L 60 - 90 ASAT 150 IU/L 30 - 55 ALAT 120 IU/L 30 - 55 Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Akutt leversvikt på grunn av paracetamolintoksikasjon", "wrong_answers_text": "Akutt leversvikt på grunn av hepatitt-B-smitte; Akutt på kronisk leversvikt; Akutt leversvikt på grunn av levervenetrombosering" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 28 år gammel mann undersøkes rett etter at han kom hjem fra et opphold i Sentral-Afrika, hvor han ble transfundert med SAG-blod etter en trafikkulykke hvor han hadde en betydelig blødning. Orienterende blodprøver viser moderat transaminasestigning: ASAT 88 U/L (ref 20-65) og ALAT 96 U/L (ref20-65). Øvrige leverprøver (bilirubin, albumin, ALP, GT, INR) er normale. Likeledes normalverdier for hemoglobin, blodplater og hvite blodlegemer. Virusprøver viser: Analyse Resultat anti HBsAg positiv anti HBc Ag negativ HBsAg negativ anti HCV negativ HCV RNA positiv anti EBV IgG positiv anti EBV IgM negativ Hva viser virusundersøkelsene?", "answer_text": "Akutt hepatitt-C-virusinfeksjon", "wrong_answers_text": "Ingen akutt infeksjon; Akutt Epstein-Barr-virusinfeksjon; Akutt hepatitt-B-virusinfeksjon" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "28", "question_text": "En 73 år gammel kvinne søker lege fordi hun har svelgvansker. Hun føler at det hun spiser stopper opp høyt i halsen, og det hender at det kommer ufordøyd mat opp i munnen. Hun plages også av hoste. Vekten er stabil. Hun har ingen tidligere plager fra mage-tarmkanalen. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Zenkers divertikkel", "wrong_answers_text": "Cancer øsofagi; Peptisk striktur i øsofagus; Achalasi" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "29", "question_text": "En 67 år gammel kvinne søker lege for diaréplager de siste 2 år. Hun har hatt tiltagende, vanndig diaré med tømninger opp til 8 ganger i døgnet, også om natten. Hun har ikke observert blod eller slim i avføringen, og har gått ned 5 kg i løpet av de siste 2 år. Blodprøver, inklusive CRP, er normale. Kalprotektin i avføring er også normal og det er ikke blod i avføringen ved undersøkelsen. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Mikroskopisk kolitt", "wrong_answers_text": "Coloncancer; Irritabel tarm syndrom; Ulcerøs kolitt" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "30", "question_text": "En student i 20-årene kommer til fastlegen på grunn av diffuse magesmerter og sykdomsfølelse. Dette har utviklet seg over de siste par ukene, og de siste par dagene har han hatt 5-6 løse avføringer daglig. Ved konsultasjonen har han temperatur 38,8°C og er diffust øm i abdomen. Laboratorieprøvene viser: Analyse Svar Referanseområde CRP 125 mg/L <5 Hemoglobin 11,0 g/dL 13,4 - 17,0 Leukocytter 17,5 109/L 4,1 - 9,8 Kreatinin 90 µmol/L 60 - 105 Hvilket tiltak er best for denne pasienten?", "answer_text": "Legge ham inn på sykehuset", "wrong_answers_text": "Gi antibiotika og bestille CT til neste dag; Bestille koloskopi; Gi antibiotika og avtale kontroll om to dager" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "31", "question_text": "En ung mann har hatt Crohns sykdom i ett par år. Han oppsøker legevakten på grunn av smerter i baken. Han har temperatur 38,3°C. Ved undersøkelsen finner du en øm, rød hevelse med diameter 4-5 cm til venstre for anus. Hvilket tiltak er best?", "answer_text": "Insidere hevelsen i lokalbedøvelse", "wrong_answers_text": "Antibiotikatabletter; Legge ham inn på kirurgisk avdeling; Bestille ultralyd av området" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "32", "question_text": "En 77 år gammel kvinne med KOLS og claudicatio intermittens innlegges akutt om kvelden med konstante og intense magesmerter av 8 timers varighet. Hun har de siste 3-4 måneder hatt et vekttap på 6 kg, og erfart anfall med magesmerter som har kommet cirka 2-3 timer etter måltider. Ved klinisk undersøkelse er hun sterkt smertepåvirket og vegrer seg sterkt mot palpasjon av abdomen. Blodprøver viser normal hemoglobin, leukocytter, CRP, lever- og galleprøver, og amylase. Pasienten får intravenøs analgetika på grunn av sterke smerter. Hvilket tiltak er riktig etter dette?", "answer_text": "Rekvirere øyeblikkelig hjelp CT abdomen i venøs og arteriell fase (innen 30 minutter)", "wrong_answers_text": "Legge pasienten inn til observasjon på avdelingen, med kontroll av blodprøver neste morgen; Rekvirere øyeblikkelig hjelp ultralyd abdomen (innen 30 minutter); Observere pasienten i akuttmottaket i noen timer for å avklare om smertene klinger av" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "33", "question_text": "En 72 år gammel kvinne legges inn med ikterus og bilirubin på 278 µmol/L (ref 5-25). CT abdomen viser tumor i caput pancreatis med flere levermetastaser. Hun er tidligere frisk. Hva er riktig behandling?", "answer_text": "Henvises til ERCP med avlastning av galleveiene og til leverbiopsi, før det vurderes kjemoterapi", "wrong_answers_text": "Ingen ytterligere tiltak er aktuelle, hun henvises til sykehjem i hjemkommunen ved utskrivelse; Henvises til kreftavdelingen for strålebehandling; Operasjon med fjerning av tumor i caput pancreatis (pancreatoduodenektomi) og fjerning av levermetastasene (leverreseksjon)" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "34", "question_text": "En 35 år gammel kvinne innlegges med akutte magesmerter. Hun har de siste 6 måneder hatt 5 anfall med takvise, måltidsrelaterte smerter under høyre costalbue. Laboratorieprøvene viser forhøyet amylase 1003 U/L (ref 10-65) og bilirubin 54 µmol/L (ref 5-25), men etter 4 dager på sykehus er amylase, bilirubin og øvrige leververdier normalisert. MRCP viser multiple galleblærekonkrementer, men ingen gallestener i ductus choledochus. Du stiller diagnosen akutt gallestensutløst pankreatitt og et spontant avgått choledochuskonkrement. Hun er nå symptomfri. Hva er ditt råd til pasienten?", "answer_text": "Snarlig laparoskopisk cholecystektomi for å hindre nye anfall", "wrong_answers_text": "ERCP og papillotomi under innleggelsen for å hindre nye anfall; Utskrivelse, hun må kontakte fastlegen dersom smertene skulle komme tilbake; Kontroll om 6 måneder, resept på smertestillende tabletter som tas ved eventuelle nye smerteanfall" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "35", "question_text": "En 79 år gammel kvinne legges inn for akutte magesmerter med distinkt ømhet i venstre fossa. Ved undersøkelsen palperes en oppfylning som er svært øm. Hun behandles med fragmin på grunn av dyp venetrombose (DVT). Tidligere er hun operert for brokk. Hun får gjennomført en CT abdomen. Hva viser bildene?", "answer_text": "Divertikulitt", "wrong_answers_text": "Brokk i abdominalmuskelen; Akutt nyrestein på venstre side; Rektushematom" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "36", "question_text": "En mann på 50 år kommer til deg på legevakten med magesmerter i høyre øvre kvadrant. Han har for 4 timer siden hatt et kraftig frostanfall. Temperaturen er nå 37,5°C. Ved undersøkelse får du mistanke om at pasienten er gul på sklera. Han har ingen hudkløe. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Kolangitt", "wrong_answers_text": "Pankreatitt; Kolecystitt; Pankreaskreft" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "37", "question_text": "En 85 år gammel mann med kjent Alzheimers demens og KOLS stadium 2 (etter GOLD-kriteriene), går med rullator og utfører basale daglige gjøremål med tilrettelegging. Han har blitt mer motorisk urolig og mer forvirret de siste to dagene. Han gir ikke blikkontakt og svarer ikke adekvat. Ved klinisk undersøkelse er han urolig, samarbeider ikke, men ynker seg ved palpasjon over os pubis. Hva er mest sannsynlig diagnose?", "answer_text": "Pasienten kan ha urinretensjon eller annen tilstand i buken samt delirium", "wrong_answers_text": "Pasienten er mest sannsynlig psykotisk grunnet demenssykdom; Pasienten har mest sannsynlig delirium på grunn av en KOLS-forverring; Dette er et normalt forløp ved langtkommen Alzheimers demens" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "38", "question_text": "En 65 år gammel kvinne kommer til akuttmottaket etter at hun kl. 8 ble funnet liggende på kjøkkengulvet av sin sønn. Hun hadde da på seg hverdagsklær og var trøtt, men svarte adekvat på enkle spørsmål. Hun kunne ikke røre på venstre arm eller bein. CT caput viser et infarkt som omfatter hele høyre hjernehemisfære. Du setter i gang med antitrombotisk og støttende behandling og legger henne inn ved slagenheten. Deretter tar du en samtale med pasientens sønn og forklarer at prognosen er svært alvorlig. Hva er hovedårsaken til økt dødelighet i løpet av de første tre døgn for denne pasienten?", "answer_text": "Økt intrakranielt trykk", "wrong_answers_text": "Hjerteinfarkt; Aspirasjonspneumoni; Urinveisinfeksjon" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "39", "question_text": "Du har nylig tatt over som fastlege for en 84 år gammel kvinne som ber å få fornyet resepten på diazepam 5 mg x 2. Du ser av journalen at hun har brukt dette fast i mange år, i uendret dose. I fjor hadde hun et lårhalsbrudd som oppsto ved fall i hjemmet, men ellers har hun vært stort sett frisk. Hva er det mest riktig å gjøre med diazepam-forskrivningen?", "answer_text": "Skrive resept på diazepam 2 mg x 2 i en uke, 2 mg x 1 i en uke og formidle til pasienten at etter det må hun slutte å ta diazepam", "wrong_answers_text": "Skrive ny resept på diazepam i uendret dose siden hun har brukt dette i mange år; Skrive resept på oksazepam 15 mg x 2 og formidle til pasienten at dette legemiddelet må trappes ned over tre måneder før hun må slutte å ta oksazepam; La være å fornye resepten og formidle til pasienten at hun må slutte å ta diazepam nå" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "40", "question_text": "En kvinne på 90 år ble innlagt på ditt sykehus i formiddag. Du har kveldsvakt og blir ringt av sykepleier på sengeposten. Han forteller at kvinnen er forvirret og at dette har forverret seg fra han kom på vakt. Det er lite å finne ved klinisk undersøkelse, pasienten er afebril, har ikke resturin og er ikke øm over blæren. Hun benekter selv at hun har noen plager fra urinveiene og det er ikke observert at hun går hyppig på toalettet. Sykepleieren har fått en urinprøve fra bekken og urinstix er positiv på leukocytter (+) og blod (+). Hva er korrekt videre tiltak?", "answer_text": "Sende urinen inn til dyrkning, avvente oppstart av behandling. Hvis det tilkommer feber eller andre symptomer skal lege kontaktes", "wrong_answers_text": "Behandle urinveisinfeksjon med antibiotika; Undersøke om urinen lukter. Ved lukt starte behandling med antibiotika; Sende urin til dyrkning og starte behandling med antibiotika i påvente av dyrkningssvar" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "41", "question_text": "Du er fastlege for en 45 år gammel kvinne som fikk stilt diagnosen Graves sykdom for tre måneder siden og startet opp med karbimazol (tyreostatikum). Hun er ellers frisk. Hun oppsøker deg nå fordi hun fra i går har hatt feber og vondt i halsen. Hun er i god allmenntilstand, har respirasjonsfrekvens 20 min-1, puls 108/min, blodtrykk 116/78 mmHg og temperatur 39,1°C. Hun er våken, klar, orientert og rolig. Hun har ingen tremor. Det er rødhet på bakre svelgvegg og lett hovne og røde tonsiller. Det er normale funn ved lungeauskultasjon. Hva er den viktigste tilstanden å få avklart nå?", "answer_text": "Agranulocytose", "wrong_answers_text": "Streptokokktonsillitt; Tyreotoksisk krise; Mononukleose" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "42", "question_text": "En 72 år gammel mann oppsøker legevakten fordi han fra dagen før har fått utslett på begge legger. Han behandles for høyt blodtrykk med ACE-hemmer og bruker metformin mot diabetes type 2. For øvrig er han frisk. På begge legger ser du mange dyprøde flekker som varierer fra 3 til 15 mm i diameter og ikke lar seg avbleke. Han er i god allmenntilstand og vitaltegnene er normale. Legevakten du jobber på, har mulighet til å sende blodprøver til nærmeste sykehuslaboratorium døgnet rundt. Hva er den viktigste blodprøven å få tatt?", "answer_text": "Trombocytter", "wrong_answers_text": "CRP; Senkningsreaksjon; INR" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "43", "question_text": "En 84 år gammel kvinne henvises til poliklinikk for blodsykdommer grunnet slapphet og vekttap. Klinisk undersøkelse er upåfallende, med normal stor milt og ingen palpable lymfeknuter. Du tar blodprøver og en beinmargsbiospi og får følgende prøvesvar: Prøve Funn Referanseverdi Hemoglobin 8,6 g/dL 11,7-15,3 g/dL Leukocytter 6,5 x 109/L 4,0-11,0 x 109/L Trombocytter 98 x 109/L 145-390 x 109/L MCV 97 fL 82-98 fL Serum-elektroforese Monoklonal IgM-kappa 12,5 g/L Ingen Beinmargsbiopsi Tumoraktig vekst av lymfocytter, lymfoplasmacytter og plasmaceller Hvilken tilstand er mest sannsynlig?", "answer_text": "Waldenströms makroglobulinemi", "wrong_answers_text": "Myelomatose; Splenisk marginalsonelymfom; Monoklonal gammopati av usikker betydning (MGUS)" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "44", "question_text": "En 55 år gammel mann kommer til fastlegen fordi han ikke føler seg i toppslag. Han er frisk fra før og bruker ingen faste medisiner og drikker ikke alkohol. Fastlegen tar noen orienterende blodprøver og finner kun normalverdier, bortsett fra ferritin som er på 1045 µg/L (ref 30-383) og transferrinmetning som er på 86% (ref 15-57). Han konfererer med hematolog på lokalsykehuset som ber han ta en blodprøve og henvise til poliklinikk for blodsykdommer. Hvilken blodprøve bør tas?", "answer_text": "HFE-mutasjonsanalyse (hemokromatose gentyping)", "wrong_answers_text": "MPL-mutasjonsanalyse; CALR-mutasjonsanalyse (calreticulin); JAK2-mutasjonsanalyse" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "45", "question_text": "En 54 år gammel kvinne fikk påvist lungekreft for 4 måneder siden og behandles nå med immunterapi. For 2 dager siden fikk hun smerter og hevelse i høyre underekstremitet. Hun oppsøkte lege med mistanke om dyp venetrombose (DVT) og ultralyd bekreftet diagnosen akutt DVT. Hun har normal lever- og nyrefunksjon. Pasienten skal starte antikoagulasjonsbehandling. Hvilken antikoagulerende behandling vil du anbefale pasienten?", "answer_text": "Direktevirkende orale antikoagulantia (DOAK) i monoterapi", "wrong_answers_text": "Kombinert lavmolekylært heparin (LMWH) og vitamin K-antagonist (Warfarin); Vitamin K-antagonist (Warfarin) i monoterapi; Ufraksjonert heparin (UFH) i monoterapi" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "46", "question_text": "En 27 år gammel kvinne oppsøker deg som fastlege fordi hun det siste halvåret i tiltagende grad har fått kløende utslett på begge hendene. Hun er enslig og arbeider som jurist. Hun forteller at hun som barn og ungdom var mye plaget med eksem i albubøyningene, men vokste dette av seg. Ved undersøkelsen finner du eksem over dorsalsiden av fingre og håndrygger. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Atopisk håndeksem", "wrong_answers_text": "Irritativt kontakteksem; Pompholyx; Allergisk kontakteksem" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "47", "question_text": "Du jobber som LIS1 i allmennpraksis. En kvinne har fått hudutslett under et nytt armbåndsur. Utslettet kom noen dager etter første bruk, og hun ønsker utredning for årsaken til utslettet. Hva er den beste diagnostiske testen i denne situasjonen?", "answer_text": "Lappetest", "wrong_answers_text": "Prikktest; Måle spesifikk IgE; Immunfluorescensundersøkelse av hudbiopsi" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "48", "question_text": "Du jobber som LIS1 på et lokalsykehus. Du blir tilkalt til kvinne- og fødeposten fredag kveld på grunn av ikterus og positiv direkte antiglobulintest (DAT) hos et 1 døgn gammelt spedbarn. Svangerskap og fødsel har vært ukomplisert. Barnet er født til termin, og med normal fødselsvekt. Du ser i svangerksapsjournalen at mor har blodtype A RhD positiv, og med negativ antistoffscreening i svangerskapsuke 12. Blodprøver av barnet: Prøve Aktuell verdi Referanseverdi Hemoglobin 16,5 g/dL 14,0 – 24,0 g/dL Total bilirubin 260 µmol/L <140 µmol/L DAT Positiv (3+ av 4) Negativ Blodtype O RhD negativ Barnet får lysbehandling som følge av sin bilirubinverdi. Hva er den mest sannsynlige årsaken til positiv DAT hos barnet?", "answer_text": "ABO-uforlikelighet mellom mor og barn", "wrong_answers_text": "Autoimmun hemolytisk anemi hos barnet; Alloantistoffer fra mor i annet blodtypesystem enn RhD; RhD-profylakse gitt i" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "49", "question_text": "En far bringer med sin 7 år gamle datter på legekontoret fordi hun den siste måneden har hatt en del diaré, magesmerter og mulig feber. Familien har nylig vært på ferie i Thailand og far tror hun kan ha en tarminfeksjon. Hun har fremdeles diaré og magesmerter, men ikke feber. Blodprøver tatt i forkant av konsultasjonen viser: Prøve Aktuell verdi Referanseverdi (aldersjustert) eb-Hb 10,8 g/dL 11,8-14,8 g/dL s-CRP 5 mg/L <5 mg/L s-total IgG 11,6 g/L 4,3 - 13,6 g/L s-total IgM 1,0 g/L 0,2 - 1,7 g/L s-total IgA <0,05 g/L 0,35 - 3 g/L s-total IgE 203 kU/L 2 - 403 kU/L s-anti-trans-glutaminase 2, IgA <1 U/mL <15 U/mL s-anti-deamidert gliadinpeptid IgG 150 U/mL <15 U/mL Hva er den mest sannsynlige årsaken?", "answer_text": "Cøliaki", "wrong_answers_text": "Hverken cøliaki eller tarminfeksjon; Infeksiøs tarminfeksjon; Både cøliaki og tarminfeksjon" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "50", "question_text": "En 62 år gammel mann har gått i åpent skogsterreng på Vestlandet iført shorts. Han oppdaget en flått som han fjernet selv med engangspinsett til flåttfjerning. Litt etter hvert har det tilkommet et diskret eksantem som etter 10 dager måler 7 x 14 cm. Hva er mest sannsynlige forklaring på utslettet?", "answer_text": "Borreliainfeksjon", "wrong_answers_text": "Allergisk type 1 reaksjon; Vevsreaksjon som skyldes selve insektsbittet; Streptokokkinfeksjon" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "51", "question_text": "En 72 år gammel mann med hypertensjon og diabetes type II, legges inn i sykehus etter 5 uker med tiltagende lokaliserte smerter i lumbalkolumna. Han har registrert øretemperatur 38,2°C. Ved innleggelse måles rektaltemperatur 39,0°C, puls 85 min-1, respirasjonsfrekvens 18 min-1, og blodtrykk 140/85 mmHg. Du mistenker spondylodiskitt. Hva er viktigste bildediagnostikk for å avklare diagnosen?", "answer_text": "MR av kolumna", "wrong_answers_text": "Ultralydundersøkelse av mellomvirvelskivene; Skjelettrøntgen av lumbalkolumna; CT kolumna" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "52", "question_text": "En 60 år gammel mann med mekanisk aortaventil som han har hatt i 3 år, legges inn i sykehus. En uke før innleggelsen hadde han puss-sekresjon fra en inngrodd tånegl, og fem dager senere feber, frostanfall, hodepine, magesmerter og tungpust. Ved den kliniske undersøkelsen finner du en diastolisk bilyd grad 4/6, redusert ventilklikk, inspiratoriske knatrelyder basalt over begge lunger, og multiple ekkymoser under begge fotsåler. Du mistenker endokarditt. Hva er mest sannsynlige agens?", "answer_text": "Munnhulestreptokokker", "wrong_answers_text": "Enterokokker; Hvite stafylokokker; Gule stafylokokker" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "53", "question_text": "En tidligere frisk, 18 år gammel mann innlegges i medisinsk avdeling med 5 dagers sykehistorie. Han har temperatur 38,7 oC. Allmenntistanden er redusert. Det som plager ham mest er sterke smerter i halsen når han åpner munnen og når han svelger. Ved undersøkelse klarer du å få et glimt av svelget. Han har tydelig rubor i den bløte ganen og i tonsilleregion med flere små sår med litt grålig puss, det er ikke forstørrede tonsiller. Han har ingen tydelig hevelse av submandibulære lymfeknuter. Organstatus forøvrig er normal. Prøve Svar Referanseområde CRP 15 mg/L <5 Leukocytter 9,5 x 109/L 3,5-10,0 Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Primær Herpes simplex infeksjon", "wrong_answers_text": "Streptokokkinfeksjon; Vanlig viral halsinfeksjon; Mononukleose eller CMV-infeksjon" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "54", "question_text": "En 48 år gammel mann som er tidligere frisk, kontakter fastlegen fordi han har merket forandringer på neglene den siste tiden. Han kan ikke huske å ha skadet seg. Ved undersøkelse ses bilaterale forandringer som på bildet under. Hvilke anamnestiske opplysninger bør allmennlegen kartlegge primært hos denne pasienten?", "answer_text": "Blødningstendens og nyoppståtte ankelødemer", "wrong_answers_text": "Urtikaria og håravfall; Feber og dyspné; Hudtype og mengde soleksponering" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "55", "question_text": "En 70 år gammel kvinne i akuttmottaket har kardiogent sjokk. EKG viser atrieflimmer med ventrikkelfrekvens 130 min-1. Blodtrykket er 80/55 mmHg. I pasientjournalen ser du at pasienten har kjent hypertrofisk kardiomyopati. Hun er ikke antikoagulert. Hvilket tiltak er riktig i denne situasjonen?", "answer_text": "Elektrokonvertering", "wrong_answers_text": "Betablokker; Adrenalin; Antikoagulering og oppstart av amiodarone" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "56", "question_text": "En 78 år gammel mann med STEMI fikk påvist en totalokkludert koronararterie ved koronar angiografi. Den ble åpnet og stentet. Pasienten ble umiddelbart smertefri og ST-elevasjonene gikk i regress. PCI-prosedyren (perkutan koronar intervensjon) var ukomplisert. Oppfølgende ekkokardiografi viste EF (ejeksjonsfraksjon) i venstre ventrikkel på 54%, med hypokinesi inferiort og posteriort. Hvilken antitrombotisk behandling er indisert hos denne pasienten?", "answer_text": "Dobbel platehemming med acetylsalisylsyre og en P2Y12-hemmer i 6 måneder, deretter acetylsalisylsyre alene", "wrong_answers_text": "Acetylsalisylsyre alene på ubestemt tid; Kombinasjonen acetylsalisylsyre og DOAK (direktevirkende antikoagulantia) i 6 måneder, deretter acetylsalisylsyre alene; Dobbel platehemming med acetylsalisylsyre og en P2Y12-hemmer i 12 måneder, deretter acetylsalisylsyre alene" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "57", "question_text": "En 85 år gammel kvinne oppsøker lege på grunn av nedsatt fysisk yteevne og tung pust ved lette anstrengelser over noe tid. Hun har pittingødemer opp til knærne og halsvenestase når hun ligger med hevet hodeende. Ved auskultasjon er det krepitasjoner over alle lungeflater og redusert respirasjonslyd basalt bilateralt. Det er en kraftig systolisk bilyd som høres best over apex av hjertet, men nesten like godt i pasientens armhule. Hvilken klaffefeil er det mest sannsynlig at forårsaker pasientens bilyd?", "answer_text": "Mitralinsuffisiens", "wrong_answers_text": "Aortastenose; Trikuspidalinsuffisiens; Mitralstenose" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "58", "question_text": "Du er på legekontoret på vakt og tilser en 57 år gammel mann som ble operert med mitralplastikk for 6 uker siden. Han føler liten framgang etter kirurgi og du tar et EKG som viser atrieflutter med frekvens 140 min-1. Hvilke(t) tiltak er riktig?", "answer_text": "Starte med betablokker og DOAK (direktevirkende antikoagulantia), henvise til kardiologisk poliklinikk for elektrokonvertering om 3 uker", "wrong_answers_text": "Starte med amiodarone, henvise til kardiologisk poliklinikk; Starte med betablokker, kontroll om 1 uke på legekontoret; Starte med betablokker, øyeblikkelig hjelp-innleggelse på sykehus" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "59", "question_text": "En 62 år gammel mann oppsøker deg som allmennlege på grunn av bekymring for å utvikle hjerte- og karsykdom. Han er ikke-røyker og normotensiv (130/70 mmHg). Han er bekymret fordi han på bedriftslegeundersøkelsen fikk påvist økt verdi av Lipoprotein(a) til 550 mg/L (ref <300). Det var tilfredsstillende verdier for: Prøve Aktuell verdi Referanseverdi S-kolesterol 4,8 mmol/L 3,9-7,8 S-HDL-kolesterol 1,0 mmol/L 0,8-2,1 S-LDL-kolesterol 2,5 mmol/L 2,0-5,4 Han har ett kjent tilfelle av hjertekarsykdom i familien; mormor døde av hjerteinfarkt 75 år gammel. Hvilket tiltak er i tråd med Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom?", "answer_text": "Gi råd om kosthold og fysisk aktivitet", "wrong_answers_text": "Henvise til lipidpoliklinikk; Ingen spesifikke tiltak; Starte behandling med statin" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "60", "question_text": "En 50 år gammel mann får sterke brystsmerter kort tid etter en treningsøkt på treningssenter. Standardavledningene i prehospitalt EKG vises nedenfor. EKG som er vist er tatt 25 minutter etter symptomdebut. Pasienten befinner seg 110 km fra nærmeste PCI (perkutan koronar intervensjon)-senter. Det er usikre flyforhold på grunn av tette snøbyger og det er vinterføre på veiene. Antatt transporttid til PCI-senter anslås til 90-100 minutter, men det er usikkert. Hva er beste behandlingsstrategi?", "answer_text": "Gi prehospital trombolytisk behandling", "wrong_answers_text": "Rekvirere helikopter for transport til PCI-senter for primær PCI; Avvente ny værrapport om 15 minutter for å ta avgjørelsen da; Starte transport med bilambulanse til PCI-senter fordi flyforholdene er usikre" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "61", "question_text": "En 76 år gammel kvinne med hypertensjon og diabetes type 2, legges inn med tungpust og brystsmerter og får påvist NSTEMI som behandles med PCI (perkutan koronar intervensjon) av subtotalt okkludert CX (ramus circumflex). Ekkokardiografi viser EF (ejeksjonsfraksjon) på 42%. Hun bruker fra tidligere lisinopril (ACE-hemmer), metformin og sovemedisin. Hun settes på dobbelt platehemming etter PCI-behandlingen. Blodtrykket er 142/87 mmHg og EKG viser sinusrytme 76/minutt. Labanalyse Svar Referanseområde Hemoglobin 12,6 g/dL 11,7–15,3 Natrium 139 mmol/L 137–145 Kalium 4,2 mmol/L 3,6–4,6 Kreatinin 110 µmol/L 45–90 HbA1c 54 mmol/mol 28–40 Troponin 280 - 560 - 170 ng/L <15 NT-proBNP 1500 ng/L ≤738 Hvordan behandles hennes hjertesvikt videre?", "answer_text": "Tillegg av SGLT2-hemmer, aldosteronantagonist og betablokker", "wrong_answers_text": "Tillegg av SGLT2-hemmer og betablokker; Tillegg av diuretika og betablokker; Tillegg av diuretika for avlastning av hjertet" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "62", "question_text": "En sprek, 65 år gammel kvinne med velbehandlet hypertensjon, ble behandlet med ablasjon for 12 år siden for atrieflimmer. Hun har nå persisterende atrieflimmer tross 2 ablasjonsforsøk. Ekkokardiografi har vist normal ejeksjonsfraksjon (>50%), ingen klaffefeil, men et forstørret venstre atrium. Hun har lest at atrieflimmer kan gi slag og lurer på om hun bør ha antikoagulasjon. Hva er hennes CHA2DS2-VASc-skår?", "answer_text": "3", "wrong_answers_text": "2; 4; 1" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "63", "question_text": "En 58 år gammel mann ble nylig diagnostisert med aksial spondyloartritt (Bekhterevs sykdom). Han er engstelig for at han skal rammes av hjerteinfarkt siden han bruker naproksen (NSAID) relativt ofte, med god effekt. Han har lest at NSAID øker risikoen for hjerteinfarkt med 80%. Hva bør han rådes til med hensyn til NSAID-bruk?", "answer_text": "Gå over til paracetamol, og paracetamol med kodein i perioder med sterkere smerter", "wrong_answers_text": "Gå over til COX2-hemmer med protonpumpehemmer; Fortsette med naproksen så lenge han opplever at det gir god effekt; Fortsette med NSAID til han får resept på TNF-hemmer hos spesialist som du henviser til" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "64", "question_text": "En 73 år gammel mann med kjent kronisk hjertesvikt kommer inn i akuttmottaket med uttalt dyspnø. Han er angstpreget, kald i huden og våt av svette. BT 205/110, sinusrytme 110 min-1, respirasjonsrate 35 min-1 og oksygensaturasjon (SaO2) 84%. Han har uttalte deklive ødemer med pittingødem til over knærne. Hans kone forteller at han har vært i dårligere form de siste ukene og i kveld ble han akutt respiratorisk besværet etter at de hadde spist salt kjøtt til middag. Hvilken akuttbehandling bør han få?", "answer_text": "CPAP, Loop-diuretika, Nitroglycerininfusjon og morfin", "wrong_answers_text": "Optimalisere sviktbehandling med økt dose betablokker og loop-diuretika i tillegg til aldosteronantagonist; CPAP, Loop-diuretika og inotropt medikament (Dobutamin) for å bedre hjerteminuttvolum; Penicillin, Gentamycin og Loop-diuretika" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "65", "question_text": "En 75 år gammel kvinne tar kontakt med deg som fastlege da hun har vært slapp og tungpustet de siste to ukene. Fra tidligere har hun medikamentelt behandlet hypertensjon og gjennomgikk et hjerteinfarkt i fremre vegg for 7 år siden. Du merker at pulsen er langsom og måler den til 35 min-1. Klinisk hjerteundersøkelse er ellers normal og du finner ikke tegn til lungestuvning. Blodtrykket er 135/85 mmHg. Du velger å ta et EKG som er vist under. Hva er riktig arytmidiagnose?", "answer_text": "AV-blokk grad 3", "wrong_answers_text": "AV-blokk grad 2, type I; AV-blokk grad 1; AV-blokk grad 2, type II" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "66", "question_text": "En 74 år gammel mann kommer til deg som fastlege for kontroll av blodtrykket. Du merker at han har en uregelmessig puls og tar et EKG som vises nedenfor. Avspillingshastighet er 50 mm/s og 1 mV er 10 mm. Hva er mest sannsynlige arytmi?", "answer_text": "Atrieflimmer", "wrong_answers_text": "Typisk atrieflutter; Atrietakykardi; Atypisk atrieflutter" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "67", "question_text": "En 82 år gammel mann med hypertensjon, diabetes og lett redusert nyrefunksjon har fått utført PCI (perkutan koronar intervensjon) av CX (ramus circumflex) med implantasjon av medikamentavgivende stent i forløpet av et mindre hjerteinfarkt. Han har atrieflimmer og bruker apiksaban (DOAK, direktevirkende antikoagulantia) som antikoagulasjon. Hvilken antitrombotisk behandling vil du anbefale ved utreise?", "answer_text": "Fortsette med apiksaban og klopidogrel (P2Y12-hemmer)", "wrong_answers_text": "Seponere apiksaban og fortsette med kombinasjonen acetylsalicylsyre og klopidogrel (P2Y12-hemmer); Trippelbehandling med apiksaban, acetylsalicylsyre og klopidogrel (P2Y12-hemmer); Kun acetylsalicylsyre" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "68", "question_text": "En 24 år gammel kvinne som jobber på fiskemottak klager over at fingrene hennes blir hvite, blålige og kalde på jobb. Hun må varme hendene ofte, men kan ikke bruke varme hansker på jobb. Fingrene blir røde og smertefulle når hun vasker seg i varmt vann. Du spør om tobakk, hun bruker hverken snus eller røyk. Hva vil være beste behandling for denne pasienten?", "answer_text": "Kalsiumblokker (nifedipin) 5 mg inntil x3 daglig, med økning til opptil 20 mg x3 daglig", "wrong_answers_text": "Sympatektomi; Prednisolon tabletter; Forsøke en annen arbeidssituasjon" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "69", "question_text": "En 75 år gammel, tidligere frisk mann møter opp på fastlegekontoret med et sår på høyre legg som han har hatt i flere måneder. Han er ikke plaget av smerter. Han er bekymret for sirkulasjonen i bena sine, særlig siden hans mor ble låramputert da hun var på hans alder, grunnet «dårlig blodforsyning». Ved undersøkelsen finner du ødem i høyre underekstremitet, hvor det også er et 6x7 cm væskende sår på mediale legg og eksemforandringer. Videre ser du varicer på begge underekstremiteter, men mest uttalt på høyre side. Du måler ankel-arm-indeks (AAI) som er 0,9 på høyre fot. HbA1c er 44 mmol/mol (ref 28-40). Hvordan håndteres denne pasienten best videre?", "answer_text": "Anbefale kompresjonsstrømper, legger en plan for videre sårstell og henviser til karkirurg for videre utredning av venøs insuffisiens", "wrong_answers_text": "Henvise med økt hastegrad til karkirurg for utredning av arteriell insuffisiens på grunn av mistanke om kritisk iskemi; Berolige pasienten med at sirkulasjonen ikke er truet. Legger så en plan for videre sårstell; Bestille en MR angiografi for å kartlegge både vene- og arteriesystemet slik at behandlingen kan målrettes. Legger så en plan for videre sårstell" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "70", "question_text": "En nokså overvektig 68 år gammel mann som tidligere har hatt flere nyresteinsanfall på begge sider, kommer på legekontoret sammen med sin kone. Han har hatt et lignende smerteanfall med smerter i rygg og venstre flanke tidligere i dag, og besvimte i forbindelse med dette. Han kom seg etter kort tid, var noe kaldsvett, men er nå oppegående igjen. Ved undersøkelsen er han ikke sirkulatorisk påvirket og har kun moderate smerter. Blodtrykket er 140/70 mmHg, pulsen 98 min-1. Det er normale tarmlyder og ingen sikre patologiske funn ved palpasjon av abdomen. Lyskepulsene er normale. Hvilke vurderinger bør gjøres, og hva er beste tiltak?", "answer_text": "Pasienten kan ha et rumpert abdominalt aortaaneurisme og må legges inn akutt, ring 113", "wrong_answers_text": "Pasienten har trolig hatt et nytt nyresteinsanfall og henvises til urologisk poliklinikk; Pasienten har trolig hatt et nytt nyresteinsanfall og innlegges for utredning av nyrestein; Pasienten kan ha et abdominalt aortaaneurisme og bestiller poliklinisk CT angiografi" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "71", "question_text": "En 45 år gammel mann som nylig er operert for cancer coli, innkommer akuttmottaket med akutte smerter i høyre underekstremitet. Smertene har vart i 2 timer. Han er under onkologisk behandling. Han har blodtrykk på 150/85 mmHg og puls på 95 min-1 (regelmessig). Underekstremiteten er kjølig fra midt på leggen og distalt, avbleket, med forsinket kapillærfylning og opphevet venefylning. Motorikken i ankelen er normal, likeledes sensibiliteten i legg og fot, men han har redusert sensibilitet og motorikk i stortåen. Han har puls i lysken, men ikke distalt for det. EKG er normal og det tas blodprøver. Du forordner smertestillende og væske intravenøst, og lavmolekylært heparin (Fragmin®) 5000 E subkutant. Hva er viktigste tiltak for pasienten nå?", "answer_text": "Kontakte karkirurgisk vakthavende for hasteoperasjon og melde ham til operasjonsstua", "wrong_answers_text": "Forordne smerteregime, væske intravenøst, lavmolekylært heparin intravenøst, og bestille CT angiografi til neste morgen; Be om akutt CT angiografi og kontakte karkirurg med tanke på snarlig intervensjon eller operasjon; Forordne smerteregime, væske intravenøst, lavmolekylært heparin intravenøst, og bestille MR angiografi til neste morgen" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "72", "question_text": "En 78 år gammel kvinne kommer på legekontoret på grunn av et sår på leggen som ikke vil gro. Hun har tidligere hatt hjerteinfarkt og hatt gangsmerter i flere år. Hun bruker antihypertensiva, platehemmer og statin. Hennes HbA1c er 38 mmol/mol (ref 28-40). Såret har hun hatt i hvert fall 5-6 uker og kom etter et traume. Såret er medialt og distalt på leggen (se bildet) og leggen er pigmentert. Hvilken undersøkelse er viktigst å gjøre nå?", "answer_text": "Måle ankel- og armtrykk og beregne ankel-arm-indeks (AAI)", "wrong_answers_text": "Ta bakterieprøve og starte med antibiotika; Ta blodprøver (CRP, leukocytter); Skjære ned og revidere såret i lokalbedøvelse" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "73", "question_text": "En 60 år gammel mann er henvist til medisinsk poliklinikk grunnet økende anstrengelsesdyspné. Han har de siste par årene fått problemer med å følge jaktlaget sitt i fjellet på grunn av pusten. Ellers er han lite plaget. Når han blir tungpustet føler han et samtidig ubehag i brystkassen. Han har ingen ankelødemer. Han sover flatt, driver ingen trening, har stillesittende arbeid, og har røkt cirka 10 sigaretter daglig siden han var 20 år. Dagen før den polikliniske timen tok han røntgen thorax som vist. Hva bør første trinn i utredningen være?", "answer_text": "Spirometri", "wrong_answers_text": "EKG; Ekkokardiografi; CT-thorax" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "74", "question_text": "En pasient har tungpust og det gjøres måling av arterielle blodgasser. Målingen viser: Analyse Svar Referanseområde pH 7,39 7,35–7,45 pCO2 4,9 kPa 4,5–6,0 pO2 7,5 kPa 10,0–13,0 Hva er blodgassene forenlig med?", "answer_text": "Respirasjonssvikt type 1", "wrong_answers_text": "Respirasjonssvikt type 2; Kronisk respirasjonssvikt av ubestemt type; Respirasjonssvikt" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "75", "question_text": "En 58 år gammel sjømann som har røkt siden han var 14 år, kommer til deg på fastlegekontoret med 3 ukers sykehistorie. Han har blitt økende tungpustet, gått ned i vekt, og har måttet ta av seg kjedet han alltid har gått med rundt halsen. Han har ubehag i hodet, smerter i brystet, svelgsmerter, og kona sier han ser hoven ut i fjeset. I natt sov han sittende. Hva er beste tiltak?", "answer_text": "Innleggelse på sykehus som øyeblikkelig hjelp", "wrong_answers_text": "Henvise til CT thorax med øvre abdomen med kontrast, merket pakkeforløp; Henvise til CT thorax og sørge for han får ta spirometri på lungepoliklinikken neste dag; EKG med tanke på akutt hjerteinfarkt, som oversendes elektronisk til sykehus" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "76", "question_text": "En 73 år gammel mann blir lagt inn med feber (38.0°C målt rektalt), tørrhoste, og tung pust ved lett anstrengelse over de siste 2-3 ukene. Ved undersøkelsen er han klinisk påvirket. Du hører knatrelyder ved auskultasjon av begge lungers bakside (midtre og nedre deler). CRP er 38 mg/L (referanseområde <5), arteriell blodgass viser betydelig hypoksemi og respiratorisk alkalose, og røntgen thorax er tatt (se bilde nedenfor). Hva er den mest sannsynlige årsaken til pasientens tungpust?", "answer_text": "Akutt lobær bakteriell lungebetennelse", "wrong_answers_text": "Pulmonal sarkoidose; Viral lungebetennelse; Akutt lungeemboli" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "77", "question_text": "En 22 år gammel kvinne legges inn på sykehus som øyeblikkelig hjelp. Hun er betydelig klinisk påvirket. Fastlegen mistenker atypisk pneumoni. Røntgen thorax ble tatt ved innkomst (se bilde nedenfor). Hva anses som beste valg av antibiotikabehandling?", "answer_text": "Makrolid intravenøst", "wrong_answers_text": "Penicillin intravenøst; Cefalosporin intravenøst; Ampicillin intravenøst" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "78", "question_text": "Som alene primærvakt på lokalsykehus er du opptatt med en dårlig pasient på sengepost. Du blir oppringt av en sykepleier i akuttmottaket hvor det er kommet inn en pasient med tentativ KOLS-eksaserbasjon. Pasienten var sist innlagt med samme diagnose for noen måneder siden. Pasienten er besværet med taledyspné og hoste med purulent ekspektorat, og har respirasjonsfrekvens på 26 min-1, oksygenmetning på 90% (på romluft), og hjertefrekvens på 110 min-1. Du trenger ennå noen minutter for å gjøre deg ferdig på sengeposten. Sykepleieren i akuttmotaket spør om det er noe de kan gjøre for pasienten i mellomtiden. Hva er riktigst å anbefale å gi denne pasienten først?", "answer_text": "Forstøver med salbutamol (adrenergikum) og ipratropiumbromid (antikolinergikum)", "wrong_answers_text": "Oksygen 5 L/min; Infusjon Ringer-acetat 1 L; Prednisolon 30 mg per os (kortikosteroid)" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "79", "question_text": "En pasient med moderat KOLS kommer til årlig kontroll hos fastlegen. Ved forrige kontroll skiftet man behandling fra korttidsvirkende beta2-reseptor agonist (SABA) gitt med spray fire ganger daglig, til langtidsvirkende muskarinreseptor antagonist (LAMA) gitt med pulverinhalator hver morgen. Pasienten synes medisinen hjalp meget godt i starten, men at den ikke lenger fungerer like godt. Hva er det riktigst av fastlegen å gjøre i denne situasjonen?", "answer_text": "Kontrollere pasientens inhalasjonsteknikk med nåværende inhalator", "wrong_answers_text": "Prøve seg helt uten inhalasjonsmedisiner en stund; Prøve en langtidsvirkende beta2-reseptor agonist (LABA) i stedet; Gå tilbake til den forrige behandlingen (SABA x4)" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "80", "question_text": "En 60 år gammel kvinne er innkalt til femårig kontroll hos bedriftslegen. Hun har vært ansatt som sekretær i bedriften i over 30 år. Hun føler seg frisk, har ingen fysiske plager, og går fjellturer både sommer og vinter. Hun røyket litt i ungdommen, men sluttet da hun ble gravid 20 år gammel. Bedriftslegen har anskaffet seg spirometer og tar nå rutinetest av alle over 60 år. Resultatet av spirometrien er vist i tabellen. Variabel Forventet Oppnådd resultat % av forventet FEV1 (Liter) 2,74 2,32 85 FVC (Liter) 3,21 3,52 110 FEV1/FVC 0,85 0,66 Hva er det riktigst av bedriftslegen å gjøre i denne situasjonen?", "answer_text": "Henvise til fastlegen", "wrong_answers_text": "Gi resept på en langtidsvirkende bronkodilatator til inhalasjon; Ingenting, pasienten er lungefrisk; Gå videre med en reversibilitetstest" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "81", "question_text": "En pasient har nylig vært utredet for dagtidstretthet, og fått påvist søvnapnésyndrom. Han er en 65 år gammel mann med BMI på 36 kg/m2, som forteller at kona har påpekt at han snorker og har pustestopp om natten. Utredningen viste en apné/hypopné index (AHI) på 35, det vil si alvorlig søvnapné. Hva er førstevalg som behandling?", "answer_text": "Behandling med CPAP-maskin hjemme", "wrong_answers_text": "Tilpasning av bittskinne B Behandling med oksygen 2 liter/min på nesekateter til bruk om natten D Operasjon med ganeplastikk og fjerning av drøvelen" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "82", "question_text": "En 74 år kvinne, ikke-røyker, oppsøker fastlegen grunnet gradvis økende tungpust ved anstrengelse det siste halvåret. Hun har ikke opplevd ledsagefenomener, spesielt ingen brystsmerter. Hun er tidligere frisk, og bruker ingen faste medisiner. Kliniske funn: respiratorisk upåfallende i hvile, blodtrykk 120/75 mmHg, puls 78/min (regelmessig), afebril, normale funn over hjerte og lunger. Spirometri: FVC 1,8L (83%); FEV1 1,2L (89%); FEV1/FVC 0,68 – alle verdier i nedre del av referanseområdet. Flowvolumkurven er tydelig avflatet i inspirasjon og ekspirasjon (se figur under). Hva er mest sannsynlig årsak til pasientens plager?", "answer_text": "Obstruksjon i sentrale luftveier", "wrong_answers_text": "Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) B Astma bronkiale C Anstrengelsesutløst larynksobstruksjon" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "83", "question_text": "En 58 år gammel mann med fedme og diabetes type 2 fikk for et halvt år siden påvist langtkommen diabetesnefropati. Han måtte kort tid senere starte i kronisk hemodialyse tre dager per uke. Han har et tunnelert dialysekateter i høyre vena jugularis. Diuresen er sparsom. Medikamentetterlevelsen er ikke optimal; han bruker en del alkohol og sovemedisin, og har oftest veldig høyt blodtrykk på dialysen. En søndag kontakter han legevakta fordi han har falt, og han lurer på om han har besvimt. Han synes formen er dårlig, men klarer ellers ikke å gjøre rede for hva som kan ha skjedd. Blodtrykket måles flere ganger til cirka 100/65 mmHg, og temperaturen er 37,7°C. Han har lette ødemer og CRP er 73 mg/L (referanseområde <5). Hva bør legevaktslegen gjøre?", "answer_text": "Legge ham inn akutt på nærmeste sykehus med dialyseberedskap", "wrong_answers_text": "Sende ham hjem med klar beskjed om at han ikke må ta mer B-preparater eller alkohol C Observere ham på legevakta over natta til han kan dra rett til dialysen D Berolige ham med at dette er vanlig hos dialysepasienter; han kan dra hjem og møte på dialysen dagen etter" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "84", "question_text": "En 61 år gammel mann kommer til blodtrykkskontroll på fastlegekontoret. Han har astma og kronisk nyresykdom stadium 3b med estimert GFR 43 ml/min/1.73 m2 (ref. >90) som har vært stabil over tid. S-Kalium 5.0 mmol/l ( ref 3,6 - 5,0) Han bruker enalapril (ACE-hemmer) 20mg daglig. En 24-timers blodtrykksmåling viser forhøyet blodtrykk. Hvilken endring i medisineringen bør gjøres?", "answer_text": "Gi tillegg av kalsium kanalblokker", "wrong_answers_text": "Gi tillegg med Spironolakton (aldosterionantagonist) B Gi tillegg av angiotensin II reseptorblokker D Seponere enalapril og starte betablokker" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "85", "question_text": "En 45 år gammel mann er hos fastlegen for kontroll av sin kroniske nyresykdom. Han har hatt økende muskelsvakhet i hele kroppen i noen uker. Ved undersøkelsen er blodtrykket 150/95 mmHg og pulsen 75/minutt. Medisiner: furosemid (loop diuretikum), acetylsalisylsyre og amlodipin (kalsium kanalblokker). Lisinopril (ACE-hemmer) ble seponert for to måneder siden pga. hoste. Blodprøver viser: hemoglobin 12 g/dL (ref 13,4-17,0), kreatinin 270 µmol/L (ref 60-105), eGFR 25 mL/ min/1,73m2 (ref >90). Hva er den mest sannsynlige årsaken til pasientens muskelsvakhet?", "answer_text": "Hypokalemi", "wrong_answers_text": "Hyponatremi C Hyperfosfatemi D Hyperkalsemi" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "86", "question_text": "En 47 år gammel kvinne er henvist til nyrepoliklinikken på grunn av progredierende nyresvikt og økende proteinuri over flere år. Tidligere sykdommer: Diabetes mellitus type 1 i 30 år, med utvikling av polynevropati; langvarig hypertensjon i over 15 år. Det er mistanke om revmatoid artritt på grunn av leddsmerter og positiv anti-CCP antistoffer. Status presens: retinopati (mikroaneurismer, blødninger, eksudater), blodtrykket er 145/90 mmHg, pulsen 70 min-1, og hun har pittingødemer i begge bein. Blodprøver viser: Analyse Svar Referanseområde Hemoglobin 15,9 g/dL 11,7-15,3 CRP 3 mg/L <5 Kreatinin 250 µmol/L 45-90 eGFR 20 mL/min/1,73m2 >90 Albumin 30 g/L 36-48 Urin: normale funn, med unntak av albumin/kreatinin ratio (AKR) på 375 mg/mmol (ref <2,5 mg/mmol). Hva er den mest sannsynlige hovedårsaken til kronisk nyresykdom hos denne pasienten?", "answer_text": "Diabetisk nefropati", "wrong_answers_text": "Hypertensiv nefropati (arterionefrosklerose) B Tubulointerstitiell nefritt D Revmatoid artritt med glomerulonefritt" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 66 år gammel kvinne med tidligere normal nyrefunksjon, har de siste 10 dagene hatt feber om kvelden opp mot 39°C, nattesvette og hoste med hemoptyse, samt neseblødning. Hun har ikke hatt effekt av penicillin. Hun har gått ned i vekt de siste månedene. Ved innkomst på sykehus er blodtrykket 123/65 mmHg, det er normale auskultatoriske funn over hjerte og lunger, og hun har ingen ødemer. Laboratorieprøver viser: Analyse Svar Referanseområde Hemoglobin 10,5 g/dL 11,7-15,3 CRP 250 mg/L <5 Senkningsreaksjon 100 mm 1-17 Serum-kreatinin 440 µmol/L 45-90 CT thorax viser flere små infiltrater i lungene og CT bihuler viser pansinusitt. Ved urinmikroskopi ses mange dysmorfe erytrocytter, erytrocyttsylindre, og kornede sylindre. Hva er den mest sannsynlige årsaken til hennes nyreskade?", "answer_text": "ANCA-vaskulitt", "wrong_answers_text": "Medikamentindusert interstitiell nefritt; Akutt glomerulonefritt; Akutt tubulær nekrose" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Kona til en 78 år gammel nyretransplantert pasient kontakter legevakten fordi mannen har hatt oppkast og diaré med tømninger opp til 6-8 ganger i døgnet i 2 døgn. Han er subfebril og slapp, spiser og drikker minimalt. Pasienten vil helst ikke innlegges og kona lurer på hva de skal gjøre. Hun kan fortelle at han bruker følgende medisiner: • Takrolimus 4 mg x1 (kalsineurinhemmer) • Mykofenolat mofetil 750 mg x2 (immundempende) • Prednisolon 5 mg x1 (kortikosteroid) • Kandesartan 4 mg x1 (angiotensin II-reseptorantagonist) • Nifedipin depot 30 mg x1 (kalsium kanalblokker) Hvilket råd bør gis til pasientens kone?", "answer_text": "Pasienten bør legges inn på sykehus for å få intravenøs væske og eventuelt immundempende medisiner intravenøst", "wrong_answers_text": "Pasienten bør kutte ut angiotensin II-reseptorantagonisten og ta kontakt om 1-2 dager dersom han ikke føler seg bedre; Pasienten bør doble dosen med prednisolon til han føler seg bedre; Pasienten bør doble dosen med de tre immundempende medisinene (takrolimus, mykofenolat og prednisolon) til han føler seg bedre" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 63 år gammel kvinne har kjent kronisk nyresykdom stadium 4. Bakgrunnen for nyresykdommen er sannsynligvis hypertensjon. Grunnet stabil tilstand med GFR i område 20-25 mL/min/1.73 m2 og lang reisevei, er kontrollene overført til fastlegen. Hun bruker en angiotensin II-antagonist med tiazid, samt en kalsiumantagonist. Hun kommer nå til kontroll, er i god allmenntilstand, med blodtrykk 134/80 mmHg og puls 74 min-1. Hun har ingen ødemer. Laboratorieprøvene viser: Analyse Svar Referanseområde Kreatinin 189 μmol/L 45-90 eGFR 22 mL/min/1,73m² >90 Karbamid 12,4 mmol/L 3,1-7,9 Hemoglobin 11,2 g/dL 11,7-15,3 Natrium 138 mmol/L 137-145 Kalium 5,0 mmol/L 3,5-4,6 Kalsium 2,13 mmol/L 2,15-2,51 Fosfat 1,85 mmol/L 0,76-1,41 Urinstiks viser albumin +, men ingen andre utslag. Hva er viktigste årsak til at fastlegen nå bør konferere med nefrolog?", "answer_text": "Høy fosfat", "wrong_answers_text": "Høy kalium; Lav hemoglobin; Lav kalsium" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 32 år gammel kvinne er tidligere stort sett frisk, men har brukt en del NSAID den siste måneden på grunn av en kneskade. For en uke siden utviklet hun et utslett på ryggen. Hun har selv mistenkt at det kunne være en bivirkning av NSAID, og sluttet derfor helt med medikamentet. Utslettet er nå i bedring, men ved kontroll hos fastlegen påvises det nedsatt nyrefunksjon med kreatinin 358 μmol/l (ref 45-90) og urinstiks viser protein 1+ (ingen andre utslag). Hva er den mest sannsynlige årsaken til nedsatt nyrefunksjon her?", "answer_text": "Interstitiell nefritt", "wrong_answers_text": "Raskt progredierende glomerulonefritt; IgA-nefritt; Konstriksjon av afferent arteriole som følge av NSAID-bruk" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "91", "question_text": "En 85 år gammel kvinne er hjemmeboende med ektefelle og greier seg uten hjelp fra hjemmesykepleien. Hun har en kjent, langsomt progredierende nyresykdom. De siste årene har GFR vært stabil, mellom 15-20 mL/min/1,73m², og kontrolleres regelmessig hver 3. måned hos nefrolog. I tillegg går hun regelmessig til fastlegen for en del andre småplager. Ved dagens konsultasjon hos fastlegen er hun litt slapp, men angir god matlyst og stabil vekt, ingen hudkløe. Blodtrykket er 140/85 mmHg, pulsen 80 min-1, og hun har ingen ødemer. Blodprøver viser: Analyse Svar Referanseområde Kreatinin 246 µmol/L 45-90 eGFR 16 mL/min/1,73m² >90 Karbamid 25 mmol/L 3,1-7,9 Kalium 5,2 mmol/L 3,6-4,6 Hemoglobin 11,7 g/dL 11,7-15,3 Hun lurer på hva som avgjør når hun må starte med dialyse. Hva er riktig av fastlegen å informere henne om?", "answer_text": "Det er foreløpig ikke aktuelt med dialyse på grunn av få symptomer", "wrong_answers_text": "Det er ikke aktuelt med dialyse for henne på grunn av høy alder; Man starter dialyse når eGFR er under 15; Man starter dialyse når kalium er over 6 mmol/L" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "92", "question_text": "En 50 år gammel mann er innlagt på sykehus på grunn av akutt divertikulitt. Tidligere sykdommer inkluderer iskemisk hjertesykdom, men ingen nyresykdom. Faste medisiner er blant annet furosemid (loopdiuretikum) og en lav dose acetylsalisylsyre. Ved undersøkelsen er han klinisk stabil, men dehydrert (hypovolem). Blodtrykket er 115/85 mmHg, pulsen 95 min-1, og diuresen 15 mL/time. Blodprøver viser kreatinin 165 µmol/L (ref 60-105) og kalium 4,5 mmol/L (refe 3,5-5,0). Hvilken behandling bør behandlende lege gi mot nyresvikten?", "answer_text": "Stoppe furosemid og gi væskebehandling intravenøst", "wrong_answers_text": "Stoppe furosemid og gi høydose kortikosteroider; Bytte til høydose furosemid intravenøst og gi væskebehandling intravenøst; Fortsette med furosemid, stoppe acetylsalisylsyre og gi væskebehandling intravenøst" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "93", "question_text": "En 89 år gammel, hjemmeboende og sprek mann har time hos LIS1 i kommunen for å fornye førerkortet. Han har hatt velkontrollert hypertensjon i over 30 år og gjennomgikk et lite hjerteinfarkt for 20 år siden. Han står fast på små doser av en betablokker og en kalsiumkanalblokker. Bortsett fra en tendens til svimmelhet når han reiser seg litt raskt opp, har han tålt medikamentene godt. I tillegg til synstest gjøres en generell undersøkelse. Blodtrykk er 142/73 mmHg, puls 58 min-1 (regelmessig), ellers er det normale funn. Det tas orienterende laboratorieprøver, inkludert: Prøve Aktuell verdi Referanseområde Kreatinin 162 µmol/L 60 - 105 Estimert GFR (eGFR) 32 mL/min/1,73 m2 >90 HbA1c 43 mmol/mol 20-42 Urinstiks Blod: 0. Protein: 0 Blod: 0. Protein: 0 Urin-albumin/kreatinin ratio 3 mg/mmol <3 Øvrige blodprøver er innenfor normalområdet. To og fem år tidligere var kreatinin 156 - 158 µmol/L og eGFR 33 - 35 mL/min/1,73 m2. Pasienten har kronisk nyresykdom stadium 3b. Hvilket tiltak bør legen helst iverksette i den forbindelse?", "answer_text": "Behandlingen beholdes uendret og det avtales kontroll hos LIS1 om 4-6 måneder", "wrong_answers_text": "Blodtrykksbehandlingen intensiveres ved å legge til en ACE-hemmer; Kalsiumkanalblokkeren seponeres for å forebygge falltendens; Pasienten henvises til poliklinisk utredning og oppfølging hos nefrolog" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "94", "question_text": "Du har legevakt og undersøker en 45 år gammel mann som fikk akutte, sterke ryggsmerter med utstråling til baksiden av lårene og leggene i går. Han er nå sengeliggende. Ved undersøkelsen registrerer du urin i undertøyet, men når du spør har han ikke merket urinlekkasje. Du mistenker akutt prolaps med cauda equina syndrom. Hvilket funn er forventet ved klinisk undersøkelse?", "answer_text": "Stor (distendert) urinblære", "wrong_answers_text": "Liten (kontrahert) urinblære; Inverterte plantarreflekser; Utslukkede patellareflekser" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "95", "question_text": "En 65 år gammel kvinne oppsøker deg på legekontoret fordi hun nettopp har hatt et forbigående synstap på venstre øye. Synstapet kom plutselig, uten forvarsel, og varte i underkant av fem minutter. Hun beskriver at det var som om \"en rullgardin gikk ned\". Du mistenker en blodpropp til venstre øye. Hva vil så være mest riktig å gjøre?", "answer_text": "Henvise til ultralyd av halskar, be om undersøkelse innen en uke", "wrong_answers_text": "Bestille CT og CT-angiografi av hodet til neste dag; Starte med acetylsalicylsyre og henvise til MR av hodet; Kontakte nevrolog for akutt innleggelse/vurdering" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "96", "question_text": "En kvinne på 55 år som jobber med montering av elektriske komponenter, kontakter fastlegen på grunn av nummenhet og prikking i høyre 2. og 3. finger, samt episoder med smerter i dette området og i høyre skulder og nakke. Kraften i armen er god, og hånden har ikke endret utseende. Hun blir verre når hun arbeider, og hun har problemer med å gjøre jobben sin. Hun kan også våkne om natten av plagene. Ved klinisk undersøkelse finner du sensibilitetsutfall på 3. finger og på bakre underarm. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Cervikal radikulopati", "wrong_answers_text": "Amyotrofisk lateralsklerose (ALS); Polynevropati; Karpaltunnelsyndrom" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "97", "question_text": "En 28 år gammel sykepleier kommer til akuttmottaket. Hun har over noen dager fått betydelig nedsatt syn på venstre øye og noe smerter ved øyebevegelser. Øyelege har ikke påvist øyepatologi og papillen ser normal ut. I anamnesen kommer det frem at hun hadde en periode med nummenhet i høyre ben for et halvt år siden, men det gikk bort av seg selv. Hvilken diagnose er mest rimelig å mistenke?", "answer_text": "Multippel sklerose", "wrong_answers_text": "Migrene med aura; Isolert optikusnevritt; Amaurosis fugax" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "98", "question_text": "Du jobber som fastlege. En 70 år gammel mann fikk påvist lungekreft med spredning for 1 år siden. Det var ikke aktuelt med kirurgi, men pasienten har fått strålebehandling og cytostatika. Han har imidlertid ikke respondert på behandlingen, og en har nå kommet frem til at en avslutter – og går over til palliativ behandling. Pasienten føler seg i relativt bra form, bortsett fra noe dyspepsi. Han har lite smerter og bruker ikke smertestillende, men ønsker å ha noe smertestillende medisin tilgjengelig i tilfelle smertene øker på. Hvilket smertestillende medikament vil det være best å starte opp med?", "answer_text": "Paracetamol", "wrong_answers_text": "Morfin; Kodein; NSAID" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "99", "question_text": "Som fastlege i en liten kommune får du på kontoret en 62 år gammel kvinne som de siste 2-3 månedene har merket friskt blod blandet i avføringen. Forøvrig tidligere frisk. For et halvt år siden var hun i Syden og gjennomgikk da en gastroenteritt. Ved klinisk undersøkelse finner du ikke åpenbar årsak til blødningen. Hva er mest riktige tiltak?", "answer_text": "Henvise til koloskopi/rektoskopi", "wrong_answers_text": "Henvise til gastroskopi; Be pasienten ta Hemofec x 3; Måle hemoglobin (Hb) på kontoret" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "100", "question_text": "En 52 år gammel kvinne er under behandling for brystkreft, og får cellegift og målrettet behandling. Hun fikk forrige cellegiftkur for 9 dager siden. Hun ringer sykehusets akuttmottak fordi hun har fått feber og føler seg dårlig. Hva er beste tiltak?", "answer_text": "Legge henne inn på nærmeste sykehus for utredning av nøytropen feber", "wrong_answers_text": "Ta blodprøver og røntgen thorax for å utrede en eventuell infeksjon og be henne dra til fastlegen dagen etter; Skrive ut resept på peroral antibiotika og be henne ta kontakt om 4 dager hvis det ikke hjelper; Skrive sykemelding og forklare at hun nok er sliten av all behandlingen" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "101", "question_text": "Du er fastlege for en 74 år gammel mann med inoperabel lungekreft. Den siste uken har han blitt tiltagende trøtt, slapp, kvalm og treg i magen. Han har normale vitaltegn, og mageundersøkelsen er normal. På kontoret måler du hemoglobin 11,8 g/dL (ref 13,4-17,0) og CRP 7 mg/L (ref <5). Hva kan best forklare hans plager?", "answer_text": "Hyperkalsemi", "wrong_answers_text": "Divertikulitt; Hypotyreose; Anemi" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "102", "question_text": "En 48 år gammel, aktiv, høyrehendt mann som jobber som tømrer, kommer inn med smerter i høyre albue. Fire dager tidligere skulle han løfte en pall med trevirke da han fikk akutt innsettende smerter i høyre fossa cubiti. Ved undersøkelsen har han en palpabel masse anteriort på nedre del av overarmen, og positivt \"hook\"-tegn. Smertene har avtatt, men det er ømhet og nedsatt kraft ved supinasjon. Han har normal distal nevrovaskulær status. Det er ingen feilstilling. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Ruptur av distale bicepssenefeste", "wrong_answers_text": "Proksimal bicepsseneruptur; Fraktur i distale humerus; Fraktur i caput radii" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "103", "question_text": "En 52 år gammel mann klager over smerter på innsiden av høyre kne. Av og til hovner kneet opp, og det er spesielt vondt om morgenen og når han går i ulendt terreng. Han går uten å halte, og han er fremdeles i jobb som salgssjef i et lokalt meieri. Han har fått tatt et MR som viser degenerative forandringer i mediale leddkammer, inkludert komplekse degenerative meniskrupturer. Han har sluttet å trene fordi han er redd det kan skade kneet ytterligere. Ved klinisk undersøkelse har han fullt leddutslag, ingen instabilitet ved testing av sideleddbånd eller korsbånd, og palpasjonsømhet langs mediale leddspalte. Du mener at et vanlig røntgenbilde vil gi mer informasjon, og bestiller dette. Røntgenbildet viser medial gonartrose med tap av leddspalte og en osteofytt (merket med pil). Hva er beste tiltak?", "answer_text": "Knestyrkende trening og NSAID", "wrong_answers_text": "Kortisoninjeksjon; Artroskopisk kirurgi for å renske ut kneleddet og fjerne løst meniskvev; Total kneprotese" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "37", "question_text": "En pasient har fullt leddutslag, ingen instabilitet ved testing av sideleddbånd eller korsbånd, og palpasjonsømhet langs mediale leddspalte. Du mener at et vanlig røntgenbilde vil gi mer informasjon, og bestiller dette. Røntgenbildet viser medial gonartrose med tap av leddspalte og en osteofytt (merket med pil). Hva er beste tiltak?", "answer_text": "Knestyrkende trening og NSAID", "wrong_answers_text": "Kortisoninjeksjon B Artroskopisk kirurgi for å renske ut kneleddet og fjerne løst meniskvev C Total kneprotese" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "38", "question_text": "En 53 år gammel kvinne kommer til fastlegen med smerter lateralt i hoften som forstyrrer nattesøvnen. Plagene øker mye etter 20-30 minutters gange. Fra tidligere har hun hypotyreose, hypertensjon, og en BMI på 29 kg/m2. Hun har vært en del sykmeldt fra jobben som pleieassistent på sykehjem. Hvordan skal pasienten undersøkes?", "answer_text": "Undersøke hofteleddene og hofteleddsmuskulaturen samt gange og ryggfunksjon, palpere trochanterregionen", "wrong_answers_text": "Be henne fylle ut spørreskjema for depresjon, ta blodprøver og diskutere resultatene av disse med henne B Gjøre ryggundersøkelse og nevrologisk undersøkelse av underekstremitetene, bestille MR av ryggen D Undersøke hofteleddene hennes og gjøre nevrologisk undersøkelse av underekstremitetene, bestille røntgen av bekken med hofter" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "39", "question_text": "En 78 år gammel mann falt da han kjørte nedover en bakke på ski, han fikk en brå vridning av kneet og oppsøker legevakten. Hva viser bildene?", "answer_text": "Fraktur av laterale tibiacondyl", "wrong_answers_text": "Fraktur av mediale tibiacondyl C Normale funn D Kneleddsartrose" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "106", "question_text": "En mor kommer til deg som fastlege med sin 3 år gamle sønn. Hun ble selv operert for atrie-septumdefekt (ASD) som lite barn, og nå har hun begynt å gruble over om sønnen kan ha det samme. Du vil gjerne finne noe mer som kan støtte en henvisning til barnekardiolog. Hvilken av følgende undersøkelser har størst sjanse for å styrke mistanken om at barnet har ASD?", "answer_text": "Auskultasjon av hjerte", "wrong_answers_text": "Oksygenmetning (i både armer og ben) C Blodtrykk (i både armer og ben) D Blodprøver" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "107", "question_text": "En 11 år gammel gutt kommer med ambulanse til legevakten, fulgt av gymlæreren, etter å ha besvimt på skolen mens han løp 60-meteren like før lunsj. Gutten husker ingenting selv, men læreren forteller at han falt om omtrent halvveis og ble liggende urørlig. Han kom til seg selv innen cirka ett minutt, før noen rakk å gjøre noe. Det var ingen kramper eller urinavgang. Gutten er ellers frisk og deltar i organisert fotball. Han var forkjølet for en uke siden, men ellers har alt vært som vanlig den siste tiden, også i dag. Det er helt normale funn ved undersøkelsen, og mottakspersonalet har tatt EKG som også oppfattes som normalt. Hvilken diagnose skal styre videre behandling og oppfølging?", "answer_text": "Vasovagal synkope (refleks-synkope)", "wrong_answers_text": "Kardial årsak C Ortostatisk hypotensjon D Hypoglykemi" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "108", "question_text": "Du jobber som fastlege og en 14 år gamel gutt oppsøker deg sammen med sin far. De siste dagene har han hatt problemer med synet på det høyre øyet. Han har alltid vært blant de høyeste guttene i sin klasse, og måler nå 183 cm. Han er svært tynn og har store føtter og hypermobile ledd. Du undersøker han og mistenker at han har en linseluksasjon som forklaring på nedsatt syn. Dette bekreftes av øyelegen som du sender han til samme dag. Du mistenker også at han kan ha en underliggende genetisk tilstand som forklarer det kliniske bildet. Hvilken tilstand er det mest sannsynlig at han har?", "answer_text": "Marfans syndrom", "wrong_answers_text": "Sotos syndrom C Klinefelters syndrom D 48,XYYY" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "109", "question_text": "Du er fastlege og får en 29 år gammel mann på kontoret. Han forteller at han føler seg trist og nedfor; han har problemer med å følge opp studiene fordi det ikke gir ham noe særlig og oppleves som meningsløst. Han forteller at han vanligvis sover rundt sju timer, men at han nå trenger minst ni timer og føler seg likevel ikke uthvilt. Er hans søvnproblemer forenlig med en depresjon?", "answer_text": "Ja, endring i søvnmønster vil kunne variere fra person til person", "wrong_answers_text": "Nei, ved depresjon våkner man mange ganger C Nei, ved depresjon sover man mindre enn vanlig D Ja, ved depresjon sover man mer enn vanlig" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "110", "question_text": "En 33 år gammel kvinne legges inn på psykiatrisk akuttavdeling. Hun har vært deprimert de siste tre månedene og gått ned over 15 kg i vekt. De siste fire ukene har hun gradvis utviklet en kataton tilstand, komplisert av alvorlig næringsvegring. Ved undersøkelsen gir hun lite kontakt. Hun skifter mellom kataton stupor og uro. Hun er alvorlig dehydrert. Du starter derfor umiddelbart rehydrering og ernæring med intravenøs infusjon av glukose-løsning. Er det noen medikamenter som absolutt må startes samtidig?", "answer_text": "Parenteralt vitamin B1 (tiamin)", "wrong_answers_text": "Benzodiazepiner C Parenteralt vitamin B6 (pyridoksin) D Antipsykotika" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "111", "question_text": "En mann på 24 år legges inn på akuttmottak etter at han ble funnet svært agitert, forvirret, åpenbart psykotisk, og aggressiv. Han har et kjent langvarig rusmiddelmisbruk med ulike stoffer. Han får fast Metadon i LAR-systemet. Ved undersøkelsen er han agitert, urolig, truende og forvirret. Han har hurtig, regelmessig puls og store pupiller. Han samarbeider ikke til videre undersøkelse. Du mistenker at han har misbrukt rusmidler i tillegg til fast Metadon. Det er behov for umiddelbar, «antiagitasjonsbehandling» for å kunne gjennomføre videre undersøkelser og hindre utagering og vold. Hvilken medikamentgruppe vil være det riktigste å gi aller først i denne situasjonen?", "answer_text": "Benzodiazepiner", "wrong_answers_text": "Atypiske («annengenerasjons») antipsykotika B Stemningsstabiliserende antiepileptika C Tradisjonelle («førstegenerasjons») antipsykotika" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "112", "question_text": "En 24-årig mann er innlagt psykiatrisk akuttavdeling med sin første maniske episode. Under forløpet har han vært urolig og aggressiv. Han har blitt behandlet med økende doser risperidon («annengenerasjons» antipsykotikum). Innledningsvis virket det som om preparatet hadde effekt. De siste fire dagene har imidlertid uroen tiltatt - han klarer ikke å være i ro og virker plaget. Parallelt virker han også i økende grad aggressiv og truende. Under samtalen finner du ham ikke sikkert psykotisk. Han er imidlertid ikke i stand til å være rolig: selv om han delvis sitter i ro under samtalen, må han bevege bena. Han trenger endret medikasjon umiddelbart. Hvilket preparat er korrekt å velge?", "answer_text": "Tillegg av et annet «annengenerasjon» preparat, for eksempel olanzapin (Zyprexa®)", "wrong_answers_text": "Tillegg av et stemningsstabiliserende antiepileptikum, for eksempel valproat (Orfiril®); Tillegg av et «førstegenerasjon» preparat, for eksempel haloperidol (Haldol®); Tillegg av et benzodiazepin, for eksempel diazepam (Vival®)" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "113", "question_text": "Du jobber som LIS1 på fastlegekontor og mottar en kvinne på 30 år som klager over smerter i rygg og overarmer. Hun er nøye utredet av deg, revmatolog og fysikalsk medisiner, uten at det er funnet organiske årsaker til hennes muskelsmerter. Hun har hatt flere kortvarige kjæresteforhold de siste årene, har stadig skiftet arbeid, og kommer lett på kant med andre. Hun oppleves svært ustabil i selvfølelsen; på den ene siden fortjener hun ikke å leve, på den andre siden verdsettes hun ikke høyt nok av andre. Hun motsetter seg sterkt henvisning til psykolog og du opplever deg ofte svært irritert på henne. Hvilke karakteristika hos denne pasienten er mest forenlig med at hun har en personlighetsforstyrrelse?", "answer_text": "Problemer med både selvfølelse/identitet og det å forholde seg til andre (relasjonsproblemer)", "wrong_answers_text": "Problemer med det å forholde seg til andre (relasjonsproblemer); Mye plager med muskelsmerter; Problemer med selvfølelse/identitet" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "114", "question_text": "Du er fastlege for en ung kvinnelig student på 20 år som forteller at hun i noen måneder har hatt store konsentrasjonsproblemer. Du har flere konsultasjoner med henne over noen uker, men hun virker forvirret og det er vanskelig å få tak på hva hennes problemer består i. Du blir økende bekymret, hun har gått ned i vekt og forteller etter hvert at hun mener maten er forgiftet på studenthjemmet. Det kommer fram at hun de siste tre månedene har hørt kommenterende, negative stemmer som sier at hun skal skade seg selv. Du vurderer henne som psykotisk, og har mistanke om at hun er i ferd med å utvikle schizofreni. Hva må til for å stille en formell schizofrenidiagnose hos denne pasienten?", "answer_text": "Diagnosen schizofreni kan først stilles når det har gått seks måneder etter symptomdebut", "wrong_answers_text": "Diagnosen schizofreni krever observasjon og vurdering av to ulike leger (hvorav en utenfor psykiatrisk institusjon); Det må avklares om symptomene kan ha en organisk årsak eller være betinget i en affektiv lidelse før diagnosen schizofreni kan stilles; Sosial og kognitiv funksjon må være klart nedsatt og rusutløst psykose må utelukkes før diagnosen schizofreni kan stilles" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "115", "question_text": "Du er fastlege for en 33 år gammel mann som ble utskrevet fra en psykiatrisk avdeling for fire uker siden etter en akutt psykose. Han ble satt på et atypisk («andregenerasjons») antipsykotisk legemiddel (olanzapin) og har fått beskjed om at han skal fortsette med dette medikamentet i ett års tid. Hans psykotiske symptomer er avbleket. Bortsett fra at han er mer døsig og trøtt, har han merket få bivirkninger. I tillegg til hans psykiske symptomer, hva er det viktigste som må følges opp hos denne pasienten?", "answer_text": "Birvirkninger som vektøkning og metabolske effekter, han må følges opp med jevnlig måling av vekt og kardiometabolske risikofaktorer som blodlipider og HbA1c", "wrong_answers_text": "Birvirkninger som ekstrapyramidale symptomer, han må følges opp jevnlig med orienterende nevrologisk undersøkelse for å unngå utvikling av muskelrigiditet; Birvirkninger som leukopeni og anemi, han må følges opp med jevnlig måling av leukocytter og hemoglobin; Birvirkninger som økt prolaktin, det må måles jevnlig selv om det ikke foreligger andre symptomer på prolaktinemi" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "116", "question_text": "En 32 år gammel mann kommer med ambulanse til legevakta. Han var på en konsert med mange mennesker, det var tett luft og han opplevde plutselig intens hjertebank, svette, en sterk kvelningsfornemmelse og en følelse av å være \"utenfor seg selv\". Han er tidligere frisk. Ved undersøkelse finner du en urolig, engstelig mann med lett hyperventilasjon, puls på 90 min-1, blodtrykk på 125/80 mmHg. Afebril, upåfallende hudfarge. Auskultasjon av hjerte, lunger og abdomen uten anmerkning, EKG er normalt. CRP <5 mg/L (ref <5). Du konkluderer med at han har hatt et angstanfall, men han er svært redd for nytt anfall og for at han skal dø. Hva er riktigst råd ut over å gi god psykoedukasjon om angst og informere om de normale funnene?", "answer_text": "Be ham kontakte fastlege neste virkedag for en time for nærmere utredning og oppfølging.", "wrong_answers_text": "For sikkerhets skyld legge ham akutt inn på medisinsk avdeling for nærmere avklaring. B Fordi han er så redd legger du ham inn på akuttpsykiatisk avdeling. C Gi ham benzodiazepiner og be ham kontakte fastlege neste virkedag for en time for nærmere utredning." }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "117", "question_text": "På legevakt møter du en 73 år gammel mann som følges av familien idet de har oppdaget at han har hengt et tau med løkke i garasjetaket, familien er redd han skal ta livet sitt. Mannen er rolig, bekrefter å ha vært deprimert en tid nå, spist dårlig og sett mørkt på ting. Han sier imidlertid tydelig at han ikke skal ta livet sitt. Han fremstår klar og orientert. Han har vært pensjonist 6 år og enkemann 2 år. På dagtid pleier han løse kryssord, holde huset i stand, ser mye på TV. Du ser at han har gått betydelig ned i vekt siden du så ham i forbindelse med konas sykdom og dødsfall. Hva er riktigste håndtering av saken nå på legevakt?", "answer_text": "Kontakte spesialisthelsetjenesten og avtale videre håndtering samme dag", "wrong_answers_text": "Tvangsinnleggelse på akuttavdleing pga suicidalitet C Berolige familie med og be pasienten bestille seg time hos fastlege D Start SSRI og bendodiazepiner og be ham oppsøke fastlege ila noen dager" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "118", "question_text": "En 43 år gammel mann med schiozofreni har vedvarende vrangforestillinger til tross for medisinering med klozapin. Han fremviser ikke innsikt i sin sykdom og medisineres uten eget samtykke (psykisk helsevernloven §4-4). Han har nå fått påvist en kreftsykdom som har god prognose om han får behandling. Han nekter imidlertid behandling da han mener myndighetene er ute etter å drepe ham og at kreftdiagnsoe og anbefalt behandling ikke er reelt. Hvilken lovhjemmel er aktuell for å gjennomføre kreftbehandlingen?", "answer_text": "Pasient- og brukerretighetsloven §4a", "wrong_answers_text": "Straffeloven §17 (Nødrettsbestemmelsen) B Psykisk helsevernloven §4-4 C Helsepersonelloven §7" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "119", "question_text": "En 38 år gammel tidligere frisk kvinne har hatt en kraftig herpesinfeksjon siste måned. Hun er nå de siste 2 døgnene totalt endret. Hun vandrer naken ute, har flere ganger løpt etter eldre så vel som yngre menn og klenget seg inntil dem og insistert på at de skal ha sex. Hun blir sint og slår når noen forsøker geleide henne inn eller kle på henne. Det har vært mange basketak for familien de siste to dagene. Hun samhandler ikke rasjonelt, griser med maten de har forsøkt å gi henne. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Encephalitt", "wrong_answers_text": "Mani C Schizofreni D Delir" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "120", "question_text": "En 19 år gammel jente følges til legevakt fordi hun har besvimt / falt sammen under en konsert hun skulle synge på. Hun hyperventilerer og er \"forskremt\". Hun var innom legekontoret for 5 uker siden for å få resept på p-piller og du fant da at hun er helt frisk både psykiskog fysisk, hun har vært lite til legen. Familien er bestyrtet og mener hun må legges inn på hjertemedisinsk avdeling. Hun har blodtrykk på 110/60, regelmessig puls på 85, huden er tørr og normalt varm. Hun er klar og orientert og fremstår uten tegn på epileptiske utfall, realitetbrist. Hva er riktigst håndtering av denne situasjonen?", "answer_text": "Berolige med at dette er helt ufarlig og fortelle litt om mekanismene bak anfallet", "wrong_answers_text": "Sende henne hjem med kvetiapin som angstdempende medisin C Henvise henne til psykiatrisk poliklinikk D Legge henne inn på hjertemedisinsk avdeling." }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "121", "question_text": "En eldre herre på 72 år kommer til akuttmottaket. Han har en 2 dagers sykehistorie med et rødt, hovent og smertefullt kne. Han benekter traume, og har ingen tidligere leddproblemer. Han har kjent diabetes mellitus type 2, pernisiøs anemi og angina pectoris. Hans mor hadde revmatoid artritt. Blodprøver viser: Analyse Svar Referanseområde Leukocytter 17 x109/L 4,1-9,8 Trombocytter 380 x109/L 164–370 Senkningsreaksjon 17 mm/time ≤ 17 CRP 30 mg/L <5 Du utfører leddpunksjon av kneet. Synovialvæsken er blakket. Det ses ingen krystaller ved polarisasjonsmikroskopi. Leukocyttelling: 80 x109/L (ref 0,00-0,20). Hvilke av følgende faktorer fra anamnesen gir økt risiko for denne tilstanden?", "answer_text": "Diabetes mellitus type 2", "wrong_answers_text": "Angina pectoris C Revmatoid artritt hos mor D Pernisiøs anemi" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "122", "question_text": "En 50 år gammel mann kommer til fastlegen med hevelse og smerter i hele 4. tå på høyre fot (se bilde) av 2 ukers varighet. Han har tidligere hatt smerter og hevelse i håndledd og et kne. Han er i full jobb på kontor. Hva er mest sannsynlig diagnose?", "answer_text": "Daktylitt (pølsetå) av 4. tå", "wrong_answers_text": "Infeksjon i 4. tå B Skade av 4. tå C Urinsyregikt med avleiringer i 4. tå" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Du utfører leddpunksjon av kneet. Synovialvæsken er blakket. Det ses ingen krystaller ved polarisasjonsmikroskopi. Leukocyttelling: 80 x109/L (ref 0,00-0,20). Hvilke av følgende faktorer fra anamnesen gir økt risiko for denne tilstanden?", "answer_text": "Revmatoid artritt hos mor", "wrong_answers_text": "Diabetes mellitus type 2; Angina pectoris; Pernisiøs anemi" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 50 år gammel mann kommer til fastlegen med hevelse og smerter i hele 4. tå på høyre fot (se bilde) av 2 ukers varighet. Han har tidligere hatt smerter og hevelse i håndledd og et kne. Han er i full jobb på kontor. Hva er mest sannsynlig diagnose?", "answer_text": "Urinsyregikt med avleiringer i 4. tå", "wrong_answers_text": "Infeksjon i 4. tå; Skade av 4. tå; Daktylitt (pølsetå) av 4. tå" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 65 år gammel kvinne kommer til fastlegen. Hun har hatt smerter i fingerleddene de siste to årene, med økende smerter i PIP- (proksimale inter-phalangeale) og DIP (distale inter-phalangeale)-ledd. Hun er i full jobb, men plages ved bruk av hendene. Hva bør fastlegen gjøre?", "answer_text": "Vurdere at dette kan være leddgikt eller håndartrose. Ta blodprøver inklusive CRP, SR, anti-CCP og RF. Vente på svar, og så henvise til revmatolog uavhengig av svarene", "wrong_answers_text": "Vurdere dette som artritt i fingerledd. Ta blodprøver inklusive CRP, SR, anti-CCP og RF. Starte med en lav dose prednisolon; Vurdere tilstanden som revmatoid artritt (leddgikt). Ta blodprøver inklusive CRP, SR, anti-CCP og RF. Henvise til revmatolog umiddelbart; Palpere leddene, vurdere dette som artrose, eventuelt kartlegge med røntgenbilder av hender. Ta blodprøver inklusive CRP, SR, anti-CCP og RF. Ikke henvise til revmatolog" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Du er fastlege for en mann på 34 år. Han har de siste ukene begynt å få vondt i flere fingerledd og har følt seg litt trøtt. Han er i full jobb som elektriker. Han trives godt i jobben, men er litt bekymret på grunn av leddsmertene. Han klager over smerter i MCP (meta-carpo-phalangeal ledd)-2 og MCP-3 på venstre side, samt MCP-3 og PIP (proksimale inter-phalangeal ledd)-3 på høyre side. Ved klinisk undersøkelse er han øm i disse leddene, men du er usikker på om det er hevelser. Han har lett redusert kraft, men ingen problemer med å knytte hendene. Du tar blodprøver: Senkningsreaksjon 10 mm/time <7 (mann 15-45 år) CRP 10 mg/L <5 Anti-CCP (ACPA) 250 kU/L <3 Revmatoid faktor (IgM) 5 kU/L <10 Øvrige blodprøver er normale. Hva er riktigst håndtering av denne pasienten nå?", "answer_text": "Henvise til revmatologisk vurdering", "wrong_answers_text": "Henvise til røntgen av hender med spørsmål om artritt; Gi ham prednisolon og be ham ta kontakt igjen dersom han får hevelse i ett eller flere ledd; Gi ham NSAID og be ham ta kontakt igjen dersom han får hevelse i ett eller flere ledd" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 24 år gammel, tidligere frisk kvinne kommer til legekontoret grunnet akutt hevelse og smerter i høyre kne. Hun har hatt smerter i nedre del av magen de siste 3 dagene. Ved undersøkelsen har hun lett feber på 37,9°C. Høyre kne er varmt, ømt og hovent. Du ser flere små pustler på kneet. Blodprøver viser hemoglobin 11,8 g/dL (ref 11,7-15,3), leukocytter 16 x 109/L (ref 4,1-9,8), CRP 120 (ref <5). Synovialvæsken tappet fra kneet er lett blakket. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?", "answer_text": "Septisk artritt", "wrong_answers_text": "Reaktiv artritt; Revmatoid artritt; Artritt relatert til inflammatorisk tarmsykdom (IBD)" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Du er LIS1 i allmennpraksis og oppsøkes av en 38 år gammel kvinne som nylig ble enke. Hun har to barn på 8 og 11 år. Kvinnen gråter og sier hun har nok med å klare hverdagen. Hun er snart ferdig med to uker velferdspermisjon etter dødsfallet og ber om sykmelding. Hva er din(e) rolle(r) som lege i denne situasjonen?", "answer_text": "Her er du både pasientens behandler, sakkyndig og forvalter av samfunnets ressurser", "wrong_answers_text": "Som lege er du først og fremst pasientens behandler og advokat; Her er du pasientens behandler, men du kan senere ta andre roller på konkret forespørsel fra NAV; Ved spørsmål om sykmelding er du først og fremst forvalter av samfunnets ressurser" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Du har det siste halvåret fulgt opp en 35 år gammel trebarnsmor som «møtte veggen» i sitt arbeid i hjemmesykepleien. Etter tre måneder med full sykmelding, har hun gradvis trappet opp i jobb, og klarer nå halvparten av forventede daglige besøk (50% sykemeldt) når hun får bruke 6 timer på runden. Hun kommer til avtalt samtale og forteller at hun har fått en mulighet til å dra til Kreta i 14 dager sammen med en venninne. Dere er enig om at dette vil gjøre henne godt og drøfter videre sykmelding for denne perioden. Hva vil være riktig med hensyn til sykmelding i den perioden hun reiser til Kreta?", "answer_text": "Hun ville klart å utføre halvparten av forventet jobb, så det vil være riktig å forlenge 50% sykmelding", "wrong_answers_text": "Ettersom hun skal reise utenlands, vil hun ikke ha rett til sykmelding; Dette er å anse som ferie, og da vil det være riktig å friskmelde henne i henhold til ferieloven; Ettersom det er forventet at reisen vil gi god effekt på sykdommen, vil det være riktig å sykmelde 100%" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "som «møtte veggen» i sitt arbeid i hjemmesykepleien. Etter tre måneder med full sykmelding, har hun gradvis trappet opp i jobb, og klarer nå halvparten av forventede daglige besøk (50% sykemeldt) når hun får bruke 6 timer på runden. Hun kommer til avtalt samtale og forteller at hun har fått en mulighet til å dra til Kreta i 14 dager sammen med en venninne. Dere er enig om at dette vil gjøre henne godt og drøfter videre sykmelding for denne perioden. Hva vil være riktig med hensyn til sykmelding i den perioden hun reiser til Kreta?", "answer_text": "Ettersom det er forventet at reisen vil gi god effekt på sykdommen, vil det være riktig å sykmelde 100%", "wrong_answers_text": "Ettersom hun skal reise utenlands, vil hun ikke ha rett til sykmelding; Dette er å anse som ferie, og da vil det være riktig å friskmelde henne i henhold til ferieloven; Hun ville klart å utføre halvparten av forventet jobb, så det vil være riktig å forlenge 50% sykmelding" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Du er ny fastlege for en kvinne på 35 år, som over lengre tid hatt en del psykiske problemer med ulike kontakter i helsetjenestene. Hun bruker kodeinholdige medikamenter for ryggsmerter. Den kliniske undersøkelsen er i hovedsak normal med moderat palpasjonsømhet over lumbal muskulatur, men ingen nevrologiske utfall. Det er ingen patologiske funn ved billeddiagnostikk av lumbalcolumna. Pasienten sier at hun ikke får sove på grunn av ryggsmertene, og hun ber om sterke smertestillende. Du tror at hun er i ferd med å utvikle et for høyt forbruk av smertestillende og ønsker å bruke en personsentrert tilnærming til kvinnen. Hva passer best som personsentrert tilnærming?", "answer_text": "Spørre om hva som er viktig for henne i livet, og hvilke utfordringer smerten gir henne", "wrong_answers_text": "Henvise henne til Frisklivsentral for trening og mestringskurs for smertene; Gjøre en ny vurdering av nevrologiske utfall og full funksjonsvurdering; Legge en plan for bruk av smertestillende medisiner sammen med pasienten" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Du er LIS1 og er på fjelltur i Jotunheimen. Du møter en 78 år gammel mann som har vært fulgt med stabile CT-funn over flere år for sitt thorakale aortaaneurisme. Han faller om på turen og når du kommer til, beskriver han kraftløshet i høyre arm og fot. Han er sliten og mener selv han bare har overanstrengt seg på tur. Han har også moderate smerter mellom skuldrene, som han selv tilskriver en tung tursekk. Han halter og kraften i høyre fot og arm er tydelig redusert. Hva er første tiltak?", "answer_text": "Ringer etter helikopter og legger ham inn med spørsmål om hjerneslag", "wrong_answers_text": "Gir ham ASA 300 mg som du har med i sekken på grunn av mistanke om hjerneslag; Observerer situasjonen for å se om slitenheten og symptomer avtar; Undersøker sirkulasjonen og måler pulser i alle ekstremiteter da dette kan være dissekerende aortaaneurisme" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 22 år gammel pasient ble behandlet for spontan pneumothorax for andre gang på samme side. Du følger pasienten opp og han spør om det foreligger en operasjonsindikasjon i hans tilfelle. Hvilken informasjon om operasjonsindikasjonen skal her gis?", "answer_text": "Det foreligger en operasjonindikasjon fordi han hadde en spontan pneumothorax to ganger på samme side", "wrong_answers_text": "Det foreligger en operasjonindikasjon først hvis han får penumothorax for tredje gang på samme side eller en gang på motsatt side; De fleste pasienter med spontan pneumothorax gjennomgår kirurgi; Det foreligger som regel indikasjon for kirurgi ved spontan penumothorax allerede etter første tilfelle" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Du er vakthavende kirurg på et sykehus og leder av traumeteamet som tar imot en 22 år gammel mann som er skutt i venstre hemithorax. Han er våken, men engstelig. Han har anstrengt respirasjon med frekvens på 30 min-1 og SaO2 86% tross oksygen på maske med reservoar. Blodtrykket er 100/60 mmHg, pulsen 105 min-1. I mamillenivå, i fremre aksillærlinje på venstre side finner du et surklende sår på cirka 10x10 cm. Hva er første tiltak?", "answer_text": "Legger inn thoraxdren på venstre side og dekker det surklende såret med bandasje", "wrong_answers_text": "Ber om CT thorax for å kartlegge omfanget av skader på costae; Får tatt røntgen thorax for å avklare indikasjon for thoraxdren; Ber om ekkokardiografi for å se etter skade på hjertet" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 60 år gammel mann med kjent hypertension (i 10 år) og diabetes type 2 (i 5 år), har fått anstrengelsesrelaterte plager. Arbeids-EKG viste iskemiske forandringer ved 100W. Koronarangiografi viste stenoser som markert på bildet. Pasienten bruker metformin og GLP1-hemmer, samt metoprolol og RAS (renin-angiotensin-system)-blokkade. Hvilken behandling bør anbefales?", "answer_text": "CABG (koronar bypass-operasjon)", "wrong_answers_text": "PCI (perkutan koronarintervensjon); Kontroll av kolesterolnivået for å vurdere tillegg av statin; Tillegg av statin og ny kontroll innen 1 måned" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 46 år gammel mann er henvist kirurgisk poliklinikk på grunn av økende størrelse på høyre testikkel. Ultralyd viser funn forenlig med testiscancer. Han henvises derfor til CT thorax og abdomen med intravenøs kontrast med opptak i venøs fase. Bildene i abdomen viser en metastase. Hvilken pil peker på en metastase?", "answer_text": "Pil 3", "wrong_answers_text": "Pil 4; Pil 1; Pil 2" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 28 år gammel mann klager over hevelse i scrotum på begge sider. Han har merket dette i lengre tid. Ved undersøkelse er det en hevelse, men ingen smerter. Han er ellers frisk uten feber. Mannen henvises til ultralyd av scrotum. Hva viser bildene?", "answer_text": "Hydrocele", "wrong_answers_text": "Cancer testis; Epididymitt; Varicocele" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "52", "question_text": "En 28 år gammel mann klager over hevelse i scrotum på begge sider. Han har merket dette i lengre tid. Ved undersøkelse er det en hevelse, men ingen smerter. Han er ellers frisk uten feber. Mannen henvises til ultralyd av scrotum. Hva viser bildene?", "answer_text": "Cancer testis", "wrong_answers_text": "Hydrocele; Epididymitt; Varicocele" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "135", "question_text": "Du har legevakt og får inn Oda på 4 år. Hun har hatt 2 ørebetennelser det siste året, ellers er hun frisk. Hun har nå vært forkjølet i 4-5 dager. Det siste døgnet har hun hatt feber og vondt i venstre øre. Ved otoskopi ser du en rød og bukende trommehinne på venstre side. På høyre side er det normale funn, med blek trommehinne og luftfylt mellomøre. Du mistenker akutt mellomørebetennelse på venstre side. Hvilke av følgende påstander om eventuell behandling av Odas ørebetennelse er mest korrekt?", "answer_text": "De fleste ørebetennelser går over av seg selv og du velger å se dette an uten antibiotika ett par dager", "wrong_answers_text": "Oda er et «ørebarn» og en bør derfor ha lav terskel for å gi antibiotika; For å unngå komplikasjoner som mastoiditt bør en generelt ha lav terskel for å behandle barn med ørebetennelse med antibiotika; Oda er under 5 år og en bør derfor ha lav terksel for å gi antibiotika" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "136", "question_text": "Ved akutt svimmelhet vil en av de diagnostiske utfordringene være å skille mellom perifer og sentral årsak. To aktuelle differensialdiagnoser hos pasienter med akutt svimmelhet er vestibularisnevritt og lillehjerneinfarkt. Hvilket klinisk funn passer med diagnosen vestibularisnevritt?", "answer_text": "Positiv hodeimpulstest", "wrong_answers_text": "Nyoppstått hørselstap; Vertikal blikkdeviasjon (på engelsk: “skew”); Spontannystagmus som endrer retning ved sideblikk" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "137", "question_text": "En eldre kvinne som bor avsides, ringer deg fordi hun har fått \"en skygge\" for høyre øye. Hun merket skyggen nedad i synsfeltet da hun var ute og gikk i går kveld. I løpet av morgentimene har skyggen økt på og nå er synsfeltet grått på høyre øye. Kan hun kjøre bil til legekontoret?", "answer_text": "Hun har kjøreforbud og må få noen til å kjøre seg", "wrong_answers_text": "Hun kan kjøre bil så lenge hun oppfyller synskravene på ett øye; Hun kan kjøre bil om hun ser fingrene sine på høyre øyet; Det er viktig at hun kommer, så om hun ikke har noen til å kjøre seg, får hun kjøre selv" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "138", "question_text": "En 45 år gammel mann kommer på kontoret ditt og sier at han har merket at det er noe galt med synet. Han kjenner seg litt ustø, men er ellers i fin form. Ved undersøkelse finner du normale yttergrenser ved Donders synsfeltstest og ekskaverte papiller ved oftalmoskopi. Hva er den overveiende sannsynlige diagnosen, og hva er beste tiltak?", "answer_text": "Du mistenker glaukom og sender en henvisning til nærmeste øyelege og ber om en time innen kort tid", "wrong_answers_text": "Du mistenker presbyopi og ber han gå til optiker for å få lesebriller; Du mistenker en tumor i occipitallappen og sender pasienten til MR cerebrum; Du mistenker en prosess i chiasma opticum og sender pasienten umiddelbart til MR cerebrum" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "139", "question_text": "En mann på 25 år forteller at han siste uke har sett dobbelt hele tiden. Han har ikke hatt lignende symptomer tidligere. Du sjekker visus, som er 0,8 på begge øyne. Hvilken undersøkelse bør deretter gjøres for å vurdere årsaken til diplopien?", "answer_text": "Alternerende covertest for å se etter innstillingsbevegelser", "wrong_answers_text": "Dekke til et øye av gangen og spørre om dobbeltsynet forsvinner; Rød refleks for å se etter fordunklinger; Hirschbergs lysreflekstest, det vil si se etter symmetriske corneareflekser fra oftalmoskopet, for å avklare om det er skjeling" }, { "source_file": "2.pdf", "question_number": "140", "question_text": "En 60 år gammel kvinne kommer til fastlegekontoret grunnet vansker med å brodere de siste årene fordi hun ser uskarpt. Visus på Snellens tavle er 1,0 og det er normale funn ved Amslers rutenett, Donders synsfelttest, rød refleks, oftalmoskopi og måling av øyetrykk på begge øyne. Hva er den overveiende sannsynlige diagnosen?", "answer_text": "Presbyopi", "wrong_answers_text": "Katarakt; Glaukom; Latent strabisme" }, { "source_file": "4.pdf", "question_number": "002-004", "question_text": "Hva er riktig ved Graves sykdom", "answer_text": "Sykdommen gir hypertyreose", "wrong_answers_text": "Sykdommen er av autoimmun type og skyldes antiTPO antistoffer; Sykdommen gir hypotyreose; Antistoffer TRAS/TSI er direkte årsak til sykdom; Første valg for behandling er radiojod; Sykdommen er forårsaket av destruksjon av kjertel og frigjøring av tyroksin" }, { "source_file": "4.pdf", "question_number": "002-008", "question_text": "Hvilken blodprøve er oftest førstevalg for å stille diagnosen diabetes?", "answer_text": "HbA1c (glykert hemoglobin) i blod, fastende prøve er ikke viktig", "wrong_answers_text": "Glukose i blod hos pasient som har fastet minst 8 timer; Glukose i blod, fastende prøve er ikke viktig; HbA1c (glykert hemoglobin) i blod hos pasient som har fastet minst 8 timer" }, { "source_file": "4.pdf", "question_number": "005-001", "question_text": "Karl (68 år) er tidligere frisk og bruker ingen faste medisiner. For to dager siden fikk han akutt feber og generell sykdomsfølelse. I løpet av siste døgnet har det tilkommet homogen, velavgrenset rubor over siden av hele høyre legg som er lett øm. Du ser ingen sår eller sekresjon. Du stiller den kliniske diagnosen erysipelas. Hva er mest sannsynlige bakterielle agens for denne infeksjonen?", "answer_text": "Streptococcus pyogenes", "wrong_answers_text": "Stafylococcus aureus; Enterococcus faecalis; Escheriachia coli" }, { "source_file": "4.pdf", "question_number": "005-005", "question_text": "Mann 40 år har vært på jobbreise i Nigeria. En uke etter at han har kommet hjem til Norge får han feber, diare, hodepine og muskelverk. Han oppsøker legevakten og du vurderer hans allmenntilstand som god. CRP måles til 55 (ref < 4). Hvilken diagnose er viktigst å få avklart.", "answer_text": "Malaria", "wrong_answers_text": "Gastroenteritt; Ingen, han har god allmenntilstand, lav CRP og kan observeres.; Influensa; Dengue" }, { "source_file": "4.pdf", "question_number": "006-001", "question_text": "En 20 år gammel legestudent blir forkjølet og får temperatur 38OC etter en kullfest. To dager etterpå får vedkommende brystsmerter og oppsøker legevakten. Legevakten tar bl.a EKG (se under). Hva er den mest sannsynlige diagnosen?", "answer_text": "Perimyokarditt", "wrong_answers_text": "STEMI; Takotsubo; Lungeembolisme; Pneumoni" }, { "source_file": "4.pdf", "question_number": "006-011", "question_text": "En 28 år gammel kvinne fra Thailand henvises fra fastlege pga gradvis økende tungpust ved anstrengelse gjennom vinteren og kjenner seg mer sliten. Hun hadde reumatoid feber som 18 åring. Hun er slank, har ingen bilyd over hjerte eller lunger, ingen ødem, blodtrykk 102/64 mmHg og sinusrytme frekvens 75/min med noe forstørret p bølge. Hvordan bør hun utredes for sin tungpust?", "answer_text": "Utelukke klaffefeil med ekko", "wrong_answers_text": "Utelukke anemi og jernmangel med Hb, transferinmetning; Utelukke stoffskifteproblemer med TSH; Utelukke D-vitaminmangel" }, { "source_file": "4.pdf", "question_number": "008-008", "question_text": "Hvilken av disse verdiene fra arteriell blodgass passer ikke med akutt hyperkapnisk respirasjonssvikt? (Referanseområder: pO2 11,0 – 14,4 kPa; pCO2 4,7 – 5,9 kPA; Base excess -3 – 3; HCO3- 22 – 26 kPa)", "answer_text": "HCO3- 27mmol", "wrong_answers_text": "pCO2 7,9kPa; pO2 7,9kPa; Base Excess -5" }, { "source_file": "4.pdf", "question_number": "008-010", "question_text": "En 18 år gammel kvinne oppsøker fastlege for utredning av luftveissymptomer i forbindelse med trening. Din anamnese avdekker at symptomene gjelder hoste og litt pipende pust, er sterkest etter trening og gir seg i løpet av 30 min etter treningsslutt. Hun har ikke symptomer i hvile eller på natt. Trening i kuldegrader forverrer symptomene. Hvilken del av luftveiene er mest sannsynlig involvert hos denne pasienten?", "answer_text": "Store bronkier", "wrong_answers_text": "Nasopharynx; Larynx; Trachea" }, { "source_file": "4.pdf", "question_number": "008-011", "question_text": "Hvilken medikamentgruppe har størst sykdomsmodifiserende effekt ved astma bronkiale?", "answer_text": "Inhalert kortikosteroid", "wrong_answers_text": "Inhalert langtidsvirkende betagonist; Inhalert langtidsvirkende muskarinantagonist; Peroral leukotrienantagonist" }, { "source_file": "4.pdf", "question_number": "009-001", "question_text": "Hva er den viktigste indikasjonen for å rekvirere serumelektroforese?", "answer_text": "Oppdage, utelukke eller følge en monoklonal komponent", "wrong_answers_text": "Få et totalinntrykk av proteinmønsteret i serum; Stille diagnosen myelomatose; Skille mellom myelomatose og Waldenstrøms makroglobulinemi; Lete etter alfa 1-antitrypsinmangel; Undersøke for aktiv prosess/akuttfase; Vurdere de normale, polyklonale immunglobulinene (rest-immunglobulin) ved myelomatose." }, { "source_file": "4.pdf", "question_number": "009-003", "question_text": "Hvordan definerer vi anemi?", "answer_text": "Hemoglobinkonsentrasjon i blodet under nedre referansegrense", "wrong_answers_text": "MCH under nedre referansegrense; Antall erytrocytter under nedre referansegrense; Hemoglobinkonsentrasjon inne i hver røde blodcelle under nedre referansegrense; Ferritin i plasma under nedre referansegrense; Hemoglobinkonsentrasjon i blodet under 11 g/dL" }, { "source_file": "4.pdf", "question_number": "009-007", "question_text": "Hvilke symptomer og funn er mest vanlige ved debut av myelomatose?", "answer_text": "Anemi og skjelettsmerter", "wrong_answers_text": "Anemi og blødning; Anemi og nevrologiske funn; Nyresvikt og blødning; Skjelving og nyresvikt; Hudkløe og blekhet; Hemolyse og anemi" }, { "source_file": "4.pdf", "question_number": "010-002", "question_text": "Har vi lov til å gi et medikament i syltetøy dersom pasienten motsetter seg medikamentet?", "answer_text": "Ja, det er lov dersom vilkårene for tvangsvedtak er oppfylt", "wrong_answers_text": "Ja, det er lov dersom vi mener pasienten har nytte av det; Ja, det er lov, dersom pårørende samtykker til det; Nei, det er aldri lov å gi medikamenter dersom pasienten motsetter seg" }, { "source_file": "4.pdf", "question_number": "011-006", "question_text": "Du arbeider som fastlegevikar. En 35 år gammel mann kommer til akutt time på legekontoret pga økende hodepine ila siste uke. Du finner blodtrykk 230/140 mmHg og legger pasienten inn på sykehus. Hvilke utsagn er riktig om hypertensjon?", "answer_text": "Forskjellen på «hypertensive urgency» og «emergency» er tilstedeværelse av organskade i øye, hjerte, hjerne eller nyre ved sistnevnte, mens begge har blodtrykk over grenseverdi", "wrong_answers_text": "Blodtrykk grenseverdi som definerer «hypertensive urgency» er satt til 140/90 mmHg (PULL-DOWN-01: Riktig - Feil); Blodtrykk grenseverdi som definerer «hypertensive urgency» er satt til 180/120 mmHg (PULL-DOWN-02: Riktig - Feil); Renin er forhøyet ved primær hyperaldosteronisme (PULL-DOWN-04: Riktig - Feil); Alvorlig behandlingsrefraktær hypertensjon i ung alder er vanligere ved sekundær enn ved essensiell hypertensjon (PULL-DOWN-05: Riktig - Feil); Nyreatrofi er vanlig ved langtkommet hypertensiv nefropati (PULL-DOWN-06: Riktig - Feil); Personer med nattlige pustestopper har ofte lavt blodtrykk på natten og høyt blodtrykk på dagtid (PULL-DOWN-07: Riktig - Feil); Nyrearteriestenose må blokkes ut for å sikre adekvat nyregjennomblødning selv om kreatinin er stabil og blodtrykk lar seg regulere med antihypertensiva (PULL-DOWN-08: Riktig - Feil); En stigning i blodtrykk kan øke utskillelsen av natrium og vann gjennom trykknatriurese (PULL-DOWN-09: Riktig - Feil)" }, { "source_file": "4.pdf", "question_number": "011-008", "question_text": "Her er et bilde av en sylinder fra et urinsediment. Hva kalles en slik sylinder?", "answer_text": "Rød blodcellesylinder", "wrong_answers_text": "Kornet sylinder; Hyalin sylinder; Blandet leukocyttsylinder" }, { "source_file": "4.pdf", "question_number": "012-001", "question_text": "En 2 år gammel jente kommer til din poliklinikk sammen med sin mor. Moren og ansatte i barnehagen er bekymret fordi jenta går med føttene innover og snubler over sin egne ben. Hva er de vanligste årsakene til inntåing hos barn i barnehagealder:", "answer_text": "forøket femur anteversjon", "wrong_answers_text": "redusert lateral torsjon i leggen; bekkenskjevhet; skoliose; bruk av feil skotøy; beinlengdeforskjell" }, { "source_file": "4.pdf", "question_number": "012-002", "question_text": "En 3 år gammel jente er henvist fra fastlegen på grunn av avvikende beinakser og rar gange. Jenta kommer til din poliklinikk sammen med sin far. Du finner uttalt hjulbenthet (genu varum). Hva gjør du videre?", "answer_text": "Du finner det ikke normalt å være hjulbent i 3 års-alderen, du henviser videre til en barnelege eller barneortoped", "wrong_answers_text": "Det er innenfor normalutvikling hos barn, du tilbyr kontroll, hvis det ikke skulle rette seg spontant frem til 8-års alder.; Du oppfordrer familien å gi Vitamin D til barnet, du tar ingen kontroll; Du oppfordrer familien til å gi tilstrekkelig med melkeprodukter til barnet (melk, ost, yoghurt) og Vitamin D dråper og du tar en kontroll om et år" }, { "source_file": "4.pdf", "question_number": "014-001", "question_text": "Hva er hovedformålet med urinsyrenedsettende behandling ved urinsyregikt?", "answer_text": "Å redusere risiko for anfall med urinsyregikt", "wrong_answers_text": "Å forbedre nyrefunksjonen; Å redusere revmatiske noduli i huden; Å redusere risiko for kardiovaskulære sykdommer" }, { "source_file": "4.pdf", "question_number": "014-005", "question_text": "Hva er en Heberdensk knute?", "answer_text": "Osteofytter i det distale interphalangeal (DIP)-leddet", "wrong_answers_text": "Osteofytter i det proksimale interphalangeal (PIP)-leddet; En revmatisk knute ved revmatoid artritt; En fortykket sene inne i hånden (palmarsiden)" }, { "source_file": "4.pdf", "question_number": "016-003", "question_text": "En 70 år gammel mann oppsøker fastlegen. Naboen hans har fått påvist prostatakreft. Han har hørt om en blodprøve, PSA, som kan avgjøre om han har kreft i prostata. Han har ingen symptomer fra urinveiene. Hva sier du til pasienten?", "answer_text": "En forhøyet PSA verdi viser kun at det er en økt risiko for prostatakreft", "wrong_answers_text": "En PSA verdi høyere enn 10 ng/ml er som regel tegn på kreft i prostata; En PSA verdi under 6 ng/ml i pasientens alder utelukker prostatakreft; Normalområde for PSA flytter seg oppover med økende alder; Prostatakreft bør kun utredes ved vannlatningplager" }, { "source_file": "4.pdf", "question_number": "017-003", "question_text": "En 62 år gammel mann med en historikk av avansert melanom responderer ikke lenger på tradisjonell kjemoterapi. Hans onkolog foreslår en mer målrettet immunoterapi ved å bruke sjekkpunkthemmere. Hva er den primære virkningsmekanismen for sjekkpunkthemmere som blir brukt i behandlingen av avansert melanom?", "answer_text": "Hemme negative regulatorer for å gjenopprette T-cellers evne til å angripe kreftcellene", "wrong_answers_text": "Hemming av proteinkinasen B (Akt), som fører til redusert overlevelse av kreftceller; Blokkering av vekstfaktorreseptorer på overflaten av kreftcellene, for å hindre cellesignalisering og proliferasjon; Forsterkning av apoptose ved direkte aktivering av pro-apoptotiske signalveier i kreftcellene." }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "A.1", "question_text": "Mange proto-onkogener og tumorsuppressorgener er mutert i kreftvev. 1. Angi og begrunn hva slags typer mutasjoner som gjerne sees i genene som koder for henholdsvis cyclin D, BAX, pRB og RAS, og forklar hvordan disse påvirker de respektive genproduktene.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "A.2", "question_text": "2. Nevn minst tre fysiologiske prosesser der apoptose inngår.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "A.3", "question_text": "3. Gjør rede for to ulike mekanismer for å indusere apoptose i en celle.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "A.4.a", "question_text": "4.a. Gjør rede for hvordan et hormon, for eksempel glukagon, ved binding til sin reseptor fører til dannelse av cAMP. Bruk gjerne en tegning.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "A.4.b", "question_text": "b. Hvordan kan økt nivå av cAMP føre til forskjellige biologiske responser i ulike celletyper?", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "A.4.c", "question_text": "c. Hva er grunnen til at hormonsignalet forsterkes (amplifiseres)?", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "A.4.d", "question_text": "d. Angi ulike mekanismer for hvordan denne hormonsignalveien blir slått av?", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "A.5", "question_text": "5. Koleratoksin og kikhostetoksin (pertussistoksin) påvirker aktiviteten til a-subenheten i to ulike heteromere G-proteiner. På hvilken måte modifiserer disse toksinene a-subenhetene, og hva blir resultatet med hensyn til nivået av cAMP?", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "B.6", "question_text": "Både det perifere og det sentrale nervesystemet benytter kjemiske synapser for å overføre signaler mellom celler. I de motoriske endeplatene fremkaller denne overføringen et stort postsynaptisk synapsepotensial (endeplatepotensialet, EPP), mens det i sentralnervesystemets vanlige synapser bare oppstår små postsynaptiske synapsepotensialer. 6. Beskriv strukturelle forskjeller mellom den motoriske endeplaten og sentralnervøse synapser som fremkaller disse forskjellene.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "B.7", "question_text": "Kontraksjon av skjelettmuskelceller krever at aksjonspotensialer i muskelcellenes plasmamembran fører til frisetning av Ca2+-ioner fra sarkoplasmatisk retikulum (SR). 7. Beskriv mekanismen som medvirker til at plasmamembranens aksjonspotensialer fører til frisetting av Ca2+-ioner fra muskelcellens SR.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "13", "question_text": "Hva er et Okazaki-fragment?", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "14", "question_text": "Gjør rede for funksjonen til revers transkriptase.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "15", "question_text": "Hvordan kan post-translasjonelle modifikasjoner av histoner påvirke transkripsjonen av gener?", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "16", "question_text": "Forklar virkningsmekanismen for tetrasyklin på prokaryote celler.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "17", "question_text": "Beskriv reaksjonen som katalyseres av ribonukleotid reduktasen.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "18", "question_text": "Gjør rede for hovedprinsippene for Sangers dideoksymetode for DNA sekvensering.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "19", "question_text": "Beskriv hvordan segment duplikasjoner kan være involvert i ikke-allelisk overkrysning og dermed gi opphav til delesjoner og duplikasjoner.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "20.a", "question_text": "Karyotypen 45,X~rob(13;21)(q10;q10) påvises hos en frisk person. Forklar kort hva som skjer ved paring i meiosen mellom de kromosomene som er involvert i translokasjonen. Tegn gjerne en figur.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "20.b", "question_text": "Forklar kort hvilke gameter som kan bli dannet og hvilke konsekvenser en befruktning med de ulike gametene vil ha for det kommende barnet.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "21", "question_text": "Hva er forskjellen på genetisk og fysisk avstand på kromosomet?", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "22.a", "question_text": "Ceilens yttermembran refereres ofte til som «plasmamembranen». Gjør kort rede for membranens oppbygging.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "22.b", "question_text": "Hva menes med lateral diffusjon av molekylene i membranen? Gi eksempler på funksjonell betydning av slik diffusjon.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "22.c", "question_text": "Angi og forklar hvordan diffusjonen påvirkes av 1) lange mettede fettsyrer, 2) korte mettede fettsyrer og 3) umettede fettsyrer.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "23", "question_text": "Forklar hvorfor cellemembraner utgjør en diffusjonsbarriere for enkelte typer molekyler, men ikke for andre.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "24", "question_text": "Forklar hvordan cellen under normale forhold unngår osmotisk svelling og angi hvilke forhold som kan påvirke cellens volum.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "25", "question_text": "Det er viktig at ny-syntetiserte proteiner sendes til riktig bestemmelsessted. Gjør rede for mekanismene for forsendelse av proteiner til følgende fire adresser: 1) ut av cellen, 2) til mitokondriematriks, 3) til lysosomet og 4) til kjernen.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "26.a", "question_text": "Beskriv oppbyggingen av mikrotubuli.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "26.b", "question_text": "Forklar kort mekanismene for hvordan dynamiske mikrotubuli forlenges og forkortes og hvordan de kan stabiliseres.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "26.c", "question_text": "Gjør kort rede for mekanismene for transport langs mikrotubuli.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "27.a", "question_text": "Det vedlagte lysmikroskopiske bildet (vedlegg 1) viser et snitt fra ryggmargen (medulla spinalis) med 40x objektiv. Snittet er farget med thionin, et fargestoff som binder seg til negativt ladede makromolekyler på samme måte som hematoksylin. Hvilke strukturer peker pilene A, B, C og D på?", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "27.b", "question_text": "Gjør rede for hvilke makromolekyler i cellen som normalt farges godt med et slikt fargestoff og forklar på basis av dette fargingen av strukturene A til D.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "28", "question_text": "Angi ulike klasser av adhesjonsmolekyler og deres funksjoner.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "29", "question_text": "Beskriv struktur og funksjon til ulike spesialiserte cellekontakter.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "30.a", "question_text": "Utviklingsdefekter er hyppigere enn mange tror. Hva betyr begrepet teratogenese?", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "30.b", "question_text": "Under hvilket tidsrom i fosterutviklingen oppstår de fleste misdannelser? Forklar hvorfor.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "2", "question_text": "Nevn minst tre fysiologiske prosesser der apoptose inngår.", "answer_text": "Fysiologiske prosesser der apoptose inngår: Fjerning av overflødige nerveceller under fosterutviklingen, fjerning av vevsforbindelser mellom fingre/tær under fosterutviklingen, cellens død ved normal celle-aldring, fjerning av autoreaktive immunceller under dannelse av immunsystemet, celledød på grunn av manglende overlevelsesfaktorer (ofte mangel på vekstfaktorer), død indusert av visse cytokiner (f.eks TNF), cytotoksiske T-celler som dreper målcellen.", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "3", "question_text": "Gjør rede for to ulike mekanismer for å indusere apoptose i en celle.", "answer_text": "To ulike mekanismer for å indusere apoptose: Dødsreseptor-mediert og mitokondrie-mediert. Dødsreseptor-mediert død skjer ved at døds-ligander som Fas-ligand og TNF bindes til trimere dødsreseptorer. Dette fører til interaksjon mellom dødsdomener i reseptoren og et adaptor-protein. Aktivering av adaptor-proteinet fører til interaksjon med caspase 8 (navn ikke nødvendig) som dermed blir aktivert. Caspase kaskade aktiveres og substrater (proteiner som ICAD, gelsolin, PARP) degraderes. Cellen går dermed i apoptose. Ved mitokondrie-mediert apoptose vil et apoptose-signal (DNA-skade, høye Ca2+-nivåer, ROS el.l) føre til at Bax som ligger i ytre mitokondriemembran danner porer. Cytokrom c lekker ut og aktiverer caspase 9 (navn ikke påkrevd) i nærvær av ATP og APAf-1. Caspase-kaskade aktiveres, og cellen dør ved at proteiner degraderes (se over).", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "4.a", "question_text": "Gjør rede for hvordan et hormon, for eksempel glukagon, ved binding til sin reseptor fører til dannelse av cAMP. Bruk gjerne en tegning.", "answer_text": "Glukagon bindes til og aktiverer en G-proteinkoblet reseptor. Ved binding av ligand vil et heteromert G-protein bindes til reseptoren, noe som i sin tur fører til at a-subenheten i det heteromere G-proteinet bytter ut GDP med GTP. a-subenheten vil spaltes fra βγ-enheten og diffundere lateralt i membranen for deretter å aktivere adenylatsyklase som vil produsere cAMP fra ATP.", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "4.b", "question_text": "Hvordan kan øket nivå av cAMP føre til forskjellige biologiske responser i ulike celletyper?", "answer_text": "c-AMP bindes til den regulatoriske subenheten til PKA og frigjør derved den katalytiske subenheten som kan fosforylere mange forskjellig typer substrater avhengig av celletypen og substratenes tilgjengelighet. Dette kan gi mange forskjellige responser avhengig av celletypen. I de tilfellene hvor PKA fosforylerer transkripsjonsfaktorer, dvs, fører til transkripsjonell kontroll, er responshastigheten lavere enn når PKA fosforylerer andre cellulære proteiner, for eksempel enzymer.", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "4.c", "question_text": "Gjør rede for de molekylære mekanismene som fører til forsterkning (amplifisering) av hormonsignalet?", "answer_text": "Ved binding av glukagon til reseptor blir en signalkaskade generert. Et reseptormolekyl kan aktivere flere heteromere G-proteinmolekyler. Når adenylatcyklase er aktivert kan hvert enzymmolekyl gi mange molekyler cAMP. Hver aktivert katalytisk subenhet kan fosforylere mange substratmolekyler. Enkelte av substratene kan være enzymer som blir aktivert ved fosforylering. Hvert aktivert enzymmolekyl kan modifisere mange substratmolekyler osv.", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "4.d", "question_text": "Angi ulike mekanismer for hvordan denne hormonsignalveien blir slått av?", "answer_text": "Signalet blir slått av ved at: I) GTP blir hydrolysert til GDP via a-subenhetens endogene GTPase aktivitet. II) Fosfodiesterase spalter cAMP til AMP III) Fosfataser fjerner de fosfatgruppene PKA har satt på IV) Reseptoren blir etter en stund fosforylert på et intracellulært domene. Dette fører til at et protein, arrestin, bindes til dette domenet og forhindrer at nye heteromere G-proteiner kan bindes og aktiveres. Arrestin kan også føre til at reseptoren blir internalisert og degradert.", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "5", "question_text": "Både koleratoksin og kikhostetoksin (pertussistoksin) påvirker aktiviteten til a-subenheten i to ulike heteromere G-proteiner. På hvilken måte modifiserer disse toksinene a-subenhetene, og hva blir resultatet med hensyn til nivået av cAMP?", "answer_text": "Koleratoksin ADP-ribosylerer en Ga~ subenhet og blokkerer denne i en aktiv form. Adenylatsyklase blir konstitutiv aktiv, og vi får for mye cAMP som resultat. Kikhostetoksin (pertussistoksin) ADP-ribosylerer en Ga1 subenhet og blokkerer denne i en inaktiv form. Denne inhibitoriske subenheten får ikke virket på adenylatsyklase, og vi får også her for mye cAMP som resultat.", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "6", "question_text": "Både det perifere og det sentrale nervesystemet benytter kjemiske synapser for å overføre signaler mellom celler. I de motoriske endeplatenefremkaller denne overføringen et stort postsynaptisk synapsepotensial (endeplatepotensialei~, EPP), mens det i sentralnervesystemets vanlige synapser bare oppstår små postsynaptiske synapsepotensialer. Beskriv hvordan strukturelle forskjeller mellom den motoriske endepaten og synapser i sentralnervesystemet medvirker til at synaptisk transmisjon fremkaller postsynaptiske aksjonspotensialer som har vesentlige forskjeller hva angår responseffektivitet.", "answer_text": "Denne nevromuskulære synapsen er en kjempesynapse som øker si effektivitet ved at et innkommende akson splittes i flere hundre presynaptiske terminaler, alle med hver sine vesikler, spenningsregulerte Ca2’-kanaler, SNARE-komplekser samt Ca2~-reseptorproteiner (synaptotagmin). Dette fører til at de alle kan gjennomføre transmitterfrisetning når et enkelt aksjonspotensial fra den innkommende nervefiberen blir spredd utover i endeplaten. Postsynaptiske muskelreseptorer blir da alle depolarisert samtidig, og det resulterende summerte synapsepotensialet overstiger alltid muskelcellens terskelverdi med god margin. I sentralnervøse hjernesynapser vil derimot de små, enkeltstående nerveterminalene (eller boutonene) bare ha hver sin egen presynaptiske aktive sone. De vil derfor ikke frisettemer enn en (eller et par) vesikler ved stimulering, de postsynaptiske potensialene blir tilsvarende små. Terskelverdien i mottagercellen blir vanligvis ikke nådd uten at mange synapser summerer flere synapsepotensialer under ledningen frem til området der evt. nye aksjonspotensialer skal utløses.", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "7", "question_text": "Kontraksjon av skjelettmuskelceller krever at aksjonspotensialer i muskelcellenes yttermembran fører til frisetning av Ca2~-ioner fra sarkoplasmatisk retikulum (SR). Beskriv mekanismen som medvirker til at overflatemembranens aksjonspotensialer fører til frisetting av Ca2~-ioner fra muskelcellens SR.", "answer_text": "Muskelcellers overflatemembran sender T-rør inn i muskelcellenes indre, aksjonspotensialer ledes via disse rørene inn i cytoplasma, der de depolariserer T-rørenes membran. Dette aktiverer lokale, spenningsregulerte Ca2~-kanaler i T-rørenes membran og tillater en kortvarig innstrømming av Ca2~-ioner fra T-rørenes lumen inn i cellenes cytoplasma. Sarkoplasmatisk retikulum-membranen (som ligger i cytoplasma ved siden av T-rørene) inneholder Ca2’-regulerte Ca2~-kanaler. Disse binder den Ca2’ som kommer fra de spenningsregulerte kanalene, SR-kanalen åpner og store mengder Ca2~ioner kan nå strømme fra SR og ut i cytoplasma for der å starte kontraksjonsmekanismen.", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "8", "question_text": "Hvilke kjemiske bindinger kan være implisert når et substrat bindes til et enzyms aktive sete?", "answer_text": "Ionebindinger, hydrofobe bindinger, hydrogenbindinger, Van der Waalske krefter og noen ganger også kovalente bindinger.", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "9.a", "question_text": "Angi om hvert av de påfølgende utsagn er korrekt eller ikke, og begrunn svaret ditt. Årsaken til at en enzymkatalysert reaksjon er irreversibel er at: a. AG verdien for reaksjonen har en høy, positiv, verdi.", "answer_text": "Ikke korrekt; En positiv AG betyr at reaksjonen ikke vil gå videre spontant.", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "9.b", "question_text": "Angi om hvert av de påfølgende utsagn er korrekt eller ikke, og begrunn svaret ditt. Årsaken til at en enzymkatalysert reaksjon er irreversibel er at: b. Enzymet blir allosterisk regulert.", "answer_text": "Ikke korrekt; Allosterisk regulering kan endre hastigheten, men ikke lage en reversibel eller irreversibel reaksjon.", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "9.c", "question_text": "Angi om hvert av de påfølgende utsagn er korrekt eller ikke, og begrunn svaret ditt. Årsaken til at en enzymkatalysert reaksjon er irreversibel er at: c. Likevektskonstanten (Keq) for reaksjonen er ca. 1.", "answer_text": "Ikke korrekt; En konstant på ca. 1 viser at konsentrasjonene av substratet og produktet ved likevekt er like eller tilnærmet like.", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "9.d", "question_text": "Angi om hvert av de påfølgende utsagn er korrekt eller ikke, og begrunn svaret ditt. Årsaken til at en enzymkatalysert reaksjon er irreversibel er at: d. Produktet fjernes effektivt ved hjelp av en annen enzymkatalysert reaksjon.", "answer_text": "Korrekt; Fjerning av produkt betyr at reaksjonen alltid vil fortsette å etablere likevekt og dette er irreversibelt.", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "10.a", "question_text": "Flyten gjennom glykolysen er presist regulert. Angi om hvert av de påfølgende utsagn er korrekt eller ikke, og begrunn svaret ditt a. Omdannelse av glukose til laktat gir opphav til to molekyler ATP og to molekyler NADH.", "answer_text": "Pr glukosemolekyl gir glykolysen 2 NADH (ved glyseraldehyd-3-fosfatdehydrogenasereaksjonen), samt totalt 4 ATP (via fosfoglyseratkinasen og pyruvatkinasen). Netto ATP gevinst er 2 ATP fordi det brukes 2 ATP til fosforylering (heksolglukokinase- og fosfofruktokinase I-reaksjonene). Dersom det bare er svart 2 ATP uten å begrunne dette ansees dette som delvis riktig besvart. NADH H~ reoksideres når pyruvat reduseres til laktat; derved ingen netto produksjon av NADH H~.", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "10.b", "question_text": "Flyten gjennom glykolysen er presist regulert. Angi om hvert av de påfølgende utsagn er korrekt eller ikke, og begrunn svaret ditt b. Tre av glykolysens reaksjoner har store negative AG-verdier og regulerer flyten gjennom glykolysen.", "answer_text": "Riktig. Dette gjelder heksolgiukokinasen, fosfofruktokinase I og pyruvatkinasen. Disse har alle AG° og AG verdier som er ≤-10 kJ/mol og er fysiologisk irreversible. De er alle gjenstand for allosterisk regulering. Siden de øvrige glykolytiske reaksjonene er tilnærmet likevektsreaksjoner betraktes disse tre reaksjonene som flytregulerende for glykolysen.", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "11.a", "question_text": "Individersomharetdefektalle!forglukose-6-fosfatdehydrogenaseharoftest baremerkbardefektietytrocyttene.Devilværeplagetavtapavhemoglobini urinogmedfølgendeanemi.Leverfunksjonerhosdisseindivideneeroftest ikkeaffisertAngiomhvertavdepåfølgendeutsagngirenkorrektforklaring pådennevevsforskjellen,ogbegrunnsvaretditt. a.Erytrocytterharikkemitokondrier,ogerderforheltavhengigeav pentosefosfatshuntenforådanneATP.", "answer_text": "Galt.PentosefosfatshuntenkanikkegiopphavtilATP— deninneholderingenATP-generendereaksjoner.Deterriktigat erytrocytterikkeharmitokondrier.Erytrocytteneerderfor avhengigavglykolysenforådekkecellensbehovforATP.", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "11.b", "question_text": "b.Ileverenkanoverskuddavglukose-6-fosfatbenyttestilsynteseav glykogen.Dennemulighetforeliggerikkeierytrocytter;her akkumulererglukose-6-fosfatogskadercellene.", "answer_text": "Feil.Uliktleverharerytrocytterikkeglykogensyntese,og akkumuleringavglukose-6-fosfateringenrealistiskmulighet. Dettefordiglukose-6-fosfatogsåerenpotentallosterisk hemmeravheksokinasen—enmekanismesomforebyggerat glukose$-fosfatakkumulerer.Akkumuleringavglukose-6-fosfat erikkeønskeligfordidettevilbindeoppintracellulærtfosfat.", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "11.c", "question_text": "c.Denhøyeglukose-6-fosfataseaktivitetenierytrocyttenegiren dramatiskreduksjonikonsentrasjonenavglukose-6-fosfati erytrocyttene,noesomgircellulæreskader.", "answer_text": "Feil.Glukose-6-fosfatasefinnesbareivevsomkandrive glukoneogenese,dvsleverenognyrebarken.Detfinnesaltså ikkeglukose-6-fosfataseierytrocytteneslikatproblemstillingen ikkeerrelevant.Englukose-6-fosfatmediertreduksjonav glukose-6-fosfatvilierytrocyttenetrolighamedførtnedsattflyt gjennomglykolysen.", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "11.d", "question_text": "d.Erytrocytterheravhengigeavpentosefosfatshuntenforåfrembringe NADPH.MedsinbredemetabolskeaktivitetharIeverceller alternativekildertilNADPH.Nedsattglukose-6-fosfatdehydrogenase aktiviteterderforkritiskbareierytrocyttene.", "answer_text": "Riktig.ForerytrocyttererNADPHessensiellhvaangår forsvaretmotperoksidasjonsskader(02-mediertcelleskader). IerytrocytteneerpentosefosfatshuntenenestekildetilNADPH, ognedsattglukose-6-fosfatdehydrogenaseaktivitetvilderfor medvirketilatmengdentilgjengeligNADPHblirforliten. Ileverenmangfoldigmetabolismefinnesalternativekildertil NADPH,foreks.malicenzyme(NADP’-avhengigmalatDH)og transhydrogenaser(ikkeforventet).", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "12.a", "question_text": "Etanol omsettes raskt i organismen. a. Beskriv og forklar hvordan etanol omsettes. Detaljer vedrørende impliserte enzymer behøver ikke tas med, men eventuelle nødvendige koenzymer skal angis. Sitronsyresyklus skal ikke beskrives.", "answer_text": "Etanol-~acetaldehyd-)acetat. Første reaksjonen katalyseres av alkoholdehydrogenase, den andre av aldehyddehydrogenase. I begge reaksjonen brukes NAD4 som oksidant, og NADHH~ dannes. Acetat+ATP+CoA-*Acetyl-CoA+AMP+PPi Reaksjonen katalyseres av acetyl-CoA syntetase. Acetyl-CoA omsettes i sitronsyresyklus.", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "12.b", "question_text": "Et voksent individ har ikke spist i løpet av de siste 12 timene, men har nylig drukket betydelige mengder etanol. Angi om hvert av de påfølgende utsagner korrekt eller ikke og begrunn svaret ditt. b. I denne metabolske tilstanden kan vedkommende utvikle livstruende hypoglykemi.", "answer_text": "Riktig. Det foreligger det en fastende tilstand kombinert med stort inntak av alkohol. Når alkohol oksideres dannes det store mengder NADHH~ også i cytosolen. For å sørge for at cytosolisk NADH reoksideres anvendes laktat DH og malat DH, med henholdsvis pyruvat og oksaloacetat som substrater. Disse reduseres til laktat og malat, som deretter kan tapes til blodbanen. Pyruvat og oksaloacetat er også sentrale substrater for glukoneogenesen—som derved blir borte. Følgelig blir det mangel på glukoneogenesubstrater, og—siden dette skjer i en fastende tilstand—derved på glukose. Livstruende hypoglykemi kan bli resultatet.", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "12.c", "question_text": "c. I lever og nyrebark foregår glukoneogenese og ketogenese alltid samtidig.", "answer_text": "Riktig. Glukoneogenese betinger at ketogenesen samtidig er i gang. Når glukoneogenesen er aktiv vil sitronsyresyklus ikke fungere fordi oksaloacetat går ut av mitokondriene som malat og brukes i glukoneogenesen. Samtidig er B-oksidasjonen stimulert slik at det dannes mye acetyl-CoA som ikke kan oksideres i sitronsyresyklus fordi oksaloacetat mangler som mottakermolekyl for acetylgrupper. Følgelig brukes acetyl-CoA i ketogenesen, og omdannes til acetoactat og (~-OH-butyrat. Derfor må ketogenese og glukoneogenese foregå parallelt.", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "12.d", "question_text": "d. Skal ketonlegemer forbrukes må sitronsyresyklus fungere.", "answer_text": "Riktig. Forbruk av ketonlegemer foregår i sitronsyresyklus i vev som ikke har ketogenese, f.eks. skjelettmuskel eller hjertemuskel (og CNS under langvarig sult). I disse vevene foregår det aerob katabolisme, og sitronsyresyklus fungerer som normalt. Her blir I~-OH-butyrat først oksidert til acetoacetat. Acetoacetat (også direkte tatt opp fra blodbanen) blir i mottakervevet av mitokondrier omdannet til acetoacetyl-CoA (fra succinyl-CoA med en CoA-transferase, thiophorase) og videre omdannet til 2 acetyl-CoA (thiolasen). Acetylgruppen i acetyl CoA omsettes til CO2 og H2O i sitronsyresyklus.", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "16", "question_text": "Forklar virkningsmekanismen for tetracyclin på prokaryote celler.", "answer_text": "Tetrasyklin hindrer translasjonen i prokaryote celler ved å binde seg til 30S-subenheten av ribosomet. Dette hindrer aminoacyl-tRNA i å binde seg til A-setet og dermed hindres elongeringen.", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "19", "question_text": "Beskriv hvordan segmentduplikasjoner kan være involvert i ikke-allelisk overkrysning og dermed gi opphav til delesjoner og duplikasjoner.", "answer_text": "Segmentduplikasjoner defineres som DNA-segmenter på en til flere hundre kilobaser (kb) som finnes i opptil flere dusin kopier på forskjellige steder i det humane genomet, og hvor kopiene er mer enn 90% like i sekvens. Ikke-allelisk overkrysning kan gi opphav til delesjoner eller duplikasjoner hvis to segmentduplikasjoner, som er lokalisert på forskjellige steder på et kromosom, pares i meiosen og overkrysning mellom to homologene skjer innenfor segmentduplikasjonen (se figuren nedenfor). Det vil bli dannet én gamet hvor området mellom de to segmentduplikasjonene er duplisert, og én gamet med en delesjon. Overkrysningen er illustrert i figuren hvor segmentduplikasjonene er vist som piler.", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "20.a", "question_text": "Forklar kort hva som skjer ved parring i meiosen mellom de kromosomene som er involvert i translokasjonen. Tegn gjerne en figur.", "answer_text": "Personen er bærer av et robertsonsk translokasjonskromosom mellom kromosom 13 og 21. Bruddpunktet for translokasjonen er i sentromerområdet (q10) i begge kromosomer. Ved homolog paring mellom translokasjonskromosomet og de normale kromosomene i den 1. meiotiske deling, vil det i denne personen dannes en trivalent slik det er vist i figuren: Trivalent i 2:1 segregasjon.", "wrong_answers_text": "Normal; Bærer av translokasjonen; Trisomi 13 (Svært syk, Pataus syndrom); Monosomi 13 (ikke levedyktig); Trisomi 21 (Syk Down syndrom); Monosomi 21 (ikke levedyktig)" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "22.a", "question_text": "Cellens yttermembran refereres ofte til som «plasmamembranen». a. Gjør kort rede for membranens oppbygging.", "answer_text": "Bygget opp av lipider og proteiner. Lipidene er amfipatiske, dvs de har en polar (hydrofil) ende og lengre apolar (hydrofob) hale og danner et dobbeltlag med de polare hodene mot vandig miljø på ut- og innside av membranen, og de apolare halene inn mot midten av membran, vekk fra vannet. Kvantitativt viktigst er fosfolipider bestående av to fettsyrer og fosfat bundet til glyserol samt mindre organisk gruppe (etanolamin, serin, cholin) (alle bindingene er esterbindinger). Dette gir en kubbeformet geometri som fremmer spontan organisering i form av dobbeltmembraner i vandig miljø. (Tilsvarende geometri oppnås ved forestring av fettsyre til molekylets sfingosin, men hvor det polare hodet ofte har bundet sakkaridgrupper (glykolipider)). I tillegg er membranen rik på kolesterol, der OH-gruppen utgjør det polare hodet. Proteiner er på ulike måter assosiert med membranen, mange i form av transmembranproteiner. Mens lipiddelen i hovedsak utgjør permeabilitetsbarrier, utøver proteinene funksjoner som transport av ioner eller molekyler gjennom membranen, adhesjon, spesialiserte kontakter mellom celler, enzymer, reseptorer for signaler eller antigener og signaloverføring gjennom membranen.", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "26.d", "question_text": "Gjør kort rede for mekanismene for transport langs mikrotubuli.", "answer_text": "To like typer motorproteiner (kinesiner og dyneiner) kan vandre langs etter MT (ved forbruk av ATP). Det er mange ulike typer av dem og de har haler som kan binde ulike typer «last», inklusive blærer (vesikler) med ulike typer innhold. På den måten kan lasten fraktes hurtig og målrettet langs etter MT (viktig blant annet for transport langs aksoner). Som hovedregel vandrer kinesiner mot plussretningen av MT, mens dyneiner vandrer langs minusretning. Dermed kan last fraktes i begge retninger.", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "28", "question_text": "Angi ulike klasser av adhesjonsmolekyler og deres funksjoner.", "answer_text": "Cadheriner: Stor klasse adhesjonsmolekyler involvert i celle-celle adhesjon. Gir oftest stabile forbindelser. Viktige f.eks. ved oppbygging av vev. Integriner: Stor gruppe adhesjonsmolekyler involvert både i celle-celle og celle-matriks adhesjon. Mangfoldige funksjoner bl.a. i oppbygging av vev og under betennelse. Selectiner: Karbohydratbindende adhesjonsmolekyler. De er vesentlige ved betennelse. Ig-relaterte: Kan binde homofilt og heterofilt. Vesentlig f.eks under betennelse og for oppbygging og funksjon av nervesystemet.", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "29", "question_text": "Beskriv struktur og funksjonertil ulike spesialiserte cellekontakter.", "answer_text": "a) Tight junction: Proteinene claudin og occludin skaper en nærmest tett forbindelse mellom celler. Forhindrer lekkasje mellom cellene f.eks. i fordøyelseskanalen. b) Adherensbelter: Ansamling av cadheriner danner homofile bindinger. Cadherinene er bundet til aktin intracellulært. Vesentlig for adhesjon av f.eks. epitel i hud og slimhinner. c) Desmosomer: Ansamling av adhesjonsmolekyler i cadherin-klassen bindes homofilt. Cadherinene er bundet til intermediærfilamenter intracellulært. Vesentlige for vevets styrke f.eks. i epitel og muskulatur. d) Hemidesmosomer: Integriner bindes til laminin i basalmembranen. Integrinene er bundet til intermediærfilamenter. De er vesentlige f.eks. for feste av overflateepitelet til basalmebranen i hud og slimhinner. e) Fokale kontakter: Integriner bindes til ekstracellulær matriks. Integrinene er bundet til aktin intracellulært. Mangfoldige funksjoner, men er f.eks viktige for fibroblasters adhesjon til matriks. f) Gap junction: Åpne forbindelser mellom celler. Seks transmembranproteiner (connexiner) danner en kanal. Bidrar til nært samarbeid mellom celler.", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "30.a", "question_text": "Utviklingsdefekter er hyppigere enn mange tror a. Hva betyr begrepet teratogenese?", "answer_text": "Teratogenese betyr misdannelse (fra “terat”= “monster” og “genese”= “dannelse”).", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "9.pdf", "question_number": "30.b", "question_text": "b. Under hvilket tidsrom i fosterutviklingen oppstår de fleste misdannelser? Forklar hvorfor.", "answer_text": "De fleste alvorlige misdannelser skjer i perioden 3-8 uker etter befruktning. Dette tidsrommet kalles «embryonalperioden». Det er i denne perioden fosterets organsystemer i hovedsak anlegges, og fosteret er da spesielt sårbart for påvirkning av teratogener.", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "15.pdf", "question_number": "1", "question_text": "Hvilken av følgende faktorer vil øke mengde O2 som transporteres fra blodet og inn i et vev? Velg ett alternativ:", "answer_text": "Tregere blodgjennomstrøming i kapillæret", "wrong_answers_text": "Raskere blodgjennomstrøming i kapillæret; Redusert metabolisme i vevet rundt kapillæret; Redusert O2-innhold i blodet som kommer inn i kapillære" }, { "source_file": "15.pdf", "question_number": "2", "question_text": "Hva er riktig om leukotriener? Velg ett alternativ:", "answer_text": "Det dannes fra et avspaltningsprodukt fra innsiden av cellemembranen", "wrong_answers_text": "Det oppbevares preformert i Weibel-Palade legemer i cytosol; Det dannes fra en inaktiv forløper som finnes i plasma; Det må vanligvis nydannes ved at cellens transkripsjonssystem endres" }, { "source_file": "15.pdf", "question_number": "3", "question_text": "Et 20 uker gammelt foster har hovedsakelig hematopoiese i: Velg ett alternativ:", "answer_text": "Leveren", "wrong_answers_text": "Plommesekken; Aksialt skjelett; Lange rørknokler" }, { "source_file": "15.pdf", "question_number": "4", "question_text": "Hvilken av disse sykdommene er strekt relatert til defekt/ mutasjon av faktor H? Velg ett alternativ:", "answer_text": "Atypisk hemolytisk uremisk syndrom (aHUS)", "wrong_answers_text": "Bulløs pemphigoid; Ulecerøs kolitt; Kronisk hepatitt" }, { "source_file": "15.pdf", "question_number": "5", "question_text": "Bildet viser blodutstryk fra en akutt myelogen (granulocytær) leukemi (AML), som dere har lært litt om på blodkurset. Bildet domineres av umodne myeloblaster og promyelocytter. Kryss av det mest korrekte av utsagnene nedenfor. Velg ett alternativ:", "answer_text": "Et fenomen ved AML som ses ved mange andre kreftformer, er en stopp i cellemodningen/differensieringen.", "wrong_answers_text": "Siden sykdommen bare affiserer de umodne cellene innen én cellelinje (granulocyttdannelsen), kan det ikke være fare for blødninger.; Det er uråd v.hj.a. cellebildet å skjelne mellom AML og akutt lymfoblastisk leukemi.; En anemi ved AML vil repareres v.hj.a. en retikulocyttrespons.; De cytoplasmatiske kornene i noen av cellene er ikke til hjelp i diagnosen." }, { "source_file": "15.pdf", "question_number": "6", "question_text": "Etter en kimsenterreaksjon dannes langlivete plasmaceller. Slike langlivete plasmaceller differensieres fra: Velg ett alternativ:", "answer_text": "Kimsenter B celler", "wrong_answers_text": "Kortlivete plasmaceller; Hukommelses B celler; Vedvarende deling av plasmacellene" }, { "source_file": "15.pdf", "question_number": "43", "question_text": "T celle reseptor genereres ved: Velg ett alternativ:", "answer_text": "Tilfeldige rekombinasjoner mellom V-, D-, og J gensegmenter", "wrong_answers_text": "At T cellen møter på antigen i thymus; Interkromosomal translokasjon; Positiv seleksjon i thymus" }, { "source_file": "15.pdf", "question_number": "44", "question_text": "Hva kjennetegner NK celler? (Angi de to svarene du mener er de mest riktige) Velg to alternativer", "answer_text": "De finnes primært i benmarg og milt; De er en del av det medfødte immunsystemet", "wrong_answers_text": "De er spesifikke for et antigen; De har en klonalt distribuert reseptor for antigen; De har hukommelsesfunksjon" }, { "source_file": "15.pdf", "question_number": "45", "question_text": "NK-celler kan gjenkjenne kreftceller ved en mekanisme som kalles «missing self». Hva er bakgrunnen for dette? Velg ett alternativ:", "answer_text": "NK-celler uttrykker inhibitoriske reseptorer for MHC klasse I", "wrong_answers_text": "NK-celler mangler reseptorer for selv-antigener; NK-celler uttrykker aktiverende reseptorer for MHC klasse II; NK-celler uttrykker inhibitoriske reseptorer for MHC klasse II" }, { "source_file": "15.pdf", "question_number": "46", "question_text": "Hva særpreger dendrittiske celler? (angi de to svarene du mener er de mest riktige) Velg to alternativer", "answer_text": "De aktiveres via Toll-like reseptorer; De setter i gang immunsvaret ved vaksinasjon", "wrong_answers_text": "De stimulerer hovedsakelig B celler; De finnes bare i milt og lymfeknuter; De utvikler seg til makrofager" }, { "source_file": "15.pdf", "question_number": "48", "question_text": "Hvilken av følgende immuncelle-reseptorer kan bidra til gjenkjennelse av RNA virus? Velg ett alternativ:", "answer_text": "RIG-1 i cytosol", "wrong_answers_text": "TLR-9 i endosomer; TLR-9 på celleoverflaten; TLR-4 i cytosol" }, { "source_file": "15.pdf", "question_number": "67", "question_text": "Hvilken type celler finner du flest av i rød pulpa? Velg ett alternativ:", "answer_text": "Erytrocytter", "wrong_answers_text": "Makrofager; B-celler; T-celler" }, { "source_file": "15.pdf", "question_number": "71", "question_text": "Hvilken struktur munner ut i vinkelen mellom vena jugularis sinistra og vena subclavia sinistra? Velg ett alternativ:", "answer_text": "Ductus thoracicus", "wrong_answers_text": "Ductus arterioris; Ductus botalli; Ductus cardiacus" }, { "source_file": "15.pdf", "question_number": "72", "question_text": "Hvilken hinne kler recessus costodiafragmaticus? Velg ett alternativ:", "answer_text": "Pleura parietalis", "wrong_answers_text": "Fascia endothoracica; Membrana suprapleuralis; Pleura visceralis" }, { "source_file": "15.pdf", "question_number": "79", "question_text": "Du ser en tegning av hjertet sett forfra. Hvilken del av hjertet forsynes av arteriegrenen som er anvist med blå piler? Velg ett alternativ:", "answer_text": "Ventriculus dexter, margo acutus", "wrong_answers_text": "Valva tricuspidalis; Septum interventricularis; Atrium sinistrum" }, { "source_file": "15.pdf", "question_number": "83", "question_text": "Hvilken av følgende nerver har en livsviktig funksjon i respirasjonen? Velg ett alternativ:", "answer_text": "Nervus phrenicus", "wrong_answers_text": "Nervus cardiacus; Nervus laryngeus recurrens; Nervus intercostalis" }, { "source_file": "15.pdf", "question_number": "84", "question_text": "Hvilken struktur befinner seg vanligvis i dermatom T4? Velg ett alternativ:", "answer_text": "Papilla mammaria", "wrong_answers_text": "Umbilicus; Incisura jugularis; Angulus sterni" }, { "source_file": "15.pdf", "question_number": "85", "question_text": "Munnhulens normalflora utgjøres av >800 bakteriearter hos en voksen person, med både bløtvev og tenner (hardvev) som utgangspunkt for bakteriekolonisering. Mer enn 50 % av bakterieartene i munnhulen lar seg ikke dyrke. En rekke økologiske faktorer utgjør et komplekst samspill for at en bakterieart skal kunne slå seg ned og trives i de forskjellige nisjene. Hvilket utsagn er mest korrekt? Velg ett alternativ:", "answer_text": "Noen bakteriearter vil kunne gjenfinnes både i slimhinner og på tannoverflaten.", "wrong_answers_text": "Tannoverflatene er en unik mulighet for ekstra kolonisering av bakterier.; Artsvariasjonen på tannoverflater og på slimhinnene er helt forskjellig.; Kombinasjonen av bløtvev og hardvev er av mindre betydning for kolonisasjonen." }, { "source_file": "15.pdf", "question_number": "103", "question_text": "Ciprofloksacin er et kinolon. Hvordan virker kinoloner i bakteriecellen? Velg ett alternativ:", "answer_text": "Hemming av topoisomeraser", "wrong_answers_text": "Hemming av transpeptidaser; Hemming av RNA polymerase; Hemming av proteinsyntesen" }, { "source_file": "15.pdf", "question_number": "104", "question_text": "Kvinne, 74 år, får lobær pneunokokkpneumoni. Hvorfor er pneumokokker relativt motstandsdyktige mot fagocytose? Angi den forklaringen du mener er mest riktig. Velg ett alternativ:", "answer_text": "Bakterien omgir seg med en kapsel", "wrong_answers_text": "Bakterien omgir seg med leptin og oppfattes ikke som fremmed; Bakterien induserer replikasjon i fagocyttene; Bakterielle proteaser bryter ned reseptorer på fagocyttene" }, { "source_file": "15.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Hvilket utsagn er mest korrekt? Velg ett alternativ:", "answer_text": "Noen bakteriearter vil kunne gjenfinnes både i slimhinner og på tannoverflaten.", "wrong_answers_text": "Tannoverflatene er en unik mulighet for ekstra kolonisering av bakterier.; Artsvariasjonen på tannoverflater og på slimhinnene er helt forskjellig.; Kombinasjonen av bløtvev og hardvev er av mindre betydning for kolonisasjonen." }, { "source_file": "15.pdf", "question_number": "105", "question_text": "Ansatte i helsetjenesten skal utføre profesjonell håndhygiene i sitt arbeid. Profesjonell håndhygiene forutsetter at ansatte har bar hud fra albuen og ned, ikke bruker armbåndsur, armbånd eller ringer, og har korte naturlige negler. Dette gjelder ved: Velg ett alternativ:", "answer_text": "Alt arbeid med pasienter i helsetjenesten", "wrong_answers_text": "Arbeid med pasienter i somatiske avdelinger, men ikke i psykiatrien; Arbeid med pasienter i sykehus, men ikke i allmennpraksis; Både ved arbeid med pasienter og i laboratorier i helsetjenesten" }, { "source_file": "15.pdf", "question_number": "106", "question_text": "Immunsvekkete personer er særlig utsatt for infeksjoner med virus som ligger latent i kroppen. Reaktivering av hvilket av følgende virus er en fryktet komplikasjon hos organtransplanterte? Velg ett alternativ:", "answer_text": "Cytomegalovirus", "wrong_answers_text": "Hepatitt C-virus; Respiratorisk syncytialt virus (RS-virus); SARS-CoV-2 (koronavirus)" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "1", "question_text": "Du er LIS1 på sjukehus og blir tilkalla til ein sengepost der ei 71 år gammal kvinne er innlagd på grunn av humerusfraktur etter eit fall på isen. Ho slo også hovudet i fallet, men hadde ikkje medvitsbortfall. Ho har frå før kronisk atrieflimmer som ho blir antikoagulert for. No har ho ganske raskt vorte djupt medvitslaus. Ho reagerer ikkje på noka form for stimuli og gjer ingen spontane rørsler. Ho har ein snorkande respirasjon. Blodtrykket er 200/110 mmHg, hjartefrekvensen 80 min-1, respirasjonsfrekvensen 18 min-1 og temperaturen 39oC. Kva for ein diagnose er mest sannsynleg?", "answer_text": "Intrakraniell bløding", "wrong_answers_text": "Septisk sjokk; Meningitt; Hypertensiv krise" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "2", "question_text": "Ei 14 år gammal jente er påkøyrd i eit fotgjengarfelt og kasta fleire meter bortover vegen. Ho ligg i vegen og kjem med uforståelege lydar. Ho svarer ikkje på tiltale. Ho har feilstilling i det eine handleddet, og ved undersøking av brotet dreg ho armen til seg, men opnar ikkje auga. Kva er riktig Glasgow Coma Scale (GCS) skår, og kor alvorleg er hovudskaden?", "answer_text": "GCS-skår 7 og alvorleg hovudskade", "wrong_answers_text": "GCS-skår 4 og alvorleg hovudskade; GCS-skår 9 og alvorleg hovudskade; GCS-skår 9 og moderat hovudskade" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "3", "question_text": "Som LIS1 er du forvakt for kirurgisk avdeling i akuttmottaket. Ein 67 år gammal mann blir lagd inn med oppkast og sterke magesmerter. Han har avslutta livsforlengjande cellegift mot langtkomen tjukktarmskreft med spreiing til lever og bukhole for 3 månader sidan. Han har kasta opp dei smertestillande tablettane sine (morfin depot 60 mg x2). Kva er beste måte å dosere morfin på i akuttmottak for denne pasienten?", "answer_text": "Titrering med 5-10 mg intravenøse injeksjonar morfin til smertelindring, deretter nye dosar ved behov", "wrong_answers_text": "Titrering med 2.5 mg intravenøse injeksjonar morfin til smertelindring, deretter nye dosar ved behov; Titrering med 5-10 mg subkutane injeksjonar morfin til smertelindringar, deretter nye dosar ved behov; Ein mettingsdose på 20 mg morfin intravenøst for å kompensere for at pasienten er «på etterskot» med smertelindringa. Deretter injeksjonar av 5 mg ved behov" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "4", "question_text": "Som LIS1 har du nattevakt på sjukehuset og blir tilkalla til ei tidlegare frisk kvinne på 25 år som har vorte operert for appendisitt halvtanna døgn tidlegare. Ho har vore godt smertelindra med paracetamol, NSAIDs og enkeltinjeksjonar med morfin. Ho har dei siste timane hatt raskt aukande smerter i buken. Kva er viktigaste tiltak?", "answer_text": "Avklare om auka smerte kjem av ein komplikasjon til gjennomgått kirurgi", "wrong_answers_text": "Kontakte vakthavande anestesilege for å få etablert epidural smertelindring; Melde pasienten til akutt eksplorativ laparoskopi for raskt å avklare forholda i buken; Smertelindring med titrering av intravenøst morfin" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "5", "question_text": "Du er LIS1 i ein kommune og har legevakt. Det er sundag ettermiddag, og du rykkjer ut med ambulansen på eit akuttoppdrag til ei kvinne på 24 år som har dykka til 18 meter i ca. 45 minutt. Ho kom til overflata for ca. éin time sidan og kjenner seg no svimmel og uvel med litt trykkjande ubehag i brystet, og ho kjenner seg svak i den eine armen. Ho er vaken, orientert, og pustar. Respirasjonsfrekvens 18 per minutt SpO2 97 % (utan oksygentilskot) Puls 102 per minutt (regelmessig) Blodtrykk 135/72 mmHg Hva vil være beste behandlingsalternativ?", "answer_text": "Gjev pasienten 100 % oksygen på maske, startar infusjon med 1000 mL varm Ringer Acetat og ber om hjelp frå AMK for transport til næraste sjukehus med høve for hyperbar oksygenbehandling", "wrong_answers_text": "Startar infusjon med 1000 mL varm Ringer Acetat intravenøst og sender pasienten med ambulanse til næraste sjukehus med høve for avansert invasiv diagnostikk og eventuelt behandling med hjarte-lunge-maskin/ECMO" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "6", "question_text": "Ein 30 år gammal kokk tek kontakt med deg som fastlege fordi han dei siste åra har hatt aukande plager med handeksem. Han er stort sett frisk frå tidlegare, men er plaga med rhinokonjunktivitt i pollensesongen. Han bruker antihistamin ved behov. Du mistenkjer at han har eit arbeidsrelatert kontakteksem. Kva er mest korrekt å gjere vidare i denne saka?", "answer_text": "Tilvise han til vurdering og epikutantesting hos hudlege", "wrong_answers_text": "Gje råd om å bruke hanskar ved kontakt med matvarer på jobb; Gje råd om å søkje tilstanden godkjend som yrkessjukdom; Tilvise han til vurdering og prikktesting hos allergolog" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "7", "question_text": "Ein 45 år gammal sagbruksarbeidar kjem til legen og fortel at han har fått akutt feber og hoste. Han har hatt fleire slike episodar det siste året. Den seinare tida har hosten vore vedvarande, og han blir andpusten ved større påkjenningar. Fastlegen har teke infeksjonsparametrar som ikkje viser teikn til infeksjon. Røntgen thorax viser lett auka teikningar i begge lunger. Kva er den mest sannsynlege diagnosen?", "answer_text": "Hypersensitivitetspneumonitt", "wrong_answers_text": "Astma; Silikose; Pneumoni" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "8", "question_text": "Ein 30 år gammal mann har arbeidd i fire år på ein fabrikk der ein lagar skumplastmadrassar, og i prosessen bruker ein isocyanat. Han har det siste året vorte aukande plaga med nattleg dyspné. Han har merka at han er betre i feriane. Kva for ein diagnose er mest sannsynleg hos denne pasienten?", "answer_text": "Astma", "wrong_answers_text": "Obstruktiv søvnapné; KOLS; Lungekreft" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "9", "question_text": "Ei 17 år gammal jente kjem til legevakta saman med mor si. Når du hentar henne, er ho tydeleg fortvila og svarer ikkje ordentleg på tiltale. Ho verkar anspent og pustar raskt. Mor fortel at ho går til BUP og at ho no har vore slik i over éin time. Ho har puls på 120 per minutt og elles normale kliniske parametrar. Du vurderer det som panikkangst. Mor seier at ho ikkje kan ha det slik og at hun må leggjast inn. Kva vil vre mest føremålstenleg handtering av situasjonen?", "answer_text": "Gjev psykoedukasjon for angst og sender henne heim med mor", "wrong_answers_text": "Tilviser til akuttinnlegging ved lokal ungdomspsykiatrisk avdeling" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "10", "question_text": "Ein 17 år gammal gut kjem på legevakta med to vener. Han har sterke brystsmerter og verkar rusmiddelpåverka. Han har vore på russefest der han drakk sprit og etter kvart sniffa masse av eit kvitt pulver han ikkje visste kva var. Ved klinisk undersøking finn du ein agitert ungdom som vandrar rundt, held seg til brystet og snakkar fort. Han har bilateral mydriasis, blodtrykk 140/92 mmHg, regelmessig puls 120 min-1, temperatur 38,2oC. Normale funn ved klinisk undersøking av hjarte, lunger og abdomen. I tillegg til alkohol, kva for eit rusmiddel er det mest sannsynleg at guten er påverka av?", "answer_text": "Kokain", "wrong_answers_text": "MDMA/ Ecstasy; Heroin; Cannabis" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "11", "question_text": "Som fastlege tek du mot følgjande bekymringar frå foreldre til Lars 9 år: Lars skiftar sokkar fleire gonger dagleg fordi han er redd for å ha trakka på noko ekkelt. Når han kjem heim frå skulen, skiftar han alle klede og dusjar lenge fordi han er bekymra for smitte. Frykt for smitte gjer også at han har slutta å leike med vener. Mor nemner at det heile starta etter at dei hadde undervisning om svineinfluensa på skulen. Hva er beste tiltak?", "answer_text": "Tilviser pasienten til BUP poliklinikk som kan utgreie og behandle for tvangsliding.", "wrong_answers_text": "Roe foreldra og gje psykoedukasjon om at slike symptom ikkje er uvanlege hos barn i denne alderen og vil gå over av seg sjølv.; Starte medikamentell behandling med SSRI (antidepressivum); Tilvise pasienten til innlegging i BUP klinikk då han kan vere i ferd med å utvikle ein psykose" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "12", "question_text": "Du er LIS1 på ortopedisk avdeling og har postansvar for ei 83 år gammal kvinne som vart operert for eit lårskaftbrot for to dagar sidan. Brotet er ifølgje ortopeden atypisk, fordi det sit i femurskaftet, og ho lurer på om det har samanheng med den medikamentelle brotførebyggjande behandlinga pasienten har fått i meir enn dei tilrådde 10 åra. Kva for ei brotførebyggjande medikamentell behandling har pasienten mest sannsynleg fått?", "answer_text": "Bisfosfonat-tablettar (beinresorbsjonshemmar)", "wrong_answers_text": "Raloxifen-tablettar (ein selektiv østrogenreseptormodulator); Teriparatide injeksjonar (parathyreoideahormon); Østrogen-tablettar" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "13", "question_text": "Du er fastlege for ein 45 år gammal mann som kjem til deg og klagar over ereksjonssvikt. Han er tidlegare frisk, men overvektig (høgde 175 cm, vekt 111 kg). Han har hektiske dagar med travel jobb innanfor informasjonsteknologi, og han har to barn på 4 og 6 år. Han har ikkje lykkast med å gå ned i vekt. Det er teke blodprøvar som viser låge verdiar for testosteron, og han ønskjer testosteronbehandling. Hva er beste behandling?", "answer_text": "Tilby PDE5-hemmar (Tadalafil, Sildenafil etc.)", "wrong_answers_text": "Starte testosteronsubstitusjon; Tilvise til endokrinolog; Måle ny fastande morgonprøve, elles ingen tiltak" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "14", "question_text": "Ei kvinne på 73 år har vore aukande trøytt og sliten det siste året. Ho er av og til svimmel, og ho frys lett. Ho hadde eit hjarteinfarkt for 4 år sidan og har paroksysmal atrieflimmer. Ho bruker betablokkar, statin og acetylsalisylsyre. Ho oppsøkjer deg som fastlege og du måler eit BT på 112/58 mmHg og puls 57 min-1. Orienterande blodprøvar viser TSH 1,6 mIE/L (0,5-4) og fritt-T4 7,5 pmol/L (12-20). Kva er beste tiltak?", "answer_text": "Ta nye blodprøvar som inkluderer FSH, LH, IGF-1, prolaktin og kortisol i serum (morgon)", "wrong_answers_text": "Starte med levotyroksin 25 µg dagleg og avtale blodprøvekontroll etter 4 veker; Starte med levotyroksin 75 µg dagleg og avtale blodprøvekontroll etter 6–8 veker; Bestille blodprøvekontroll med TSH, fritt-T4 og anti-TPO, og ultralyd av tyreoidea" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "15", "question_text": "Ei kvinne på 33 år oppsøkjer fastlegekontoret på grunn av 2–3 veker der ho har vore aukande sliten. Ho har også hjartebank og varme/sveitting, spesielt nattestid. Ho fødde ein son for 3,5 månader sidan og ammar framleis. Du måler blodtrykk 138/59 mmHg og puls 93 per minutt. Blodprøvar viser: Prøve Aktuell verdi Referanseverdi TSH <0,01 mIU/L 0,5 - 4,0 fritt-T4 29,4 pmol/L 12,2 - 19,6 anti-TSH-reseptor antistoff (TRAS) <1,5 IU/L <1,75 Kva er beste tiltak?", "answer_text": "Kontrollere blodprøvar etter 2–3 veker", "wrong_answers_text": "Starte med karbimazol (tyreostatikum) tablettar; Starte med Prednisolon-tablettar; Tilvise til radiojodbehandling" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "16", "question_text": "Ei kvinne på 36 år er gravid med sitt tredje barn. Du er fastlege, og ho er hos deg på svangerskapskontroll etter glukosebelastning i veke 25. Den viste fastande glukose 5,3 mmol/L (ref <5,3 mmol/L) og 2-timars glukose 9,4 mmol/L (ref <9,0 mmol/L), samsvarande med svangerskapsdiabetes. Kva er beste tiltak?", "answer_text": "Gje opplæring i tilrådde levevanar (kosthald og fysisk aktivitet) og opplæring i blodsukkermåling og avtale kontroll om 1–2 veker", "wrong_answers_text": "Tilvise til endokrinologisk poliklinikk for oppfølging i svangerskapet; Måle HbA1c for å vurdere om behandling er nødvendig; Starte med Metformin-tablettar 500 mg x2 dagleg og avtale kontroll om 2 veker" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "17", "question_text": "Ei slank 29 år gammal førstgongsgravid kvinne kjem til første svangerskapskontroll hos fastlegen. Ho er fødd i Noreg av etnisk norske foreldre, og er frå tidlegare frisk, med regelmessige menstruasjonar. Ho har no hatt amenoré i 9 veker. Ho tok ein graviditetstest i urinen for 4–5 veker sidan, og den var positiv. Ho har svært lett svangerskapskvalme, men er elles i bra form. Kva for (ei) undersøking(ar) bør tilbydast av fastlegen i denne situasjonen?", "answer_text": "Blodtrykk, urintest og blodprøvar", "wrong_answers_text": "Leopolds manøver; Auskultasjon av fosterhjarteaktivitet; Screening for svangerskapsdiabetes" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "18", "question_text": "Ei 50 år gammal kvinne kontaktar deg fordi ho har søvnvanskar, er nedstemt og har uregelmessige menstruasjonar. Tidlegare kom menstruasjonen på same dato kvar månad, men no kan syklusen variere frå 3 til 6 veker og det er plagsamt uføreseieleg. Ho opplever sveittebyger som kan vere heilt overveldande: ho får flushing og blir dryppande våt på jobb, eller opplever nattleg sveitte slik at ho må snu dyna og nokre gonger skifte sengetøy. Kva er det beste behandlingstilbodet for denne pasienten?", "answer_text": "Syklisk østrogen (østradiol) og gestagen (som plaster eller tablettar)", "wrong_answers_text": "Kontinuerleg (fast kombinasjon) østrogen og gestagen (som plaster eller tablett); Østrogen (østriol) vaginalt (som vaginalgel, vagitorium eller vaginalkrem)" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Tidlegare kom menstruasjonen på same dato kvar månad, men no kan syklusen variere frå 3 til 6 veker og det er plagsamt uføreseieleg. Ho opplever sveittebyger som kan vere heilt overveldande: ho får flushing og blir dryppande våt på jobb, eller opplever nattleg sveitte slik at ho må snu dyna og nokre gonger skifte sengetøy. Kva er det beste behandlingstilbodet for denne pasienten?", "answer_text": "Syklisk østrogen (østradiol) og gestagen (som plaster eller tablettar)", "wrong_answers_text": "Kontinuerleg (fast kombinasjon) østrogen og gestagen (som plaster eller tablett); Østrogen (østriol) vaginalt (som vaginalgel, vagitorium eller vaginalkrem); Østrogen (østradiol) transdermalt (som spray, gel, plaster)" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "19", "question_text": "Ei 28 år gammal gift kvinne – som er gravida 2, para 1 – vender seg til legevakt med akutt innsetjande, låge, venstresidige magesmerter med VAS-skår 6, som oppstod rett etter samleie. Ho har aldri opplevd smerter ved samleie tidlegare. Ved anamnese får du fram at ho har brukt spiral i 18 månader og avslutta siste menstruasjon for 9 dagar sidan. Syklusen hennar er regelmessig: 5/28. Ho er slank og frisk og bruker ingen faste medikament. Ho har ikkje vondt når ho tissar og er ikkje kvalm. Ved gynekologisk undersøking ser du spiraltrådane i portio, normal vaginalfluor og finn at ho er lett ruggeøm over uterus, men ikkje slepp- eller trykkøm. Du palperer ikkje forstørra adneksar. Kva for ein diagnose er mest sannsynleg?", "answer_text": "Cysteruptur", "wrong_answers_text": "Adnekstorsjon; Ekstrauterin graviditet; Salpingitt" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "20", "question_text": "Du har legevakt i kommunen. Ei kvinne på 25 år er vorte utsett for seksuelt overgrep for 4 døgn sidan. Det kjem fram at ho var på dag 16 i menstruasjonssyklus og er veldig redd for å ha vorte gravid sidan ho ikkje bruker prevensjon. Kva for ein naudprevensjon gjev her størst beskyttelse?", "answer_text": "Koparspiral", "wrong_answers_text": "Ulipristalacetat (progesteron reseptormodulator); Gestagenimplantat (P-stav); Høgdose gestagen" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "21", "question_text": "Ei 40 år gammal kvinne med magesmerter har vore til gastroskopi og fått påvist eit duodenalt sår (ulcus duodeni). Ho har samtidig fått påvist infeksjon med Helicobacter pylori i magesekken og har fått behandling med pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin («trippelkur») i 10 dagar for dette. Ho kjem til deg på fastlegekontoret for kontroll tre veker etter avslutta kur. Ho har ingen magesmerter no, kan ete og drikke normalt og er ikkje palpasjonsøm i epigastriet lenger. Ho bruker ingen medikament for tida. Kva er riktigaste tiltak no?", "answer_text": "Klinisk kontroll er tilstrekkeleg", "wrong_answers_text": "Blodprøve til måling av antistoff mot Helicobacter pylori; Tilvising til gastroskopi for å sikre tilfrisking av duodenalsåret; Avføringsprøve til test på Helicobacter pylori antigen" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "22", "question_text": "Ei 47 år gammal, tidlegare frisk kvinne kjem til deg på fastlegekontoret med aukande plager dei siste halve året i form av hudkløe og redusert energi. Ved undersøking er ho normalvektig og har normale vitale parametrar. Ho har kloremerke i huda, elles er klinisk undersøking utan større funn. Du har teke ei rekkje blodprøver; her er eit utdrag av svara: Analyse Svar Referanseområde Hemoglobin 14,3 g/dL 11,5 - 16,0 Leukocyttar 4,6 x109/L 4,0 - 11,0 Trombocyttar 288 x109/L 150 - 450 Bilirubin 35* µmol/L 5 - 25 ASAT 92* U/L 10 - 35 ALAT 91* U/L 11 - 45 ALP 257* U/L 35 - 105 GT 296* U/L 10 - 75 Kva for (ein) blodprøve(-ar) er nødvendig(e) for å stadfeste mest sannsynlege diagnose?", "answer_text": "Anti-mitokondrieantistoff (AMA/M2 IgG) og kvantitering av immunglobulin M (IgM) Sannsynleg diagnose ut frå kjønn, alder, klinikk og blodprøvar er primær biliær kolangitt (PBC). Denne diagnosen blir underbygd ved desse prøvane.", "wrong_answers_text": "Fosfatidyletanol (PEth) Alkoholisk leversjukdom er mogleg, men kløe og asteni hos ei kvinne gjev mistanke om primær biliær kolangitt (PBC). Antinukleære antistoff (ANA, CDT-screen), antistoff mot glatt muskulatur (SMA, anti-F-actin) og kvantitering av immunglobulin G (IgG) Autoimmun hepatitt passar ikkje godt med klinikk og blodprøvesvar. Blodlipid (kolesterol, LDL-kolesterol, HDL-kolesterol og triglyserid) og glykosylert hemoglobin (HbA1c) Her ville ein kunne finne avvik ved metabolsk (non-alkoholisk) fettleversjukdom, men enzymmønster og klinikk passar betre med primær biliær kolangitt (PBC)." }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "23", "question_text": "På legekontoret ein fredag ettermiddag kjem ei kvinne på 69 år som vart enke for seks månader sidan. Ho saknar mannen sin og liker bl.a. ikkje å ete åleine. Etter at han gjekk bort, har ho hatt eit gradvis vekttap. Ho er i rimeleg god ålmenntilstand og du gjer ingen funn ved klinisk undersøking på kontoret. Du bereknar kroppsmasseindeksen hennar (BMI) til 17,5 kg/m2. Kva er det riktigaste ernæringsmessige tiltaket no?", "answer_text": "Starte med næringsdrikkar og ta henne til kontroll om 1–2 veker BMI er låg, men ikkje kritisk. Det er sannsynleg tid nok til å forsøke den enklaste typen intervensjon, som er næringsdrikkar (i tillegg til vanleg mat). Ei eventuell organisk årsak til vekttapet står att å finne.", "wrong_answers_text": "Leggje henne inn på lokalsjukehus for intravenøs ernæring Dette er ikkje nødvendig. BMI er ikkje kritisk låg. Ringje heimesjukepleia for å få hjelp til å starte sondeernæring Ho kan ete og svelgje, og sondeernæring er ikkje nødvendig no. Ta blodprøvar, men avvente svara før du gjev henne ernæringstilskot, på grunn av risiko for reernæringssyndrom Reernæringssyndrom er ein alvorleg tilstand, men risikoen er ikkje stor ved lett undervekt og forsiktig auke i kaloriinntaket." }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "24", "question_text": "Ein mann på 42 år lurer på om han kan ha cøliaki. Han har vore plaga med magen over nokre år, med vekslande, til dels laus avføring og litt smerter som betrar seg ved defekasjon. Ein ven rådde han til å prøve eit glutenfritt kosthald, og han har merka god betring av dette etter nokre få veker. Kva er mest riktig i denne situasjonen?", "answer_text": "Ta blodprøve til transglutaminase IgA i serum og eventuelt HLA-typing Transglutaminase vil normaliserast på eit glutenfritt kosthald, men det vil ta lang tid. Eit positivt svar vil indikere cøliaki, mens eit negativt svar kan følgjast opp med HLA-typing.", "wrong_answers_text": "Tilvise han til gastroskopi med duodenalbiopsiar Gastroskopi med duodenalbiopsiar vil mest sannsynleg vise normale forhold, og han kan likevel ha cøliaki. Gje råd om irritabel tarm-syndrom, sidan symptoma passar best med dette Irritabel tarm-syndrom (IBS) er absolutt mogleg og kanskje mest sannsynleg, men IBS utelukkar ikkje cøliaki, som igjen er ein diagnose som ein ikkje bør oversjå. Gje råd om framleis glutenfri kost, då han har sannsynleg cøliaki Cøliaki kan ikkje diagnostiserast med respons på kosthald åleine." }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "2", "question_text": "Ein 25 år gammal mann med kjent ulcerøs colitt gjennom dei siste 5 åra, får påvist lett auka bilirubin 45 μmol/L (ref <25), lett auka ALP 290 IU/L (ref 40-120) og GT 330 IU/L (ref 35-100). Han er i god form, ikkje noko vekttap og tarmsjukdomen gjev han små plager. Kva bør vere første undersøking?", "answer_text": "MR cholangiografi", "wrong_answers_text": "Ultralyd av lever og gallevegar; CT abdomen; ERCP (endoskopisk retrograd cholangiopancreaticografi)" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "26", "question_text": "Ein 56 år gammal mann blir lagd inn som strakshjelp. Han er ikkje kjend frå tidlegare, aldri hospitalisert. Ved innkomst er han somnolent, knapt vekkbar. Ved klinisk undersøking har han moderate mengder ascites, han er ikterisk og det er fleire blødingar i huda. Pårørande seier han har brukt 5–6 tablettar paracetamol (500 mg) dagleg den siste veka. Han kom heim frå ein vekestur i Thailand for 2 veker sidan. Der har han hatt ubeskytta sex med minst to prostituerte. Blodprøvar viser: Analyse Svar Referanseområde Hemoglobin 18,9 g/dL 12,0 - 15,5 Leukocyttar 4,5 109/L 3,0 - 9,0 Trombocyttar 85 109/L 125 - 300 INR 2,9 <1,2 Bilirubin 125 µmol/L <25 Albumin 24 g/L 34 - 45 Kreatinin 185 µmol/L 60 - 90 ASAT 150 IU/L 30 - 55 ALAT 120 IU/L 30 - 55 Kva er mest sannsynlege diagnose?", "answer_text": "Akutt på kronisk leversvikt", "wrong_answers_text": "Akutt leversvikt på grunn av hepatitt-B-smitte; Akutt leversvikt på grunn av paracetamolintoksikasjon; Akutt leversvikt på grunn av levervenetrombosering" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "27", "question_text": "Ein 28 år gammal mann blir undersøkt rett etter at han kom heim frå eit opphald i Sentral-Afrika, der han vart transfundert med SAG-blod etter ei trafikkulykke der han hadde ei betydeleg bløding. Orienterande blodprøvar viser moderat transaminasestiging: ASAT 88 U/L (ref 20-65) og ALAT 96 U/L (ref20-65). Andre leverprøvar (bilirubin, albumin, ALP, GT, INR) er normale. Like eins normalverdiar for hemoglobin, blodplater og kvite blodlekamar. Virusprøver viser: Analyse Resultat anti HBsAg positiv anti HBc Ag negativ HBsAg negativ anti HCV negativ HCV RNA positiv anti EBV IgG positiv anti EBV IgM negativ Kva viser virusundersøkingane?", "answer_text": "Akutt hepatitt-C-virusinfeksjon", "wrong_answers_text": "Ingen akutt infeksjon; Akutt Epstein-Barr-virusinfeksjon; Akutt hepatitt-B-virusinfeksjon" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "28", "question_text": "Ei 73 år gammal kvinne søkjer lege fordi ho har svelgvanskar. Ho føler at det ho et, stoppar opp høgt i halsen, og det hender at det kjem ufordøydd mat opp i munnen. Ho er også plaga av hoste. Vekta er stabil. Ho har ingen tidlegare plager frå mage-tarmkanalen. Kva er mest sannsynlege diagnose?", "answer_text": "Zenkers divertikkel", "wrong_answers_text": "Cancer øsofagi; Peptisk striktur i øsofagus; Achalasi" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "29", "question_text": "Ei 67 år gammal kvinne søkjer lege for diaréplager dei siste 2 åra. Ho har hatt tiltakande, vasshaldig diaré med tømmingar opp til 8 gonger i døgnet, også om natta. Ho har ikkje observert blod eller slim i avføringa, og har gått ned 5 kg i løpet av dei siste 2 åra. Blodprøvar, inklusive CRP, er normale. Kalprotektin i avføring er også normal og det er ikkje blod i avføringa ved undersøkinga. Kva er mest sannsynlege diagnose?", "answer_text": "Mikroskopisk kolitt", "wrong_answers_text": "Coloncancer; Irritabel tarm-syndrom; Ulcerøs kolitt" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "for diaréplager dei siste 2 åra. Ho har hatt tiltakande, vasshaldig diaré med tømmingar opp til 8 gonger i døgnet, også om natta. Ho har ikkje observert blod eller slim i avføringa, og har gått ned 5 kg i løpet av dei siste 2 åra. Blodprøvar, inklusive CRP, er normale. Kalprotektin i avføring er også normal og det er ikkje blod i avføringa ved undersøkinga. Kva er mest sannsynlege diagnose?", "answer_text": "Mikroskopisk kolitt", "wrong_answers_text": "Coloncancer; Irritabel tarm-syndrom; Ulcerøs kolitt" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Ein student i 20-åra kjem til fastlegen på grunn av diffuse magesmerter og sjukdomskjensle. Dette har utvikla seg over dei siste par vekene, og dei siste par dagane har han hatt 5–6 lause avføringar dagleg. Ved konsultasjonen har han temperatur 38,8°C og er diffust øm i abdomen. Laboratorieprøvane viser: Analyse Svar Referanseområde CRP 125 mg/L <5 Hemoglobin 11,0 g/dL 13,4 - 17,0 Leukocyttar 17,5 109/L 4,1 - 9,8 Kreatinin 90 µmol/L 60 - 105 Kva for eit tiltak er best for denne pasienten?", "answer_text": "Leggje han inn på sjukehuset", "wrong_answers_text": "Gje antibiotika og bestille CT til neste dag; Bestille koloskopi; Gje antibiotika og avtale kontroll om to dagar" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Ein ung mann har hatt Crohns sjukdom i eit par år. Han oppsøkjer legevakta på grunn av smerter i baken. Han har temperatur 38,3°C. Ved undersøkinga finn du ein øm, raud hevelse med diameter 4-5 cm til venstre for anus. Kva for eit tiltak er best?", "answer_text": "Leggje han inn på kirurgisk avdeling", "wrong_answers_text": "Antibiotikatablettar; Insidere hevelsen i lokalbedøving; Bestille ultralyd av området" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Ei 77 år gammal kvinne med KOLS og claudicatio intermittens blir akutt innlagd om kvelden med konstante og intense magesmerter av 8 timars varigheit. Ho har dei siste 3–4 månadene hatt eit vekttap på 6 kg, og erfart anfall med magesmerter som har kome cirka 2–3 timar etter måltid. Ved klinisk undersøking er ho sterkt smertepåverka og vegrar seg sterkt mot palpasjon av abdomen. Blodprøvar viser normal hemoglobin, leukocyttar, CRP, lever- og galleprøvar, og amylase. Pasienten får intravenøs analgetika på grunn av sterke smerter. Kva for eit tiltak er riktig etter dette?", "answer_text": "Rekvirere strakshjelp CT abdomen i venøs og arteriell fase (innan 30 minutt)", "wrong_answers_text": "Leggje pasienten inn til observasjon på avdelinga, med kontroll av blodprøvar neste morgon; Rekvirere strakshjelp ultralyd abdomen (innan 30 minutt); Observere pasienten i akuttmottaket i nokre timar for å avklare om smertene klingar av" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Ei 72 år gammal kvinne blir lagd inn med ikterus og bilirubin på 278 µmol/L (ref 5-25). CT abdomen viser tumor i caput pancreatis med fleire levermetastasar. Ho er tidlegare frisk. Kva er riktig behandling?", "answer_text": "Blir tilvist til ERCP med avlastning av gallevegane og til leverbiopsi, før det blir vurdert kjemoterapi", "wrong_answers_text": "Ingen ytterlegare tiltak er aktuelle, ho blir tilvist til sjukeheim i heimkommunen ved utskriving; Blir tilvist til kreftavdelinga for strålebehandling; Operasjon med fjerning av tumor i caput pancreatis (pancreatoduodenektomi) og fjerning av levermetastasane (leverreseksjon)" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "34", "question_text": "Ei 35 år gammal kvinne blir innlagd med akutte magesmerter. Ho har dei siste 6 månadene hatt 5 anfall med takvise, måltidsrelaterte smerter under høgre costalboge. Laboratorieprøvane viser forhøgja amylase 1003 U/L (ref 10-65) og bilirubin 54 µmol/L (ref 5-25), men etter 4 dagar på sjukehus er amylase, bilirubin og andre leververdiar normaliserte. MRCP viser multiple galleblærekonkrement, men ingen gallesteinar i ductus choledochus. Du stiller diagnosen akutt gallesteinsutløyst pankreatitt og eit spontant avgått choledochuskonkrement. Ho er no symptomfri. Kva er ditt råd til pasienten?", "answer_text": "Snarleg laparoskopisk cholecystektomi for å hindre nye anfall", "wrong_answers_text": "ERCP og papillotomi under innlegginga for å hindre nye anfall; Utskriving, ho må kontakte fastlegen dersom smertene skulle kome tilbake; Kontroll om 6 månader, resept på smertestillande tablettar som skal takast ved eventuelle nye smerteanfall" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "35", "question_text": "Ei 79 år gammal kvinne blir lagd inn for akutte magesmerter med distinkt ømheit i venstre fossa. Ved undersøkinga blir ei oppfylling som er svært øm, palpert. Ho blir behandla med fragmin på grunn av djup venetrombose (DVT). Tidlegare er ho operert for brokk. Ho får gjennomført ein CT abdomen. Kva viser bileta?", "answer_text": "Rektushematom", "wrong_answers_text": "Brokk i abdominalmuskelen; Akutt nyrestein på venstre side; Divertikulitt" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "36", "question_text": "Ein mann på 50 år kjem til deg på legevakta med magesmerter i høgre øvre kvadrant. Han har for 4 timar sidan hatt eit kraftig frostanfall. Temperaturen er no 37,5°C. Ved undersøking får du mistanke om at pasienten er gul på sklera. Han har ingen hudkløe. Kva er mest sannsynlege diagnose?", "answer_text": "Kolangitt", "wrong_answers_text": "Pankreatitt; Kolecystitt; Pankreaskreft" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "37", "question_text": "Ein 85 år gammal mann med kjent Alzheimers demens og KOLS stadium 2 (etter GOLD-kriteria), går med rullator og utfører basale daglege gjeremål med tilrettelegging. Han har vorte meir motorisk uroleg og meir forvirra dei siste to dagane. Han gjev ikkje blikkontakt og svarer ikkje adekvat. Ved klinisk undersøking er han uroleg, samarbeider ikkje, men ynkar seg ved palpasjon over os pubis. Kva er mest sannsynleg diagnose?", "answer_text": "Pasienten kan ha urinretensjon eller annan tilstand i buken og dessutan delirium", "wrong_answers_text": "Pasienten er mest sannsynleg psykotisk grunna demenssjukdom; Pasienten har mest sannsynleg delirium på grunn av ei KOLS-forverring; Dette er eit normalt forløp ved langtkomen Alzheimers demens" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "38", "question_text": "Ei 65 år gammal kvinne kjem til akuttmottaket etter at ho kl. 8 vart funnen liggjande på kjøkengolvet av sonen sin. Ho hadde då på seg kvardagsklede og var trøytt, men svarte adekvat på enkle spørsmål. Ho kunne ikkje røre på venstre arm eller bein. CT caput viser eit infarkt som omfattar heile høgre hjernehemisfære. Du set i gang med antitrombotisk og støttande behandling og legg henne inn ved slageininga. Deretter tek du ein samtale med sonen til pasienten og forklarer at prognosen er svært alvorleg. Kva er hovudårsaka til auka døyelegheit i løpet av dei første tre døgna for denne pasienten?", "answer_text": "Auka intrakranielt trykk", "wrong_answers_text": "Hjarteinfarkt; Aspirasjonspneumoni" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "39", "question_text": "Du har nyleg teke over som fastlege for ei 84 år gammal kvinne som ber å få fornya resepten på diazepam 5 mg x 2. Du ser av journalen at ho har brukt dette fast i mange år, i uendra dose. I fjor hadde ho eit lårhalsbrot som oppstod ved fall i heimen, men elles har ho vore stort sett frisk. Kva er det mest riktig å gjere med diazepam-føreskrivinga?", "answer_text": "Skrive resept på oksazepam 15 mg x 2 og formidle til pasienten at dette legemiddelet må trappast ned over tre månader før ho må slutte å ta oksazepam", "wrong_answers_text": "Skrive ny resept på diazepam i uendra dose sidan ho har brukt dette i mange år; La vere å fornye resepten og formidle til pasienten at ho må slutte å ta diazepam no; Skrive resept på diazepam 2 mg x 2 i ei veke, 2 mg x 1 i ei veke og formidle til pasienten at etter det må ho slutte å ta diazepam" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "40", "question_text": "Ei kvinne på 90 år vart innlagd på sjukehuset ditt i føremiddag. Du har kveldsvakt og blir ringt av sjukepleiar på sengeposten. Han fortel at kvinna er forvirra og at dette har forverra seg frå han kom på vakt. Det er lite å finne ved klinisk undersøking, pasienten er afebril, har ikkje resturin og er ikkje øm over blæra. Ho nektar sjølv for at ho har nokon plager frå urinvegane og det er ikkje observert at ho går hyppig på toalettet. Sjukepleiaren har fått ein urinprøve frå bekken og urinstix er positiv på leukocyttar (+) og blod (+). Kva er korrekt vidare tiltak?", "answer_text": "Sende urinen inn til dyrking, avvente oppstart av behandling. Dersom det tilkjem feber eller andre symptom, skal lege kontaktast", "wrong_answers_text": "Behandle urinvegsinfeksjon med antibiotika; Undersøkje om urinen luktar. Ved lukt starte behandling med antibiotika; Sende urin til dyrking og starte behandling med antibiotika i påvente av dyrkingssvar" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "41", "question_text": "Du er fastlege for ei 45 år gammal kvinne som fekk stilt diagnosen Graves sjukdom for tre månader sidan og starta opp med karbimazol (tyreostatikum). Ho er elles frisk. Ho oppsøkjer deg no fordi ho frå i går har hatt feber og vondt i halsen. Ho er i god ålmenntilstand, har respirasjonsfrekvens 20 min-1, puls 108/min, blodtrykk 116/78 mmHg og temperatur 39,1°C. Ho er vaken, klar, orientert og roleg. Ho har ingen tremor. Det er raudlet på bakre svelgvegg og lett hovne og raude tonsillar. Det er normale funn ved lungeauskultasjon. Kva er den viktigaste tilstanden å få avklart no?", "answer_text": "Agranulocytose", "wrong_answers_text": "Streptokokktonsillitt; Tyreotoksisk krise; Mononukleose" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "42", "question_text": "Ein 72 år gammal mann oppsøkjer legevakta fordi han frå dagen før har fått utslett på begge legger. Han blir behandla for høgt blodtrykk med ACE-hemmar og bruker metformin mot diabetes type 2. Elles er han frisk. På begge legger ser du mange djupraude flekker som varierer frå 3 til 15 mm i diameter og ikkje lèt seg avbleike. Han er i god allmenntilstand og vitalteikna er normale. Legevakta du jobbar på, har høve til å sende blodprøvar til næraste sjukehuslaboratorium døgnet rundt. Kva er den viktigaste blodprøven å få teke?", "answer_text": "Trombocyttar", "wrong_answers_text": "CRP; Senkingsreaksjon; INR" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "43", "question_text": "Ei 84 år gammal kvinne blir tilvist til poliklinikk for blodsjukdomar grunna slappheit og vekttap. Klinisk undersøking er upåfallande, med normal stor milt og ingen palpable lymfeknutar. Du tek blodprøvar og ein beinmergsbiospi og får følgjande prøvesvar: Prøve Funn Referanseverdi Hemoglobin 8,6 g/dL 11,7-15,3 g/dL Leukocyttar 6,5 x 109/L 4,0-11,0 x 109/L Trombocyttar 98 x 109/L 145-390 x 109/L MCV 97 fL 82-98 fL Serum-elektroforese Monoklonal IgM-kappa 12,5 g/L Ingen Beinmergsbiopsi Tumoraktig vekst av lymfocyttar, lymfoplasmacyttar og plasmaceller Kva for ein tilstand er mest sannsynleg?", "answer_text": "Waldenströms makroglobulinemi", "wrong_answers_text": "Myelomatose; Splenisk marginalsonelymfom; Monoklonal gammopati av usikker betydning (MGUS)" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "44", "question_text": "Ein 55 år gammal mann kjem til fastlegen fordi han ikkje kjenner seg i toppslag. Han er frisk frå før og bruker ingen faste medisinar og drikk ikkje alkohol. Fastlegen tek nokre orienterande blodprøvar og finn berre normalverdiar, bortsett frå ferritin som er på 1045 µg/L (ref 30-383) og transferrinmetting som er på 86 % (ref 15-57). Han konfererer med hematolog på lokalsjukehuset som ber han ta ein blodprøve og tilvise til poliklinikk for blodsjukdomar. Kva for ein blodprøve bør takast?", "answer_text": "HFE-mutasjonsanalyse (hemokromatose gentyping)", "wrong_answers_text": "MPL-mutasjonsanalyse; CALR-mutasjonsanalyse (calreticulin)" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "45", "question_text": "Ei 54 år gammal kvinne fekk påvist lungekreft for 4 månader sidan og blir no behandla med immunterapi. For 2 dagar sidan fekk ho smerter og hevelse i høgre underekstremitet. Ho oppsøkte lege med mistanke om djup venetrombose (DVT) og ultralyd stadfesta diagnosen akutt DVT. Ho har normal lever- og nyrefunksjon. Pasienten skal starte antikoagulasjonsbehandling. Kva for ei antikoagulerande behandling vil du tilrå pasienten?", "answer_text": "Direkteverkande orale antikoagulantia (DOAK) i monoterapi", "wrong_answers_text": "Kombinert lågmolekylært heparin (LMWH) og vitamin K-antagonist (Warfarin); Vitamin K-antagonist (Warfarin) i monoterapi; Ufraksjonert heparin (UFH) i monoterapi" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "46", "question_text": "Ei 27 år gammal kvinne oppsøkjer deg som fastlege fordi ho det siste halvåret i tiltakande grad har fått kløande utslett på begge hendene. Ho er einsleg og arbeider som jurist. Ho fortel at ho som barn og ungdom var mykje plaga med eksem i olbogebøyingane, men vaks dette av seg. Ved undersøkinga finn du eksem over dorsalsida av fingrar og handryggar. Kva er mest sannsynlege diagnose?", "answer_text": "Atopisk handeksem", "wrong_answers_text": "Irritativt kontakteksem; Pompholyx; Allergisk kontakteksem" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "47", "question_text": "Du jobbar som LIS1 i allmennpraksis. Ei kvinne har fått hudutslett under eit nytt armbandsur. Utslettet kom nokre dagar etter første bruk, og ho ønskjer utgreiing for årsaka til utslettet. Kva er den beste diagnostiske testen i denne situasjonen?", "answer_text": "Lappetest", "wrong_answers_text": "Prikktest; Måle spesifikk IgE; Immunfluorescensundersøking av hudbiopsi" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "48", "question_text": "Du jobbar som LIS1 på eit lokalsjukehus. Du blir tilkalla til kvinne- og fødeposten fredag kveld på grunn av ikterus og positiv direkte antiglobulintest (DAT) hos eit 1 døgn gammalt spedbarn. Svangerskap og fødsel har vore ukomplisert. Barnet er fødd til termin, og med normal fødselsvekt. Du ser i svangerskapsjournalen at mor har blodtype A RhD positiv, og med negativ antistoffscreening i svangerskapsveke 12. Blodprøvar av barnet: Prøve Aktuell verdi Referanseverdi Hemoglobin 16,5 g/dL 14,0 – 24,0 g/dL Total bilirubin 260 µmol/L <140 µmol/L DAT Positiv (3+ av 4) Negativ Blodtype O RhD negativ Barnet får lysbehandling som følgje av bilirubinverdien sin. Kva er den mest sannsynlege årsaka til positiv DAT hos barnet?", "answer_text": "Alloantistoff frå mor i anna blodtypesystem enn RhD", "wrong_answers_text": "Autoimmun hemolytisk anemi hos barnet; ABO-uforlikelegheit mellom mor og barn; RhD-profylakse gjeve i svangerskapet" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Aktuell verdi Referanseverdi Hemoglobin 16,5 g/dL 14,0 – 24,0 g/dL Total bilirubin 260 µmol/L <140 µmol/L DAT Positiv (3+ av 4) Negativ Blodtype O RhD negativ Barnet får lysbehandling som følgje av bilirubinverdien sin. Kva er den mest sannsynlege årsaka til positiv DAT hos barnet?", "answer_text": "Alloantistoff frå mor i anna blodtypesystem enn RhD", "wrong_answers_text": "Autoimmun hemolytisk anemi hos barnet; ABO-uforlikelegheit mellom mor og barn; RhD-profylakse gjeve i svangerskapet" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "49", "question_text": "Ein far kjem med den 7 år gamle dottera si på legekontoret fordi ho den siste månaden har hatt ein del diaré, magesmerter og mogleg feber. Familien har nyleg vore på ferie i Thailand og far trur ho kan ha ein tarminfeksjon. Ho har framleis diaré og magesmerter, men ikkje feber. Blodprøvar tekne i framkant av konsultasjonen viser: Prøve Aktuell verdi Referanseverdi (aldersjustert) eb-Hb 10,8 g/dL 11,8-14,8 g/dL s-CRP 5 mg/L <5 mg/L s-total IgG 11,6 g/L 4,3 - 13,6 g/L s-total IgM 1,0 g/L 0,2 - 1,7 g/L s-total IgA <0,05 g/L 0,35 - 3 g/L s-total IgE 203 kU/L 2 - 403 kU/L s-anti-trans-glutaminase 2, IgA <1 U/mL <15 U/mL s-anti-deamidert gliadinpeptid IgG 150 U/mL <15 U/mL Kva er den mest sannsynlege årsaka?", "answer_text": "Cøliaki", "wrong_answers_text": "Verken cøliaki eller tarminfeksjon; Infeksiøs tarminfeksjon; Både cøliaki og tarminfeksjon" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "50", "question_text": "Ein 62 år gammal mann har gått i ope skogsterreng på Vestlandet iført shorts. Han oppdaga ein flått som han fjerna sjølv med eingongspinsett til flåttfjerning. Litt etter kvart har det tilkome eit diskret eksantem som etter 10 dagar måler 7 x 14 cm. Kva er mest sannsynlege forklaring på utslettet?", "answer_text": "Borreliainfeksjon", "wrong_answers_text": "Allergisk type 1 reaksjon; Vevsreaksjon som skriv seg frå sjølve insektsbitet; Streptokokkinfeksjon" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "51", "question_text": "Ein 72 år gammal mann med hypertensjon og diabetes type II, blir lagd inn i sjukehus etter 5 veker med tiltakande lokaliserte smerter i lumbalkolumna. Han har registrert øyretemperatur 38,2°C. Ved innlegging måler ein rektaltemperatur 39,0°C, puls 85 min-1, respirasjonsfrekvens 18 min-1, og blodtrykk 140/85 mmHg. Du mistenkjer spondylodiskitt. Kva er viktigaste biletdiagnostikk for å avklare diagnosen?", "answer_text": "MR av kolumna", "wrong_answers_text": "Ultralydundersøking av mellomvirvelskivene; Skjelettrøntgen av lumbalkolumna; CT kolumna" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "52", "question_text": "Ein 60 år gammal mann med mekanisk aortaventil som han har hatt i 3 år, blir lagd inn i sjukehus. Ei veke før innlegginga hadde han puss-sekresjon frå ein inngrodd tånagl, og fem dagar seinare feber, frostanfall, hovudverk, magesmerter og tungpust. Ved den kliniske undersøkinga finn du ein diastolisk bilyd grad 4/6, redusert ventilklikk, inspiratoriske knatrelydar basalt over begge lunger, og multiple ekkymoser under begge fotsolar. Du mistenkjer endokarditt. Hva er mest sannsynlige agens?", "answer_text": "Gule stafylokokkar", "wrong_answers_text": "Enterokokkar; Kvite stafylokokkar; Munnholestreptokokkar" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "53", "question_text": "Ein tidlegare frisk, 18 år gamal mann blir lagd inn i medisinsk avdeling med 5 dagars sjukehistorie. Han har temperatur 38,7 oC. Ålmenntistanden er redusert. Det som plagar han mest, er sterke smerter i halsen når han opnar munnen og når han svelgjer. Ved undersøking klarer du å få eit glimt av svelget. Han har tydeleg rubor i den blaute ganen og i tonsilleregion med fleire små sår med litt gråleg puss, det er ikkje forstørra tonsillar. Han har ingen tydeleg hevelse av submandibulære lymfeknutar. Organstatus elles er normal. Prøve Svar Referanseområde CRP 15 mg/L <5 Leukocytter 9,5 x 109/L 3,5-10,0 Kva er mest sannsynlege diagnose?", "answer_text": "Primær Herpes simplex infeksjon", "wrong_answers_text": "Streptokokkinfeksjon; Vanleg viral halsinfeksjon; Mononukleose eller CMV-infeksjon" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "54", "question_text": "Ein 48 år gammal mann som er tidlegare frisk, kontaktar fastlegen fordi han har merka forandringar på neglene den siste tida. Han kan ikkje hugse å ha skadd seg. Ved undersøking ser ein bilaterale forandringar som på biletet under. Kva for anamnestiske opplysningar bør allmennlegen kartleggje primært hos denne pasienten?", "answer_text": "Feber og dyspné", "wrong_answers_text": "Urtikaria og håravfall; Hudtype og mengde soleksponering; Blødingstendens og nyoppståtte ankelødem" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "55", "question_text": "Ei 70 år gammal kvinne i akuttmottaket har kardiogent sjokk. EKG viser atrieflimmer med ventrikkelfrekvens 130 min-1. Blodtrykket er 80/55 mmHg. I pasientjournalen ser du at pasienten har kjent hypertrofisk kardiomyopati. Ho er ikkje antikoagulert. Kva for eit tiltak er riktig i denne situasjonen?", "answer_text": "Elektrokonvertering", "wrong_answers_text": "Betablokkar; Adrenalin; Antikoagulering og oppstart av amiodarone" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "56", "question_text": "Ein 78 år gammal mann med STEMI fekk påvist ein totalokkludert koronararterie ved koronar angiografi. Den vart opna og stenta. Pasienten vart smertefri med ein gong og ST-elevasjonane gjekk i regress. PCI-prosedyren (perkutan koronar intervensjon) var ukomplisert. Oppfølgjande ekkokardiografi viste EF (ejeksjonsfraksjon) i venstre ventrikkel på 54 %, med hypokinesi inferiort og posteriort. Kva for antitrombotisk behandling er indisert hos denne pasienten?", "answer_text": "Dobbel platehemming med acetylsalisylsyre og ein P2Y12-hemmar i 12 månader, deretter acetylsalisylsyre åleine", "wrong_answers_text": "Acetylsalisylsyre åleine på ubestemt tid; Kombinasjonen acetylsalisylsyre og DOAK (direkteverkande antikoagulantia) i 6 månader, deretter acetylsalisylsyre åleine; Dobbel platehemming med acetylsalisylsyre og ein P2Y12-hemmar i 6 månader, deretter acetylsalisylsyre åleine" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "57", "question_text": "Ei 85 år gammal kvinne oppsøkjer lege på grunn av nedsett fysisk yteevne og tung pust ved lette påkjenningar over noko tid. Ho har pittingødem opp til knea og halsvenestase når ho ligg med heva hovudende. Ved auskultasjon er det krepitasjonar over alle lungeflater og redusert respirasjonslyd basalt bilateralt. Det er ein kraftig systolisk bilyd som høyrest best over apex av hjartet, men nesten like godt i armhola til pasienten. Kva for ein klaffefeil er det mest sannsynleg at er årsaka til bilyden pasienten har?", "answer_text": "Mitralinsuffisiens", "wrong_answers_text": "Aortastenose; Trikuspidalinsuffisiens; Mitralstenose" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "58", "question_text": "Du er på legekontoret på vakt og ser til ein 57 år gammal mann som vart operert med mitralplastikk for 6 veker sidan. Han føler liten framgang etter kirurgi og du tek eit EKG som viser atrieflutter med frekvens 140 min-1. Kva for tiltak er riktig?", "answer_text": "Starte med betablokkar og DOAK (direkteverkande antikoagulantia), tilvise til kardiologisk poliklinikk for elektrokonvertering om 3 veker", "wrong_answers_text": "Starte med amiodarone, tilvise til kardiologisk poliklinikk; Starte med betablokkar, kontroll om 1 veke på legekontoret; Starte med betablokkar, strakshjelp-innlegging på sjukehus" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "59", "question_text": "Ein 62 år gammal mann oppsøkjer deg som ålmennlege på grunn av bekymring for å utvikle hjarte- og karsjukdom. Han er ikkje-røykjar og normotensiv (130/70 mmHg). Han er bekymra fordi han på bedriftslegeundersøkinga fekk påvist auka verdi av Lipoprotein(a) til 550 mg/L (ref <300). Det var tilfredsstillande verdiar for: Prøve Aktuell verdi Referanseverdi S-kolesterol 4,8 mmol/L 3,9-7,8 S-HDL-kolesterol 1,0 mmol/L 0,8-2,1 S-LDL-kolesterol 2,5 mmol/L 2,0-5,4 Han har eitt kjent tilfelle av hjartekarsjukdom i familien; mormor døydde av hjarteinfarkt 75 år gammal. Kva for eit tiltak er i tråd med Nasjonal fagleg retningslinje for førebygging av hjarte- og karsjukdom?", "answer_text": "Ingen spesifikke tiltak", "wrong_answers_text": "Tilvise til lipidpoliklinikk; Gje råd om kosthald og fysisk aktivitet; Starte behandling med statin" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "60", "question_text": "Ein 50 år gammal mann får sterke brystsmerter kort tid etter ei treningsøkt på treningssenter. Standardavleiingane i prehospitalt EKG er viste nedanfor. EKG som er vist, er teke 25 minutt etter symptomdebut. Pasienten er 110 km frå næraste PCI (perkutan koronar intervensjon)-senter. Det er usikre flyforhold på grunn av tette snøbyger, og det er vinterføre på vegane. Forventa transporttid til PCI-senter er rekna til 90–100 minutt, men det er usikkert. Kva er beste behandlingsstrategi?", "answer_text": "Gje prehospital trombolytisk behandling", "wrong_answers_text": "Rekvirere helikopter for transport til PCI-senter for primær PCI; Avvente ny vêrrapport om 15 minutt for å ta avgjerda då; Starte transport med bilambulanse til PCI-senter fordi flyforholda er usikre" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "viser EF (ejeksjonsfraksjon) på 42 %. Ho bruker frå tidlegare lisinopril (ACE-hemmar), metformin og sovemedisin. Ho blir sett på dobbelt platehemming etter PCI-behandlinga. Blodtrykket er 142/87 mmHg og EKG viser sinusrytme 76/minutt. Labanalyse Svar Referanseområde Hemoglobin 12,6 g/dL 11,7–15,3 Natrium 139 mmol/L 137–145 Kalium 4,2 mmol/L 3,6–4,6 Kreatinin 110 µmol/L 45–90 HbA1c 54 mmol/mol 28–40 Troponin 280 - 560 - 170 ng/L <15 NT-proBNP 1500 ng/L ≤738 Korleis behandlar ein hjartesvikten hennar vidare?", "answer_text": "Tillegg av SGLT2-hemmar, aldosteronantagonist og betablokkar", "wrong_answers_text": "Tillegg av SGLT2-hemmar og betablokkar; Tillegg av diuretika og betablokkar; Tillegg av diuretika for avlastning av hjartet" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Ei sprek, 65 år gammal kvinne med velbehandla hypertensjon, vart behandla med ablasjon for 12 år sidan for atrieflimmer. Ho har no persisterande atrieflimmer trass 2 ablasjonsforsøk. Ekkokardiografi har vist normal ejeksjonsfraksjon (>50 %), ingen klaffefeil, men eit forstørra venstre atrium. Ho har lese at atrieflimmer kan gje slag og lurer på om ho bør ha antikoagulasjon. Kva er hennar CHA2DS2-VASc-skår?", "answer_text": "3", "wrong_answers_text": "2; 4; 1" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "63", "question_text": "Ein 58 år gammal mann vart nyleg diagnostisert med aksial spondyloartritt (Bekhterevs sjukdom). Han er engsteleg for at han skal rammast av hjarteinfarkt sidan han bruker naproksen (NSAID) relativt ofte, med god effekt. Han har lese at NSAID aukar risikoen for hjarteinfarkt med 80 %. Kva bør han rådast til når det gjeld NSAID-bruk?", "answer_text": "Halde fram med naproksen så lenge han opplever at det gjev god effekt", "wrong_answers_text": "Gå over til paracetamol, og paracetamol med kodein i periodar med sterkare smerter; Gå over til COX2-hemmar med protonpumpehemmar; Halde fram med NSAID til han får resept på TNF-hemmar hos spesialist som du tilviser til" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "64", "question_text": "Ein 73 år gammal mann med kjend kronisk hjartesvikt kjem inn i akuttmottaket med uttalt dyspnø. Han er angstprega, kald i huda og våt av sveitte. BT 205/110, sinusrytme 110 min-1, respirasjonsrate 35 min-1 og oksygensaturasjon (SaO2) 84%. Han har uttalte deklive ødem med pittingødem til over knea. Kona hans fortel at han har vore i dårlegare form dei siste vekene og i kveld fekk han akutte respiratoriske vanskar etter at dei hadde ete salt kjøt til middag. Kva for akuttbehandling bør han få?", "answer_text": "CPAP, Loop-diuretika, Nitroglycerininfusjon og morfin", "wrong_answers_text": "Optimalisere sviktbehandling med auka dose betablokkar og loop-diuretika i tillegg til aldosteronantagonist; CPAP, Loop-diuretika og inotropt medikament (Dobutamin) for å betre hjarteminuttvolum; Penicillin, Gentamycin og Loop-diuretika" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Ein 75 år gammal mann med respirasjonsrate 35 min-1 og oksygensaturasjon (SaO2) 84%. Han har uttalte deklive ødem med pittingødem til over knea. Kona hans fortel at han har vore i dårlegare form dei siste vekene og i kveld fekk han akutte respiratoriske vanskar etter at dei hadde ete salt kjøt til middag. Kva for akuttbehandling bør han få?", "answer_text": "CPAP, Loop-diuretika, Nitroglycerininfusjon og morfin", "wrong_answers_text": "Optimalisere sviktbehandling med auka dose betablokkar og loop-diuretika i tillegg til aldosteronantagonist; CPAP, Loop-diuretika og inotropt medikament (Dobutamin) for å betre hjarteminuttvolum; Penicillin, Gentamycin og Loop-diuretika" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Ei 75 år gammal kvinne tek kontakt med deg som fastlege då ho har vore slapp og tungpusta dei siste to vekene. Frå tidlegare har ho medikamentelt behandla hypertensjon og gjennomgjekk eit hjarteinfarkt i fremre vegg for 7 år sidan. Du merkar at pulsen er langsam og måler han til 35 min-1. Klinisk hjarteundersøking er elles normal, og du finn ikkje teikn til lungestuving. Blodtrykket er 135/85 mmHg. Du vel å ta eit EKG som er vist under. Kva er riktig arytmidiagnose?", "answer_text": "AV-blokk grad 3", "wrong_answers_text": "AV-blokk grad 2, type I; AV-blokk grad 1; AV-blokk grad 2, type II" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Ein 74 år gammal mann kjem til deg som fastlege for kontroll av blodtrykket. Du merkar at han har ein uregelmessig puls og tek eit EKG som er vist nedanfor. Avspelingsfart er 50 mm/s og 1 mV er 10 mm. Kva er mest sannsynlege arytmi?", "answer_text": "Typisk atrieflutter", "wrong_answers_text": "Atrieflimmer; Atrietakykardi; Atypisk atrieflutter" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Ein 82 år gammal mann med hypertensjon, diabetes og lett redusert nyrefunksjon har fått utført PCI (perkutan koronar intervensjon) av CX (ramus circumflex) med implantasjon av medikamentavgjevande stent i forløpet av eit mindre hjarteinfarkt. Han har atrieflimmer og bruker apiksaban (DOAK, direkteverkande antikoagulantia) som antikoagulasjon. Kva for ei antitrombotisk behandling vil du tilrå ved utreise?", "answer_text": "Halde fram med apiksaban og klopidogrel (P2Y12-hemmar)", "wrong_answers_text": "Seponere apiksaban og halde fram med kombinasjonen acetylsalicylsyre og klopidogrel (P2Y12-hemmar); Trippelbehandling med apiksaban, acetylsalicylsyre og klopidogrel (P2Y12-hemmar); Berre acetylsalicylsyre" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Ei 24 år gammal kvinne som jobbar på fiskemottak klagar over at fingrane hennar blir kvite, blålege og kalde på jobb. Ho må varme hendene ofte, men kan ikkje bruke varme hanskar på jobb. Fingrane blir raude og smertefulle når ho vaskar seg i varmt vatn. Du spør om tobakk, ho bruker verken snus eller røyk. Kva vil vere beste behandling for denne pasienten?", "answer_text": "Prøve ein annan arbeidssituasjon", "wrong_answers_text": "Kalsiumblokkar (nifedipin) 5 mg inntil x3 dagleg, med auke til opptil 20 mg x3 dagleg; Sympatektomi; Prednisolon-tablettar" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "69", "question_text": "Ein 75 år gammal, tidlegare frisk mann møter opp på fastlegekontoret med eit sår på høgre legg som han har hatt i fleire månader. Han er ikkje plaga av smerter. Han er bekymra for sirkulasjonen i beina sine, særleg sidan mor hans vart låramputert då ho var på hans alder, grunna «dårleg blodforsyning». Ved undersøkinga finn du ødem i høgre underekstremitet, der det også er eit 6x7 cm væskande sår på mediale legg og eksemforandringar. Vidare ser du varicer på begge underekstremitetar, men mest uttalt på høgre side. Du måler ankel-arm-indeks (AAI) som er 0,9 på høgre fot. HbA1c er 44 mmol/mol (ref 28-40). Korleis handterer ein denne pasienten best vidare?", "answer_text": "Tilrå kompresjonsstrømper, legg ein plan for vidare sårstell og tilviser til karkirurg for vidare utgreiing av venøs insuffisiens", "wrong_answers_text": "Tilvise med økt hastegrad til karkirurgi for utgreiing av arteriell insuffisiens grunna mistanke om kritisk iskemi; Roar pasienten om at sirkulasjonen ikkje er truga. Legg så ein plan for vidare sårstell; Bestille MR angiografi for å kartleggje både vene- og arteriesystemet slik at ein kan målrette behandlinga. Legg så ein plan for vidare sårstell" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "70", "question_text": "Ein nokså overvektig 68 år gammal mann som tidlegare har hatt fleire nyresteinsanfall på begge sider, kjem på legekontoret saman med kona si. Han har hatt eit liknande smerteanfall med smerter i rygg og venstre flanke tidlegare i dag, og besvimte i samband med dette. Han kom seg etter kort tid, var noko kaldsveitt, men er no oppegåande igjen. Ved undersøkinga er han ikkje sirkulatorisk påverka og har berre moderate smerter. Blodtrykket er 140/70 mmHg, pulsen 98 min-1. Det er normale tarmlydar og ingen sikre patologiske funn ved palpasjon av abdomen. Lyskepulsane er normale. Kva vurderingar bør gjerast, og kva er beste tiltak?", "answer_text": "Pasienten kan ha eit rumpert abdominalt aortaaneurisme og må leggjast inn akutt, ring 113", "wrong_answers_text": "Pasienten har truleg hatt eit nytt nyresteinsanfall og blir tilvist til urologisk poliklinikk; Pasienten har truleg hatt eit nytt nyresteinsanfall og blir lagd inn for utgreiing av nyrestein; Pasienten kan ha eit abdominalt aortaaneurisme og bestiller poliklinisk CT angiografi" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "71", "question_text": "Ein 45 år gammal mann som nyleg er operert for cancer coli, kjem til akuttmottaket med akutte smerter i høgre underekstremitet. Smertene har vart i 2 timar. Han er under onkologisk behandling. Han har blodtrykk på 150/85 mmHg og puls på 95 min-1 (regelmessig). Underekstremiteten er kjølig frå midt på leggen og distalt, avbleika, med forseinka kapillærfylling og oppheva venefylling. Motorikken i ankelen er normal, like eins sensibiliteten i legg og fot, men han har redusert sensibilitet og motorikk i stortåa. Han har puls i lysken, men ikkje distalt for det. EKG er normal og det blir teke blodprøvar. Du føreskriv smertestillande og væske intravenøst, og lågmolekylært heparin (Fragmin®) 5000 E subkutant. Kva er viktigaste tiltak for pasienten no?", "answer_text": "Be om akutt CT angiografi og kontakte karkirurg med tanke på snarleg intervensjon eller operasjon", "wrong_answers_text": "Føreskrive smerteregime, væske intravenøst, lågmolekylært heparin intravenøst, og bestille CT angiografi til neste morgon; Kontakte karkirurgisk vakthavande for hasteoperasjon og melde han til operasjonsstova; Føreskrive smerteregime, væske intravenøst, lågmolekylært heparin intravenøst, og bestille MR angiografi til neste morgon" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "72", "question_text": "Ei 78 år gammal kvinne kjem på legekontoret på grunn av eit sår på leggen som ikkje vil gro. Ho har tidlegare hatt hjarteinfarkt og hatt gangsmerter i fleire år. Ho bruker antihypertensiva, platehemmar og statin. HbA1c hennar er 38 mmol/mol (ref 28-40). Såret har ho hatt i alle fall 5–6 veker og kom etter eit traume. Såret er medialt og distalt på leggen (sjå biletet) og leggen er pigmentert. Kva for ei undersøking er viktigast å gjere no?", "answer_text": "Måle ankel- og armtrykk og berekne ankel-arm-indeks (AAI)", "wrong_answers_text": "Ta bakterieprøve og starte med antibiotika; Ta blodprøvar (CRP, leukocyttar)" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "39", "question_text": "og kom etter eit traume. Såret er medialt og distalt på leggen (sjå biletet) og leggen er pigmentert. Kva for ei undersøking er viktigast å gjere no?", "answer_text": "Måle ankel- og armtrykk og berekne ankel-arm-indeks (AAI)", "wrong_answers_text": "Ta bakterieprøve og starte med antibiotika; Ta blodprøvar (CRP, leukocyttar); Skjere ned og revidere såret i lokalbedøving" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "73", "question_text": "Ein 60 år gammal mann er tilvist til medisinsk poliklinikk grunna aukande påkjenningsdyspné. Han har dei siste par åra fått problem med å følgje jaktlaget sitt i fjellet på grunn av pusten. Elles er han lite plaga. Når han blir tungpusta, føler han eit samtidig ubehag i brystkassa. Han har ingen ankelødem. Han søv flatt, driv inga trening, har stillesitjande arbeid, og har røykt cirka 10 sigarettar dagleg sidan han var 20 år. Dagen før den polikliniske timen tok han røntgen thorax som vist. Kva bør første trinn i utgreiinga vere?", "answer_text": "Spirometri", "wrong_answers_text": "EKG; Ekkokardiografi; CT-thorax" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "74", "question_text": "Ein pasient har tungpust og ein gjer måling av arterielle blodgassar. Målinga viser: Analyse Svar Referanseområde pH 7,39 7,35–7,45 pCO2 4,9 kPa 4,5–6,0 pO2 7,5 kPa 10,0–13,0 Kva er blodgassane samsvarande med?", "answer_text": "Respirasjonssvikt type 1", "wrong_answers_text": "Respirasjonssvikt type 2; Kronisk respirasjonssvikt av ubestemt type; Respirasjonssvikt type 3" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "75", "question_text": "Ein 58 år gammal sjømann som har røykt sidan han var 14 år, kjem til deg på fastlegekontoret med 3 vekers sjukehistorie. Han har vorte aukande tungpusta, gått ned i vekt, og har måtta ta av seg kjedet han alltid har gått med rundt halsen. Han har ubehag i hovudet, smerter i brystet, svelgsmerter, og kona seier han ser hoven ut i fjeset. I natt sov han sitjande. Kva er beste tiltak?", "answer_text": "Innlegging på sjukehus som strakshjelp", "wrong_answers_text": "Tilvise til CT thorax med øvre abdomen med kontrast, merkt pakkeforløp; Tilvise til CT thorax og sørgje for han får ta spirometri på lungepoliklinikken neste dag; EKG med tanke på akutt hjarteinfarkt, som blir sendt elektronisk over til sjukehus" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "76", "question_text": "Ein 73 år gammal mann blir lagd inn med feber (38.0°C målt rektalt), tørrhoste, og tung pust ved lett påkjenning over dei siste 2–3 vekene. Ved undersøkinga er han klinisk påverka. Du høyrer knatrelydar ved auskultasjon av baksida på begge lungene (midtre og nedre delar). CRP er 38 mg/L (referanseområde <5), arteriell blodgass viser betydeleg hypoksemi og respiratorisk alkalose, og røntgen thorax er teke (sjå bilete nedanfor). Kva er den mest sannsynlege årsaka til tungpusten hos pasienten?", "answer_text": "Viral lungebetennelse", "wrong_answers_text": "Pulmonal sarkoidose; Akutt lobær bakteriell lungebetennelse; Akutt lungeemboli" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "77", "question_text": "Ei 22 år gammal kvinne blir lagd inn på sjukehus som strakshjelp. Ho er betydeleg klinisk påverka. Fastlegen mistenkjer atypisk pneumoni. Røntgen thorax vart teke ved innkomst (sjå bilete nedanfor). Kva er rekna som beste val av antibiotikabehandling?", "answer_text": "Penicillin intravenøst", "wrong_answers_text": "Makrolid intravenøst; Cefalosporin intravenøst; Ampicillin intravenøst" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "78", "question_text": "Som åleine primærvakt på lokalsjukehus er du oppteken med ein dårleg pasient på sengepost. Du blir oppringt av ein sjukepleiar i akuttmottaket der det er kome inn ein pasient med tentativ KOLS-eksaserbasjon. Pasienten var sist innlagd med same diagnose for nokre månader sidan. Pasienten har vanskar med taledyspné og hoste med purulent ekspektorat, og har respirasjonsfrekvens på 26 min-1, oksygenmetting på 90 % (på romluft), og hjartefrekvens på 110 min-1. Du treng enno nokre minutt for å gjere deg ferdig på sengeposten. Sjukepleiaren i akuttmotaket spør om det er noko dei kan gjere for pasienten i mellomtida. Kva er riktigast å tilrå å gje denne pasienten først?", "answer_text": "Forstøvar med salbutamol (adrenergikum) og ipratropiumbromid (antikolinergikum)", "wrong_answers_text": "Oksygen 5 L/min; Infusjon Ringer-acetat 1 L; Prednisolon 30 mg per os (kortikosteroid)" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "79", "question_text": "Ein pasient med moderat KOLS kjem til årleg kontroll hos fastlegen. Ved førre kontroll skifta ein behandling frå korttidsverkande beta2-reseptor agonist (SABA) gjeven med spray fire gonger dagleg, til langtidsverkande muskarinreseptor antagonist (LAMA) gjeven med pulverinhalator kvar morgon. Pasienten synest medisinen hjelpte svært godt i starten, men at han ikkje lenger fungerer like godt. Kva er det riktigast av fastlegen å gjere i denne situasjonen?", "answer_text": "Kontrollere pasienten sin inhalasjonsteknikk med noverande inhalator", "wrong_answers_text": "Prøve seg heilt utan inhalasjonsmedisinar ei stund; Prøve ein langtidsverkande beta2-reseptor agonist (LABA) i staden; Gå tilbake til den førre behandlinga (SABA x4)" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "80", "question_text": "Ei 60 år gammal kvinne er kalla inn til femårig kontroll hos bedriftslegen. Ho har vore tilsett som sekretær i bedrifta i over 30 år. Ho kjenner seg frisk, har ingen fysiske plager, og går fjellturar både sommar og vinter. Ho røykte litt i ungdomen, men slutta då ho vart gravid 20 år gammal. Bedriftslegen har skaffa seg spirometer og tek no rutinetest av alle over 60 år. Resultatet av spirometrien er vist i tabellen. Variabel Forventa Oppnådd resultat % av forventa FEV1 (Liter) 2,74 2,32 85 FVC (Liter) 3,21 3,52 110 FEV1/FVC 0,85 0,66 Kva er det riktigast av bedriftslegen å gjere i denne situasjonen?", "answer_text": "Ingenting, pasienten er lungefrisk", "wrong_answers_text": "Tilvise til fastlegen; Gje resept på ein langtidsverkande bronkodilatator til inhalasjon; Gå vidare med ein reversibilitetstest" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "81", "question_text": "Ein pasient har nyleg vore utgreidd for dagtidstrøyttleik, og fått påvist søvnapnésyndrom. Han er ein 65 år gammal mann med BMI på 36 kg/m2, som fortel at kona har påpeikt at han snorkar og har pustestopp om natta. Utgreiinga viste ein apné/hypopné index (AHI) på 35, det vil seie alvorleg søvnapné. Kva er førsteval som behandling?", "answer_text": "Behandling med CPAP-maskin heime", "wrong_answers_text": "Tilpassing av bitskjene; Behandling med oksygen 2 liter/min på nasekateter til bruk om natta" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "82", "question_text": "74 år gammal kvinne, ikkje-røykjar, oppsøkjer fastlegen grunna gradvis aukande tungpust ved påkjenning siste halvår. Ho har ikkje opplevd følgjefenomen, spesielt ingen brystsmerter. Ho er tidlegare frisk, og bruker ingen faste medisinar. Kliniske funn: respiratorisk upåfallande i kvile, blodtrykk 120/75mmHg, puls 78/min (regelmessig), afebril, normale funn over hjarte og lunger Spirometri: FVC 1,8L (83 %); FEV1 1,2L (89 %); FEV1/FVC 0,68 – alle verdiar i nedre del av referanseområdet. Flowvolumkurva tydeleg avflata i inspirasjon og ekspirasjon (sjå figur under). Kva er mest sannsynleg årsak til pasienten sine plager?", "answer_text": "Obstruksjon i sentrale luftvegar", "wrong_answers_text": "Kronisk obstruktiv lungesjukdom (KOLS); Astma bronkiale; Påkjenningsutløyst larynksobstruksjon" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "83", "question_text": "Ein 58 år gammal mann med fedme og diabetes type 2 fekk for eit halvt år sidan påvist langtkomen diabetesnefropati. Han måtte kort tid seinare starte i kronisk hemodialyse tre dagar per veke. Han har eit tunnelert dialysekateter i høgre vena jugularis. Diuresen er sparsam. Medikamentetterlevinga er ikkje optimal; han bruker ein del alkohol og sovemedisin, og har oftast veldig høgt blodtrykk på dialysen. Ein sundag kontaktar han legevakta fordi han har ramla, og han lurer på om han har besvimt. Han synest forma er dårleg, men klarer elles ikkje å gjere greie for kva som kan ha skjedd. Blodtrykket blir målt fleire gonger til cirka 100/65 mmHg, og temperaturen er 37,7°C. Han har lette ødem og CRP er 73 mg/L (referanseområde <5). Kva bør legevaktslegen gjere?", "answer_text": "Leggje ham inn akutt på næraste sjukehus med dialyseberedskap", "wrong_answers_text": "Sende ham heim med klar melding om at han ikkje må ta meir B-preparat eller alkohol; Observere han på legevakta over natta til han kan dra rett til dialysen; Roe han med at dette er vanleg hos dialysepasientar; han kan dra heim og møte på dialysen dagen etter" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "84", "question_text": "Ein 61 år gammal mann kjem til blodtrykkskontroll på fastlegekontoret. Han har astma og kronisk nyresjukdom stadium 3b med estimert GFR 43 ml/min/1.73 m2 (ref. >90) som har vore stabil over tid. S-Kalium 5.0 mmol/l ( ref 3,6 - 5,0) Han bruker enalapril (ACE-hemmar) 20mg dagleg. Ei 24-timars blodtrykksmåling viser forhøgja blodtrykk. Kva for endring i medisineringa bør gjerast?", "answer_text": "Gje tillegg av kalsium kanalblokkar", "wrong_answers_text": "Gje tillegg med Spironolakton (aldosterionantagonist); Gje tillegg av angiotensin II reseptorblokkar; Seponere enalapril og starte betablokkar" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "85", "question_text": "Ein 45 år gammal mann er hos fastlegen for kontroll av den kroniske nyresjukdomen sin. Han har hatt aukande muskelveikskap i heile kroppen i nokre veker. Ved undersøkinga er blodtrykket 150/95 mmHg og pulsen 75/minutt. Medisinar: furosemid (loop diuretikum), acetylsalisylsyre og amlodipin (kalsium kanalblokkar). Lisinopril (ACE-hemmar) vart seponert for to månader sidan pga. hoste. Blodprøver viser: hemoglobin 12 g/dL (ref 13,4-17,0), kreatinin 270 µmol/L (ref 60-105), eGFR 25 mL/ min/1,73m2 (ref >90). Kva er den mest sannsynlege årsaka til pasienten si muskelsvakheit?", "answer_text": "Hypokalemi", "wrong_answers_text": "Hyponatremi; Hyperfosfatemi; Hyperkalsemi" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "86", "question_text": "Ei 47 år gammal kvinne er tilvist til nyrepoliklinikken på grunn av progredierande nyresvikt og aukande proteinuri over fleire år. Tidlegare sjukdomar: Diabetes mellitus type 1 i 30 år, med utvikling av polynevropati; langvarig hypertensjon i over 15 år. Det er mistanke om revmatoid artritt på grunn av leddsmerter og positiv anti- CCP antistoff. Status presens: retinopati (mikroaneurismar, blødingar, eksudat), blodtrykket er 145/90 mmHg, pulsen 70 min-1, og ho har pittingødem i begge bein. Blodprøvar viser: Analyse Svar Referanseområde Hemoglobin 15,9 g/dL 11,7-15,3 CRP 3 mg/L <5 Kreatinin 250 µmol/L 45-90 eGFR 20 mL/min/1,73m2 >90 Albumin 30 g/L 36-48 Urin: normale funn, med unntak av albumin/kreatinin ratio (AKR) på 375 mg/mmol (ref <2,5 mg/mmol). Kva er den mest sannsynlege hovudårsaka til kronisk nyresjukdom hos denne pasienten?", "answer_text": "Diabetisk nefropati", "wrong_answers_text": "Hypertensiv nefropati (arterionefrosklerose); Tubulointerstitiell nefritt; Revmatoid artritt med glomerulonefritt" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "87", "question_text": "Ei 66 år gammal kvinne med tidlegare normal nyrefunksjon, har dei siste 10 dagane hatt feber om kvelden opp mot 39°C, nattesveitte og hoste med hemoptyse, og nasebløding. Ho har ikkje hatt effekt av penicillin. Ho har gått ned i vekt dei siste månadene. Ved innkomst på sjukehus er blodtrykket 123/65 mmHg, det er normale auskultatoriske funn over hjarte og lunger, og ho har ingen ødem. Laboratorieprøvar viser: Analyse Svar Referanseområde Hemoglobin 10,5 g/dL 11,7-15,3 CRP 250 mg/L <5 Senkingsreaksjon 100 mm 1-17 Serum-kreatinin 440 µmol/L 45-90 CT thorax viser fleire små infiltrat i lungene og CT biholer viser pansinusitt. Ved urinmikroskopi ser ein mange dysmorfe erytrocyttar, erytrocyttsylindrar, og kornete sylindrar. Kva er den mest sannsynlege årsaka til nyreskaden hennar?", "answer_text": "ANCA-vaskulitt", "wrong_answers_text": "Medikamentindusert interstitiell nefritt; Akutt glomerulonefritt" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "66 år gammal kvinne med tidlegare normal nyrefunksjon, har dei siste 10 dagane hatt feber om kvelden opp mot 39°C, nattesveitte og hoste med hemoptyse, og nasebløding. Ho har ikkje hatt effekt av penicillin. Ho har gått ned i vekt dei siste månadene. Ved innkomst på sjukehus er blodtrykket 123/65 mmHg, det er normale auskultatoriske funn over hjarte og lunger, og ho har ingen ødem. Laboratorieprøvar viser: Analyse Svar Referanseområde Hemoglobin 10,5 g/dL 11,7-15,3 CRP 250 mg/L <5 Senkingsreaksjon 100 mm 1-17 Serum-kreatinin 440 µmol/L 45-90 CT thorax viser fleire små infiltrat i lungene og CT biholer viser pansinusitt. Ved urinmikroskopi ser ein mange dysmorfe erytrocyttar, erytrocyttsylindrar, og kornete sylindrar. Kva er den mest sannsynlege årsaka til nyreskaden hennar?", "answer_text": "ANCA-vaskulitt er riktig. Diagnosen baserer seg på ei sjukehistorie med biholeaffeksjon og medfører naseblødingar, infiltrat på CT thorax, og hemotyse. Urinsedimentet passar også med vaskulitt. Vektnedgang over nokre månader indikerer at sjukdomsprosessen kan ha pågått over noko tid.", "wrong_answers_text": "Medikamentindusert interstitiell nefritt; Akutt glomerulonefritt; Akutt tubulær nekrose" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Kona til ein 78 år gammal nyretransplantert pasient kontaktar legevakta fordi mannen har hatt oppkast og diaré med tømmingar opp til 6–8 gonger i døgnet i 2 døgn. Han er subfebril og slapp, et og drikk minimalt. Pasienten vil helst ikkje leggjast inn, og kona lurer på kva dei skal gjere. Ho kan fortelje at han bruker følgjande medisinar: • Takrolimus 4 mg x1 (kalsineurinhemmar) • Mykofenolat mofetil 750 mg x2 (immundempande) • Prednisolon 5 mg x1 (kortikosteroid) • Kandesartan 4 mg x1 (angiotensin II-reseptorantagonist) • Nifedipin depot 30 mg x1 (kalsium kanalblokkar) Kva råd bør bli gitt til pasienten si kone?", "answer_text": "Pasienten bør leggjast inn på sjukehus for å få intravenøs væske og eventuelt immundempande medisinar intravenøst. Denne pasienten må leggjast inn på sjukehus for å få intravenøs væske og eventuelt immumdempande medisinar intravenøst. Immundempande medisinar kan absorberast i dårlegare grad enn vanleg ved oppkast og diaré og dette kan føre til risiko for rejeksjon av nyregraftet. Nyregraftet er også sårbart for dehydrering. Innlegging er det einaste riktige alternativet her. Å auke dosen immundempande medisinar er heller ikkje trygt fordi serumkonsentrasjonen av takrolimus kan auke ved diaré. Den bør målast for å gje riktig dose.", "wrong_answers_text": "Pasienten bør kutte ut angiotensin II-reseptorantagonisten og ta kontakt om 1–2 dagar dersom han ikkje kjenner seg betre; Pasienten bør doble dosen med prednisolon til han kjenner seg betre; Pasienten bør doble dosen med dei tre immundempande medisinane (takrolimus, mykofenolat og prednisolon) til han kjenner seg betre" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Ei 63 år gammal kvinne har kjend kronisk nyresjukdom stadium 4. Bakgrunnen for nyresjukdomen er sannsynlegvis hypertensjon. Grunna stabil tilstand med GFR i område 20-25 mL/min/1.73 m2 og lang reiseveg, er kontrollane overførte til fastlegen. Ho bruker ein angiotensin II-antagonist med tiazid, og ein kalsiumantagonist. Ho kjem no til kontroll, er i god ålmenntilstand, med blodtrykk 134/80 mmHg og puls 74 min-1. Ho har ingen ødem. Laboratorieprøvane viser: Analyse Svar Referanseområde Kreatinin 189 μmol/L 45-90 eGFR 22 mL/min/1,73m² >90 Karbamid 12,4 mmol/L 3,1-7,9 Hemoglobin 11,2 g/dL 11,7-15,3 Natrium 138 mmol/L 137-145 Kalium 5,0 mmol/L 3,5-4,6 Kalsium 2,13 mmol/L 2,15-2,51 Fosfat 1,85 mmol/L 0,76-1,41 Urinstiks viser albumin +, men ingen andre utslag. Kva er viktigaste årsak til at fastlegen no bør konferere med nefrolog?", "answer_text": "Høg fosfat. Hyperfosfatemi aukar risikoen for ekstraossøse forkalkingar i arteriar og arteriolar, og gjev derved auka fare for kardiovaskulær sjukdom.", "wrong_answers_text": "Høg kalium; Låg hemoglobin; Låg kalsium" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "90", "question_text": "Ei 32 år gammal kvinne er tidlegare stort sett frisk, men har brukt ein del NSAID den siste månaden på grunn av ein kneskade. For ei veke sidan utvikla ho eit utslett på ryggen. Ho har sjølv mistenkt at det kunne vere ein biverknad av NSAID, og slutta derfor heilt med medikamentet. Utslettet er no i betring, men ved kontroll hos fastlegen blir det påvist nedsett nyrefunksjon med kreatinin 358 μmol/l (ref 45-90) og urinstiks viser protein 1+ (ingen andre utslag). Kva er den mest sannsynlege årsaka til nedsett nyrefunksjon her?", "answer_text": "Interstitiell nefritt", "wrong_answers_text": "Raskt progredierande glomerulonefritt; IgA-nefritt; Konstriksjon av afferent arteriole som følgje av NSAID-bruk" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "91", "question_text": "Ei 85 år gammal kvinne er heimebuande med ektefelle og greier seg utan hjelp frå heimesjukepleia. Ho har ein kjend, langsamt progredierande nyresjukdom. Dei siste åra har GFR vore stabil, mellom 15-20 mL/min/1,73m², og blir kontrollert regelmessig kvar 3. månad hos nefrolog. I tillegg går ho regelmessig til fastlegen for ein del andre småplager. Ved dagens konsultasjon hos fastlegen er ho litt slapp, men seier ho har god matlyst og stabil vekt, ingen hudkløe. Blodtrykket er 140/85 mmHg, pulsen 80 min-1, og ho har ingen ødem. Blodprøvar viser: Analyse Svar Referanseområde Kreatinin 246 µmol/L 45-90 eGFR 16 mL/min/1,73m² >90 Karbamid 25 mmol/L 3,1-7,9 Kalium 5,2 mmol/L 3,6-4,6 Hemoglobin 11,7 g/dL 11,7-15,3 Ho lurer på kva som avgjer når ho må starte med dialyse. Kva er riktig av fastlegen å informere henne om?", "answer_text": "Det er førebels ikkje aktuelt med dialyse på grunn av få symptom", "wrong_answers_text": "Det er ikkje aktuelt med dialyse for henne på grunn av høg alder; Ein startar dialyse når eGFR er under 15; Ein startar dialyse når kalium er over 6 mmol/L" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "92", "question_text": "Ein 50 år gammal mann er innlagd på sjukehus på grunn av akutt divertikulitt. Tidlegare sjukdomar inkluderer iskemisk hjartesjukdom, men ingen nyresjukdom. Faste medisinar er blant anna furosemid (loopdiuretikum) og ein låg dose acetylsalisylsyre. Ved undersøkinga er han klinisk stabil, men dehydrert (hypovolem). Blodtrykket er 115/85 mmHg, pulsen 95 min-1, og diuresen 15 mL/time. Blodprøvar viser kreatinin 165 µmol/L (ref 60-105) og kalium 4,5 mmol/L (refe 3,5-5,0). Kva behandling bør behandlande lege gje mot nyresvikten?", "answer_text": "Stoppe furosemid og gje væskebehandling intravenøst", "wrong_answers_text": "Stoppe furosemid og gje høgdose kortikosteroid; Byte til høgdose furosemid intravenøst og gje væskebehandling intravenøst; Halde fram med furosemid, stoppe acetylsalisylsyre og gje væskebehandling intravenøst" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "93", "question_text": "Ein 89 år gammal, heimebuande og sprek mann har time hos LIS1 i kommunen for å fornye førarkortet. Han har hatt velkontrollert hypertensjon i over 30 år og gjennomgjekk eit lite hjarteinfarkt for 20 år sidan. Han står fast på små dosar av ein betablokkar og ein kalsiumkanalblokkar. Bortsett frå ein tendens til svimmelheit når han reiser seg litt raskt opp, har han tolt medikamenta godt. I tillegg til synstest blir det gjort ei generell undersøking. Blodtrykk er 142/73 mmHg, puls 58 min-1 (regelmessig), elles er det normale funn. Det blir teke orienterande laboratorieprøvar, inkludert: Prøve Aktuell verdi Referanseområde Kreatinin 162 µmol/L 60 - 105 Estimert GFR (eGFR) 32 mL/min/1,73 m2 >90 HbA1c 43 mmol/mol 20-42 Urinstiks Blod: 0. Protein: 0 Blod: 0. Protein: 0 Urin-albumin/kreatinin ratio 3 mg/mmol <3 Andre blodprøvar er innanfor normalområdet. To og fem år tidlegare var kreatinin 156 - 158 µmol/L og eGFR 33 - 35 mL/min/1,73 m2. Pasienten har kronisk nyresjukdom stadium 3b. Kva for eit tiltak bør legen helst setje i verk i den samanhengen?", "answer_text": "Behandlinga blir halden uendra og det blir avtalt kontroll hos LIS1 om 4-6 månader", "wrong_answers_text": "Intensivere blodtrykksbehandlinga ved å leggje til ein ACE-hemmar; Kalsiumkanalblokkaren blir seponert for å førebyggje falltendens; Pasienten blir tilvist til poliklinisk utgreiing og oppfølging hos nefrolog" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "94", "question_text": "Du har legevakt og undersøkjer ein 45 år gammal mann som fekk akutte, sterke ryggsmerter med utstråling til baksida av låra og leggene i går. Han er no sengeliggjande. Ved undersøkinga registrerer du urin i undertøyet, men når du spør, har han ikkje merka urinlekkasje. Du mistenkjer akutt prolaps med cauda equina syndrom. Kva for eit funn er forventa ved klinisk undersøking?", "answer_text": "Stor (distendert) urinblære", "wrong_answers_text": "Lita (kontrahert) urinblære; Inverterte plantarrefleksar; Utsløkte patellarefleksar" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "95", "question_text": "Ei 65 år gammal kvinne oppsøkjer deg på legekontoret fordi ho nettopp har hatt eit forbigåande synstap på venstre auge. Synstapet kom plutseleg, utan førevarsel, og varte i underkant av fem minutt. Ho skildrar at det var som om \"ei rullgardin gjekk ned\". Du mistenkjer ein blodpropp til venstre auge. Kva vil så vere mest riktig å gjere?", "answer_text": "Kontakte nevrolog for akutt innlegging/vurdering", "wrong_answers_text": "Bestille CT og CT-angiografi av hovudet til neste dag; Starte med acetylsalicylsyre og tilvise til MR av hovudet; Tilvise til ultralyd av halskar, be om undersøking innan ei veke" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "96", "question_text": "Ei kvinne på 55 år som jobbar med montering av elektriske komponentar, kontaktar fastlegen på grunn av nummenheit og prikking i høgre 2. og 3. finger, og episodar med smerter i dette området og i høgre skulder og nakke. Krafta i armen er god, og handa har ikkje endra utsjånad. Ho blir verre når ho arbeider, og ho har problem med å gjere jobben sin. Ho kan også vakne om natta av plagene. Ved klinisk undersøking finn du sensibilitetsutfall på 3. finger og på bakre underarm. Kva er mest sannsynlege diagnose?", "answer_text": "Cervikal radikulopati", "wrong_answers_text": "Amyotrofisk lateralsklerose (ALS); Polynevropati; Karpaltunnelsyndrom" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "97", "question_text": "Ein 28 år gamal sjukepleiar kjem til akuttmottaket. Ho har over nokre dagar fått særleg nedsett syn på venstre auge og noko smerter ved augerørsler. Augelege har ikkje påvist augepatologi, og papillen ser normal ut. I anamnesen kjem det fram at ho hadde ein periode med nummenheit i høgre bein for eit halvt år sidan, men at det gjekk bort av seg sjølv. Kva diagnose er mest rimeleg å mistenkje?", "answer_text": "Multippel sklerose", "wrong_answers_text": "Migrene med aura; Isolert optikusnevritt; Amaurosis fugax" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "98", "question_text": "Du jobbar som fastlege. Ein 70 år gammal mann fekk påvist lungekreft med spreiing for 1 år sidan. Det var ikkje aktuelt med kirurgi, men pasienten har fått strålebehandling og cytostatika. Han har likevel ikkje respondert på behandlinga, og ein har no kome fram til at ein avsluttar – og går over til palliativ behandling. Pasienten føler seg i relativt bra form, bortsett frå noko dyspepsi. Han har lite smerter og bruker ikkje smertestillande, men ønskjer å ha noko smertestillande medisin tilgjengeleg i tilfelle smertene aukar på. Kva for eit smertestillande medikament vil det vere best å starte opp med?", "answer_text": "Paracetamol", "wrong_answers_text": "Morfin; Kodein; NSAID" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "99", "question_text": "Som fastlege i ein liten kommune får du på kontoret ei 62 år gammal kvinne som dei siste 2–3 månadene har merka friskt blod blanda i avføringa. Elles tidlegare frisk. For eit halvt år sidan var ho i Syden og gjekk då gjennom ein gastroenteritt. Ved klinisk undersøking finn du ikkje openberr årsak til blødinga. Kva er mest riktige tiltak?", "answer_text": "Tilvise til koloskopi/rektoskopi", "wrong_answers_text": "Tilvise til gastroskopi; Be pasienten ta Hemofec x 3; Måle hemoglobin (Hb) på kontoret" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "100", "question_text": "Ei 52 år gammal kvinne er under behandling for brystkreft, og får cellegift og målretta behandling. Ho fekk førre cellegiftkur for 9 dagar sidan. Ho ringjer akuttmottaket på sjukehuset fordi ho har fått feber og kjenner seg dårleg. Kva er beste tiltak?", "answer_text": "Leggje henne inn på næraste sjukehus for utgreiing av nøytropen feber", "wrong_answers_text": "Ta blodprøvar og røntgen thorax for å utgreie ein eventuell infeksjon og be henne dra til fastlegen dagen etter; Skrive ut resept på peroral antibiotika og be henne ta kontakt om 4 dagar dersom det ikkje hjelper; Skrive sjukemelding og forklare at ho nok er sliten av all behandlinga" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "101", "question_text": "Du er fastlege for ein 74 år gammal mann med inoperabel lungekreft. Den siste veka har han vorte tiltakande trøytt, slapp, kvalm og treg i magen. Han har normale vitalteikn, og mageundersøkinga er normal. På kontoret måler du hemoglobin 11,8 g/dL (ref 13,4-17,0) og CRP 7 mg/L (ref <5). Kva kan best forklare plagene hans?", "answer_text": "Hyperkalsemi", "wrong_answers_text": "Divertikulitt; Hypotyreose; Anemi" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "102", "question_text": "Ein 48 år gammal, aktiv, høgrehendt mann som jobbar som tømrar, kjem inn med smerter i høgre olboge. Fire dagar tidlegare skulle han løfte ein pall med trevirke då han fekk akutt innsetjande smerter i høgre fossa cubiti. Ved undersøkinga har han ein palpabel masse anteriort på nedre del av overarmen, og positivt \"hook\"-teikn. Smertene har gått ned, men det er ømt og nedsett kraft ved supinasjon. Han har normal distal nevrovaskulær status. Det er inga feilstilling. Kva er mest sannsynlege diagnose?", "answer_text": "Ruptur av distale bicepssenefeste", "wrong_answers_text": "Proksimal bicepsseneruptur; Fraktur i distale humerus; Fraktur i caput radii" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "52 år gammal mann klagar over smerter på innsida av høgre kne. Av og til hovnar kneet opp, og det er spesielt vondt om morgonen og når han går i ulendt terreng. Han går utan å halte, og han er framleis i jobb som salssjef i eit lokalt meieri. Han har fått teke eit MR som viser degenerative forandringar i mediale leddkammer, inkludert komplekse degenerative meniskrupturar. Han har slutta å trene fordi han er redd det kan skade kneet ytterelegare. Ved klinisk undersøking har han fullt leddutslag, ingen instabilitet ved testing av sideleddband eller korsband, og palpasjonsømheit langs mediale leddspalte. Du meiner at eit vanleg røntgenbilete vil gje meir informasjon, og bestiller dette. Røntgenbiletet viser medial gonartrose med tap av leddspalte og ein osteofytt (merkt med pil). Kva er beste tiltak?", "answer_text": "Knestyrkjande trening og NSAID", "wrong_answers_text": "Kortisoninjeksjon; Artroskopisk kirurgi for å reinske ut kneleddet og fjerne laust meniskvev; Total kneprotese" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Ei 53 år gammal kvinne kjem til fastlegen med smerter lateralt i hofta som forstyrrar nattesøvnen. Plagene aukar mykje etter 20-30 minutts gange. Frå tidlegare har ho hypotyreose, hypertensjon og BMI på 29 kg/m2. Ho har vore ein del sjukmeldt frå jobben som pleieassistent på sjukeheimen. Korleis skal pasienten undersøkjast?", "answer_text": "Undersøkje hofteledda og hofteleddsmuskulaturen og gange og ryggfunksjon. Palpere trochanterregionen.", "wrong_answers_text": "Be henne fylle ut spørjeskjema for depresjon, ta blodprøvar og diskutere resultata av desse med henne; Gjere ryggundersøking og nevrologisk undersøking av underekstremitetane. Bestille MR av ryggen.; Undersøkje hofteledda hennar og gjere nevrologisk undersøking av underekstremitetane. Bestille røntgen av bekken med hofter." }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "78 år gammal mann fall då han køyrde nedover ein bakke på ski, han fekk ei brå vriding av kneet og oppsøkjer legevakta Kva viser bileta?", "answer_text": "Kneleddsartrose", "wrong_answers_text": "Fraktur av laterale tibiacondyl; Fraktur av mediale tibiacondyl; Normale funn" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Ei mor kjem til deg som fastlege med den 3 år gamle sonen sin. Ho vart sjølv operert for atrie- septumdefekt (ASD) som lite barn, og no har ho byrja å gruble over om sonen kan ha det same. Du vil gjerne finne noko meir som kan stø ei tilvising til barnekardiolog. Kva for ei av følgjande undersøkingar har størst sjanse for å styrkje mistanken om at barnet har ASD?", "answer_text": "Auskultasjon av hjarte", "wrong_answers_text": "Oksygenmetting (i både armar og bein); Blodtrykk (i både armar og bein); Blodprøvar" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Ein 11 år gammal gut kjem med ambulanse til legevakta, følgt av gymlæraren, etter å ha besvimt på skulen mens han sprang 60-meteren like før lunsj. Guten hugsar ingenting sjølv, men læraren fortel at han ramla om omtrent halvvegs og vart liggjande urørleg. Han kom til seg sjølv innan cirka eitt minutt, før nokon rakk å gjere noko. Det var ingen krampar eller urinavgang. Guten er elles frisk og deltek i organisert fotball. Han var forkjølt for ei veke sidan, men elles har alt vore som vanleg den siste tida, også i dag. Det er heilt normale funn ved undersøkinga, og mottakspersonalet har teke EKG som også blir oppfatta som normalt. Kva for ein diagnose skal styre vidare behandling og oppfølging?", "answer_text": "Kardial årsak", "wrong_answers_text": "Vasovagal synkope (refleks-synkope); Ortostatisk hypotensjon; Hypoglykemi" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "108", "question_text": "Du jobbar som fastlege og ein 14 år gamal gut oppsøkjer deg saman med far sin. Dei siste dagane har han hatt problem med synet på det høgre auget. Han har alltid vore blant dei høgaste gutane i sin klasse, og måler no 183 cm. Han er svært tynn og har store føter og hypermobile ledd. Du undersøkjer han og mistenkjer at han har ein linseluksasjon som forklaring på nedsett syn. Dette blir stadfesta av augelegen som du sender han til same dag. Du mistenkjer også at han kan ha ein underliggjande genetisk tilstand som forklarer det kliniske biletet. Kva for ein tilstand er det mest sannsynleg at han har?", "answer_text": "Marfans syndrom", "wrong_answers_text": "Sotos syndrom; Klinefelters syndrom; 48,XYYY" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "109", "question_text": "Du er fastlege og får ein 29 år gammal mann på kontoret. Han fortel at han kjenner seg trist og nedfor; han har problem med å følgje opp studia fordi det ikkje gjev han noko særleg og blir opplevd som meiningslaust. Han fortel at han vanlegvis søv rundt sju timar, men at han no treng minst ni timar og kjenner seg likevel ikkje utkvilt. Er søvnproblema hans samsvarande med ein depresjon?", "answer_text": "Ja, endring i søvnmønster vil kunne variere frå person til person", "wrong_answers_text": "Nei, ved depresjon vaknar ein mange gonger; Nei, ved depresjon søv ein mindre enn vanleg; Ja, ved depresjon søv ein meir enn vanleg" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "110", "question_text": "Ei 33 år gammal kvinne blir lagd inn på psykiatrisk akuttavdeling. Ho har vore deprimert dei siste tre månadene og gått ned over 15 kg i vekt. Dei siste fire vekene har ho gradvis utvikla ein kataton tilstand, komplisert av alvorleg næringsvegring. Ved undersøkinga gjev ho lite kontakt. Ho skiftar mellom kataton stupor og uro. Ho er alvorleg dehydrert. Du startar derfor med ein gong rehydrering og ernæring med intravenøs infusjon av glukose-løysning. Er det nokon medikament som absolutt må startast samtidig?", "answer_text": "Parenteralt vitamin B1 (tiamin)", "wrong_answers_text": "Benzodiazepin; Parenteralt vitamin B6 (pyridoksin); Antipsykotika" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "111", "question_text": "Ein mann på 24 år blir lagd inn på akuttmottak etter at han vart funnen svært agitert, forvirra, openbert psykotisk, og aggressiv. Han har eit kjent langvarig rusmiddelmisbruk med ulike stoff. Han får fast Metadon i LAR-systemet. Ved undersøkinga er han agitert, uroleg, trugande og forvirra. Han har hurtig, regelmessig puls og store pupillar. Han samarbeider ikkje til vidare undersøking. Du mistenkjer at han har misbrukt rusmiddel i tillegg til fast Metadon. Det er behov for omgåande, «antiagitasjonsbehandling» for å kunne gjennomføre vidare undersøkingar og hindre utagering og vald. Kva for ei medikamentgruppe vil vere det riktigaste å gje aller først i denne situasjonen?", "answer_text": "Benzodiazepin", "wrong_answers_text": "Atypiske («andregenerasjons») antipsykotika; Stemningsstabiliserande antiepileptika; Tradisjonelle («førstegenerasjons») antipsykotika" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "112", "question_text": "Ein 24-årig mann er innlagd psykiatrisk akuttavdeling med sin første maniske episode. Under forløpet har han vore uroleg og aggressiv. Han har vorte behandla med aukande dosar risperidon («andregenerasjons» antipsykotikum). Innleiingsvis verka det som om preparatet hadde effekt. Dei siste fire dagane har likevel uroen auka på - han klarer ikkje å vere i ro og verkar plaga. Parallelt verkar han også i aukande grad aggressiv og trugande. Under samtalen finn du han ikkje sikkert psykotisk. Men han er ikkje i stand til å vere roleg: sjølv om han delvis sit i ro under samtalen, må han bevege beina. Han treng endra medikasjon med ein gong. Kva for eit preparat er korrekt å velje?", "answer_text": "Tillegg av eit benzodiazepin, til dømes diazepam (Vival®) Benzodiazepin vil ha rask effekt. Dette er utvilsamt det rette svaret.", "wrong_answers_text": "Tillegg av eit stemningsstabiliserande antiepileptikum, til dømes valproat (Orfiril®). Stemningsstabiliserande antiepileptika kan på sikt ha noko effekt på tilstanden. Effekten er likevel svak. Det tek relativt lang tid før slik effekt inntrer; Tillegg av eit «førstegenerasjons» preparat, til dømes haloperidol (Haldol®) Pasienten har openbert biverknader på biverknader, i form av akatisi. Antipsykotika forverrar dette.; Tillegg av eit anna «andregenerasjons» preparat, til dømes olanzapin (Zyprexa®) Pasienten har openbert biverknader på biverknader, i form av akatisi. Antipsykotika forverrar dette." }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "113", "question_text": "Du jobbar som LIS1 på fastlegekontor og tek mot ei kvinne på 30 år som klagar over smerter i rygg og overarmar. Ho er nøye utgreidd av deg, revmatolog og fysikalsk medisinar, utan at det er funne organiske årsaker til muskelsmertene hennar. Ho har hatt fleire kortvarige kjærasteforhold dei siste åra, har stadig skifta arbeid, og kjem lett på kant med andre. Ho blir opplevd svært ustabil i sjølvkjensla; på den eine sida fortener ho ikkje å leve, på den andre sida blir ho ikkje verdsett høgt nok av andre. Ho motset seg sterkt tilvising til psykolog, og du opplever deg ofte svært irritert på henne. Kva for karakteristika hos denne pasienten er mest samsvarande med at ho har ei personlegdomsforstyrring?", "answer_text": "Problem med både sjølvkjensle/identitet og det å forholde seg til andre (relasjonsproblem) Klart riktigaste svar. Dette kan også omtalast som at ho har problem med sjølvkjensle og relasjonar.", "wrong_answers_text": "Problem med det å forholde seg til andre (relasjonsproblem); Mykje plager med muskelsmerter; Problem med sjølvkjensle/identitet" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "114", "question_text": "Du er fastlege for ein ung kvinneleg student på 20 år som fortel at ho i nokre månader har hatt store konsentrasjonsproblem. Du har fleire konsultasjonar med henne over nokre veker, men ho verkar forvirra og det er vanskeleg å få tak på kva problema hennar består i. Du blir aukande bekymra, ho har gått ned i vekt og fortel etter kvart at ho meiner maten er forgifta på studentheimen. Det kjem fram at ho dei siste tre månadene har høyrt kommenterande, negative stemmer som seier at ho skal skade seg sjølv. Du vurderer henne som psykotisk, og har mistanke om at ho er i ferd med å utvikle schizofreni. Kva må til for å stille ein formell schizofrenidiagnose hos denne pasienten?", "answer_text": "Det må avklarast om symptoma kan ha ei organisk årsak eller vere knytt til ei affektiv liding før diagnosen schizofreni kan stillast Affektiv liding og organisk liding må utelukkast før schizofrenidiagnose blir stilt. Ingen omfattande depressive eller maniske symptom til stades, med mindre det er heilt sikkert at symptom på schizofreni inntrefte først. Psykosesymptom må ha vore til stades det meste av tida i minst 1 månad i hht ICD-10.", "wrong_answers_text": "Diagnosen schizofreni kan først stillast når det har gått seks månader etter symptomdebut; Diagnosen schizofreni krev observasjon og vurdering av to ulike legar (éin av desse utanfor psykiatrisk institusjon); Sosial og kognitiv funksjon må vere klart nedsett og rusutløyst psykose må utelukkast før diagnosen schizofreni kan stillast" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "115", "question_text": "Du er fastlege for ein 33 år gammal mann som vart utskriven frå ei psykiatrisk avdeling for fire veker sidan etter ein akutt psykose. Han vart sett på eit atypisk («andregenerasjons») antipsykotisk legemiddel (olanzapin) og har fått beskjed om at han skal halde fram med dette medikamentet i eitt års tid. Dei psykotiske symptoma hans er avbleikte. Bortsett frå at han er meir døsig og trøytt, har han merka få biverknader. I tillegg til dei psykiske symptoma hans, Kva er det viktigaste som må følgjast opp hos denne pasienten?", "answer_text": "Biverknader som vektauke og metabolske effektar, han må følgjast opp med jamleg måling av vekt og kardiometabolske risikofaktorar som blodlipid og HbA1c", "wrong_answers_text": "Biverknader som ekstrapyramidale symptom, han må følgjast opp jamleg med orienterande nevrologisk undersøking for å unngå utvikling av muskelrigiditet; Biverknader som leukopeni og anemi, han må følgjast opp med jamleg måling av leukocyttar og hemoglobin; Biverknader som auka prolaktin, det må målast jamleg sjølv om det ikkje ligg føre andre symptom på prolaktinemi" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "116", "question_text": "Ein 32 år gammal mann kjem med ambulanse til legevakta. Han var på ein konsert med mange menneske, det var tett luft og han opplevde plutseleg intens hjartebank, sveitte, ei sterk kvelingsfornemming og ei kjensle av å vere «utanfor seg sjølv». Han er tidlegare frisk. Ved undersøking finn du ein uroleg, engsteleg mann med lett hyperventilasjon, puls på 90 min-1, blodtrykk på 125/80 mmHg. Afebril, upåfallande hudfarge. Auskultasjon av hjarte, lunger og abdomen utan merknad, EKG er normalt. CRP <5 mg/L (ref <5). Du konkluderer med at han har hatt eit angstanfall, men han er svært redd for nytt anfall og for at han skal døy. Kva er riktigast råd ut over å gje god psykoedukasjon om angst og informere om dei normale funna?", "answer_text": "Be han kontakte fastlege neste vyrkedag for ein time for nærmare utgreiing og oppfølging.", "wrong_answers_text": "For å vere sikker leggje han akutt inn på medisinsk avdeling for nærmare avklaring; Fordi han er så redd, legg du han inn på akuttpsykiatrisk avdeling.; Gje han benzodiazepin og be han kontakte fastlege neste vyrkedag for ein time for nærmare utgreiing." }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "117", "question_text": "På legevakt møter du ein 73 år gammal mann som blir følgd av familien då dei har oppdaga at han har hengt eit tau med løkke i garasjetaket, familien er redd han skal ta livet sitt. Mannen er roleg, stadfestar å ha vore deprimert ei tid no, ete dårleg og sett mørkt på ting. Han seier likevel tydeleg at han ikkje skal ta livet sitt. Han verkar klar og orientert. Han har vore pensjonist 6 år og enkemann 2 år. På dagtid pleier han løyse kryssord, halde huset i stand, ser mykje på TV. Du ser at han har gått betydeleg ned i vekt sidan du såg han i samband med konas sjukdom og dødsfall. Kva er riktigaste handtering av saka no på legevakt?", "answer_text": "Kontakte spesialisthelsetenesta og avtale vidare handtering same dag", "wrong_answers_text": "Tvangsinnlegging på akuttavdeling pga suicidalitet; Roe familie med og be pasienten bestille seg time hos fastlege; Start SSRI og bendodiazepin og be han oppsøkje fastlege ila nokre dagar" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "118", "question_text": "Ein 43 år gammal mann med schiozofreni har vedvarande vrangførestillingar trass i medisinering med klozapin. Han framviser ikkje innsikt i sjukdomen sin og blir medisinert utan eige samtykke (psykisk helsevernlova §4-4). Han har no fått påvist ein kreftsjukdom som har god prognose om han får behandling. Han nektar likevel behandling då han meiner styresmaktene er ute etter å drepe han og at kreftdiagnsoe og tilrådd behandling ikkje er reelt. Kva for ein lovheimel er aktuell for å gjennomføre kreftbehandlinga?", "answer_text": "Pasient- og brukarrettslova", "wrong_answers_text": "Straffelova §17 (Nauadrettsføresegna); Psykisk helsevernlova §4-4; Helsepersonellova §7" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "119", "question_text": "Ei 38 år gammal tidlegare frisk kvinne har hatt ein kraftig herpesinfeksjon siste månad. Ho er no dei siste 2 døgna totalt endra. Ho vandrar naken ute, har fleire gonger sprunge etter eldre så vel som yngre menn og klengt seg inntil dei og insistert på at dei skal ha sex. Ho blir sint og slår når nokon forsøker geleide henne inn eller kle på henne. Det har vore mange basketak for familien dei siste to dagane. Ho samhandlar ikkje rasjonelt, grisar med maten dei har forsøkt å gje henne. Kva er mest sannsynlege diagnose?", "answer_text": "Encephalitt Encephalitt kan ha mange ulike mønster, men plutseleg innsetjande bisarr og gjerne seksualisert åtferd kan vere eit bilete. Viktig å fange opp og behandle riktig.", "wrong_answers_text": "Mani Ikkje typisk forløp og heller ikkje typisk med så bisarr klinikk.; Schizofreni På ingen måte typisk debut verken når det gjeld alder eller tid / forløp.; Delir Åtferda er meir samsvarande med ein organisk psykose som ved encephalitt. Ved delir ville forvirring vore meir framståande, men ikkje den bisarre seksualiserte åtferda." }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "120", "question_text": "Ei 19 år gammal jente blir følgd til legevakt fordi ho har besvimt / fall saman under ein konsert ho skulle syngje på. Ho hyperventilerer og er \"forskremt\". Ho var innom legekontoret for 5 veker sidan for å få resept på p-pillar og du fann då at ho er heilt frisk både psykisk og fysisk. Ho har vore lite til legen. Familien er rysta og meiner ho må leggjast inn på hjartemedisinsk avdeling. Ho har blodtrykk på 110/60, regelmessig puls på 85, huda er tørr og normalt varm. Ho er klar og orientert og framstår utan teikn på epileptiske utfall, realitetbrist. Kva er riktigast handtering av denne situasjonen?", "answer_text": "Roe med at dette er heilt ufarleg og fortelje litt om mekanismane bak anfallet Psykoedukasjon om eit angstanfall og fysiologien bak det er tilstrekkeleg, men også nødvendig for å tryggje henne", "wrong_answers_text": "Sende henne heim med kvetiapin som angstdempande medisin Kvetiapin skal ikkje brukast generelt som angstdempande og det er heller ikkje indikasjon på behov for medisin - dette er eitt isolert angstanfall; Tilvise henne til psykiatrisk poliklinikk Det er heilt unødvendig med spesialisthelseteneste til dette; Leggje henne inn på hjartemedisinsk avdeling. Ingen klinisk indikasjon på det." }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "121", "question_text": "Ein eldre herre på 72 år kjem til akuttmottaket. Han har ei 2 dagars sjukehistorie med eit raudt, hovent og smertefullt kne. Han nektar for traume, og har ingen tidlegare leddproblem. Han har kjent diabetes mellitus type 2, pernisiøs anemi og angina pectoris. Mor hans hadde revmatoid artritt. Blodprøvar viser: Analyse Svar Referanseområde Leukocyttar 17 x109/L 4,1-9,8 Trombocyttar 380 x109/L 164–370 Senkingsreaksjon 17 mm/time ≤ 17 CRP 30 mg/L <5 Du utfører leddpunksjon av kneet. Synovialvæska er blakka. Ein ser ingen krystall ved polarisasjonsmikroskopi. Leukocytteljing: 80 x109/L (ref 0,00-0,20). Kva for nokre av følgjande faktorar frå anamnesen gjev auka risiko for denne tilstanden?", "answer_text": "Diabetes mellitus type 2 Pasienten har ein akutt monoartritt, med auka inflammasjonsparametrar og eit såpass høgt leukocytttal i synovialvæska, vil ein mistenkje septisk artritt. Diabetikarar kan ha auka infeksjonstendens, diabetiske fotsår med meir, som vil auke risiko for septisk artritt.", "wrong_answers_text": "Angina pectoris Ein eldre pasient med angina og som står på betablokkar kan ha auka svimmelheit, risiko for blodtrykksfall, og auka falltendens, men her nektar pasienten for traume, og ein mistenkjer først og fremst ein infeksjon som årsak til artritt. Acetylsalisylsyre kan bidra til hyperurikemi, og urinsyregiktanfall kunne vore ein differensialdiagnose, men det vart ikkje sett krystall ved mikroskopering av synovialvæska.; Revmatoid artritt hos mor Han har ein akutt monoartritt med høgt leukocyttal i synovial-væska, men ingen krystall. Han har ikkje hatt liknande tidlegare, og har ingen plager frå andre ledd. Slik sett vil vi først og fremst mistenkje septisk artritt, der mors historie ikkje har noko å seie.; Pernisiøs anemi Pernisiøs anemi kan gje nerveskade som igjen kan gje dårleg balanse og nedsett gangfunksjon, eventuelt fall, men pasienten nektar for traume. Det er heller ikkje uvanleg at ein kan ha fleire autoimmune sjukdomar så ein vil vere noko meir merksam når det gjeld utvikling av ein eventuell revmatisk sjukdom, men her og no vil ein først og fremst mistenkje infeksjon." }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "122", "question_text": "Ein 50 år gammal mann kjem til fastlegen med hevelse og smerter i heile 4. tå på høgre fot (sjå bilete) av 2 vekers varigheit. Han har tidlegare hatt smerter og hevelse i handledd og eit kne. Han er i full jobb på kontor. Kva er mest sannsynlege diagnose?", "answer_text": "Daktylitt (pølsetå) av 4. tå Riktig. Ein generelt fortjukka tå hos ein pasient med ei sjukehistorie som gjev mistanke om tidlegare artritt (handledd og kne), er mest sannsynleg del av psoriasisartritt (der daktylitt/pølsetå er typisk).", "wrong_answers_text": "Infeksjon i 4. tå Feil. Bakterielle infeksjonar i ein tå er sjeldne, og det er ei ganske lang sjukehistorie (2 veker). Det er ikkje opplyst at det er svært sterke smerter og det er inga synleg misfarging av tåa. B Skade av 4. tå Feil. Det blir ikkje nemnt nokon skade i sjukehistoria, og traume er dermed ei lite truleg årsak til den aktuelle hevelsen. C Urinsyregikt med avleiringar i 4. tå Feil. Det er ingen synlige tofi (lokaliserte utfellingar av urinsyresalt i form av små knutar) i denne tåa eller andre stader i foten. Pasienten har ikkje hatt akutt innsetjande smerter eller noko betydeleg hevelse (som er typisk for urinsyregikt). Tilstanden har vart i 2 veker (som ville vore lenge dersom det var anfall med urinsyregikt) og ein ser ikkje erytem (som ville vore typisk for eit urinsyregiktanfall)." }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "123", "question_text": "Ei 65 år gammal kvinne kjem til fastlegen. Ho har hatt smerter i fingerledda dei siste to åra, med aukande smerter i PIP- (proksimale inter-phalangeale) og DIP (distale inter-phalangeale)-ledd. Ho er i full jobb, men er plaga ved bruk av hendene. Kva bør fastlegen gjere?", "answer_text": "Palpere ledda, vurdere dette som artrose, eventuelt kartleggje med røntgenbilete av hender. Ta blodprøvar inklusive CRP, SR, anti-CCP og RF. Ikkje tilvise til revmatolog Riktig. På biletet ser ein tydelege Heberdenske knutar (osteofyttar i DIP ledd) i 2. og sannsynlegvis også i 3. finger. Dette er diagnostisk for handartrose. Det er også betydeleg hevelse i PIP ledda (som ein ved palpasjon vil kjenne er beinharde påleiringar, altså osteofyttar), det vil seie Bouchardske knutar. Om ein er usikker, kan ein bestille røntgen for å stø opp om diagnosen. Ein gjev inga kurativ behandling, men forklarer tilstanden, og gjev lindrande behandling (analgetika/NSAID) dersom pasienten har behov for det og tolererer det medikamentelt.", "wrong_answers_text": "Vurdere dette som artritt i fingerledd. Ta blodprøvar inklusive CRP, SR, anti-CCP og RF. Starte med ein låg dose prednisolon Feil. Biletet viser fingerleddsartrose og ingen sikre haldepunkt for artritt, det er dermed ikkje indikasjon for prednisolon. Uansett skal ein ikkje starte med prednisolon utan ein sikker artrittdiagnose. B Vurdere at dette kan vere leddgikt eller handartrose. Ta blodprøvar inklusive CRP, SR, anti-CCP og RF. Vente på svar, og så tilvise til revmatolog uavhengig av svara Feil. Det er riktig at begge diagnosane kan vurderast. Likevel bør ein ut ifrå det typiske kliniske biletet med sannsynleg Heberdenske (osteofyttar i DIP ledd) og Bouchardske (osteofyttar i PIP ledd) knutar sterkt mistenkje handartrose, og derfor ikkje tilvise til revmatolog. Røntgen vil avklare diagnosen om ein er klinisk usikker. C Vurdere tilstanden som revmatoid artritt (leddgikt). Ta blodprøvar inklusive CRP, SR, anti-CCP og RF. Tilvise til revmatolog med ein gong Feil. Det ser ikkje ut som revmatoid artritt, sidan det er typiske «knutar» i distale inter-phalangeale (DIP) ledda (lett synleg på biletet at det er slike forandringar i DIP2), noko som er klassisk for handartrose. I tillegg er det ikkje hevelse i metacarpo-phalangeal (MCP)-rekkja, noko ein ville forventa ved revmatoid artitt, og at det er ei lang sjukehistorie." }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "124", "question_text": "Du er fastlege for ein mann på 34 år. Han har dei siste vekene byrja å få vondt i fleire fingerledd og har kjent seg litt trøytt. Han er i full jobb som elektrikar. Han treivst godt i jobben, men er litt bekymra på grunn av leddsmertene. Han klagar over smerter i MCP (meta-carpo-phalangeal ledd)-2 og MCP-3 på venstre side, og MCP-3 og PIP (proksimale inter-phalangeal ledd)-3 på høgre side. Ved klinisk undersøking er han øm i desse ledda, men du er usikker på om det er hevelsar. Han har lett redusert kraft, men ingen problem med å knyte hendene. Du tek blodprøvar: Analyse Svar Referanseområde Senkingsreaksjon 10 mm/time <7 (mann 15-45 år) CRP 10 mg/L <5 Anti-CCP (ACPA) 250 kU/L <3 Revmatoid faktor (IgM) 5 kU/L <10 Andre blodprøvar er normale. Kva er riktigast handtering av denne pasienten no?", "answer_text": "Tilvise til revmatologisk vurdering", "wrong_answers_text": "Tilvise til røntgen av hender med spørsmål om artritt; Gje han prednisolon og be han ta kontakt igjen dersom han får hevelse i eitt eller fleire ledd; Gje han NSAID og be han ta kontakt igjen dersom han får hevelse i eitt eller fleire ledd" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "125", "question_text": "Ei 24 år gammal, tidlegare frisk kvinne kjem til legekontoret grunna akutt hevelse og smerter i høgre kne. Ho har hatt smerter i nedre del av magen dei siste 3 dagane. Ved undersøkinga har ho lett feber på 37,9°C. Høgre kne er varmt, ømt og hovent. Du ser fleire små pustlar på kneet. Blodprøvar viser hemoglobin 11,8 g/dL (ref 11,7-15,3), leukocyttar 16 x 109/L (ref 4,1-9,8), CRP 120 (ref <5). Synovialvæska tappa frå kneet er lett blakka. Kva er den mest sannsynlege diagnosen?", "answer_text": "Septisk artritt", "wrong_answers_text": "Reaktiv artritt; Revmatoid artritt; Artritt relatert til inflammatorisk tarmsjukdom (IBD)" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "126", "question_text": "Du er LIS1 i ålmennpraksis og blir oppsøkt av ei 38 år gammal kvinne som nyleg vart enke. Ho har to barn på 8 og 11 år. Kvinna græt og seier ho har nok med å klare kvardagen. Ho er snart ferdig med to veker velferdspermisjon etter dødsfallet og ber om sjukmelding. Kva er di(ne) rolle(r) som lege i denne situasjonen?", "answer_text": "Her er du både pasienten sin behandlar, sakkyndig og forvaltar av samfunnsressursar", "wrong_answers_text": "Som lege er du først og fremst pasienten sin behandlar og advokat; Her er du pasienten sin behandlar, men du kan seinare ta andre roller på konkret førespurnad frå NAV; Ved spørsmål om sjukmelding er du først og fremst forvaltar av samfunnsressursar" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "127", "question_text": "Du har det siste halvåret følgt opp ei 35 år gammal trebarnsmor som «møtte veggen» i arbeidet sitt i heimesjukepleia. Etter tre månader med full sjukmelding, har ho gradvis trappa opp i jobb, og klarer no halvparten av forventa daglege besøk (50 % sjukmeldt) når ho får bruke 6 timar på runden. Ho kjem til avtalt samtale og fortel at ho har fått ein sjanse til å dra til Kreta i 14 dagar saman med ei veninne. De er samde om at dette vil gjere henne godt og drøftar vidare sjukmelding for denne perioden. Kva vil vere riktig med tanke på sjukmelding i den perioden ho reiser til Kreta?", "answer_text": "Ho ville klart å utføre halvparten av forventa jobb, så det vil vere riktig å forlenge 50 % sjukmelding", "wrong_answers_text": "Ettersom ho skal reise utanlands, vil ho ikkje ha rett til sjukmelding; Dette er å rekne som ferie, og då vil det vere riktig å friskmelde henne i samsvar med ferielova; Ettersom det er forventa at reisa vil gje god effekt på sjukdomen, vil det vere riktig å sjukmelde 100 %" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "128", "question_text": "Du er ny fastlege for ei kvinne på 35 år, som over lengre tid har hatt ein del psykiske problem med ulike kontaktar i helsetenestene. Ho bruker kodeinhaldige medikament for ryggsmerter. Den kliniske undersøkinga er i hovudsak normal med moderat palpasjonsømheit over lumbal muskulatur, men ingen nevrologiske utfall. Det er ingen patologiske funn ved biletdiagnostikk av lumbalcolumna. Pasienten sier at hun ikke får sove på grunn av ryggsmertene, og hun ber om sterke smertestillende. Du tror at hun er i ferd med å utvikle et for høyt forbruk av smertestillende og ønsker å bruke en personsentrert tilnærming til kvinnen. Kva passer best som personsentrert tilnærming?", "answer_text": "Spørje om kva som er viktig for henne i livet, og kva utfordringar smerta gjev henne", "wrong_answers_text": "Tvilise henne til Frisklivsentral for trening og meistringskurs for smertene; Gjere ei ny vurdering av nevrologiske utfall og full funksjonsvurdering; Leggje ein plan for bruk av smertestillande medisinar saman med pasienten" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "129", "question_text": "Du er LIS1 og er på fjelltur i Jotunheimen. Du møter ein 78 år gammal mann som har vore følgt med stabile CT-funn over fleire år for sitt thorakale aortaaneurisme. Han ramlar om på turen og når du kjem til, skildrar han kraftløyse i høgre arm og fot. Han er sliten og meiner sjølv han berre har overanstrengt seg på tur. Han har også moderate smerter mellom skuldrene, som han sjølv tilskriv ein tung tursekk. Han haltar og krafta i høgre fot og arm er tydeleg redusert. Kva er første tiltak?", "answer_text": "Ringjer etter helikopter og legg han inn med spørsmål om hjerneslag", "wrong_answers_text": "Gjev han ASA 300 mg som du har med i sekken grunna mistenke om hjerneslag; Observerer situasjonen for å sjå om han blir mindre sliten og symptoma minkar; Undersøkjer sirkulasjonen og måler pulsar i alle ekstremitetar då dette kan vere dissekerande aortaaneurisme" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Ein 22 år gammal pasient vart behandla for spontan pneumothorax for andre gong på same side. Du følgjer pasienten opp og han spør om det ligg føre ein operasjonsindikasjon i hans tilfelle. Kva slags informasjon om operasjonsindikasjonen skal her bli gitt?", "answer_text": "Det ligg føre ein operasjonindikasjon fordi han hadde ein spontan pneumothorax to gonger på same side", "wrong_answers_text": "Det ligg føre ein operasjonindikasjon først dersom han får penumothorax for tredje gong på same side eller éin gong på motsett side; Dei fleste pasientar med spontan pneumothorax gjennomgår kirurgi; Det ligg som regel føre indikasjon for kirurgi ved spontan penumothorax alt etter første tilfelle" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Du er vakthavande kirurg på eit sjukehus og leiar av traumeteamet som tek imot ein 22 år gammal mann som er skoten i venstre hemithorax. Han er vaken, men engsteleg. Han har anstrengt respirasjon med frekvens på 30 min-1 og SaO2 86 % trass oksygen på maske med reservoar. Blodtrykket er 100/60 mmHg, pulsen 105 min-1. I mamillenivå, i fremre aksillærlinje på venstre side finn du eit surklande sår på cirka 10x10 cm. Kva er første tiltak?", "answer_text": "Legg inn thoraxdren på venstre side og dekkjer det surklande såret med bandasje", "wrong_answers_text": "Ber om CT thorax for å kartleggje omfanget av skadar på costae; Får teke røntgen thorax for å avklare indikasjon for thoraxdren; Ber om ekkokardiografi for å sjå etter skade på hjartet" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Ein 60 år gammaal mann med kjend hypertension (i 10 år) og diabetes type 2 (i 5 år), har fått påkjenningsrelaterte plager. Arbeids-EKG viste iskemiske forandringar ved 100W. Koronarangiografi viste stenosar som markert på biletet. Pasienten bruker metformin og GLP1-hemmar, og metoprolol og RAS (renin-angiotensin-system)-blokkade. Kva for ei behandling bør ein tilrå?", "answer_text": "CABG (koronar bypass-operasjon)", "wrong_answers_text": "PCI (perkutan koronarintervensjon); Kontroll av kolesterolnivået for å vurdere tillegg av statin; Tillegg av statin og ny kontroll innan 1 månad" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Ein 46 år gammal mann er tilvist kirurgisk poliklinikk på grunn av aukande storleik på høgre testikkel. Ultralyd viser funn samsvarande med testiscancer. Han blir derfor tilvist til CT thorax og abdomen med intravenøs kontrast med opptak i venøs fase. Bileta i abdomen viser ein metastase. Kva for ei pil peiker på ein metastase?", "answer_text": "Pil 3", "wrong_answers_text": "Pil 4; Pil 1; Pil 2" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "133", "question_text": "Ein 46 år gammal mann er tilvist kirurgisk poliklinikk på grunn av aukande storleik på høgre testikkel. Ultralyd viser funn samsvarande med testiscancer. Han blir derfor tilvist til CT thorax og abdomen med intravenøs kontrast med opptak i venøs fase. Bileta i abdomen viser ein metastase. Kva for ei pil peiker på ein metastase?", "answer_text": "Pil 3", "wrong_answers_text": "Pil 4; Pil 1; Pil 2" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "134", "question_text": "Ein 28 år gammal mann klagar over hevelse i scrotum på begge sider. Han har merka dette i lengre tid. Ved undersøking er det ein hevelse, men ingen smerter. Han er elles frisk utan feber. Mannen blir tilvist til ultralyd av scrotum. Kva viser bileta?", "answer_text": "Hydrocele", "wrong_answers_text": "Cancer testis; Epididymitt; Varicocele" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "135", "question_text": "Du har legevakt og får inn Oda på 4 år. Ho har hatt 2 øyrebetennelsar det siste året, elles er ho frisk. Ho har no vore forkjølt i 4–5 dagar. Det siste døgnet har ho hatt feber og vondt i venstre øyre. Ved otoskopi ser du ei raud og bukande trommehinne på venstre side. På høgre side er det normale funn, med bleik trommehinne og luftfylt mellomøyre. Du mistenkjer akutt mellomøyrebetennelse på venstre side. Kva av følgjande påstandar om eventuell behandling av Odas øyrebetennelse er mest korrekt?", "answer_text": "Dei fleste øyrebetennelsar går over av seg sjølv, og du vel å sjå dette an utan antibiotika eit par dagar", "wrong_answers_text": "Oda er eit «øyrebarn» og ein bør derfor ha låg terskel for å gje antibiotika; For å unngå komplikasjonar som mastoiditt bør ein generelt ha låg terskel for å behandle barn med øyrebetennelse med antibiotika; Oda er under 5 år og ein bør derfor ha låg terskel for å gje antibiotika" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "136", "question_text": "Ved akutt svimmelheit vil ei av dei diagnostiske utfordringane vere å skilje mellom perifer og sentral årsak. To aktuelle differensialdiagnosar hos pasientar med akutt svimmelheit er vestibularisnevritt og veslehjerneinfarkt. Kva for eit klinisk funn passar med diagnosen vestibularisnevritt?", "answer_text": "Positiv hovudimpulstest", "wrong_answers_text": "Nyoppstått høyrselstap; Vertikal blikkdeviasjon (på engelsk: “skew”); Spontannystagmus som endrar retning ved sideblikk" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "137", "question_text": "Ei eldre kvinne som bur avsides, ringjer deg fordi ho har fått \"ein skugge\" for høgre auge. Ho merka skuggen nedover i synsfeltet då ho var ute og gjekk i går kveld. I løpet av morgontimane har skuggen auka på og no er synsfeltet grått på høgre auge. Kan ho køyre bil til legekontoret?", "answer_text": "Ho har køyreforbod og må få nokon til å køyre seg", "wrong_answers_text": "Ho kan køyre bil så lenge ho oppfyller synskrava på eitt auge; Ho kan køyre bil om ho ser fingrane sine på høgre auget; Det er viktig at ho kjem, så om ho ikkje har nokon til å køyre seg, får ho køyre sjølv" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "138", "question_text": "Ein 45 år gammal mann kjem til kontoret ditt og seier at han har merka at det er noko gale med synet. Han kjenner seg litt ustø, men er elles i fin form. Ved undersøking finn du normale yttergrenser ved Donders synsfeltstest og ekskaverte papiller ved oftalmoskopi. Kva er den overvegande sannsynlige diagnosen, og kva er beste tiltak?", "answer_text": "Du mistenkjer glaukom og sender ei tilvising til næraste augelege og ber om ein time innan kort tid", "wrong_answers_text": "Du mistenkjer presbyopi og ber han gå til optiker for å få lesebriller; Du mistenkjer ein tumor i occipitallappen og sender pasienten til MR cerebrum; Du mistenkjer ein prosess i chiasma opticum og sender pasienten med ein gong til MR cerebrum" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Ein mann på 25 år fortel at han den siste veka har sett dobbelt heile tida. Han har ikkje hatt liknande symptom tidlegare. Du sjekkar visus, som er 0,8 på begge auge. Kva undersøking bør deretter gjerast for å vurdere årsaka til diplopien?", "answer_text": "Dekke til eitt auge av gongen og spørje om dobbeltsynet blir borte", "wrong_answers_text": "Raud refleks for å sjå etter fordunklingar; Alternerande covertest for å sjå etter innstillingsrøyrsler; Hirschbergs lysreflekstest, det vil sei sjå etter symmetriske corneareflekser frå oftalmoskopet, for å avklare om det er skjeling" }, { "source_file": "16.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Ei 60 år gammal kvinne kjem til fastlegekontoret grunna vanskar med å brodere dei siste åra fordi ho ser uskarpt. Visus på Snellens tavle er 1,0 og det er normale funn ved Amslers rutenett, Donders synsfelttest, rød refleks, oftalmoskopi og måling av augetrykk på begge auga. Kva er den overvegande sannsynlege diagnosen?", "answer_text": "Presbyopi", "wrong_answers_text": "Katarakt; Glaukom; Latent strabisme" }, { "source_file": "5.pdf", "question_number": "MR Spørsmål 1", "question_text": "Jakob er en 15 år gammel gutt som bor sammen med faren sin. Det siste året har han gradvis isolert seg mer fra jevnaldrende. Han fungerer dårligere skolefaglig. Enkelte dager får han raserianfall, spesielt rettet mot faren som han mener er «ute etter han». Ellers er han stort sett blid og omgjengelig hjemme selv om faren opplever at sønnen ofte virker fjern og forstyrret av noe, «som om det er flere enn oss to i rommet». Du er Jakobs fastlege. Jakob og hans far kommer til deg på kontoret. Hva er de 2 første områdene du ønsker å få mer informasjon om når du møter Jakob?", "answer_text": "Utsagnet om at faren er «ute etter ham»; Hva som utløser raserianfallene", "wrong_answers_text": "Skolefaglige prestasjoner nå; Skolefaglige prestasjoner på barneskolen; Fritidsinteresser; Utviklingshistorie spedbarn; Utviklingshistorie barndom; Voldsrisiko; Hva som gleder ham når han er blid; Vennerelasjonene hans" }, { "source_file": "5.pdf", "question_number": "MR Spørsmål 2", "question_text": "Hvilke 2 forhold er spesielt viktig å ta hensyn til når realitetstestingen hos et barnet/ungdom skal vurderes?", "answer_text": "Barnets/ungdommens utviklingsnivå og alder.", "wrong_answers_text": "Barnets/ungdommens deltakelse på digitale plattformer; Familiens sosioøkonomisk bakgrunn; Religiøs tro og forestillinger; Kulturbakgrunn; Foreldrenes utdanningsnivå; Om barnets/ungdommen har opplevd stress og traumer" }, { "source_file": "5.pdf", "question_number": "Essay Spørsmål 3", "question_text": "Nevn minst fem fenomener du ville innhentet opplysninger om for å avgjøre om Jakob har en schizofreni. (5 - 10 linjer)", "answer_text": "Vrangforestillinger, hallusinasjoner, styringsopplevelser (påførte tanker, handlinger, følelser), tankepåvirkning (-ekko,-tyveri,-kringkasting), affektforhold (inadekvat eller avflatet affekt), anhedoni (interesseløs, initiativløs, tomhet), sosial tilbaketrekning.", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "5.pdf", "question_number": "Essay Spørsmål 4", "question_text": "Hvorfor utvikler noen ungdommer en schizofreni? Nevn fire risikofaktorer som er viktige å avklare i det kliniske intervjuet.", "answer_text": "Arvelige faktorer (viktigste enkeltfaktor), rusmisbruk (spesielt cannabis), barnemishandling (tidlig traumatisering), mobbing, migrasjon, urban oppvekst, økende alder hos far, autoimmune sykdommer, svangerskapsrelaterte faktorer (infeksjoner, fødselskomplikasjoner, underernæring / feilernæring, krigstraumer.", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "5.pdf", "question_number": "Essay Spørsmål 5", "question_text": "Konsekvensene av den kognitive svikten knyttet til schizofreni hos ungdom er store. Hvorfor? (5-10 linjer)", "answer_text": "Kognitiv svikt gir redusert evne til læring og sosial funksjon, noe som er spesielt viktig i ungdomsårene i forhold til funksjon i voksenlivet. Den kognitive svikten gir redusert oppmerksomhetsevne, konsentrasjon og evne til abstrakt tenkning. Arbeidsminnet blir redusert og en blir mindre mentalt fleksibel. Dette gir en mer rigid atferd og påvirker også reaksjonene på emosjonelle stimuli.", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "5.pdf", "question_number": "PD Spørsmål 6", "question_text": "Ta stilling til påstandene nedenfor (Svaralternativer RIKTIG/GALT) Siden ungdom med debuterende schizofreni er i en spesifikk utviklingsfase, skiller symptomene seg alltid tydelig fra det klinisk bilde som hos voksne", "answer_text": "GALT", "wrong_answers_text": "RIKTIG" }, { "source_file": "5.pdf", "question_number": "PD Spørsmål 6", "question_text": "Symptomene ved schizofreni hos ungdom kan være mer uspesifikke enn hos voksne", "answer_text": "RIKTIG", "wrong_answers_text": "GALT" }, { "source_file": "5.pdf", "question_number": "PD Spørsmål 6", "question_text": "Symptomene ved PTSD hos ungdom kan være mer uspesifikke enn hos voksne", "answer_text": "GALT", "wrong_answers_text": "RIKTIG" }, { "source_file": "5.pdf", "question_number": "PD Spørsmål 6", "question_text": "Hallusinasjoner ved schizofreni vil som regel være knyttet til spesifikke vanskelige hendelser tidligere under oppveksten", "answer_text": "GALT", "wrong_answers_text": "RIKTIG" }, { "source_file": "5.pdf", "question_number": "PD Spørsmål 6", "question_text": "Hallusinasjoner ved PTSD er knyttet til et aktuelt traume", "answer_text": "RIKTIG", "wrong_answers_text": "GALT" }, { "source_file": "5.pdf", "question_number": "PD Spørsmål 6", "question_text": "Hallusinasjoner ved schizofreni opptrer som tåkeaktige gjenopplevelse av hendelser", "answer_text": "GALT", "wrong_answers_text": "RIKTIG" }, { "source_file": "5.pdf", "question_number": "PD Spørsmål 6", "question_text": "Hallusinasjoner ved PTSD opptrer som tåkeaktige gjenopplevelse av hendelser", "answer_text": "GALT", "wrong_answers_text": "RIKTIG" }, { "source_file": "5.pdf", "question_number": "PD Spørsmål 6", "question_text": "Ved schizofreni er som regel alle sanser involvert i den hallusinatoriske opplevelsen samtidig", "answer_text": "GALT", "wrong_answers_text": "RIKTIG" }, { "source_file": "5.pdf", "question_number": "PD Spørsmål 6", "question_text": "Ved PTSD er som regel alle sanser involvert i den hallusinatoriske opplevelsen samtidig", "answer_text": "RIKTIG", "wrong_answers_text": "GALT" }, { "source_file": "5.pdf", "question_number": "MR Spørsmål 7", "question_text": "Hvilke 2 lidelser opptrer ofte samtidig med en schizofreni hos ungdom? (Velg to av lidelsene nedenfor)?", "answer_text": "Autismespekter forstyrrelse; Rusmisbruk", "wrong_answers_text": "Atferdsforstyrrelse; Kronisk tretthetssyndrom (ME, myalgiske encefalopati); PTSD; Spiseforstyrrelse" }, { "source_file": "5.pdf", "question_number": "Essay Spørsmål 8", "question_text": "Ved oppstart er behandlingen i prinsippet lik for alle psykotiske tilstander. Hvilke tre elementer er avgjørende i akuttfasen hos ungdom? Begrunn kort for hvert element hvorfor det er viktig.", "answer_text": "1) Stressreduksjon (Hvile, sykemelding fra skolen, skjerming i forhold til stimuli. Gi ro, mulighet for bedre kontroll/mestring, og symptomlette). 2) Søvn (Mange har store søvnproblemer. Søvn kan gi betydelig symptomreduksjon.) 3) Antipsykotisk medisinering (2. generasjons antipsykotika, gjerne med somnolens som «bivirkning». Symptomreduksjon. Informer grundig om effekter og bivirkninger da autoseponering på grunn av bivirkninger er vanlig i denne aldersgruppen).", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "5.pdf", "question_number": "8", "question_text": "Essay Spørsmål 8: Ved oppstart er behandlingen i prinsippet lik for alle psykotiske tilstander. Hvilke tre elementer er avgjørende i akuttfasen hos ungdom? Begrunn kort for hvert element hvorfor det er viktig.", "answer_text": "1) Stressreduksjon (Hvile, sykemelding fra skolen, skjerming i forhold til stimuli. Gi ro, mulighet for bedre kontroll/mestring, og symptomlette). 2) Søvn (Mange har store søvnproblemer. Søvn kan gi betydelig symptomreduksjon.) 3) Antipsykotisk medisinering (2. generasjons antipsykotika, gjerne med somnolens som «bivirkning». Symptomreduksjon. Informer grundig om effekter og bivirkninger da autoseponering på grunn av bivirkninger er vanlig i denne aldersgruppen).", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "5.pdf", "question_number": "9", "question_text": "Essay Spørsmål 9: Sykdomsprognosen på sikt er varierende ved psykotiske tilstander, men avhengig av visse faktorer. Hvilke?", "answer_text": "1) Alder for innsetting av symptomer (de yngre har dårligere prognose), 2) Symptomvarighet (kortest mulig) 3) Utforming (akutt start og et klinisk bilde preget av positive symptomer har bedre prognose), 4) Grad av kognitiv svekkelse og premorbid fungering. Prognosen viser seg også å være avhengig av 5) Troen på bedring og et følelsesmessig klima preget av optimisme, støtte og håp.", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "10.pdf", "question_number": "1", "question_text": "Ingunn Larsen er en tidligere frisk 45 år gammel kvinne. Hun har en travel jobb i et legemiddelfirma, og reiser mye i forbindelse med arbeidet. Det har blitt en del fettrik restaurantmat og litt for lite trening de siste årene, så hun veier noen kilo for mye. De siste ukene har hun merket en diffus smerte i øvre høyre del av magen, opp under costalbuen. Smerten har kommet og gått, men blitt spesielt ille etter måltider. Fettrike måltider har vært verst. Etter hvert får hun tiltagende vondt og anfall av smerte der hun blir så kvalm at hun må kaste opp. Hun kontakter lege, og ved ultralydundersøkelse av abdomen blir det påvist flere steiner i galleblæren. Hva er de viktigste bestanddelene i galle? Nevn minst fem.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "10.pdf", "question_number": "2", "question_text": "Hvordan produseres galle i leveren?", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "10.pdf", "question_number": "3", "question_text": "Hvilken rolle spiller gallesalter i nedbrytning og absorpsjon av fett?", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "10.pdf", "question_number": "4", "question_text": "Hva stimulerer galleproduksjon og uttømming av galle til tarmen?", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "10.pdf", "question_number": "5", "question_text": "Hvilken betydning har resirkulering av gallesalter, og hvordan foregår det?", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "10.pdf", "question_number": "6", "question_text": "Hvilke faktorer kan øke risikoen for å utvikle gallesten? Nevn minst tre.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "10.pdf", "question_number": "1", "question_text": "Forklar hvordan alkohol tas opp og fordeles i kroppen, og hvor og hvordan alkohol blir metabolisert.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "10.pdf", "question_number": "2", "question_text": "Hvorfor får kvinner (i gjennomsnitt) høyere blodalkoholkonsentrasjon enn menn ved tilnærmet samme alkoholinntak?", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "10.pdf", "question_number": "3", "question_text": "Hvilke uønskede effekter og senskader kan alkohol påføre lever, og dermed organismen? Stort alkoholforbruk øker også risikoen for pankreatitt, inkludert skade av beta-cellene i Langerhanske øyer i pankreas.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "10.pdf", "question_number": "4", "question_text": "Beskriv kort den normale reguleringen av insulinsekresjon fra beta-cellene.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "10.pdf", "question_number": "5", "question_text": "I pasientutgaven av Felleskatalogen kan man lese: \"Antabus er et legemiddel til behandling av alkoholmisbruk. Antabus forstyrrer kroppens omsetning av alkohol ved å blokkere forbrenningen slik at det oppstår ubehag hvis du inntar alkohol.\" Hvilket trinn i omsetningen av alkohol er det som blir blokkert, og hvorfor fører det til ubehag?", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "10.pdf", "question_number": "6", "question_text": "Enkelte personer kan ha høyt alkoholkonsum gjennom hele helgen. På mandag våkner de med hodepine, irritabilitet og andre ubehag (\"tømmermenn\"), og velger å innta paracetamol for å lindre noen av disse symptomene. Diskuter eventuelle følger dette kan få. Vil det samme oppstå når paracetamol gis under høy promille?", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "10.pdf", "question_number": "1 A", "question_text": "Odontologistudenter og ernæringsstudenter besvarer dette spørsmålet (medisinstudenter besvarer ikke): Hvilke muskler bidrar til kjevelukning?", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "10.pdf", "question_number": "1 B", "question_text": "Medisinstudenter besvarer dette spørsmålet (odontologistudenter og ernæringsstudenter besvarer ikke): Ascites er vanlig ved sykdommer i lever som fører til øket portvenetrykk. Undersøkelse av ascites gjøres delvis klinisk, delvis ved hjelp av non-invasive metoder som UL abdomen eller CT abdomen. Hvordan vil du undersøke på ascites klinisk?", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "10.pdf", "question_number": "2", "question_text": "Hva er en transfettsyre?", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "10.pdf", "question_number": "3", "question_text": "Nevn fire fettløselige vitaminer og minst én biologisk effekt for hvert av dem.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "10.pdf", "question_number": "4", "question_text": "Hvilke kilder til vitamin A finnes i kosten?", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "10.pdf", "question_number": "5", "question_text": "Hvordan blir vitamin A omdannet og tatt opp fra tarmlumen til blod?", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "10.pdf", "question_number": "6", "question_text": "Nevn fire organer som grenser til bursa omentalis.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "10.pdf", "question_number": "7", "question_text": "Hvilke aminosyrer sendes ut fra muskel ved faste, og hva brukes de til?", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "10.pdf", "question_number": "8", "question_text": "Hvilke strukturer inngår i en levertriade?", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "10.pdf", "question_number": "9", "question_text": "Nevn lagene i veggen av jejunum, i rekkefølge regnet fra lumen.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "10.pdf", "question_number": "10", "question_text": "Nevn fem sykdommer som personer med alvorlig fedme er disponert for å få.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "10.pdf", "question_number": "11", "question_text": "Hvor mange tenner er det i det permanente tannsettet og hvordan grupperes de?", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "10.pdf", "question_number": "12", "question_text": "Nevn minst tre jernbindende proteiner og deres funksjon.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "10.pdf", "question_number": "13", "question_text": "Nevn minst tre sekretoriske produkter fra pankreas som er viktige for fordøyelsen av lipider.", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "10.pdf", "question_number": "14", "question_text": "Hva er kroppsmasseindeks (BMI), og hvorfor har BMI begrenset verdi ved vurdering av fedme?", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "10.pdf", "question_number": "15", "question_text": "Nedenfor ser du et makroskopisk bilde av et ileocøkal-resektat. A. Hvilke generelle patologiske forandringer foreligger i tarmveggen i distale ileum? B. Hvilken sykdom er denne forandringen typisk for?", "answer_text": "N/A", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "10.pdf", "question_number": "5", "question_text": "Hvilket trinn i omsetningen av alkohol er det som blir blokkert, og hvorfor fører det til ubehag? Nedbrytningen av alkohol til acetaldehyd foregår normalt, men nedbrytningen av acetyaldehyd til edikksyre er blokkert (Antabus hemmer enzymet acetyaldehyd dehydrogenase). Acetaldehyd, er toksisk og skader en rekke forskjellige vev i kroppen. Det vil nå akkumuleres og konsentrasjonen kan stige med en faktor på 10 eller mer.", "answer_text": "Nedbrytningen av acetyaldehyd til edikksyre er blokkert (Antabus hemmer enzymet acetyaldehyd dehydrogenase).", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "10.pdf", "question_number": "6", "question_text": "Diskuter eventuelle følger dette kan få. Vil det samme oppstå når paracetamol gis under høy promille? Alkohol øker mengden CYP2E1 i lever ved enzyminduksjon. Paracetamol metaboliseres hovedsakelig gjennom via fase 2 reaksjon (Konjugering med sulfat eller glukuronsyre), mens en liten mengde (<5%) metaboliseres via fase 1 reaksjon (CYP1A2 og CYP2E1) til reaktive metabolitter. Økt mengde CYP2E1 gir fler reaktive metabolitter og mer leverskade. Ved høy promille konkurrerer alkohol med paracetamol om CYP2E1, som fører til liten grad av metabolisme av paracetamol gjennom dette enzymet (enzym hemming) og ingen økt fare for leverskade.", "answer_text": "Ved høy promille konkurrerer alkohol med paracetamol om CYP2E1, som fører til liten grad av metabolisme av paracetamol gjennom dette enzymet (enzym hemming) og ingen økt fare for leverskade.", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "10.pdf", "question_number": "15.A", "question_text": "Nedenfor ser du et makroskopisk bilde av et ileocøkal-resektat. A. Hvilke generelle patologiske forandringer foreligger i tarmveggen i distale ileum?", "answer_text": "Fibrose (stenose/trangt lumen gir halv maksimalpoeng)", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "10.pdf", "question_number": "15.B", "question_text": "B. Hvilken sykdom er denne forandringen typisk for?", "answer_text": "Mb. Crohn", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "1", "question_text": "En 75 år gammel mann har hatt påfallende svart avføring de siste to ukene. Han legges nå inn med hematemese av 4 timers varighet. Han bruker klopidogrel (en plateaggregasjonshemmer) for perifer karsykdom og har nylig startet med NSAID-preparat for hoftesmerter. Ved ankomst er han svimmel og uvel. Han har atrieflimmer med ventrikkelfrekvens rundt 105 /min og blodtrykk 155/90 mmHg. Hb er 6,2 g/dL (ref. 13,4–17,0) før behandling er startet. Det startes umiddelbart transfusjon. Etter at 3 enheter røde blodlegemer (Type 0 blod, «kriseblod»), 2 enheter plasma og 2 enheter trombocytter er infundert får pasienten tiltagende respirasjonsbesvær og blir hypoksisk og konfus. Det tas røntgen thorax (se figur). Hva er sannsynlig diagnose?", "answer_text": "Lungeødem pga. hypervolemi", "wrong_answers_text": "Blodtypeuforlikelighet; Transfusjonsrelatert akutt lungeskade (TRALI); Allergisk/anafylaktisk reaksjon på trombocyttkonsentrat" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "2", "question_text": "Du er LIS1 ved et lokalsykehus og blir bedt om å tilse en 47 år gammel dame på post om kvelden. Hun er vesentlig frisk fra tidligere, og fikk utført en hysterektomi tidlig på dagen. Det ble lagt inn en epidural i nivå Th11/Th12 postoperativt på grunn av smerter, denne hadde god effekt. Videre forløp har vært ukomplisert, men de siste to timer har hun tiltakende sterke smerter i ryggen, av og til med stråling ned i høyre bein, som ikke responderer på opioider. Hun har vesentlig normal nevrologisk undersøkelse, bortsett fra at kraft er vanskelig å vurdere pga. smertene. Hva er rett tiltak nå?", "answer_text": "Rask MR eller CT-undersøkelse av thoracal- og lumbalcolumna", "wrong_answers_text": "Rask start av antibiotika; Rask overflytting av pasient til sykehus med nevrokirurgi; Smertelindre pasienten ytterligere for å få en bedre nevrologisk undersøkelse" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "3", "question_text": "Du er LIS1 ved et lite lokalsykehus. Du har tatt imot en 9 år gammel gutt med smertefull testistorsjon. Han er tidligere frisk, har ingen medikamentallergier. Han spiste yoghurt for en time siden. Anestesilegen har hjemmevakt og må kalles inn. Kirurgisk LIS2 sier hun er klar når anestesien er det og ber deg om å ringe dem. Med tanke på når du skal kalle inn anestesiteamet, hva er mest korrekt om fasterutiner for denne anestesien?", "answer_text": "En kan her se bort fra fasterutiner for anestesi", "wrong_answers_text": "Pasienten må ha vært fastende i 6 timer før anestesien; Pasienten trenger bare å ha vært fastende i 2 timer før anestesien; Barn har andre fasteregler enn voksne, og trenger ikke faste mer enn 2 timer før anestesien" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "4", "question_text": "Du er LIS1 i kirurgisk mottak. En normalutviklet, tidligere frisk ett år gammel gutt (10 kg) innlegges med 2. grads brannskade langs hele høyre arm og på forsiden av thorax (ca. 15% av kroppsoverflaten). Uhellet skjedde da han dro en kopp med rykende varm te ned fra et bord. Gutten storgråter og har åpenbare smerter. Vakthavende kirurg forordner derfor lidokain (Xylocain®) gel 20 mg/g som smøres over hele det brente området, som så dekkes med bandasje. Etter noen minutter slutter gutten å gråte. Han blir fjern og påfallende og får et generalisert krampeanfall som først stanser etter at diazepam (Stesolid®) er gitt. Hva er sannsynlig årsak til krampene?", "answer_text": "Lidokain er gitt i altfor store doser og har gitt sentralnervøs påvirkning og kramper", "wrong_answers_text": "Inflammasjon i store sårflater har gitt temperaturstigning med påfølgende feberkramper; Barnet har en uoppdaget metabolsk sykdom med redusert terskel for kramper, som har" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Tidligere frisk ett år gammel gutt (10 kg) innlegges med 2. grads brannskade langs hele høyre arm og på forsiden av thorax (ca. 15% av kroppsoverflaten). Uhellet skjedde da han dro en kopp med rykende varm te ned fra et bord. Gutten storgråter og har åpenbare smerter. Vakthavende kirurg forordner derfor lidokain (Xylocain®) gel 20 mg/g som smøres over hele det brente området, som så dekkes med bandasje. Etter noen minutter slutter gutten å gråte. Han blir fjern og påfallende og får et generalisert krampeanfall som først stanser etter at diazepam (Stesolid®) er gitt. Hva er sannsynlig årsak til krampene?", "answer_text": "Lidokain er gitt i altfor store doser og har gitt sentralnervøs påvirkning og kramper", "wrong_answers_text": "Inflammasjon i store sårflater har gitt temperaturstigning med påfølgende feberkramper; Barnet har en uoppdaget metabolsk sykdom med redusert terskel for kramper, som har blitt trigget av inflammasjonsmediatorer fra store sårflater; Under kraftig gråt har barnet hyperventilert, og lav PaCO2 i blodet har utløst kramper" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Du er vakthavende LIS1 på medisinsk avdeling. En mann i midten av 60-årene er innlagt med pneumoni. Antibiotika er byttet i dag i henhold til svar på mikrobiologiske prøver. Sykepleier henter deg inn på pasientrommet da pasienten har følt seg dårlig en times tid etter oppstart av antibiotika. Når du kommer inn finner du at pasienten har dyspnoe, inspiratorisk stridor, forlenget ekspirium, urticaria over store deler av kroppen, han er blek og kaldsvett. Du mistenker umiddelbart en alvorlig anafylaktisk reaksjon som følge av antibiotika. Sykepleieren kommer rett bak deg og sier at hun skal ringe etter hjelp. Hva er riktigst å gjøre først?", "answer_text": "Legge pasienten flatt. Gi adrenalin, 1mg/ml, 0,5 ml intramuskulært i låret og masserer innstikkssted", "wrong_answers_text": "Gi hydrokortison (Solu-cortef) 200 mg i.v. (steroider) og deretter desklofeniramin 10 mg i.v. (antihistamin); Starte intravenøs væskebehandling med 1 liter Ringer Acetat med høy infusjonshastighet; Sørge for at pasienten har fri luftvei og gi oksygen på maske med reservoar 15 l/minutt" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Du skriver inn en 47 år gammel mann som er planlagt operert elektivt for lyskebrokk neste dag. Han kommer gående til undersøkelsen. Han har BMI 32, og bruker salbutamol (kortidssvirkende beta-agonist) ved behov for sin kuldeastma. Det er tatt rutinemessig preoperativt EKG som vist under. Hva er videre nødvendig utredning før han skal til operasjon?", "answer_text": "Pasienten tenger ikke videre utredning utover normalt anestesitilsyn", "wrong_answers_text": "Det bør gjøres spirometri og søvnapne test; Det bør gjøres spirometri og ekko; Det bør gjøres preoperativ ekko for å vurdere hjertefunksjon" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "7", "question_text": "En tidligere frisk mann på 43 år kommer til deg som fastlege fordi han den siste måneden har vært plaget med smerter i korsryggen. Han jobber i en lokal industribedrift med relativt tungt arbeid, men har den siste tiden vært permittert. Det er ikke nevrologiske utfall. Utredning (inkludert bildediagnostikk) har ikke gitt holdepunkt for at det er noen alvorlig bakenforliggende årsak eller indikasjon for kirurgi. Pasienten kommer til fastlegen og forteller at smertene er så plagsomme at han har tatt noen tabletter kodein-paracetamol som kona hadde liggende fra tidligere. Han opplever at tablettene gjør at smerten lindres og at han slapper bedre av. Hva er riktig bruk av smertestillende i denne situasjonen?", "answer_text": "Det er ikke indisert med opioider, fokus på aktivitet/mestring", "wrong_answers_text": "Oppstart av en lav dose opioid i depotformulering to ganger daglig; Bruk av kodein-paracetamol ved behov, inntil 8 tabletter per dag; Han skal ikke ha opioider, men bør få antidepressiva." }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "8", "question_text": "Du er LIS1 på nattevakt i sykehus. En 67 år gammel kvinne med tablettbehandlet diabetes II innlegges med nedsatt allmenntilstand, uro og intense magesmerter. Pasienten er desorientert og har respirasjonsfrekvens 24/min, puls 133/min og blodtrykk 91/52 mmHg. Hun er kald og marmorert på hendene og bena. Arteriell blodgass viser: Analyse Svar Referanseområde pH 7,02 7,35-7,45 PaCO2 2,0 kPa 4,6-5,9 Base excess -21,4 mmol/L -3 til +3 HCO3- 3,6 mmol/L 22-26 Laktat 10,9 mmol/L <2,0 K+ 5,9 mmol/L 3,6-4,6 Na+ 139 mmol/L 137-145 Glukose 4,3 mmol/L 4,2-6,3 Hb 15,2 g/dL 13,4-15,3 Hvilket alternativ for væsketerapi er riktigst å starte med hos denne pasienten?", "answer_text": "Ringer-acetat, 1000 mL gitt over 30 minutter", "wrong_answers_text": "Albumin 200 mg/mL, 200 mL gitt over 30 minutter; Glukose 50 mg/mL, 1000 mL gitt over to timer; «Isotont saltvann» , 1000 mL gitt over to timer" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "9", "question_text": "Nyutdannet gartner på 21 år oppsøker fastlegen etter at hun dagen før ble dårlig på arbeid. Hun ble blek, svimmel og fikk skjelvinger. Hun besvimte, men våknet etter få sekunder. Hun opplevde ingen tungpust under anfallet, men følte seg uvel resten av dagen. Arbeidskollega observerte ingen krampeanfall. Anfallet oppstod like etter at hun hadde vært i veksthuset og hentet julestjerner. Hun forteller at hun er frisk fra tidligere, og har aldri hatt liknende symptomer, verken på jobb eller hjemme. Røyker ikke, bruker ingen medisiner, og er ikke gravid. Hun rapporterer ingen symptomer fra luftveiene eller mage-/tarmsystemet i forbindelse med hendelsen. Ved undersøkelse har hun ingen hudutslett, BT og puls er normal. Orienterende statusundersøkelse uten anmerkning. Hva er mest sannsynlig årsak til hendelsen?", "answer_text": "Forgiftningssymptomer", "wrong_answers_text": "Epileptisk anfall; Anafylaktisk reaksjon; Akutt stressreaksjon" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "10", "question_text": "En 55 år gammel elektriker har gjennom mange år utført oppgaver med armene over skulderhøyde. Han har også hatt minst fire hendelser med strømgjennomgang. Han har nå fått økende plager med smerter i skuldrene, og har fått påvist AC-leddsartrose i høyre skulder. Fastlegen mener at dette har sammenheng med hans arbeid og råder han til å søke sykdommen godkjent som yrkessykdom. Vil pasientens sykdom på dette tidspunkt kunne godkjennes som yrkessykdom?", "answer_text": "Nei, belastningslidelser i muskel-/skjelettapparatet godkjennes ikke som yrkessykdom", "wrong_answers_text": "Ja, gjentatt strømgjennomgang gir risiko for vedvarende leddsmerte som yrkessykdom; Nei, han må ha gjennomgått relevant behandling før godkjenning som yrkessykdom; Ja, arbeid over skulderhøyde gir risiko for artose i skulderledd som yrkessykdom" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "11", "question_text": "Jente på 16 år med ADHD er på medisinkontroll til deg som fastlege. Hun har god effekt av sentralstimulerende legemiddel (depotformulering av metylfendiat). Jenta er i tvil om hun skal fortsette med legemiddelbehandling, for hun er redd det vil øke hennes risiko for å starte med rusmidler. Hvilken informasjon er mest korrekt å gi pasienten?", "answer_text": "Bruk av sentralstimulerende legemiddel reduserer risiko for rusbrukslidelser", "wrong_answers_text": "Bruk av sentralstimulerende legemiddel påvirker ikke risiko for rusbrukslidelser; Bruk av sentralstimulerende legemiddel anbefales ved rusbrukslidelser; Bruk av sentralstimulerende legemiddel øker risiko for rusbrukslidelser" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "12", "question_text": "8 år gammel gutt og hans foreldre kommer til deg som fastlege for å undersøke overdreven blunking, som forstås som tics. Gutten merker ikke at han blunker, og fungerer godt på skole, sosialt og hjemme. Foreldre er bekymret for utvikling av Tourettes syndrom da far har store plager med det. Hvilket tiltak er mest korrekt?", "answer_text": "Avdramatisere tics i denne alderen", "wrong_answers_text": "Henviser PPT for kartlegging; Henviser til BUP for utredning; Henviser til EEG" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "13", "question_text": "En 43 år gammel, tidligere frisk, slank mann er henvist fra fastlegen pga. nyoppdaget hypertensjon, med BT 160/95 mmHg. Fastlege har nå startet behandling med angiotensin 2 reseptorblokkeren valsartan (Diovan). Pasienten forteller at han det siste året har hatt en rekke episoder hvor han blir akutt uvel med hjertebank, svette og hodepine. Han har akkurat skaffet seg hjemme-BT måler, og målte under et slikt anfall BT 175/98 mmHg. Fastlegen har allerede tatt noen utredningprøver for mulig sekundær hypertensjon. Aldosteron/renin-ratio tatt før oppstart Diovan var normal, og kort deksametason suppresjonstest tatt rett før poliklinisk time viste normal suppresjon av kortisol. Hvilke ytterligere utredningsprøver bør tas, basert på anamnese og funn?", "answer_text": "Metanefriner i plasma", "wrong_answers_text": "MR hypofyse; Stimuleringstest med ACTH-analog (synacthentest); Binyrevenekateterisering" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "14", "question_text": "En 52 år gammel mann får tatt MR av hodet på grunn av hodepine og en 4 cm stor hypofysesvulst blir funnet. Som ledd i utredningen blir det målt en rekke hormoner i en morgenprøver. Man finner: Prøve Aktuell verdi Referanseverdi TSH 3,8 mIE/L 0,4 – 4,5 Fritt T4 18,2 pmol/L 9,5 – 22,0 IGF-1 6 nmol/L 7 – 27 Veksthormon 3,1 mg/L < 4,4 Prolaktin 12244 mIE/L 53 – 360 LH 2,2 IE/L 0,8 – 7,6 Testosteron 6,0 nmol/L 6,7 – 31,9 ACTH 7,1 pmol/L 2,0 – 11,6 Kortisol 308 nmol/L 120 – 600 Hvordan håndteres pasienten best?", "answer_text": "Starte behandling med dopaminagonist", "wrong_answers_text": "Starte behandling med somatostatinanalog; Observere tilstanden, de viktige hormonprøvene er normale; Henvise til nevrokirurgisk avdeling for operativ behandling av hypofysesvulsten" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "15", "question_text": "Du er LIS på ortopedisk avdeling og har postansvar for en 82 år gammel kvinne som ble operert for hoftebrudd for 15 dager siden. Fra tidligere har hun hatt øsofagitt, og hun bruker omeprazole fast av den grunn. Hun har ikke tidligere brukt bruddforebyggende medikamentell behandling. Det er målt total-25-hydroksy-vitamin D til 56 nmol/L (ref. 50-150 nmol/L). Hva er beste behandling utover tilskudd av kalk og vitamin D?", "answer_text": "Zoledronsyre infusjon (bisfosfonat)", "wrong_answers_text": "Raloxifen peroralt (selektiv østrogenreseptormodulator); Teriparatide injeksjoner daglig i 2 år (parathyreoideahormon); Alendronat peroroalt (bisfosfonat)" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "16", "question_text": "En mann på 40 år oppsøker fastlegen på grunn av hjertebank og økt varmefølelse siste halvår. Han har gått noe ned i vekt og føler seg mer sliten enn vanlig. Han har et diffust struma. Pasienten røyker 10-20 sigaretter om dagen. Han har stort sett vært frisk tidligere. Du ordinerer blodprøver og det påvises betydelig forhøyet fritt tyroksin og supprimert tyreoidea stimulerende hormon (TSH), samt forhøyet titer av antistoff mot TSH-reseptor. Hvilken behandling bør pasienten ha?", "answer_text": "Thyreostatikum (karbimazol)", "wrong_answers_text": "Tyreoidektomi; Radiojodbehanding; Antiflogistika" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "17", "question_text": "I akuttmottaket på indremedisinsk avdeling tar dere imot en 74 år gammel mann som fikk diagnosen type 2 diabetes for 7 år siden. Han har i 6-8 uker hatt et illeluktende sirkulært utstanset sår, plantart over 3. metatarsalhode på venstre fot. Diameter er 3 cm og det palperes ned til ben midt i såret hvor det er litt puss. Det er palpabel puls i a. dorsalis pedis og a. tibialis posterior. Hva er riktig tiltak akutt?", "answer_text": "Ta prøve til bakteriedyrkning og MR", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Pasienten har Graves sykdom ut fra sykehistorie og blodprøvesvar. Karbimazol er da førstevalg av behandling hos de fleste, blant annet fordi det er mer skånsomt enn radiojod hvis pasienten har øyeaffeksjon som exophalmus. Hvilken behandling bør pasienten ha?", "answer_text": "Thyreostatikum (karbimazol)", "wrong_answers_text": "Tyreoidektomi; Radiojodbehanding; Antiflogistika" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "18", "question_text": "En 32 år gammel kvinne adoptert fra Sør-Korea kommer til deg som fastlege til første svangerskapskontroll i uke 12. Kroppsmasseindeks er 25,6 kg/m2, BT 110/70 mmHg. Hba1c 39 mmol/mol (ref. 20-42). Hva er mest korrekt oppfølging av henne med tanke på svangerskapsdiabetes?", "answer_text": "Hun bør foreta glukosebelastning i uke 24-28 pga. risikofaktorene: Overvekt, asiatisk opprinnelse og førstegangsgravid over 25", "wrong_answers_text": "Hun har tre ulike risikofaktorer for svangerskapsdiabetes (overvekt, asiatisk opprinnelse og førstegangsgravid over 25) og bør derfor allerede nå henvises til fødeavdeling for oppfølging av svangerskapsdiabetes; Det er ikke behov for videre oppfølging da Hba1c er normal; Hun bør foreta kontrollmålinger av blodsukker hjemme, fastende og 2 timer etter måltid da hun har en grensehøy Hba1c" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "19", "question_text": "21 år gammel kvinne kommer til deg på legevakt (2 timers reise til nærmeste sykehus) pga. vaginalblødning. Hun hadde siste menstruasjon for 6 uker siden. Tok graviditetstest for en uke siden, og den var (svakt) positiv. Hun har litt murrende magesmerter, mindre enn ved normal menstruasjon. Hun er i god allmenntilstand. Ved gynekologisk undersøkelse er cervix lukket, så vidt litt blødning. Uterus er knapt forstørret, lett øm, ingen oppfylninger til sidene. Hva er her den beste strategien for å avgjøre om det er normalt eller patologisk svangerskap?", "answer_text": "Ta serum hCG (humant choriogonadotropin) i dag og på nytt om 2 dager", "wrong_answers_text": "Ta cervixcytologi og Chlamydia/Gonorrhoeaprøve fra cervix for å identifisere annen blødningsårsak; Henvise til sykehuset for ultralydundersøkelse i løpet av noen dager for å bekrefte vital intrauterin graviditet; Henvise som øyeblikkelig hjelp til sykehuset med mistanke om ekstrauterin graviditet" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "20", "question_text": "Et nyfødt barn fikk Apgar score 2-3-4 etter 1, 5 og 10 min til tross for at barnelege raskt fikk gitt adekvat ventilering med bag og maske. Navlesnorsblodprøver viste pH 7,00 og base excess (BE) – 13 i arterien og pH 7,02 og BE -12,5 i venen. Hva er diagnosen og prognosen?", "answer_text": "Metabolsk acidose. Høy risiko for varig fødselskade", "wrong_answers_text": "Metabolsk acidose. Lav risiko for varig fødselskade; Respiratorisk acidose. Lav risiko for varig fødselskade; Respiratorisk acidose. Høy risiko for varig fødselskade" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "21", "question_text": "Du er allmennlege. En frisk førstegangsfødende og normalvektig kvinne på 27 år kommer til svangerskapskontroll i uke 36. Blodtrykket måles til 140/90 mmHg, mens hun tidligere har hatt rundt 115/80 mmHg. Urin stix er negativ. Hun føler seg frisk og kjenner godt med liv. Hva er beste tiltak videre som allmennlege?", "answer_text": "Ny blodtrykkskontroll og urin-stix screening om et par dager. Be henne kontakte deg eller sykehuset dersom hun får tegn på sterk pannehodepine, magesmerter eller lite liv.", "wrong_answers_text": "Ny blodtrykks-kontroll om to uker, da kvinnen ikke har preeklampsi. Be henne kontakte deg eller sykehuset dersom hun kjenner sterk pannehodepine, magesmerter eller lite liv.; Kvinnen henvises til sykehus samme dag for evaluering av behov for antihypertensjon; Kvinnen anbefales oppstart lavdose acetylsalicylsyre, fordi hun har høy preeklampsirisiko" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "22", "question_text": "Du er allmennlege. Kvinne 67 år klager over at hun «kjenner en kul i underlivet» og at «skjeden faller ut». Symptomene hindrer henne i å gjennomføre samleie og skjeden føles tørr. Hun har ingen avførings- eller vannlatingsplager. Hun var hos deg til normal livmorhalsscreening for 1 år siden. Hun hadde menopause 52 år gammel og bruker ikke hormoner. Hva er første trinn videre som allmennlege?", "answer_text": "Foreslår abdominal og vaginal undersøkelse for å vurdere årsaken til kulfølelsen", "wrong_answers_text": "Tilbyr pessarring og lokal østrogenbehandling for å forebygge videreutvikling av prolaps, samt kontroll av prolaps og ringen hver 6. måned; Informerer om at hun bør trene bekkenbunnen og at hun bør bruke vaginalt østrogen (hun har ikke hatt hormonsensitiv brystkreft); Henviser til spesialist for vurdering av vaginalt fremfall, behandlingstilbud, inkludert pessarring og operativ vurdering" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "23", "question_text": "Du er LIS på en sengepost der dere har fått innlagt inn en 79 år gammel mann med vekt på 48 kg og BMI på 16.5 kg/m2. Han har emfysem. Dere har gjort kostregistrering og til tross for bruk av supplerende næringsdrikk, får han ikke i seg tilstrekkelig næring. Hva er mest riktig som neste tiltak med tanke på ernæringsstatus?", "answer_text": "Legge ned nasogastrisk sonde og starte sondeernæring", "wrong_answers_text": "Legge inn sentralt venekateter og starte total parenteral ernæring; Kontrollere vekt 4 uker senere ved en kontroll hos fastlege; Gi næringstilskudd med fortykningsmiddel" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "24", "question_text": "En 23 år gammel mann kommer til ditt legekontor da han føler seg utslitt. Han studerer, men har problemer med å følge undervisningen pga. slapphet. Han forteller at han har gått ned ca 10 kg det siste året. I perioder har han hatt lave magesmerter som har kommet etter måltider, og i det siste også kvalme og oppkast. Avføringen har vært løs i konsistensen, men lys brun av farge. Han er svært tynn, veier kun 52 kg og er 180 cm høy. Ved undersøkelsen er han nokså øm ved palpasjon av abdomen. Hb = 11,0 g/dL (ref. 13,4-17,0), CRP 76 mg/L (ref. < 5). Hva er beste tiltak?", "answer_text": "Legge ham inn ved sykehuset som ø-hjelp", "wrong_answers_text": "Søke ham til kirurgisk poliklinikk for rectoscopi; Bestille koloskopi innen 1 uke; Bestille CT abdomen innen 1 uke" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "26", "question_text": "En 26 år gammel tidligere frisk mann søker lege fordi han har vært kvalm og uvel etter en sydentur. Han kom hjem fire dager før han søkte lege. Det ble tatt prøver med tanke på viral hepatitt. • Anti HBs positiv • Anti HBc negativ • HBsAg negativ • Anti HCV positiv • HCV RNA negativ Hva er rett tolkning av labortoriesvarene?", "answer_text": "Pasienten har vært smittet med hepatitt C og er vaksinert mot hepatitt B", "wrong_answers_text": "Pasienten kan nylig være smittet med hepatitt C; Pasienten kan nylig være smittet med hepatitt B; Pasienten er smittet med hepatitt B og vaksinert mot hepatitt C" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "27", "question_text": "24 år gammel kvinnelig student kommer til fastlegen med diaré, luftplager og problemer med å holde vekten. Mener hun tåler gjærbakst dårlig. Blodprøver viser DQ2+/DQ8-, positive antistoffer for transglutaminase. Hva er riktig vurdering av funnene?", "answer_text": "Mistanke om cøliaki, men det må bekreftes med duodenalbiopsier", "wrong_answers_text": "Ikke sikker cøliaki. Glutenfri kost er uansett indisert, ytterligere utredning er ikke nødvendig; Pasienten har sannsynlig cøliaki. Hvis diagnosen bekreftes bør hun komme til årlige endoskopikontroller med biopsi for å sjekke compliance og sykdomsutvikling uavhengig av symptomer; Pasienten har verifisert cøliaki og bør starte med glutenfri kost" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "28", "question_text": "En 65 år gammel mann med kjent alkoholisk leversykdom med cirrhose innkommer medisinsk avdeling med spent ascites, moderat ikterisk og med leverencefalopati grad 2-3. Pårørende opplyser at pasienten er blitt merkbart dårligere de siste 4-5 dagene. Hvilken undersøkelse vil mest sannsynlig raskest avklare videre behandlingsvalg?", "answer_text": "Diagnostisk ascitespunksjon med telling av leukocytter og nøytrofile", "wrong_answers_text": "Blodkultur med dyrkning for aerobe og anaerobe bakterier; Blodprøver med kvantitering av CRP, leukocytter og nøytrofile; Diagnostisk ascitespunksjon med dyrkning for aerobe og anaerobe bakterier" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "29", "question_text": "En 12 år gammel gutt kommer til deg som fastlege, og mor forteller at han spiser lite. Han pirker mest i maten og har stagnert i vekt til tross for at han har strukket seg 11 cm i høyde siste året. Du får fram at han merker at maten stopper under svelging og han nevner skillingsboller og kjøttmiddager som spesielt vanskelig å få svelgt ned. Drikke er aldri noe problem. Han angir ikke smerte hvis ikke maten stopper helt opp og gulper ikke opp mat. Ellers er gutten frisk med unntak av ganske uttalte allergiske plager. Hva er riktig tiltak?", "answer_text": "Henvise til gastroskopi med biopsier", "wrong_answers_text": "Foreskrive en protonpumehemmer som omeprazole; Henvise til rtg øsophagus med kontrast og videosekvens; Henvise for 24t pH-måling" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "30", "question_text": "En 68 år gammel kvinne på legekontoret presenterer økende plager med perioder med løs, ofte vanntynn avføring, med opp til 15 tømminger i døgnet. Hun har problemer med å nå toalettet tidsnok ved trang til tømming og plages med lekkasje av avføring. Dette hemmer henne sosialt. Det er ikke synlig blod i avføringen og det er ikke ledsagende smerter eller luftplager. Hun har ikke feber, nattesvette eller vekttap og det synes ikke å være noen relasjon av plagene til spesielle matvarer. Det gjøres ingen funn av patologi ved klinisk undersøkelse. I blodprøver er det normale verdier for hemoglobin, leukocytter, C-reaktivt protein (CRP), natrium, kalium, kreatinin og transferrinmetning. Kalprotektin i avføringsprøve er innenfor normalområdet og test på okkult blødning (Hemofec) er negativ i 3 av 3 prøver. Hva er riktigste tiltak nå?", "answer_text": "Ileokoloskopi med biopsier", "wrong_answers_text": "Nukleærmedisinsk undersøkelse på malabsorpsjon av gallesyrer; Magnetresonans- (MR) avbildning av tynntarmen; Gastroskopi med duodenalbiopsier" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "31", "question_text": "En 50 år gammel kvinne oppsøker legevakten på grunn av konstante og økende magesmerter i øvre høyre kvadrant av en ukes varighet. Hun er tidligere frisk og har stabil vekt og normal avføring. Ved klinisk undersøkelse er hun afebril, lett trykkøm under høyre costalbue, ikke slippøm og har ikteriske sklera. Blodprøvene viser normale leukocytter, CRP og amylase, men forhøyet bilirubin på 109 umol/L (ref. <15). Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Koledochuskonkrement", "wrong_answers_text": "Kolecystitt; Pancreaskreft; Appendicitt" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "32", "question_text": "Vakthavende LIS på lokalsykehus tar fredag ettermiddag i mot en 83 år gammel mann som innkommer med septisk sjokk. Han er tidligere stort sett frisk, men har kjent gallestenssykdom og er ved innkomst smertepåvirket, trykkøm under høyre costalbue, temp. 39.5, BT 90/60 mmHg, puls 96 regelmessig, klam og svett i huden og ikterisk. Blodprøvesvar viser leukocytter 23 109/L (ref 3,5 - 8,0), CRP 299 mg/L (ref < 5), bilirubin 156 umol/L (ref <25) og du mistenker septisk kolangitt. Hva er beste tiltak?", "answer_text": "Intravenøs antibiotika og endoskopisk eller percutan galleavlastning", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "34", "question_text": "45 år gammel kvinne operert for adipositas med gastric bypass for 4 år siden. Ellers frisk. Nå 4 dager diffuse intermitterende buksmerter og kvalme. Fra i natt utspilt abdomen, kvalme, oppkast og sterke konstante diffuse magesmerter. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Intern herniering av tynntarm", "wrong_answers_text": "Gastroenteritt; Cholecystolithiasis; Ulcus i ventrikkelresten" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "35", "question_text": "45 år gammel tidligere frisk kvinne som i noen dager har hatt diffuse, intermitterende smerter under høyre costalbue. Våknet i natt av sterke, konstante, sentrale magesmerter, med utstråling til begge hypokondrier og bak i ryggen. Oppsøkte legevakta hvor pasienten var trykkøm i øvre del av abdomen, utspilt abdomen, ikke generell peritonitt. Blodprøver viste: Prøve Prøvesvar Referanseområde CRP mg/L 80 <5 Leukocytter 109/L 13,5 4-11 ALAT U/L 100 10-70 ALP U/L 200 35-105 Bilirubin umol/L 135 5-25 Amylase U/L 550 25-120 Hva er mest sannsynlige tentative diagnose?", "answer_text": "Gallekonkrementutløst pancreatitt", "wrong_answers_text": "Cholecystolithiasis (konkrement i galleblære); Cholecystitt (galleblærebetennelse); Ulcus ventrikuli" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "36", "question_text": "En 31 år gammel kvinne kommer til deg som hennes fastlege som siste ØH-time fredag ettermiddag. Hun er tidligere frisk. Hun er operert på lokalsykehuset for 9 dager siden og utskrevet for 8 dager siden for en ukomplisert appendicitt. Hun har siste 2 døgn utviklet en sykdomsfølelse og en diffus magesmerte i nedre del av abdomen. Hun er palpatorisk peritonealt irritert i nedre høyre kvadrant men er ikke peritonittisk. Hun har CRP 66 mg/L, opp fra 41 ved utskrivelse (ref. <5), temperatur 37,8 , normalt blodtrykk og puls. Hva er den mest adekvate håndteringen av denne problemstillingen?", "answer_text": "Innleggelse på sykehus med spørsmål om postoperativ infeksjon", "wrong_answers_text": "Antibiotikakur med peroral kur metronidazol og amoxicillin og kontroll til deg mandag; Observasjon over helgen uten antibiotika og kontroll til deg mandag; Elektiv henvisning til CT abdomen med kontroll til deg" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 71 år gammel kvinne ble innlagt fra legevakt med akutt magesmerter med akutt debut for 3,5 timer siden. Hun har røkt siden 14 års alder, totalt 42 pakkeår , drikker lite alkohol. Fra tidligere har hun en begynnende KOLS som ikke er medikamentelt behandlet, men har ellers ønsket lite kontakt med helsevesenet. Hun har hatt en tømming med mørk og lett blodtilblandet avføring, hun er kvalm men har ikke kastet opp. Hun har morfinkrevede smerter og angir smerter sentralt i abdomen. Puls 92/min, BT 144/90 mmHg. Ved undersøkelse finner du en påfallende bløt abdomen der funnene dine ikke samsvarer med klinikken. Hva er beste første undersøkelse?", "answer_text": "CT abdomen", "wrong_answers_text": "Koloskopi; Gastroskopi; MRCP" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "54 år gammel mann kommer til mottak pga. økende epigastriesmerter siste uken. Oppkast flere ganger, takykard og hypotensiv i ambulansen. Ved undersøkelsen har han diffuse smerter i epigastriet og under høyre kostalbue. Han er også øm i nedre del av abdomen. Han blir undersøkt med CT abdomen. Hva feiler det pasienten?", "answer_text": "Pancreatitt", "wrong_answers_text": "Tarmperforasjon; Cholecystitt; Gastritt" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 30 år gammel, ellers frisk, idrettsmann. Spiller fotball i 1. divisjon. Har over et halvt års tid hatt økende smerter i høyre lyske som blir verre ved bevegelse av høyre underekstremitet. Har aldri sett kul i lysken. Ved klinisk undersøkelse er han trykkøm over symfysen og opp langs canalis inguinale. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Tendinitt eller osteitis pubis.", "wrong_answers_text": "Inguinal hernie; Lymfadenitt i lyskekanalen.; Femoral hernie" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 66 år gammel mann kommer inn til akuttmottaket pga magesmerter i 3-4 døgn, det startet med noe murring i nedre venstre del. Avføringen har vært bløtere og hyppigere enn vanlig og han har lagt merke til noe blod. Han føler seg medtatt og svett. Ved undersøkelse er han febril (temp 38,1 ), og abdomen er lett distendert. Det er trykk- og slippømhet i venstre nedre kvadrant, ingen patologiske funn i lysken. Ved rektal eksplorasjon noe bløt avføring med friskt rødt blod på hansken. CT viser veggfortykkelse i colon sigmoideum og divertikler med uttalt betennelseaktivitet omkring. Han ble utskrevet etter 2 dagers observasjon. Hvordan skal pasienten best følges opp videre?", "answer_text": "Koloskopi", "wrong_answers_text": "Rektoskopi; Ny CT om 2 uker; Ingen oppfølging nødvendig" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 44 år gammel mann kontakter fastlegen på grunn av diffuse magesmerter. Plagene kommer uavhengig av matinntak. Han har hatt et vekttap på 6 kg siste 6 måneder, til tross for at han mener hans energiinntak har vært uendret. Pasienten hadde de samme plagene for 1 år tilbake, men de er nå mer uttalte. Gastroskopi + ileokoloskopi 6 måneder tilbake var normale. Han fikk da diagnosen irritabel tarm syndrom. Har ellers nå som tidligere varierende hard og løs mage. Blodprøver viser normal Hb og CRP, mens bilirubin er 41 umol/L (ref. < 25) og ALP 230 U/L (ref. <105). Pga. mistanke om alvorlig sykdom med mulig prognosetap henvises pasienten gastroenterologisk enhet som pakkeforløp. Hvilket tiltak bør iverksettes først?", "answer_text": "Henvise til CT abdomen med prioritet (etter pakkeforløp)", "wrong_answers_text": "Henvise til endoskopisk ultralyd med prioritet (etter pakkeforløp); Henvise til MR abdomen/MRCP med prioritet (etter pakkeforløp); Henvise til ultralyd abdomen med prioritet (etter pakkeforløp)" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "42", "question_text": "Du er fastlege for en kvinne på 82 år som nylig ble diagnostisert med mild demens ved Alzheimers sykdom. Hun bor i omsorgsbolig og får hjelp av hjemmesykepleien til medisiner, men er ellers selvhjulpen og sprek. Da sønnen kom på besøk i dag, var hun oppkavet, gjentok spørsmål om og om igjen og virket innimellom veldig søvnig. Sønnen har ikke sett henne i denne tilstanden tidligere. BT 125/82 mmHg, puls 72/min. CRP 14 mg/L (ref. <5). Urin stix viser utslag på leukocytter og nitritt, ellers negativ. Hva er beste tiltak?", "answer_text": "Innleggelse i sykehus for utredning og behandling", "wrong_answers_text": "Overføring til sykehjem i nærheten for behandling. Du setter inn miljøtiltak, men avventer oppstart av antibiotika til dyrkningssvar på urinen foreligger; Antibiotika for urinveisinfeksjon og overføring til sykehjem i nærheten for behandling; Antibiotika for urinveisinfeksjon og kontrolltime hos fastlegen neste dag" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "43", "question_text": "Du er LIS1 i akuttmottaket og tar i mot en kvinne på 86 år fra et sykehjem. Hun er henvist pga. somnolens og redusert allmenntilstand, har demens av moderat grad og hypertensiv hjerte- og nyresykdom. SaO2 er 92%, respirasjon 26 per minutt og hun er afebril. Klinisk undersøkelse viser lett knatring basalt over lungene. CRP 20 mg/L (ref. <5), røntgen thorax er negativt, EKG er uendret og blodprøver er ellers normale. Hva er korrekt videre håndtering?", "answer_text": "Det er usikkert hva som feiler henne og hun bør observeres over natten med systematiske observasjoner av vitale funksjoner", "wrong_answers_text": "Hun innlegges, har lungebetennelse og det startes antibiotikabehandling; Hun innlegges, har forverring av hjertesvikt og det startes behandling for dette; Hun har en lite alvorlig tilstand og kan sendes tilbake til sykehjemmet" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "44", "question_text": "Pasienten er en 86 år gammel kvinne som er behandlet for en depresjon i 3 år med escitalopram 20 mg (SSRI). Hun har hatt god effekt av behandling og har det nå ganske bra bortsett fra svimmelhet når hun reiser seg. Hun har ankelødemer, ellers normal klinisk undersøkelse. Blodtrykk 115/70 og er eutyreot. Du gjør en legemiddelgjennomgang. Øvrige medisiner: • amlodipin (Ca- antagonist) 10 mg x 1 • levotyroksin (thyroxin) 100 mcg x 1 Hvilke endringer er riktig å gjøre av disse legemidlene?", "answer_text": "Trappe ned og seponere escitalopram, seponere amlodipin.", "wrong_answers_text": "Redusere escitalopram til først 15 mg og så til 10 mg.; Redusere dosen med levotyroksin.; Ingen endringer." }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "45", "question_text": "En 74 år gammel mann med kjent myelomatose siste 5 år men uten andre sykdommer, legges inn i medisinsk avdeling tiltrengende øyeblikkelig hjelp på grunn av et halvt døgns sykehistorie med høy feber over 39,0○C. Samtidig har han fått hoste, men kun sparsomt purulent ekspektorat. Respirasjonsfrekvens er 24/minutt, basalt venstre lunges bakflate hører man inspiratoriske knatrelyder. Blodprøve Prøvesvar Referanseområde Ved innleggelse Totale leukocytter 18,4 x 109/L 3,5-10,5 x 109/L Nøytrofile granulocytter 16,5 x 109/L Øvre normalgrense 8,5 x 109/L C-reaktivt protein/CRP 195 mg/L <5 mg/L Rutinekontroll 3 uker tidligere Total IgG 19,4 g/L 4,5-15,5 g/L M-komponent type IgG 16,4 g/L Stabil verdi som tidligere siste 16 måneder IgA, IgM Reduserte Stabile verdier som tidligere siste 16 måneder Hvilken mikrobe er mest sannsynlig årsak til infeksjonen?", "answer_text": "Pneumokokker Pasienter med myelomatose utvikler hypogammaglobulinemi slik som denne pasienten, man er da disponert for infeksjoner med kapselkledde mikrober. Pneumokokker er derfor ", "wrong_answers_text": "Aspergillus fumigatus C Mycoplasma pneumoniae D Pneumocystis jeroveci" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "46", "question_text": "En 35 år gammel kvinne kontakter sin fastlege fordi hun og mannen ønsker å få barn. Fra tidligere har hun kjent homozygot faktor V Leiden mutasjon og da hun var 32 år fikk hun en spontan lungeembolus og ble derfor satt på antikoagulasjonsbehandling med det direkte virkende orale antikoagulasjonsmiddelet (DOAK) apiksaban. Hvilket tiltak bør fastlegen iverksette med tanke på hennes antikoagulasjonsbehandling?", "answer_text": "Bytte til enoksaparin (DOAK) nå eller ved bekreftet graviditet Lavmolekylært heparin er foretrukket antikoagulasjon i svangerskap. Det er ingen sikker konsensus hva som er beste tidspunkt å endre fra DOAK til enoksaparin. Dette bør diskuteres med pasienten. Det kan være plagsomt med subkutane injeksjoenr på ubestemt tid når man ikke vet hvor lang tid det tar før man blir gravid og mange vil derfor foretrekke å gjøre hyppig graviditetstesting for å bytte straks graviditeten er et faktum.", "wrong_answers_text": "Kontinuere apiksaban gjennom svangerskapet B Bytte til warfarin nå og bytte tilbake til apiksaban i 3. trimester D Seponere antikoagulasjonsbehandlingen nå og restarte etter fødsel" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "47", "question_text": "En 37 år gammel kvinne blir innlagt med mistanke om lungeemboli. Hun er tidligere frisk, men kan fortelle at hun tidligere har hatt to spontane aborter. Lungeemboli diagnosen verifiseres ved CT thorax. Blodprøver før start av behandling viser følgende verdier: Laboratorieparameter Aktuell verdi Referanseområde Hemoglobin g/dL 11,8 11,7-15,3 MCV fL 94 82-98 Leukocytter 109/L 8,1 3,6-9,3 Nøytrofile granulocytter 109/L 5,0 1,5-6,0 Lymfocytter 109/L 2,7 1,1-3,3 Trombocytter 109/L 115 145-387 CRP mg/L 4 <5 Protrombintid, INR 1,1 0,9-1,2 Aktivert partiell tromboplastintid (APTT), s 60 22-30 Hvilken bakenforliggende tilstand bør man vurdere å utrede for?", "answer_text": "Antifosfolipid syndromet Ved trombose og svangerskapskomplikasjoner bør en vurdere å utrede for antifosfolipid syndromet. Eventuelt tilstedeværelse av lupus antikoagulantia forlenger fosfolipidavhengige koagulasjonstester inkludert APTT.", "wrong_answers_text": "Aktivert protein C resistens/Leiden mutasjonen C Disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC) D Tilstedeværelse av monoklonal komponent (M-komponent)" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "48", "question_text": "En 78 år gammel mann kommet til deg på ditt fastlegekontor. Han fikk for omtrent ett år siden diagnostisert en dyp vene trombose (DVT) i venstre underekstremitet som strakte seg opp til lyskebåndet, og er etter dette blitt behandlet med apiksaban (en DOAK). Han kommer nå med hevelse, lett hudkløe og smerter i samme ekstremitet. Ved inspeksjon ser du ukarakteristiske hudforandringer som minner om eksem, tydelige åreknuter og lett ødem i fotbladet på venstre side. Hvilken diagnose er mest sannsynlig?", "answer_text": "Pasienten har utviklet et post-trombotisk syndrom Posttrombotisk syndrom betegner den tilstanden som oppstår når en blodpropp i under ekstrimitet har forringet veneklaffene eller ført til arrdannelse i de dype venene slik at det forstyrrer den frie blodstrømmen. Det er en kjent komplikasjon til gjennomgått DVT. Tilstanden medfører økt innvendig trykk i venene, og dermed staseforandringer. • Symptomer er hevelse i affisert under ekstrimitet, spesielt i legg- og ankelregionen • Det inntreffer fargeforandring hvor huden blir blågrå eller brunlig misfarget • Det oppstår ofte eksem", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "49", "question_text": "En 24 år gammel kvinne kontakter fastlegen fordi hun har blitt økende trettbar de siste månedene. Hun er tidligere frisk. Blodprøver viser: • Anemi med Hb 9,5 g/dL (ref 11,7-15,3), retikulocytter like over nedre normalgrense og MCV 95 fL (ref. 82-98). • Leukocyttene 3,2 x 109/L (ref 3,5-9) og nøytrofile granulocytter 0,3 x 109/L (ref 1,5-7,0). • Blodplatene 35 x 109/L (ref. 145-350). Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Aplastisk anemi", "wrong_answers_text": "Hodgkins sykdom; Jernmangel; Vitamin B12 mangel" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "50", "question_text": "En 35 år gammel tidligere frisk kvinne har i flere år vært plaget med kraftige menstruasjonsblødninger. Hun har fått økende slapphet, og det blir målt en Hb på 9,5 g/dL (ref.11,7-15,3). Det blir tatt et blodutstryk (se bilde). Hva viser blodutstryket?", "answer_text": "Hypokrome og mikrocytære erytrocytter", "wrong_answers_text": "Hyperkrome og mikrocytære erytrocytter; Hypokrome og makrocytære erytrocytter; Hyperkrome og makrocytære erytrocytter" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "51", "question_text": "Som fastlege har du fjernet en pigmentert lesjon fra leggen til en kvinne på 78 år. Hun er antikoalgulert med apiksaban (DOAK) på grunn av paroksystisk atrieflimmer, ellers er hun frisk. Patologen skriver følgende i sin vurdering av lesjonen: \"Hud med melanom, superfisiell spredingstype, radial vekstfase. Breslow tykkelse 1,1 mm, Clark 3. Ikke sett mitoser eller ulcerasjon. Fritt eksidert med minste avstand til reseksjonsrand 1,2 mm.\" Hva er beste håndtering av denne problemstillingen?", "answer_text": "Du henviser pasienten til kirurg/plastikkirurg for utvidet eksisjon", "wrong_answers_text": "Pasienten er antikoagulert og det er ønskelig å unngå videre kirurgi. Du avtaler klinisk kontroll hver 3. måned i 3 år; Du opererer på nytt og fjerner området rundt arret med 1 cm margin, samt henviser til hudlege; Melanomet er fritt fjernet, og du rekvirerer videre utredning med UL av lysker, henviser videre hvis mistenkelige funn" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "52", "question_text": "Du jobber som fastlege. En 36 år gammel tidligere hudfrisk kvinne har hatt utslett rundt munn og også litt rundt øyne til og fra i over ett år. Hun har brukt hydrokortison og ulike fete kremer som ikke har hjulpet noe. Hun har heller blitt verre over tid. Hvilken behandling er mest hensiktsmessig å anbefale pasienten?", "answer_text": "En krem som inneholder pimekrolimus (calcineurinhemmer) eller azelainsyre (aknemiddel)", "wrong_answers_text": "En krem som inneholder et sterkere steroid; En krem som inneholder et antiseptikum; En krem som inneholder et antimykotikum" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "53", "question_text": "I utklippet fra svar-rapporten finnes mange opplysninger om pasientens basalcellecarcinom. Hud (hodebunn) med basalcellekarsinom. Type: Nodulært. Tykkelse: 3 mm. Sidereseksjonsrand: Tumor når ut til randen. Avstand til reseksjonsrand i dypet: 4 mm. Hvilken opplysning er viktigst for den videre oppfølging av pasienten med tanke på utvidet eksisjon?", "answer_text": "Tumor når ut til siderand", "wrong_answers_text": "Tumortykkelse; Lokalisasjon av tumor (på kroppen); Nodulær type" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "54", "question_text": "En 24 år gammel aleneboende mann har utviklet voldsom kløe overalt på kroppen etter han kom hjem fra en backpack-tur rundt i Europa for en måned siden. Særlig plaget med kløe i skrittet og med kløe som går utover nattesøvnen. Han er tidligere hudfrisk. Du finner rikelig med ekskoriasjonsmerker på trunkus, armer og ben. Flere steder ser du væskende erosjoner og krustebelegg, og mellom fingre og på genitalia flere små pustler og lineære, tørre, små forandringer i huden. Hvilken behandling er mest hensiktsmessig å gi denne mannen?", "answer_text": "Anti-parasittært middel som topikal behandling", "wrong_answers_text": "Antihistaminer per os for å lindre kløe; Antimykotikum som topikal behandling; Antibiotikum per os som tar betahemolytiske gule stafylokokker" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "55", "question_text": "En mann på 44 år er blitt anemisk i forbindelse med behandling for akutt leukemi. Han får en enhet SAG-blod. Ca. 30 minutter etter at transfusjonen er avsluttet klager mannen over frysninger og kvalme. Temperaturen er steget fra 36,8 oC til 38,2 oC. Blodtrykket er stabilt og pasienten har ingen smerter eller andre symptomer. Det er ingen funn ved klinisk undersøkelse. Supplerende undersøkelser ved Blodbanken viser følgende: Screening for irregulære blodtypeantistoffer Direkte antiglobulintest Blodprøve tatt før transfusjonen Negativ Negativ Blodprøve tatt etter transfusjonen Negativ Negativ Hva er den mest sannsynlige forklaringen på mannens plager?", "answer_text": "Febril non-hemolytisk transfusjonsreaksjon", "wrong_answers_text": "Akutt hemolytisk transfusjonsreaksjon; Forsinket hemolytisk transfusjonsreaksjon; Allergisk transfusjonsreaksjon" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "56", "question_text": "Et foreldrepar på fastlegekontoret ønsker råd om hvorvidt deres 13 år gamle sønn skal få koronavaksine. Gutten har fulgt vaksinene i Barnevaksinasjons-programmet unntatt MMR (meslinge-kusma-røde hunder) vaksinen. Mor ønsker nå at han skal vaksineres mot SARS-CoV2, mens far er skeptisk og argumenterer med at gutten jo ikke fikk meslinger til tross for at han gikk i barnehage fra 2 års alder og at det faktisk var ett tilfelle av meslinger i lokalmiljøet den gangen. Hva er mest sannsynlige forklaring på at gutten ikke fikk meslinger?", "answer_text": "De andre vaksinerte barna i barnehagen ga ham indirekte beskyttelse", "wrong_answers_text": "De andre vaksinerte barna i barnehagen ga ham en asymptomatisk infeksjon; Et godt immunforsvar har beskyttet ham mot meslingevirus infeksjon; DTP vaksinen han tidligere hadde fått gav en kryssreaktiv beskyttelse mot meslinger" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "og argumenterer med at gutten jo ikke fikk meslinger til tross for at han gikk i barnehage fra 2 års alder og at det faktisk var ett tilfelle av meslinger i lokalmiljøet den gangen. Hva er mest sannsynlige forklaring på at gutten ikke fikk meslinger?", "answer_text": "De andre vaksinerte barna i barnehagen ga ham indirekte beskyttelse", "wrong_answers_text": "De andre vaksinerte barna i barnehagen ga ham en asymptomatisk infeksjon; Et godt immunforsvar har beskyttet ham mot meslingevirus infeksjon; DTP vaksinen han tidligere hadde fått gav en kryssreaktiv beskyttelse mot meslinger" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "57", "question_text": "60 år gammel mann med mekanisk aortaventil siste 3 år innlegges. En uke før innleggelsen hadde han puss-sekresjon fra inngrodd tånegl, fem dager seinere feber, frostanfall, hodepine, magesmerter og tungpust. Funn: diastolisk bilyd grad 4/6, redusert ventilklikk, inspiratoriske knatrelyder basalt over begge lunger, multiple ekkymoser under begge fotsåler. Hvilke to supplerende undersøkelser er de viktigste for å stille riktig diagnose?", "answer_text": "Ekkokardiografi og blodkulturer", "wrong_answers_text": "CRP og røntgen thorax; EKG og CRP; CRP og blodkulturer" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "58", "question_text": "I akuttmottak ved et mindre lokalsykehus mottar du en 20 år gammel jente som er urolig og sløv. Hun kom hjem fra 2 ukers ferie i Tanzania 3 uker tidligere og har hatt svingende feber i 3 dager. Det siste døgnet har hun blitt påfallende irritabel og sovet mye av tiden. Hun har diare og mørk, rød urin of har kastet opp kaffegrutliknende mageinnhold. Puls 130, respirasjonsfrekvens 21, Blodtrykk 120/80 mmHg og temperatur 38.5oC. Hun er ikke nakkestiv. Blodprøver tatt før innkomst i tabellen. Analyse Svar Referanseområde CRP 21 mg/L < 4 mg/L Kreatinin 201 µmol/L 45-90 µmol/L Trombocytter 42 x 109/L 165 - 387 x 109/L Hemoglobin 10,1 g/dL 11,7 - 15,3 g/dL Hva er det viktigste tiltaket å gjøre først?", "answer_text": "Artesunat eller kinin (malariamidler)", "wrong_answers_text": "Hydroxyklorokin (malariamiddel); Trombocytt transfusjon; Penicillin og gentamicin intravenøst" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "59", "question_text": "En nyutdannet lege som er oppvokst i et land der hepatitt B forekommer endemisk, stikker seg på en brukt kanyle. Kanylen har vært brukt på en pasient som er smittsom med hepatitt B. Blodprøver av legen 6 uker senere viser: HBsag negativ, antiHBs positiv, antiHBc positiv, anti-HCV negativ. Hva er riktig tolkning av prøvesvarene?", "answer_text": "Legen har tidligere gjennomgått hepatitt B, ikke hepatitt C smittet", "wrong_answers_text": "Legen er vaksinert mot hepatitt B, og ikke hepatitt C smitte; Legen er ikke smittet med hepatitt B eller hepatitt C; Legen er nylig smittet av hepatitt B og hepatitt C" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "60", "question_text": "En 72 år gammel mann er innlagt i medisinsk avdeling på grunn av akutt hjerteinfarkt. Dagen etter innkomsten i sykehuset får han økende feber, hoste og ekspektorat. Han er dessuten desorientert. Respirasjonsfrekvens 32. Det høres knatrelyder over nedre og midtre deler av begge lungefelt. Røntgen thorax viser infiltrat mediobasalt på begge sider. Han har ingen kjente allergier og normal nyrefunkjon. Hvilken antibiotikabehandling skal man starte i henhold til nasjonale retningslinjer i Norge?", "answer_text": "Penicillin G i.v. + gentamicin i.v.", "wrong_answers_text": "Penicillin G i.v.; Piperacillin/tazobactam; Cefotaxim i.v." }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "61", "question_text": "En 78 år mann kommer til deg på legekontoret med tung pust ved anstrengelse som gir seg i hvile. Har vært plaget med dette i 2-3 mnd. Siste tid har han også hatt retrosternal svie i bakker . Tidligere har han vært frisk. BT er 165/93 mmHg, puls 75/minutt, regelmessig, han har ingen knatrelyder over lunger, men han har systolisk ejeksjonspreget bilyd grad 3/6 med utstråling til carotis, uten hørbar 2. tone. Hva er den viktigste undersøkelsen for å få avklart årsaken til pasientens plager?", "answer_text": "Ekkokardiografi", "wrong_answers_text": "Pro BNP; Belastnings EKG; Angiografi" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "62", "question_text": "En 76 år gammel kvinne som bruker tabletter for hypertensjon og type 2 diabetes har vært innlagt for et akutt tilfelle av atrieflimmer som slo om til sinus i ambulansen inn til sykehuset. Hun har merket kortvarig hjertebank til og fra over flere år, men aldri mer enn 10-15 minutters varighet. Hun bruker fra før metformin (antidiabetikum) 1000 mg x 2, valsartan (angiotensin II hemmer) 160 mg x 1 og acetylsalicylsyre (platehemmer) 75 mg x 1. Hennes HbA1c er 56 mmol/mol og blodtrykket 140/78 mmHg. Hvilken viktigste endring bør gjøres med hennes medikasjon for å senke hennes hjerte-karisiko?", "answer_text": "Skifte ut acetylsalisylsyre med ny oral antikoagulasjon (NOAK) Riktig: hun har en CHADS vasc skår på 5 som tilsvarer nesten 10% risiko for embolisk hjerneslag i året. NOAK vil redusere denne risikoen med > 50%.", "wrong_answers_text": "Øke valsartan til 320 mg x 1; siktemål BT 135/85 mmHg Feil: signifikant men liten effekt av å senke BT 5 mmHg. Øke sin metformin dose; siktemål HbA1c 53 mmol/mol Feil: ingen effekt på hjertekarrisko av å senke HbA1c 3 mmol/mol. Legge til amlodipin (kalsiumblokker) med siktemål BT < 135/85 mmHg Feil: Bedre å legge til amlodipin enn å øke til maksdose av valsartan, men tross signifikant effekt av å senke BT 5 mmHg er effekten liten." }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "63", "question_text": "Du jobber på et lokalsykehus på indremedisinsk avdeling. En 60 år gammel kvinne blir lagt inn med akutt innsettende vedvarende sentrale brystsmerter utstrålende høyre arm. BT 125/8 mmHg, puls 65, respirasjonsfrekvens 12/minutt. SAO2 94% uten surstoff. Pasienten får behandling mot høyt blodtrykk og har røykt i 40 år. Hun blir smertefri etter nitro, ASA og morfin. Du tar et EKG som viser følgende: I tillegg til morfin, ASA og nitroglycerin, hvordan bør hun, basert på EKG og sykehistorie, håndteres i akuttmottaket?", "answer_text": "Avklare risiko med gjentatte troponinmålinger I henhold til Escardio.org, ACS guidelines 2020; European Heart Journal 2021; 42 (14),1289–1367", "wrong_answers_text": "Tikagrelor (P2Y12 hemmer), lavfraksjonert heparin og oksygen Akuttkoronarsyndrompasienter med SAO2 >93% skal ikke gis oksygen og dobbelt platehemming avventes til revaskulariseringsbehov er bekreftet ved angiografi Lavfraksjonert heparin Stabile akutt koronarsyndrompasienter uten ST elevasjoner skal i påvente av angiografi innen 24 timer ikke gis lavfraksjonert heparin eller dobbelt platehemming Prasugrel (P2Y12 hemmer) og oksygen Stabile akutt-koronarsyndrompasienter med adekvat oksygenering (SAO2>93%) skal ikke ha oksygen, og kun ASA til det er avklart om det foreligger et hjerteinfarkt (Troponin >99 percentilen) eller det er gjort PCI pga påvist stenose" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "64", "question_text": "En 34 år gammel kvinne har hatt anfallsvis hjertebank i 5 år. Ellers er hun frisk. Hun kommer nå til deg på legevakt med et pågående anfall og du får tatt et EKG like før det går over av seg selv. Dette er presentert nedenfor og du finner starten av P-bølgen 60 ms etter starten av QRS-komplekset. Ventrikkelfrekvensen er 190/min Hva er mest sannsynlige arytmidiagnose?", "answer_text": "Atrioventrikulær nodal reentrytakykardi (AVNRT) Det er typisk for AVNRT at P-bølgen kommer like etter QRS (<70 ms) og at den er negativ i II, III og aVF fordi atriene aktiveres nedenfra.", "wrong_answers_text": "Atrietakykardi Atrietakykardi er en teoretisk mulig diagnose, men da må PR-tiden være nesten like lang som R-R avstanden og fokus sitter nedad i atriene. Dette er lite sannsynlig. Atrioventrikulær reentry takykardi (AVRT) Ved AVRT kommer P-bølgen i praksis alltid > 70 ms etter QRS. Atrieflutter Ved atrieflutter er atriefrekvensen som regel mellom 240 og 320/min med flere P-bølger enn QRS. Ventrikkelfrekvensen passer hverken med 1:1 blokk eller 2:1 blokk." }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "65", "question_text": "En 57 år gammel mann var til konsultasjon hos deg på grunn av luftveisinfeksjon.Det ble startet antibiotikabehandling mot antatt pneumoni. Over lungene høres knatrelyder basalt bilateralt og generelt slimlyder ved ekspirasjon. Over hjertet høres regelmessig hjerteaksjon og rene hjertetoner, ingen bilyder. Det ble tatt orienterende blodprøver og også rekvirert et røntgen thorax. Besvarelsen konkluderte med klare lunger med et mindre område apikalt i høyre lunge med infeksjonssuspekte forandringer. Som bifunn anføres sannsynlig breddeøkt aorta ascendens. Du skal informere pasienten om funnet på røntgenundersøkelsen og foreslå eventuelle tiltak. Hva er det beste oppfølgingstiltaket?", "answer_text": "Henvise til ekkokardiografi for utredning av sannsynlig breddeøkt aorta ascendens Ekkokardiografi vil gi god oversikt over dimensjonene i aorta ascendens og også gi god informasjon om aortaklaffemorfologien.", "wrong_answers_text": "Henvise til kontroll røntgen thorax om 3 uker som oppfølging av luftveisinfeksjon Feil svar. Røntgen thorax som kontroll etter pnuemoni er ikke det viktigste tiltaket i denne sammenhengen. Eventuelt kunne røntgen CT rekvireres for å avklare både pneumonien og den sannsynlige breddeøkningen av aorta ascendens. Henvise til karkirurg for utredning av sannsynlig breddeøkt aorta ascendens Feil svar. Karkirurgene er rett adresse for oppfølging av dilatasjon i aorta abdominalis. Henvise til thoraxkirurg for utredning av sannsynlig breddeøkt aorta ascendens Feil" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "66", "question_text": "En 35 år gammel mann er bekymret for hjertekarsykdom og ønsker forebyggende behandling. Han har lest på internett om kolesterol og nevner at han spesielt har merket seg at det i familier kan gå i arv. Han opplyser at ektefellen til hans søster nylig gjennomgikk et stort hjerteinfarkt. Etter dette ble han satt på tabletter mot høyt kolesterol (statin) for å forebygge nye hendelser. Han er fysisk aktiv uten begrensning. Status presens u.a. , BT 140/75 mmHg, puls 75 regelmessig. Normalt EKG. Totalkolesterol 4,9 mmol/L (ref. 3,3 -6,9), HDL 1,5 mmol/L (ref. 0,8-2,1), LDL 2,8 mmol/L (ref. 1,4-4,7) mmol/l. HbA1c 40 mmol/mol. (ref. <42) Du er i ferd med å ringe pasienten for å opplyse om prøvesvar og å gi dine råd. Hva er beste tiltak?", "answer_text": "Berolige om at han ikke har familiær risiko og ellers lav hjertekar-risiko Generelle livsstilsråd gir alltid mening.", "wrong_answers_text": "Starte behandling med statin; Starte behandling med statin og ezetimib (kolesterolopptakshemmer); Henvise pasienten til avdeling for medisinsk genetikk for å avklare om det foreligger familiær hyperkolesterolemi" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "67", "question_text": "En 73 år gammel mann med overvekt og hypertensjon er til kontroll hos fastlegen. Han har rimelig god form og går tur uten begrensning i yteevne. Han har nylig gjentatte ganger hatt forhøyet BT og dette er bekreftet med 24 timers BT registrering. Ved undersøkelse finner fastlegen BT 155/95 mmHg. Han bruker allerede Atorvastatin 80 mg x 1, lisinopril (ACE hemmer) 20 mg x 1 med 25 mg hydroklorthiazid (diuretikum) og amlodipin (kalsiumblokker) 10 mg x 1. Blodprøver viser: Prøve Aktuell verdi Referanseverdi Kreatinin 95 µmol/L 60 - 105 Na 141 mmol/L 137 - 145 Kalium 3,9 mmol/L 3,6 - 4,6 Hvilket medikament vil best kunne senke pasientens blodtrykk i tillegg til de han står på?", "answer_text": "Spironolakton (aldosteronantagonist) Riktig. Gir god BT senkning i tillegg til ACEH, Thiazid og calciumantagonist ved behandlingsresistent hypertensjon og er fjerde medikament anbefalt av ESC guidelines for hypertension 2018.", "wrong_answers_text": "Doksazosin (alfablokker); Karvedilol (Betablokker); Furosemid retard (Loop diuretika)" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "68", "question_text": "En 76 år gammel dame kommer til legekontoret med smerter i venstre hofte og setet de siste åtte måneder. Hun sier hun får smerter på vei opp igjen til huset etter å ha hentet avisen i postkassa. Hun har kjent diabetes og hypertensjon. Hun sluttet å røyke for 7 år siden. Når du undersøker henne, kjenner du svak puls i lysken og muligens i knehasen på venstre side, du kjenner gode pulser på høyre side. Hvor har hun mest sannsynlig en arteriell stenose?", "answer_text": "Venstre arteria iliaca communis Smerter i det anatomiske området som svarer til blodforsyningen fra venstre arteria iliaca communis.", "wrong_answers_text": "Venstre arteria femoris superficialis; Venstre arteria profunda femoris; Abdminal aorta" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "69", "question_text": "En tidligere frisk, 58 år gammel røykende mann kommer gående på inn på fastlegekontoret grunnet smerter fra to tær på høyre fot som oppstod akutt for et par uker siden uten forutgående traume. Han er i full jobb som skogsarbeider. Ved undersøkelse ser du blålig misfarging ytterst på 2. og 3. tå. Foten for øvrig er varm, med normal farge og det er ingen sår. Du kjenner god regelmessig puls i lyske og poplitea, men svak puls a. tibialis posterior. Normalt EKG med sinusrytme 62/min. Hva er rett diagnose?", "answer_text": "Popliteaaneurisme", "wrong_answers_text": "Akutt perifer arteriell ischemi; Kritisk perifer arteriell ischemi; Claudicatio intermittens" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "70", "question_text": "En 75 år gammel kvinne kommer på legekontoret og er bekymret fordi hennes bror har fått påvist et abdominalt aortaaneurisme. Hun røyker og bruker ingen medikamenter. Du finner BT 150/95 mmHg og en uøm pulsatil oppfyllning i hennes abdomen. Ved ultralyd finner du et lumbalt aortaaneurisme 48 mm i diameter. Du forteller henne at hun har et abdominalt aortaaneurisme, som kan være arvelig. Du beroliger henne med at utvidelsen er under behandlingsgrensen, men ber henne samtidig om å unngå tunge løft, og oppfordrer henne til røykeslutt. Du forordner statin og platehemmer (Albyl-e). Hvordan håndteres dette best videre?", "answer_text": "Henvisning til karkirurgisk poliklinikk for videre oppfølging der, avtale ny konsultasjon om 14 dager", "wrong_answers_text": "Ø.hjelp innleggelse nærmeste karkirurgiske avdeling.; Kontroll hos deg om 9 måneder, ul.lyd av underekstremitetskar ved nærmeste sykehus før dette; Henvise henne til CT angiografi og avtale opp til ny konsultasjon 6 måneder" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "71", "question_text": "En 79 år gammel mann som er operert med aortakoronar bypass for 10 år siden, sluttet da å røyke og har siden operasjonen brukt kolesterolsenkende medisiner, betablokker og acetylsalisylsyre. Han har den siste måneden blitt både svimmel og får brystsmerter når han er ute og jobber i hagen. Hos fastlegen er han smertefri og har svak puls i venstre arm. Blodtrykk måles til 90/50 og 130/80 mmHg i henholdsvis venstre og høyre arm. EKG i hvile viser sinus rytme, og ingen iskemi. Hva er den mest sannsynlige årsaken til hans asymmetriske blodtrykk?", "answer_text": "Subklaviastenose", "wrong_answers_text": "Stenose i koronararterier; Aortadisseksjon" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "72", "question_text": "En 63 år gammel mann som er uførepensjonert med alvorlig KOLS kommer til kontroll hos deg som fastlege. Han bruker som eneste behandling et kombinasjonspreparat med langtids beta-2 agonist + kortikosteroid morgen og kveld, men føler det hjelper lite. Han blir tungpustet av å kle av og på seg, og går sjelden ut. Han sluttet å røyke for 2 år siden. Du tar en spirometri på legekontoret (volum tid kurve som vist på bildet). Av utskriften ser du at FEV1 er 0,81 liter (18%), FVC er 2,40 liter (48%). Hva er anbefalt å gjøre videre?", "answer_text": "Henvise til lungemedisinsk poliklinikk med spørsmål om indikasjon for langtids oksygenbehandling", "wrong_answers_text": "Skifte behandling til et langtidsantikolinergikum; Skifte behandling til korttidsvirkende antikolinergikum og beta 2 agonist på forstøver 4 ganger daglig; Bestille CT thorax med spørsmål om lungefibrose grunnet nedsatt FVC" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "73", "question_text": "En 65 år gammel mann ankommer legevakten med tungpust som har økt over noen dager. Han er afebril og smertefri. Ved klinisk undersøkelse er det dempning ved perkusjon og nedsatt respirasjonsslyd basale deler av høyre lunge. Hva er mest sannsynlige årsak?", "answer_text": "Pleuravæske", "wrong_answers_text": "Influensa; Pneumothorax; Lungeemboli" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "74", "question_text": "En aldri-røykende 30 år gammel mann har i 2-3 måneder hatt feberfølelse og tørrhoste. Halsprøve for streptokokksykdom og antigen test har vært negative. Han er tidligere frisk og bruker ingen faste medisiner. Han har fått noen flekker på leggene (bildet), og det er lett ankelhevelse. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?", "answer_text": "Sarkoidose", "wrong_answers_text": "Idiopatisk pulmonal fibrose (IPF); Behcet's syndrom; Streptokokkinfeksjon" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "75", "question_text": "En 18 år gammel kvinne opprinnelig fra Somalia, kom til Norge som flyktning for 5 måneder siden. Hun hadde meslinger 5 år gammel, og bruker ingen faste medisiner. Den siste måneden har hun gått ned i vekt fra 59 kg til 51. Hun har merket store ømme halsglandler på høyre side av halsen, og har hatt hoste de siste dagene. Fastlegen har bestilt et røntgen av lungene som er vist under. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Tuberkulose", "wrong_answers_text": "Lymfom; Pneumokokk pneumoni; Sarkoidose" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "40", "question_text": "En 5 år gammel jente fra et land med høy forekomst av meslinger 5 år gammel, og bruker ingen faste medisiner. Den siste måneden har hun gått ned i vekt fra 59 kg til 51. Hun har merket store ømme halsglandler på høyre side av halsen, og har hatt hoste de siste dagene. Fastlegen har bestilt et røntgen av lungene som er vist under. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Tuberkulose", "wrong_answers_text": "Lymfom; Pneumokokk pneumoni; Sarkoidose" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "76", "question_text": "En 40 år gammel rusmisbruker, for tiden i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), kommer inn på sykehus med feber og litt smerter i brystet. Det tas et røntgen thorax som tyder på store mengder pleuravæske på venstre lunge. Du mistenker empyem, og ved pleuradrenasje ses det mørkegul væske som flyter langsomt. Hvilken test vil gi hurtig avklaring om dette mest sannsynlig er et empyem?", "answer_text": "pH måling av pleuravæsken", "wrong_answers_text": "Analyse av LD og protein i pleuravæsken; Vurdering av væskens utseende; Bakteriologisk dyrkning av pleuravæsken" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "77", "question_text": "En 63 år gammel mann kommer til fastlegen og ber om å få tatt en spirometri. Han har problemer med å følge kona på tur i skogen pga dårlig pust. Tabellen nedenfor viser resultatet av spirometrien. Forventet Pasientens resultat Prosent av forventet FVC 4,1 liter 3,0 liter 73% FEV1 3,2 liter 1,9 liter 59% FEV1/FVC 0,63 Hva er riktig tolkning av denne spirometrien?", "answer_text": "Spirometrien er obstruktiv", "wrong_answers_text": "Spirometrien er obstruktiv og restriktiv; Spirometrien er normal; Spirometrien er restriktiv" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "78", "question_text": "En 19 år gammel mann med astma kommer til kontroll hos fastlegen. Han er tidligere satt på salbutamol (selektiv beta2 agonist) spray til bruk ved behov og formoterol (selektiv beta2 agonist) + budesonid pulverinhalator fast morgen og kveld. Sykdommen er relativt stabil. Ved samtalen framkommer at han nok slurver med medisinene og oftest glemmer å bruke pulverinhalatoren. Sprayen tar han kun ved symptomer, i snitt en til to ganger hver dag. Han lurer på om han egentlig trenger pulverinhalatoren siden han er såpass lite plaget. Hva er det best å gjøre med hans astmabehandling?", "answer_text": "Slutte med salbutamol spray men beholde pulverinhalatoren", "wrong_answers_text": "Slutte med pulverinhalatoren, men beholde salbutamol sprayen; Bytte ut pulverinhalatoren med en spray inneholdende de samme to virkestoffene; Doble dosen inhalasjonssteroid morgen og kveld" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "79", "question_text": "En 68 år gammel kvinne med lett kols har nylig fått påvist ikke-småcellet lungekreft (adenocarcinom, 2.5cm tumor sentralt i høyre underlapp, uten lymfeknute- eller fjernmetastaser, EGFR mutasjon positiv), klinisk stadium I. Hun er mentalt adekvat, oppegående, selvhjulpen, uten annen kjent sykdom eller spesiell medikasjon. Hva er anbefalt behandling for denne tilstanden og pasienten?", "answer_text": "Lobektomi høyre underlapp", "wrong_answers_text": "Stereotaktisk strålebehandling; TKI (TyrosinKinaseInhibitor, EGFR hemmer); Immunterapi" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "80", "question_text": "74 år gammel kvinne, ikke-røyker, oppsøker fastlegen grunnet gradvis økende tungpust ved anstrengelse siste halvår. Ellers ingen ledsagefenomener, spesielt ingen brystsmerter. Hun er tidligere frisk, og bruker ingen faste medisiner. Funn: respiratorisk upåfallende i hvile, BT 120/75mmHg, Puls 78/min (regelmessig), afebril, normale funn over hjerte og lunger Spirometri: FVC 1.8L (83%), FEV1 1.2L (89%), FEV1% 68 – alle verdier i nedre del av referanseområdet. Flowvolumkurven tydelig avflatet i inspirasjon og ekspirasjon (se figur under). Hva er mest sannsynlig årsak til pasientens plager?", "answer_text": "Obstruksjon i sentrale luftveier Rett svar. Avflatet flow-volum kurve i inspirasjon og ekspirasjon med normale spirometriske verdier indikerer obstruktiv prosess i de sentrale luftveier (oftest mekanisk «stasjonær» over tid, på inspirasjon og ekspirasjon, og kan utløse symptomer ved belastning) - for eksempel kreft i sentrale luftveier. Se for øvrig kommentar svaralternativ Astma bronkiale.", "wrong_answers_text": "Astma bronkiale Feil svar. Hennes pustebesvær (gradvis økt og lett anstrengelsesutløst pustebesvær) kan ha ulike årsaker (ulike organsystemer), men kombinasjon av 1) anamnese: uspesifikk lett anstrengelsesdyspnoe uten holdepunkt for koronarsykdom, ikke-røyker, 2) normal lungeundersøkelse og øvrig klinisk undersøkelse, 3) normal spirometri (tallmessig), men 4) unormal flow volum kurve (både på inspirasjon / ekspirasjon), tyder på sentral mekanisk luftveisobstruksjon («stasjonær»). B Anstrengelsesutløst larynksobstruksjon Feil svar. Avflatet flow volum kurve i ekspirasjon utelukker en anstrengelsesutløst larynksobstruksjon, som oftest gir inspirasjonsbesvær og ikke ekspirasjonsbesvær. Se for øvrig kommentar svaralternativ Astma bronkiale. C Kols Feil svar. Pasienten røyker ikke og har normale spirometri verdier, noe som \"utelukker kols\" (svært lite sannsynlig) som aktuell diagnose. Se for øvrig kommentar under svaralternativ Astma bronkiale." }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "82", "question_text": "På et fastlegekontor kommer en 75 år gammel mann inn som ø-hjelp. Han har diabetes type 2 som behandles med metformin og hypertensjon som behandles med betablokker, ACE-hemmer og kalsiumkanalblokker. Han er også statinbehandlet for hyperkolesterolemi. Hans kreatininverdi ved forrige konsultasjon for 4 uker siden var 132 umol/L (ref. 60-105). Han har hatt gastroenteritt i 4 døgn og er dehydrert ved undersøkelsen. Hvilken medikamentkombinasjon bør seponeres midlertidig hos denne pasienten?", "answer_text": "Metformin+ACE-hemmer Kan gi betydelig økning i kreatinin og risko for laktacidose særlig ved på forhånd redusert nyrefunksjon. Størst risiko for eldre og skrøpelige personer.", "wrong_answers_text": "Betablokker + statin C Metformin + betablokker Betablokker kan kamuflere adrenerge symptomer ved hypoglykemi. Metformin gir ikke risiko for hypoglykemi og dermed er kombinasjonen ikke farlig for pasienten. D Metformin + kalsiumkanalblokker" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "83", "question_text": "Du er LIS1 i mottagelsen og tar imot en 74 år gammel kvinne som innlegges pga. magesmerter av ca. et døgns varighet. Hun er i peritonealdialyse (PD) behandling. Blodtrykk 148/76 mmHg, puls 72 regelmessig, afebril, diffust palpasjonsøm i buken og antydning til slippøm. Hun sier at hun la merke til at PD væsken så uklar ut ved det siste PD-skiftet. Hva er viktigst i den videre håndtering av denne pasienten?", "answer_text": "Kontakte vakthavende lege ved nyreavdelingen pasienten tilhører for råd", "wrong_answers_text": "Starte med intravenøs bredspektret antibiotika umiddelbart; Ta blodkultur og avvente videre behandling til svar på disse foreligger; Rekvirere CT abdomen uten kontrast og konferere med gastrokirurg" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "84", "question_text": "En 68 år gammel mann har en lang historie med stabil kronisk nyresykdom stadium 3 og hypertensjon som behandles med en angiotensin II-reseptorblokker, hydroklortiazid og en kalsiumkanalblokker. De siste 6 årene har blodtrykket målt på fastlegekontoret alltid ligget på eller under målet. Nylig har han kjøpt et blodtrykksapparat som ved gjentatte målinger hjemme har vist blodtrykksverdier 10 til 15 mmHg over målet hans. Kreatinin 160 umol/L (ref. 60-105), eGFR 38 mL/min/1,73m2 (ref. >90), kalium 5,3 mmol/L (ref. 3,5-5,0). Hva bør fastlegen gjøre nå, i lys av pasientens hjemmemålinger av blodtrykket?", "answer_text": "Gjøre 24-timers ambulatorisk blodtrykksmåling pga. mulig maskert hypertensjon", "wrong_answers_text": "Foreslå at han slutter å måle blodtrykket fordi man mistenker feil måleteknikk; Ignorere hjemmemålingene, siden blodtrykket alltid er godt kontrollert på kontoret; Legge til spironolakton for bedre blodtrykkskontroll" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "85", "question_text": "En 72 år gammel kvinne med hypertensjon og gjennomgått hjerteinfarkt for 5 år siden, kommer til akuttmottaket på grunn av nedsatt allmenntilstand. Det begynte relativt akutt med oppkast og diaré for om lag to uker siden. Hun har siden vært slapp, hatt dårlig matlyst, ikke fått i seg mye mat eller drikke og har blitt stadig mer avkreftet. I mottaket er hun afebril, blodtrykket er 110/55 mmHg, pulsen 87/min, regelmessig. Hjerte og lunger auskulteres normalt, abdomen er adipøs og vanskelig å undersøke, men det er normale tarmlyder. Hun bruker følgende medikamenter: acetylsalisylsyre, statin, ACE-hemmer, kalsiumantagonist og sløyfediuretika. Orienterende lab-prøver som er tatt og analysert mens hun har ventet i akuttmottaket viser følgende: Prøve Aktuell verdi Referanseområde Kreatinin [µmol/l] 360 45-90 Na [mmol/l] 134 137 - 145 K [mmol/l] 5,4 3,6 - 4,6 u-stix blod 1+, forøvrig neg neg u-Na [mmol/l] 10 (lavt) - u-osmolaritet [mosmol/kg] 700 (høy) - Siste GFR for 3 måneder siden var normal. Hva er sannsynligste mekanisme bak denne akutte nyreskaden?", "answer_text": "Prerenal årsak", "wrong_answers_text": "Postrenal årsak; Akutt glomerulonefritt/ANCA vaskulitt; Akutt tubulær nekrose pga. ischemi" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Orienterende lab-prøver som er tatt og analysert mens hun har ventet i akuttmottaket viser følgende: Prøve Aktuell verdi Referanseområde Kreatinin [µmol/l] 360 45-90 Na [mmol/l] 134 137 - 145 K [mmol/l] 5,4 3,6 - 4,6 u-stix blod 1+, forøvrig neg neg u-Na [mmol/l] 10 (lavt) - u-osmolaritet [mosmol/kg] 700 (høy) - Siste GFR for 3 måneder siden var normal. Hva er sannsynligste mekanisme bak denne akutte nyreskaden?", "answer_text": "Prerenal årsak Sykehistorie, lavt BT + ACE-hemmer, neg u-stix og lav u-Na trekker alle mot prerenal årsak.", "wrong_answers_text": "Postrenal årsak Skal alltid undersøkes, men intet i sykehistorien som tyder på dette, og sjeldere årsak til akutt nyreskade hos kvinner. B Akutt glomerulonefritt/ANCA vaskulitt Lite sannsynlig med neg urinstix (1+ er så å si neg, og kan forekomme uten at det er noe patologi) og ingen andre tegn til inflammasjon. D Akutt tubulær nekrose pga. ischemi Oppstår oftest som følge av betydeligere iskjemisk skade, og har høy u-NA og lavere u-osmol." }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En tidligere frisk og sprek 77 år gammel mann har sklidd på vått baderomsgulv og brekt lårhalsen. Han har ikke greid ikke å komme seg opp, og er blitt funnet av pårørende over ett døgn etter fallet. Ved klinisk undersøkelse er han i redusert allmentilstand. BT 132/78 mmHg, puls 87/min, afebril, sO2 94% på romluft. Hjerte og lunger: normalt ved auskultasjon. EKG: sinustakykardi, ellers normalt. Orienterende lab-prøver tas og viser følgende: Prøve Aktuell verdi Referanseområde Kreatinin [μmol/l] 373 < 105 Kalium [mmol/l] 5,4 3,6 – 4,6 Natrium [mmol/l] 132 137 – 145 Hb [g/dl] 10,9 13,4 - 17,0 Leukocytter [x /l] 11 4,1 – 10 CRP [mg/l] 50 < 5 ALAT[U/l] 19 10-70 D-dimer [mg/l] 1,3 < 0,5 CK [U/l] 7600 40-280 Urin stix Blod 5+, albumin 1+, ellers neg Negativ Hva er mest sannsynlig årsak til hans akutte nyreskade?", "answer_text": "Rabdomyolyse Riktig. Høy CK sammen med sykehistorie med immobilisering på varmt gulv/trykkskade gjør dette med sikkerhet til en vesentlig årsak.", "wrong_answers_text": "Nyrevenetrombose som komplikasjon til lårhalsbrudd Risiko for tromboser er rel. lav ved hospitalisering innen to dager etter fraktur https://pubmed.ncbi. nlm.nih.gov/8609137/ D-dimer og øvrige akuttfasereaktanter sees sekundært til lårhalsbrudd. B Dehydrering og prerenal årsak Utfra sykehistorien er han sikkert noe dehydrert, men med normalt blodtrykk og i utgangspunktet antatt normal nyrefunksjon er dehydrering alene mindre sannsynlig. C Raskt progredierende glomerulonefritt eller ANCA-vaskulitt Ved hematuri og akutt nyreskade er det alltid riktig å tenke på disse differensialdiagnosene. Dog er det relativt sjeldne tilstander og sykehistorien peker på annen genese. Utslag på urinstix på blod er myoglobinuri som følge av muskelskaden." }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "En 58 år gammel kvinne med kjent, raskt progredierende kronisk nyresykdom skal til kontroll på nyrepoliklinikken og er innom legekontoret for å ta blodprøver på forhånd. Fastlegen mottar prøvene, som viser følgende: Aktuell prøve Referanseområde Kreatinin (µmol/L) 288 45 - 90 Estimert GFR (mL/min/1.73 m2) 15 >90 Fosfat (mmol/L) 1,83 0,85 – 1,50 Kalsium (mmol/L) 2,16 2,15 – 2,51 Fritt kalsium (mmol/L) 1,11 1.10 – 1.34 PTH (pmol/L) 33 1,1 – 7,5 25-OH-vitamin D (nmol/L) 42 50-150 Hvilken forstyrrelse i kalsium-fosfat-PTH-systemet er mest sannsynlig?", "answer_text": "Sekundær hyperparathyreoidisme pga. kronisk nyresykdom Ved primær hyperparathyreoidisme forventes kalsium i eller over øvre del av referanseområdet, mens her ligger kalsium rett over nedre grense. Samtidig vil man ved primær hyperparathyreoidisme forvente lavt fosfat, siden den fosfaturiske effekten av PTH virker. I dette tilfellet er det derimot høy fosfat og (grense-)lav kalsium som stimulerer PTH-sekresjonen. Hun har betydelig redusert GFR forenlig med kronisk nyresykdom på grensen mellom tadium 4 og 5 slik at sekundær hyperparathyreoidisme forventes. Lab-prøvene er forenlige med det.", "wrong_answers_text": "Vitamin D-mangel pga. lavt inntak ved kronisk nyresykdom Hun har 25-OH-vitamin D rett under anbefalt nivå. Det kan tyde på suboptimalt inntak av D- vitamin i kosten eller lav eksposisjon for sollys, men verdien er vanlig blant nordmenn og vil ikke i seg selv gi forandringer som dem man ser i lab-arket. B Tertiær hyperparathyreoidisme pga. kronisk nyresykdoM Hun har hyperparathyreoidisme relatert til kronisk nyresykdom, men forstyrrelsen er ikke blitt tertiær, hvilket kjennetegnes av enda høyere PTH kombinert med høy kalsium og vanligvis høy fosfat. C Primær hyperparathyreoidisme pga. kronisk nyresykdom Ved primær hyperparathyreoidisme forventes kalsium i eller over øvre del av referanseområdet, mens her ligger kalsium rett over nedre grense. Samtidig vil man ved primær hyperparathyreoidisme forvente lavt fosfat, siden den fosfaturiske effekten av PTH virker. I dette tilfellet er det derimot høy fosfat og (grense-)lav kalsium som stimulerer PTH-sekresjonen." }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "88", "question_text": "En 58 år gammel kvinne med hypertensjon i 20 år og type 2 diabetes i 5 år utvikler ødemer i underekstremitetene i løpet av en ukes tid og oppsøker fastlegen. Han finner BT 152/88 mmHg, normale funn over cor og pulm, blodprøver viser: kreatinin 64 µmol/L (ref. 45-90), karbamid 6 mmol/L (ref. 3,1-7-9),albumin 23 g/L (ref. 38-52) og total kolesterol 10,2 mmol/L (ref. 3,9-7,8) Det er 4+ albumin på urin stiks, ellers negativ. Hva er den sannsynlige årsaken til hennes ødemer?", "answer_text": " Nefrotisk syndrom", "wrong_answers_text": "Hypertensiv hjertesvikt; Hypertensiv nefrosklerose; Raskt progredierende glomerulonefritt/halvmånenefritt" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "89", "question_text": "En 45 år gammel mann har fått beskjed av sykepleier i bedriftshelsetjenesten om å bestille time hos sin fastlege grunnet høyt blodtrykk målt tilfeldig flere ganger. Hos fastlegen måles blodtrykket standardisert til 173/105 mmHg. Mannen er slank, frisk fra tidligere og føler seg ikke syk, han bruker ingen medisiner og har ingen spesiell sykdomsbelastning i familien. Fastlegen gjør supplerende undersøkelser og finner følgende: Prøve Aktuell verdi Referanseområde Kreatinin (µmol/L) 138 60 - 105 Estimert GFR (mL/min/1.73 m2) 53 >90 HbA1c (mmol/mol) 36 20-42 Urinstiks Blod: 1+ Protein: 3+ Blod: 0. Protein: 0 Urin-albumin/kreatinin ratio (mg/ mmol) 142 <3 Hva bør fastlegen gjøre med dette?", "answer_text": "Starte behandling med angiotensin II reseptorblokker og henvise til nefrolog", "wrong_answers_text": "Starte behandling med angiotensin II reseptorblokker og avtale kontroll om 3 måneder; Avvente behandlingsoppstart og avtale kontroll om 6 uker; Starte behandling med kalsiumkanalblokker og henvise til nefrolog" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "90", "question_text": "Du er LIS1 på lokalsykehus. I akuttmottaket tilser du en 77 år gammel mann med kjent atrieflimmer, hypertensjon og diabetes mellitus type 2. I løpet av siste uke har han fått gradvis økende hodepine, taleproblemer og svikt i høyre sides ekstremiteter. For en uke siden var han oppegående og selvhjulpen. Sønnen som ledsager faren forteller at faren falt og skallet hodet i en bordkant for åtte uker siden og var kortvarig bevisstløs. Han søkte ikke lege for dette. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Kronisk subduralt hematom", "wrong_answers_text": "Hjernesvulst; Hjerneabscess; Intracerebral blødning" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "91", "question_text": "En 77 år gammel mann innlegges med hodeskade etter fall fra egen høyde. GCS 12 (Ø3, V3, M6). Skrubbsår i høyre frontotemporalregion. Det påvises ingen andre skader enn hodeskaden. Grunnet atrieflimmer er han fra tidligere antikoagulert med apiksaban (Eliquis©). CT caput viser et akutt subduralt hematom på høyre side og hjernekontusjon i høyre frontallapp. Hvordan reverseres best antikoagulasjonen hos denne pasienten?", "answer_text": "Aktivert protrombinkompleks i.v. er per nå beste måte å reversere antikoagulasjonseffekten av apiksaban i en akutt situasjon", "wrong_answers_text": "Idarusizumab (dabitagran antidot/motgift) i.v. Traneksamsyre (traneksamsyre - fibrinolysehemmer) i.v. Trombocytter i.v." }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "92", "question_text": "En 23 år gammel kvinnelig student kommer til allmennlegekontoret med hodepine som problemstilling. Hun opplever halvsidig, bankende hodepine ca. 1 gang om måneden, hodepinen er assosiert med kvalme og flimring for synet. Hva er riktig diagnose, og mest fornuftig behandling?", "answer_text": "Migrene. Anfallsbehandling med Paracet/Ibux (NSAIDS) eller triptan", "wrong_answers_text": "Tensjonshodepine. Anfallsbehandling med Paracet og Ibux (NSAIDS) Tensjonshodepine. Forebyggende behandling med amitryptilin - Sarotex (trisyklisk antidepressivum) Migrene. Forebyggende behandling med kandesartan (angiotensin 2 hemmer)" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "93", "question_text": "En kvinne, 25 år, henvender seg til fastlege grunnet økt tretthet og hyppigere vannlatning. Orienterende blodprøver inklusiv Hb, CRP, leukocytter, trombocytter, kreatinin, natrium, kalium, kalsium, thyroideaprøver og lever- galleprøver er normale. Analyse av urin finner ikke holdepunkter for urinveisinfeksjon. Ved undersøkelse er det normal organstatus, men legen får inntrykk av livligere reflekser høyre side. Ved undersøkelse av plantarrefleks er den indifferent venstre side, mens der er dorsale napp for tre strøk høyre side. Hvilken utredning er det rimelig å utføre på bakgrunn av funn?", "answer_text": "MR av nevroakse med i.v. kontrast", "wrong_answers_text": "CT caput Nevrografi og elektromyografi (EMG) Benmargsaspirasjon" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "94", "question_text": "En 35 år gammel kvinne kommer til legevakten om sommeren fordi hun har smerter som først var dorsalt på høyre lår, men senere har strålt ut fra korsryggen til lateralt på hele høyre ben, og som nå er intenst sterke. Samtidig har hun smerte i et belte på høyre side av magen, med allodyni og brennende smerter. Hun har hatt mye vondt i hodet og kjent seg slapp de siste ukene. Hun er utredet av fastlegen, som henviste henne for MR-undersøkelse av hodet, med normale funn. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Nevroborreliose", "wrong_answers_text": "Cervical spinal stenose Lumbalt prolaps Multippel sklerose" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Hva er mest sannsynlige diagnose? Nevroborreliose gir ofte smerter og utfall svarende til nerver og/eller nerverøtter med ulik lokalisasjon, som hos denne pasienten, som har smerter/allodyni svarende til ulike lumbale og thorakale nerverøtter. I tillegg har hun almensymptomer som kan opptre ved nevroborreliose, med slapphet og hodepine. Et lumbalt prolaps kan gi perifere utfall i flere nerverøtter hvis det ligger sentralt, eventuelt i konus hvis det sitter i thorakolumbalovergangen. Det ville ikke gi smerter i et belte over magen (som innerveres sensorisk av thorakale nerverøtter). En cervikal spinal stenose kan gi cervikal myelopati, med sensibilitetsutfall distalt for prolapset, nedsatt finmotorikk, spastisitet, ustøhet, økte senereflekser, inverterte plantar-reflekser, Lhermittes tegn, eventuelt blære/avføringsforstyrrelser, men gir ikke rotsmerter over magen. Multippel sklerose vil sjelden gi smerter som følger et nerverotmønster, som de beskrevne smertene denne pasienten har over hø. side av magen. Sannsynligheten for multippel sklerose er svært lav ved normale funn ved MR-undersøkelse av hodet.", "answer_text": "Nevroborreliose", "wrong_answers_text": "Cervical spinal stenose; Lumbalt prolaps; Multippel sklerose" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "96", "question_text": "En kvinne blir funnet på et gulvet i et lagerrom på arbeidsplassen der hun jobber kl 06:00 av morgenskiftet. Hun ble sist observert frisk midnatt når hun startet nattevakt alene. Hun er hemiparalytisk i høyre side, har ikke språk og har vært ute av stand til å be om hjelp. Hva er den mest hensiktsmessige hånderingen av pasienten?", "answer_text": "Rask transport til sykehus med trombektomitilbud", "wrong_answers_text": "Rask transport til lokalsykehus for trombolysevurdering; Rask transport til nærmeste sykehus med slagavdeling; rekvirer luftambulanse til nærmeste sykehus med nevrokirurgisk vaktberedskap" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "97", "question_text": "Tidligere frisk mann, 58 år, kommer til fastlegen fordi han den siste måneden har hatt daglig ubehag i magen, omkring og like nedenfor navlen. Over de siste tre månedene har han også blitt stadig tregere i magen, noe han ikke har vært plaget med før. Han har ikke gått ned i vekt. Ved undersøkelse er magen myk og uøm, og du finner ingen oppfylninger. Ved rektal eksplorasjon finner du normal prostata og normal rektalslimhinne. Laboratorieundersøkelser: • Hemoglobin 13,5 g/dL (ref. 13,4–17,0) • CRP < 5 mg/L (ref. < 5) Prøver for okkult blod i tre avføringer (Hemofec) er negative. Hva bør neste trinn i utredningen være?", "answer_text": "Koloskopi", "wrong_answers_text": "UL abdomen; Gastroskopi; MR tynntarm" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "98", "question_text": "En 57 år gammel kvinne oppsøker deg som fastlege da hun de siste 2 uker har merket økende gulhet i huden. Forøvrig føler hun seg frisk. Ved undersøkelse finner du at hun er tydelig gul i huden og på sklera. Hva er beste tiltak?", "answer_text": "Legger pasienten inn på sykehus som ø-hjelp", "wrong_answers_text": "Bestiller UL av abdomen med hastegrad 1 uke; Rekvirerer bilirubin (forhøyet ved ikterus), og ber pasienten komme tilbake for prøvesvar om 1 uke; Rekvirerer Hb og ber pasienten komme tilbake for prøvesvar om 1 uke" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "99", "question_text": "En 34 år gammel kvinne har nylig fått tatt cervixcytologi som rutinemessig screening i livmorhalsprogrammet. Prøven var negativ, men da du tok den, var portio påfallende lettblødende. Det siste halvåret har hun hatt postkoitale småblødninger 3-4 ganger. Hun har ellers ikke hatt plager fra underlivet. Hva er beste tiltak?", "answer_text": "Henvise til gynekolog", "wrong_answers_text": "Følge screeningprogrammet videre på vanlig vis; Ta ny cervixcytologi nå; Ta ny cervixcytologi om ett år" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "100", "question_text": "En 76 år gammel mann med metastaserende gallegangskreft har startet behandling med 2. linjes cytostatika for 12 uker siden. De siste 5 ukene har han vært veldig sliten og har vært sengeliggende det meste av dagen. Han har ingen annen sykdom. Han har time til ny cellegiftbehandling, og kommer til konsultasjon på lokalsykehuset. Her diskuteres videre opplegg i lys av pasientens funksjonsnivå. Denne mannen vurderes å være i funksjonsstatus ECOG 3. Blodprøvene (differentialtelling og CRP) er fine. Hva bør videre tiltak være for denne pasienten?", "answer_text": "Han bør ikke få cellegift på grunn av redusert allmenntilstand", "wrong_answers_text": "Han bør få cellegift som planlagt; Pasienten bør få antibiotika og cellegift; Pasienten bør settes opp til cellegift etter 1 uke, uten ny vurdering" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "101", "question_text": "94 år gammel kvinne kommer til skadelegevakt etter fall noen dager før. Mye smerter i venstre hofte og lår etter dette. Hun forflytter seg til vanlig med rullator, men har ikke klart å reise seg opp til stående stilling med rullatoren. Ved undersøkelsen er det lettgradige kompresjonssmerter venstre side av bekkenet. Ved passive abduksjon får hun smerter, ellers normale passive bevegelser uten smerter. Hva viser røntgenbildene?", "answer_text": "Arthrose", "wrong_answers_text": "Fractura colli femoris; Osteoporose; Bekkenfraktur" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "102", "question_text": "En 5-åring kommer på fastlegekontoret med sine foreldre som er bekymret fordi barnet går med inntåing og har en viss snubletendens under løping og lek. Du finner at begge ekstremitetene (både føtter og knær) vender noe innover ved gange. Hvilken informasjon bør foreldrene få om innovertåing?", "answer_text": "Dette normaliseres oftest før barnet er 10-12.", "wrong_answers_text": "Dette skyldes oftest ikke en abnormalitet i skjelettet, men er funksjonelt betinget. Barnet bør veiledes og trenes av fysioterapeut med spesialkompetanse; Dette skyldes vanligvis innoverrotert legg, bør korrigeres med kirurgi; Dette skyldes vanligvis en feilvinkling i for-/mellomfoten, bør korrigeres kirurgisk slik at barnet skal få normal gange" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "103", "question_text": "En frisk og aktiv 50-årig mann har smerter medialt i venstre kne ved turgåing i fjellet. Intet traume, ikke låsninger og ikke smerter i hvile. MR viser en degenerativ ruptur i mediale menisk og lettere degenerative bruskforandringer. Hvordan bør dette håndteres fra fastlegekontoret?", "answer_text": "Han bør behandles med ekspektans, tilpasning av aktivitetsnivået og evt. analgetika (NSAIDs eller paracetamol)", "wrong_answers_text": "Han bør henvises til ortoped med tanke på installasjon av hyaluronsyre i kneet; Han bør henvises til ortoped med tanke på protesekirurgi; Han bør henvises til ortoped for vurdering av med tanke på artroskopisk meniskreseksjon" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "104", "question_text": "En 72-årig kvinne har falt fra egen høyde og landet på høyre hofte. Hun klarte ikke å komme seg opp for egen hjelp, men fikk ringt 113 og ble hentet med ambulanse. Hun har fått 5 + 2,5 mg morfin for å kunne flyttes over på båre og under transport. Fra tidligere har hun hypertensjon og diabetes mellitus type 2. Ved undersøkelse har hun vondt i høyre hofte og klarer ikke å bevege den. Det er ingen større forkortning av høyre bein, men det er utadrotert sammenliknet med venstre. Distal nevrovaskulær status er normal. Hva slags skade er mest sannsynlig ut i fra klinikk og røntgenfunn?", "answer_text": "Lårhalsbrudd", "wrong_answers_text": "Pertrochantærfraktur; Fraktur i ramus inferior; Femur skaftfraktiur" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "105", "question_text": "En 60 år gammel kvinne oppsøker legevakten med store smerter i høyre skulderregion etter fall mot skulderen. Røntgen viser et moderat dislosert brudd i øvre humerusende. Hva er riktig behandling?", "answer_text": "Konservativ behandling med immobilisering i et par uker til smertene tillater bevegelsestrening av skulderen", "wrong_answers_text": "Operativ behandling dersom det er instabilitet ved testing i gjennomlysning; Operativ behandling med med åpen reposisjon og intern fiksasjon (plate/skruer) dersom det ikke er kontraindikasjoner mot kirurgi; Operativ behandling med hemiprotese i skulderleddet" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "106", "question_text": "63 år gammel tidligere frisk gårdbruker har fått lyskesmerter høyre side siste halvår. Ibux (NSAID) hjelper noe. Ved undersøkelse finner du nedsatt fleksjon til 100° (venstre side 120°) og smerter ved samtidig rotasjon. Han jobber fullt. Du tar SR og CRP på legekontoret. Hva er mest korrekt videre håndtering?", "answer_text": "Henvise til røntgen av bekken/hofter", "wrong_answers_text": "Rekontakt hvis plagene består; Henvise til fysioterapeut; Henvise til MR av bekken/hofter" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "107", "question_text": "76 år gammel kvinne faller på isen og tar seg for, betydelige smerter i håndleddregionen. Hva viser bildene?", "answer_text": "Distal radiusfraktur med feilstilling", "wrong_answers_text": "Scafoid fraktur i god stilling; Osteoporose uten skade; Arthrose i håndrotsknoklene" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "108", "question_text": "En 2 år gammel jente begynte å gå for 6 måneder siden. Hun halter og går på en spesiell måte, men liker å gå og er veldig aktiv. Ved undersøkelse finner du at det høyre beinet er litt kort, og at bevegelsene i høyre hofte ikke er normale. Du rekvirerer røntgen av bekken og hofteledd – se bilde. Hva er beste videre behandling av denne jenten?", "answer_text": "Åpen reposisjon etterfulgt av gips i 6-8 uker", "wrong_answers_text": "Lukket reposisjon i narkose etterfulgt av gips i 12 uker; Observasjon og kun behandling ved økende rygg- og hoftesmerter; Strekkbehandling etterfulgt av gips i 12 uker" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "109", "question_text": "En 64 år gammel kvinne ble for 17 dager siden operert med kneprotese for artrose. Hun reinnlegges med økende smerter. Stingene ble tatt for 3 dager siden. Du finner et rødt område rundt arret distalt, noen få gule flekker i bandasjen, og hun klarer maksimalt 60° fleksjon i opererte kne. Hva er de riktige tiltakene?", "answer_text": "Ta blodprøver (hvite blodlegemer og CRP) og avvent prøvesvar før videre tiltak", "wrong_answers_text": "Ta MR for å vurdere om det er infeksjon; Settes på Ekvacillin (antibiotika) og utskrives til hjemmet; Tappe kneet og sende leddvæske til bakteriologisk undersøkelse" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "110", "question_text": "En ung mor kommer med sin 4 uker gamle gutt til helsestasjonen hvor du arbeider som ny lege. Barnet ble født til termin, normal fødselsvekt, APGAR 9-10. Han var ikterisk på barselavdelingen og har vært ikterisk siden. Bilirubin ble målt før utskrivelse, og han hadde da ikke behov for fototerapi. Moren syns at gutten er mindre gul i huden nå enn han var for to uker siden, men han har fortsatt lett gulfarget sklera. Det er ingen tegn til mistrivsel, han spiser bra (ammes) og legger på seg vekt som forventet. Hva er beste tiltak?", "answer_text": "Måle total og konjugert bilirubin", "wrong_answers_text": "Gi moren råd om å stanse ammingen og skifte til morsmelkerstatning; Berolige mor med at barnet trives, spiser bra, legger på seg, og at gulsotten gradvis vil forsvinne; Gi moren råd om gi morsmelkerstatning som tillegg til ammingen" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "111", "question_text": "En mor kommer til deg som fastlege med sin 8 år gamle sønn, fordi hun syns at han er så tynn. Helt siden han var liten har han bare \"pirket i maten\". Han tålte ikke kumelk som spedbarn, men er ellers frisk. Gutten er flink på skolen og deltar i organisert håndball og langrennstrening. Mor sier at han bare liker pizza og burgere og at han nekter å spise f. eks. grønnsaker og fisk. Hun bekymrer seg for at han ikke får god nok ernæring og gir ham en vitaminpille med mineraler hver dag. Hans naturlige funksjoner er uten anmerking. Ved undersøkelse finner du langs venstre sternalrand en systolisk bilyd (grad 2/6) som svekkes i sittende stilling, og for øvrig normalt funn i status. Dagens høydemål er 133 cm og vekten 25 kg. Mor ønsker at gutten blir utredet. Hvilket av følgende handlingsalternativ er best?", "answer_text": "Beroligende beskjed om at alle funn er normale", "wrong_answers_text": "Henvisning til barnekardiologisk vurdering; Henvisning til barnegastroenterologisk vurdering; Henvisning til barneallergologisk vurdering" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "112", "question_text": "I din jobb som fastlege har du en ett år gammel tidligere frisk jente på kontoret som den siste uken har hatt svingende feber og vært noe slapp. Hun har hatt hoste og vært neseforkjølet, nedsatt matlyst. Normal avføring og vannlating. Hadde også en episode med neseblødning for en uke siden som gikk fort over. Ved undersøkelse er hun litt bleik, hun er i god allmenntilstand, afebril. Lett hoste. Enkelte palpable lymfeknuter på halsen med største diameter ca 8-10 mm. Noe rød i svelget, normalt over hjerte, lunger og abdomen. Ingen hevelse over ankler/legger/knær. Blodprøver viser følgende verdier: Prøve Verdi Ref. område Hb 8,9 g/dL 10,5-13,1 g/dL MCV 79 fL 75-87 fL MCH 28,8 pg 23,9-34,1 pg Tot. leukocytter 10,0 x 10E9/L 4,0-14,0 x 10E9/L Granulocytter 0,5 x 10E9/L 1,5-7,5 x 10E9/L Trombocytter 200 x 10E9/L 145-390 x 10E9/L CRP 20 mg/L < 5 mg/L Kreatinin 30 µmol/L 23-37 µmol/L Hva er den mest sannsynlige forklaringen på blodprøvesvarene?", "answer_text": "Sekundær forbigående nøytropeni", "wrong_answers_text": "Lymfom; Akutt leukemi; Jernmangelanemi" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "113", "question_text": "Tidligere frisk jente, 12 år, kommer til legevakten fordi hun siden i går har hatt et kløende utslett på det meste av kroppen. Ved undersøkelse er hun våken, puster med respirasjonsfrekvens 18 per minutt, har regelmessig puls 80 per minutt, blodtrykk 112/78 mmHg, temperatur 37,1°C. Det er normale funn ved inspeksjon i munnhule og svelg og normal respirasjonslyd ved auskultasjon av lungene. Spredt på hele kroppen ser du rødt, vablete utslett. Hva er det første som bør gjøres nå?", "answer_text": "Gi henne antihistamin peroralt", "wrong_answers_text": "Gi henne hydrokortison intravenøst; Gi henne adrenalin intramuskulært; Gi henne hydrokortison peroralt" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "114", "question_text": "Du blir som fastlege kontaktet på telefon av datteren til en kvinne på 79 år. Pasienten beskrives som fysisk sprek, men datteren forteller at familen har merket at pasienten har blitt noe mer glemsom det siste året. Hun har likevel klart seg fint i egen leilighet med noe mer støtte fra familie og hjemmetjenesten. Datteren forteller nå at det har skjedd en endring de siste 2-3 dagene, med økende nattlig uro og forvirring. De opplever også at hun ser ting som ikke finnes. Hva er korrekt vurdering?", "answer_text": "Du mistenker akutt delir selv om endringen har gått over flere dager", "wrong_answers_text": "Du mistenker Lewi Body Demens, fordi det har vært utvikling av kognitiv svikt over tid og raskt innsettende synshallusinasjoner er vanlig; Tilstanden minner mer om abstinensreaksjon som kommer etter langvarig inntak av alkohol, og det er viktig å spørre om alkoholbruk; Du mistenker demens, hvor det kan inntreffe brå endring når pasienten har brukt opp sin mentale reservekapasitet" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "115", "question_text": "En 21 år gammel rørlegger du har vært fastlege for siden han var baby har de siste 2-3 årene kommet til deg som fastlege for ulike kroppslige fenomener han har ønsket undersøkt. Han er utredet ved nevrologisk avdeling for svakhetsfølelse i armer og bein og en diffus svimmelhet og opplevelse av at verden rundt flyter inn i hodet hans - alt uten avvikende funn. Han har tidliegre hatt en periode med utypiske spiseforstyrrelser og har snakket med deg om at han er usikker på om han kan være transperson. Du har lagt merke til at han disse siste 2 -3 årene har mistet mimikk, er alvorlig, fremstår endret i blikkontakt og er mere \"stirrende og fjern\". Hans mor har nå kontaktet deg fordi han har isolert seg og ikke har noen kontakt med venner og ikke steller leiligheten sin; det begynner å lukte rundt ham. Dette har pågått et års tid. Hva er mest sannsynlige alvorlige diagnose du nå må undersøke?", "answer_text": "Schizofreni", "wrong_answers_text": "Rusproblematikk; Parkinson sykdom; Depresjon" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "116", "question_text": "En 46 år gammel mann med kjent bipolar lidelse oppsøker deg som fastlege sammen med sin kone. Han har tidligere hatt tre lengre perioder med mani, og etter disse har han slitt med depresjon. Siste episode var for fem år siden, han var da innlagt i fire uker. Han har tidligere hatt god effekt av stemningsstabiliserende medikasjon, men har de siste to årene ikke brukt faste medisiner. Han beskriver nå redusert søvnbehov, og ifølge kona er han økende irritabel. Han er i full jobb og har problemer med å konsentrere seg. Han ber om råd for håndtering av situasjonen. Hva er den beste tilnærmingen på det nåværende tidspunktet?", "answer_text": "Sikre søvn og starte opp med stemningsstabiliserende medikasjon", "wrong_answers_text": "Sykmelde pasienten og sette opp ny time om få dager; Legge pasienten inn på akuttpost for å sikre at situasjonen ikke forverres; Henvise til almenpsykiatrisk poliklinikk" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "117", "question_text": "Du arbeider på et allmennlegekontor og treffer der en 40 år gammel kvinne som har en klar depressiv lidelse og er i behov av medikamentell behandling. Hun har også mye angstsymptomer, inkludert panikkanfall. Hva er beste medikamentelle behandling?", "answer_text": "Escitalopram (SSRI)", "wrong_answers_text": "Quetiapin (diazepin); Diazepam (benzodiazepin); Amitriptylin (ikke-selektiv monoaminreopptakshemmer)" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "118", "question_text": "Du arbeider som LIS1 ved en psykiatrisk poliklinikk og skal vurdere en 45 år gammel kvinne i forhold til akutt innleggelse. Hun er klart deprimert, har en vanskelig hjemmesituasjon og har vært sykmeldt den siste måneden. Hvilke ytterligere depresjonstegn vil tale for akutt innleggelse?", "answer_text": "Følelse av håpløshet", "wrong_answers_text": "Uttalt trøtthet; Tap av vekt; Tanker omkring døden" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "119", "question_text": "En 60 år gammel kvinne med kjent bipolar sykdom er blitt innlagt med depresjon. Hun har brukt litium gjennom de siste 20 årene, serumnivå til vanlig 0,5 - 0,6 mmol/L (ref 0,5 - 1,0). Kontroll av serumnivå viser nå 1,0. Hun er en del plaget med kvalme. Fastlegen hennes har satt henne på lisinopril (ACE-hemmer) for 4 uker siden med bakgrunn i hypertensjon. Hva bør gjøres med hennes medikasjon?", "answer_text": "Redusere litiumdosen, men også vurdere alternativ behandling for blodtrykket", "wrong_answers_text": "Seponere litium i løpet av to uker og fortsette med lisinopril; Fortsette med uendret litiumdose, men erstatte lisinopril med hydroklortazid; Avvente, fortsette med undret medikasjon og ta ny bestemmelse av serum litium." }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "120", "question_text": "En 38 år gammel mannlig bygningsarbeider kommer til legevakten fulgt av 2 kolleger. Når du ser ham ligger han på båre og virker fortvilet og svarer ikke ordentlig på tiltale. Han puster anspent og raskt. Kollegen forteller at han på formiddagen i dag etter å ha lest en melding fra kona kollapset. Det er tatt EKG og blodtrykk som er normalt. Når du forteller ham at det ikke er noe galt med hjertet begynner han å snakke. Du konkluderer med at det er et kraftig angstanfall. Han er livredd og ønsker innleggelser. Hva er riktig håndtering nå?", "answer_text": "Forklare hva angst er og sende ham hjem", "wrong_answers_text": "Skrive innleggelsesskriv til psykiatrisk avdeling og melde ham dit; Starte med sertralin (et SSRI) og be ham oppsøke fastlege.; Skrive innleggelsesskriv til medisinsk avdeling og melde ham til akuttmottaket" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "121", "question_text": "En 33 år gammel kvinne er nå alvorlig deprimert og sover ikke mer enn 2 timer i døgnet, men er ikke psykotisk eller suicidal. Hun hadde som 24-åring en periode på to måneder der hun brukte en arv på 3 millioner kroner på å reise rundt i et afrikansk land og dele ut penger i ulike landsbyer. Hun sov ikke og hun giftet seg med ikke mindre enn 3 ulike menn. Etter dette har hun studert litteratur, men er forsinket i studiene på grunn av gjentatte depresjoner. Hva er riktigste medisin å starte nå for å behandle depresjonen?", "answer_text": "Quetiapin (diazepin)", "wrong_answers_text": "Lamotrigin (antiepileptikum); Benzodiasepiner; Selektiv serotonin reopptakshemmer (SSRI)" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "122", "question_text": "En 21 år gammel mannlig ingeniørstudent er henvist til ambulant akutteam på psykiatrisk poliklinikk etter at han en natt sto på taket på et 5 etasjer høyt byggeprosjekt under oppføring og ville hoppe. Han hadde sendt melding på instagram til en venninne og sagt farvel og fortalt hva han ville gjøre. Venninnen kontaktet politiet som rykket ut og fikk ham ned og til legevakt. På legevakten fremsto han uten tegn på depresjon, realitetbrist, mani eller annen åpenbar alvorlig psykopatologi. Han var fullt orientert for tid og sted, men hadde en promille på 0,2. Han sa han alltid hadde et sug etter å dø. Legevakten sendte han hjem med avtale om time på ambulant akutteam på psykiatrisk poliklinkk dagen etter. På poliklinikken forteller han at han har stått på mange bruer og tak over flere år med plan om å hoppe, men han pleier varsle venner. Han bekrefter konstant indre tomhet og at andre ikke forstår ham. Han kan ikke love å ikke skade seg i fremtiden Han fremstår ikke deprimert og gjør tydelig rede for seg selv og sine symptomer og plager. Han fremstår relativt ubesværet. Studieprogresjon skal være normal. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse", "wrong_answers_text": "Schizofreni; Kronisk depresjon med suicidalitet; Alkoholavhengighet" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Han fremstår relativt ubesværet. Studieprogresjon skal være normal. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse", "wrong_answers_text": "Schizofreni; Kronisk depresjon med suicidalitet; Alkoholavhengighet" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "123", "question_text": "En kvinne på 25 år kommer til fastlegen. Hun har siste året fått økende smerter i hender, håndledd, armer, skuldre, nakke, korsrygg, legger og ankler. Ikke sett noen leddhevelser. Hun føler seg sliten og har problemer med å konsentrere seg på jobben. Normale inflammasjonsmarkører. Hva er det beste fastlegen bør gjøre videre?", "answer_text": "Kartlegge for ikke-inflammatoriske leddplager slik som fibromyalgi (ved bruk av pasient-skåre-skjemaet for fibromyalgi), og vurdere om det er behov for videre utredning av leddsmertene", "wrong_answers_text": "Ta anti-CCP, Revmatoid faktor og ANA, og starte med NSAID; Forsøke om en kur med prednisolon kan hjelpe på hennes plager; Ta anti-CCP, Revmatoid faktor og ANA, starte med NSAID og henvise pasienten til revmatolog" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "124", "question_text": "En papirløs migrant, kvinne 35 år med endelig avslag på søknad om asyl, har nylig fått påvist tuberkulose. Kvinnen forteller at hun ikke er i stand til å betale verken for medikamentene eller legehjelpen for denne sykdommen. Hvilken helsehjelp har hun krav på og hvem skal betale for helsehjelpen?", "answer_text": "Pasienten har rett til nødvendig smittevernhjelp og full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll", "wrong_answers_text": "Hun har rett til nødvendig smittevernhjelp, men må betale for utgiftene til dette selv; Hun har verken krav på smittevernhjelp fra det offentlige helsevesen eller dekning av utgifter" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "125", "question_text": "En mann kommer inn på kontoret og ber om sykmelding. Mannens 7 år gamle sønn har nylig fått påvist epilepsi og mannen må være borte fra jobb i forbindelse med at han skal på et todagerskurs for foreldre til barn med epilepsi på sykehuset. Hvordan håndteres hans ønske om sykemelding korrekt?", "answer_text": "Han skal søke opplæringspenger", "wrong_answers_text": "Han skal ut ta egenmeldingsdager; Han skal sykemeldes jfr. unntakene i Folketrygdloven §8-4; Han skal bruke omsorgsdager" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "126", "question_text": "En 35 år gammel mann jobber på kontor og kommer til deg som fastlege på en mandag. Han har tatt ut egenmelding på fredagen før fordi han følte seg forkjølet. Bedriften han jobber for har en ordning med 3 egenmeldingsdager ved sykdom. Han har i dag feber, hodepine og føler seg slapp. Hvordan håndteres hans ønske om sykemelding korrekt?", "answer_text": "Han sykemeldes 100% f.o.m mandag", "wrong_answers_text": "Han får avventende sykmelding f.o.m onsdag; Han skal bruke egenmelding to dager til; Han sykemeldes 100% f.o.m fredag" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "127", "question_text": "En afghansk mann ringer fastlegekontoret der du er LIS1 og bestiller time for sin kone grunnet magesmerter. Familien har nylig flyttet til kommunen, og er en av flere afghanske familier på pasientlisten til veilederen din. Mannen opplyser at kona ikke snakker norsk, men at han vil være med og tolke for henne. Han sier de ikke har råd til profesjonell tolk, så alternativet ville vært at den fjorten år gamle datteren ble med som tolk. Hvem bør tolke ved konsultasjonen?", "answer_text": "Profesjonell tolk", "wrong_answers_text": "Ektefellen; Datteren; En av de andre afghanerne i kommunen" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "128", "question_text": "En dansk studie brukte registerdata for å undersøke sammenhengen mellom vaksinasjon mot Covid-19 og henholdsvis myokarditt og myoperikarditt. For vaksine BMT162b2 var justert hasard ratio for myokarditt/myoperikarditt 1,34 (95% konfidensintervall 0,90-2,00) sammenlignet med uvaksinerte, for vaksine mRNA-1273 var tilsvarende hazard ratio 3,92 (95% konfidensintervall 2,30-6,68). Hvordan bør disse estimatene tolkes med hensyn på risiko for myokarditt/myoperikarditt?", "answer_text": "Studien viser høyere risiko etter begge vaksiner, men resultatene er bare statistisk signifikante for mRNA-1273", "wrong_answers_text": "Studien viser statistisk signifikant høyere risiko etter vaksinasjon med både BMT162b2 og mRNA-1273; Studien viser høyere risiko etter vaksinasjon med BMT162b2, men ikke etter mRNA-1273; Studien viser høyere risiko etter vaksinasjon med mRNA-1273, men ikke etter BMT162b2" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "129", "question_text": "Det vedlagte CT bildet er tatt hos en 60 år gammel kvinne som ble innlagt med akutte brystsmerter. Hvilken behandling er anbefalt?", "answer_text": "Thoraxkirurg må kontaktes og pasienten opereres umiddelbart", "wrong_answers_text": "Karkirurg kontaktes og pasienten behandles med stentgraft; Pasienten legges inn og observeres på en medisinsk sengepost; Kardiolog kontaktes og pasienten sendes til koronar angiografi og sannsynlig perkutan koronarintervensjon" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "130", "question_text": "En 62 år gammel mann har følt seg syk i flere måneder med økt temperatur, nattesvette og økende tungpust. Ved auskultasjon finnes en ny bilyd på hjertet og splinter blødninger. Pasienten henvises til kardiolog, og ekko-doppler undersøkelse viser forandringer i aortaklaffen med aortaklaffeinsuffisiens grad II av IV og vegetasjoner med en lengde på 1,5 cm. Ultralyd av abdomen gir mistanke om en miltemboli. Hvilken behandling skal pasienten henvises til?", "answer_text": "Snarlig kirurgisk behandling", "wrong_answers_text": "Konservativ behandling med antibiotika; Antibiotikabehandling over 6 uker og deretter revurdering av operasjonsindikasjon; Perkutan aortaklaffebehandling (TAVI)" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "131", "question_text": "En 79 år gammel mann som har røykt siden 15 års alder har fått utført CT thorax som ledd i utredning av hemoptyse. CT viser emfysematøse lunger med en stor sentral tumor i venstre lunge og forstørrede mediastinale glandler bilateralt. CT viser også at aorta er forstørret fra ascendens, gjennom buen og til descendens med største diameter 56 mm. Hvordan håndteres dette best?", "answer_text": "Prioriterer utredning av lungetumor og avventer eventuell vurdering av aorta til lungetumor er avklart", "wrong_answers_text": "Forklarer pasienten at disse sykdommene er selvpåført på grunn av røyking og at han derfor ikke har rett på helsehjelp; Henviser pasienten elektivt til thoraxkirurgisk avdeling for vurdering av aortakirurgi" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "CT viser også at aorta er forstørret fra ascendens, gjennom buen og til descendens med største diameter 56 mm. Hvordan håndteres dette best?", "answer_text": "Prioriterer utredning av lungetumor og avventer eventuell vurdering av aorta til lungetumor er avklart", "wrong_answers_text": "Forklarer pasienten at disse sykdommene er selvpåført på grunn av røyking og at han derfor ikke har rett på helsehjelp; Henviser pasienten elektivt til thoraxkirurgisk avdeling for vurdering av aortakirurgi; Innlegger pasienten akutt ved thoraxkirurgisk avdeling pga. fare for aortadisseksjon/aneurysmeruptur" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "132", "question_text": "En 80 år gammel mann har røykt i hele sitt voksne liv. Nå har han fjernet høyre lunge grunnet en stor sentralt plassert lungecancer. Han kommer inn til akuttmottalet 2 uker etter utskrivelsen med feber og akutt oppstått uttalt tungpust. Røntgen thorax viser luft/væskespeil i høyre thoraxhule og en hvit venstre lunge. Han hoster opp store mengder pusslignenede væske. Hva er diagnosen?", "answer_text": "Bronkopleural fistel", "wrong_answers_text": "ARDS; Lungeemboli; Pneumoni" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "133", "question_text": "78 gml mann, sprek for alderen. Fallerende allmentilstand siste par ukene. Blodtrykk 100/70 mmHg og puls 85. Temperatur 39,5 . CRP 150 mg/L (ref. <5). Kreatinin 371 µmol/L (ref. 60 - 105). Pasienten gjennomgår CT abdomen uten kontrast. Undersøkelsen viser høyresidig hydronefrose og distalt ureterkonkrement med diameter 5 mm. Hvilke ytterligere tiltak er nødvendig i akuttfasen?", "answer_text": "Perkutan nefrostomi", "wrong_answers_text": "Smertestillende og rikelig drikkePasiente er septisk og trenger avlastning.; Ureteroskopi og fjerning stenen; I.v. antibiotika og observasjon" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "135", "question_text": "En 37 år gammel kvinne kommer til kontroll hos sin fastlege. Hun hadde for en uke siden dysuri, hyppig vannlatning og makroskopisk hematuri med koagler. Hun har fått behandling med mecillinam (penicillin - antibiotikum) i 5 dager og plagene er nå borte. Urin-dyrkning for en uke siden viste oppvekst av E.coli. Urin-stiks tatt i dag viser ingen utslag. Hvordan håndteres dette best videre?", "answer_text": "Ingen videre utredning", "wrong_answers_text": "Henvisning til cystoskopi og CT urografi; Henvisning til cystoskopi; Kontroll av urindyrkning og henvisning til urolog hvis dyrkningen viser oppvekst." }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "136", "question_text": "Du er vakthavende kirurgisk LIS i akuttmotaket på sykehuset. Klokken 21 innkomer en 23 år gammel mann som 5 timer tidligere veltet under terrengsykling og slo venstre flanke mot en stubbe. Ved 19-tiden observerte han at urinen var tydelig blodtilblandet, og han legges inn med mistenkt nyreskade. Blodtrykk 115/70 mmHg, puls 82/min og pulsoksymeter viser O2-metning >95%. Ved ordinær lkinisk undersøkelse finner du skrubbsår og underliggende moderat subkutan bloduttredelse i venstre flanke, ellers normalt. Miksjon er smertefri. Urinen er klart blodig. Hvilken undersøkelse bør velges først for å avklare skadeomfanget?", "answer_text": "CT abdomen med intravenøs konstrast", "wrong_answers_text": "MR abdomen" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "137", "question_text": "Du er fastlege og har besøk av en mann på 70 år som hører dårlig på sitt venstre øre. Det har vært slik i mange år. Han har drevet med jakt og baneskyting, så du mistenker at det kan være en støyskade fra dette. Orienterende tale og hviskestemme bekrefter at han hører noe dårligere på øret. Du ønsker å supplere med stemmegaffelprøver. Hvordan vil resultatet av disse være ved en støyskade på venstre øre?", "answer_text": "Weber lateraliserer mot høyre og Rinne er positiv på venstre side", "wrong_answers_text": "Weber lateraliserer ikke og Rinne er positiv på venstre side; Weber (stemmegaffelen midt på hodet) lateraliserer mot høyre og Rinne er negativ (lyden er sterkere på ørebensknuten enn utenfor øret) på ventre side; Weber lateraliserer mot venstre og Rinne er negativ på venstre side" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "138", "question_text": "En 85 år gammel mann kommer til legevakten grunnet et mørkt felt til høyre i synsfeltet som kom plutselig for 1 time siden. Han har ingen andre symptomer, og feltet har ikke endret seg siden debut. Ved undersøkelse er skarpsynet normalt, men synsfeltet er innskrenket nasalt på venstre øye og temporalt på høyre øye ved Donders test. Ellers er det normal øyeundersøkelse. Hvordan håndteres pasienten videre?", "answer_text": "Melde pasienten til sykehuset med mistanke om hjerneslag", "wrong_answers_text": "Gi venstresidig sideleie og melde pasienten til sykehuset med mistanke om netthinneløsning høyre øye; Se tilstanden an og be pasienten ta kontakt på nytt om symptomet ikke går over i løpet av ett døgn; Melde pasienten til sykehuset med mistanke om akutt arterie- eller veneokklusjon høyre øye" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "139", "question_text": "En 22 år gammel mann tar kontakt fordi han ser uskarpt, særlig med venstre øye. Han fikk ny brille for et par måneder siden. Med denne brillen finner du visus o.d.: 1,0, o.s.: 0,63. Han har med gamle brillesedler. Du sjekker korreksjonen for venstre øye. I den gamle brillen var sfærisk korreksjon +0,5 og astigmatismekorreksjon -1,5. I den nye brillen er sfærisk korreksjon -1,75, mens astigmatismekorreksjonen er -5,75. Hva er mest sannsynlige diagnose?", "answer_text": "Keratokonus", "wrong_answers_text": "Sentral serøs chorioretinopati; Juvenil katarakt; Juvenilt glaukom" }, { "source_file": "11.pdf", "question_number": "140", "question_text": "Du er fastlege og en kvinne på 30 år kommer til deg fordi det venstre øyet har vært rødt i 1 døgn. Øyet gir en verkende smerte, særlig da hun var ute i dagslys i går. Grunnet nærsynthet bruker hun dagslinser, men hun har ikke hatt dem på siden øyet ble vondt. Alt er tåkete på det venstre øyet, og selv med briller ser hun litt dårligere enn vanlig, synes hun. Pasienten har de siste dagene hatt litt hoste og er litt slapp, men har ingen kjente sykdommer. Hun jobber som ingeniør og sist du så henne var for å friske opp reisevaksiner i forbindelse med jobbopphold i utlandet. Hvilke to differensialdiagnoser er mest sannsynlig?", "answer_text": "Iridocyclitt og keratitt", "wrong_answers_text": "Konjunktivitt og keratitt; Vinkelblokk anfall og iridocyclitt; Iridocyclitt og konjunktivitt" }, { "source_file": "3.pdf", "question_number": "1.1", "question_text": "Hvilken av påstandene under stemmer for det parasympatiske nervesystemet?", "answer_text": "Det øker aktiviteten i mage og tarm.", "wrong_answers_text": "Det aktiverer skjelettmuskulatur. Det aktiveres ved fare. Det hemmer aktiviteten i glatt muskulatur" }, { "source_file": "3.pdf", "question_number": "1.2", "question_text": "Hvilken effekt har transmittersubstansen acetylkolin på aktiviteten i følgende vev? Meny: øker/stimulerer, senker/hemmer, ingen/ubetydelig • Skjelettmuskulatur • Glatt muskulatur i tarm • Sinusknuten • Eksokrine kjertler (tårekjertler, spyttkjertler etc)", "answer_text": "Skjelettmuskulatur - øker Glatt muskulatur i tarm- øker Sinusknuten - senker Eksokrine kjertler (tårekjertler, spyttkjertler etc) - øker", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "3.pdf", "question_number": "1.3", "question_text": "Det er viktig at en transmittersubstans har kortvarig virkning så synapsen blir raskt klar for nye signaler. Hvordan termineres (avsluttes) virkningen av acetylkolin?", "answer_text": "Ved enzymatisk nedbrytning", "wrong_answers_text": "Ved endocytose av acetylkolin Ved reopptak i nerveceller Ved reopptak i gliaceller" }, { "source_file": "3.pdf", "question_number": "1.4", "question_text": "Hvilke egenskaper karakteriserer metabotrope og ionotrope reseptorer? (svar på alle alternativene) Menyvalg: ionotrope, metabotrope, både ionotrope og metabotrope, ingen", "answer_text": "Ligandstyrte ionekanaler - Ionotrope G-proteinkoblede reseptorer - metabotrope Synaptiske virkninger i millisekunder - ionotrope Kan være inhibitoriske eller eksitatoriske - både ionotrope og metabotrope De finnes bare i det perifere nervesystem - ingen", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "3.pdf", "question_number": "1.5", "question_text": "Acetylkolinreseptorene finnes i to hovedtyper: nikotinerge (ionotrope) og muskarinerge (metabotrope). Hvilken sammenheng er det mellom reseptoregenskaper og funksjon i det parasympatiske nervesystemet?", "answer_text": "Postganglionære celler har mest muskarinerge reseptorer som gir mer langvarig effekt", "wrong_answers_text": "Signaloverføringen mellom pre- og postganglionære celler går raskt via nikotinerge reseptorer Effektorcellene/målorganet har vanligvis nikotinerge reseptorer så man får rask respons Reseptorene på effektorcellene/målorganet er samlet i spesialiserte synapser som likner synapsene på tverrstripet muskulatur" }, { "source_file": "3.pdf", "question_number": "1.6", "question_text": "Både natrium- og kaliumioner kan passere gjennom ionekanalen i nikotinreseptorer i skjelettmuskelfibre. Hvorfor er nettoeffekten av kanalåpning en depolarisering av hvilemembranpotensialet?", "answer_text": "Siden hvilemembranpotensialet ligger nært likevektspotensialet for kalium vil den elektrokjemiske gradienten for natrium være størst, og natriumstrømmen dominerer.", "wrong_answers_text": "Siden natriumioner er mindre vil de strømme raskere gjennom kanalen og føre til en depolarisering av cellen. Siden hvilemembranpotensialet er negativt, og begge er positivt ladede ioner, vil de strømme inn og depolarisere cellen. Det er større konsentrasjonsforskjell mellom utsiden og innsiden av cellen for natrium enn kalium, derfor vil natriumstrømmen dominere og depolarisere cellen." }, { "source_file": "3.pdf", "question_number": "1.7", "question_text": "Hva skjer i den nevromuskulære synapsen om man farmakologisk blokkerer/hemmer enzymet acetylkolinesterase?", "answer_text": "Postsynaptiske potensialer vil få økt amplitude og varighet.", "wrong_answers_text": "Signaloverføringen i synapsen hindres. Produksjonen av Acetylkolin stopper. Færre Na+-ioner vil strømme inn i muskelcellen." }, { "source_file": "3.pdf", "question_number": "2.1", "question_text": "Anne og Erling er begge 23 år gamle. Anne har regelmessig menstruasjon og har i noen måneder forsøkt å bli gravid. Noen venner har fortalt dem at det er viktig å ha samleie på riktig tidspunkt i menstruasjonssyklus. De forsøker derfor å finne ut når i menstruasjonssyklus Anne vanligvis har eggløsning (ovulasjon). Noen hormoner kan påvises i spytt hvis de er til stede i blodet. Høye nivåer av hvilket hormon vil fortelle at Anne har hatt ovulasjon?", "answer_text": "Progesteron", "wrong_answers_text": "Østradiol Follikelstimulerende hormon (FSH) Humant choriongonadotropint hormon (hCG)" }, { "source_file": "3.pdf", "question_number": "2.2", "question_text": "Anne ser ut til å ha regelmessig menstruasjon. Når vil sannsynligheten være størst for at et samleie vil føre til befruktning og graviditet?", "answer_text": "1 dag før forventet ovulasjon", "wrong_answers_text": "5 dager før forventet ovulasjon dagen etter forventet ovulasjon. 5 dager etter ovulasjon" }, { "source_file": "3.pdf", "question_number": "2.3", "question_text": "Hvor lagres ferdig utviklete spermier?", "answer_text": "epididymis og ductus deferens", "wrong_answers_text": "prostata sædblærene (vesiculi seminalis) bulbouretralkjertle" }, { "source_file": "3.pdf", "question_number": "2.4", "question_text": "En vanlig menstruasjonsblødning skjer som resultat av en kraftig endring av konsentrasjonen i blod av et bestemt hormon. Hvilket?", "answer_text": "progesteron", "wrong_answers_text": "østradiol prolaktin Follikelstimulerende hormon (FSH) Luteiniserende hormon (LH) Humant choriongonadotropint hormon (hCG)" }, { "source_file": "3.pdf", "question_number": "2.5", "question_text": "Når et befruktet egg er implantert i uterusendometriet, er det viktig at neste forventede menstruasjonsblødning ikke finner sted. Hvilket hormon er ansvarlig for at ovariet fortsetter å produsere progesteron og forhindre menstruasjon?", "answer_text": "Humant choriongonadotropint hormon (hCG)", "wrong_answers_text": "østradiol progesteron prolaktin Follikelstimulerende hormon (FSH) Luteiniserende hormon (LH)" }, { "source_file": "3.pdf", "question_number": "2.6", "question_text": "Hvilke to av følgende hormoner virker direkte på Sertolicellene i testis?", "answer_text": "Follikelstimulerende hormon (FSH) Testosteron", "wrong_answers_text": "Luteiniserende hormon (LH) Progesteron Inhibin Prolaktin GnRH Østradiol" }, { "source_file": "3.pdf", "question_number": "2.7", "question_text": "Når babyer dier utløses to viktige signaleringssløyfer. Hva utløser signaleringssløyfene hos mor, hvilken to hormoner er sentrale i signaleringssløyfene, og hvilke effekter har hormonene?", "answer_text": "Når babyen dier, blir nervene i brystvortene mekanisk aktivert, som fører til frigjøring av Oksytocin og Prolaktin fra hypofyse (hhv adeno- og nevro-). Prolaktin stimulerer produksjon av melk, også poeng hvis studentene isteden nevner laktogenese, og galaktopoiese og Oksytocin stimulerer frigjøring av melk, også poeng hvis studentene isteden nevner milk-ejection refleks.", "wrong_answers_text": "N/A" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "1", "question_text": "Ein pasient innlagt med KOLS-forverring er vorten tiltakande sliten og har stige i PaCO2 frå 6,5 til 8,5 kPa (ref. 4,7-6,0) i løpet av dei siste 3 timane. pH har falle til 7,31 (ref. 7,35-7,45); PaO2 er uendra. Han har så langt ikkje fått oksygentilførsel under innlegging. Kva for eit tiltak bør setjast inn først?", "answer_text": "BIPAP (Bi-level Positive Airway Pressure)", "wrong_answers_text": "PEEP (Positive end-Expiratory Pressure); CPAP (Continuous Positive Airway Pressure ); PEP-fløyte (Positive Expiratory Pressure)" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "2", "question_text": "Du er LIS1 i akuttmottak på kirurgisk avdeling og tek i mot ei 74-årig kvinne med 3 døgns sjukehistorie med abdominalsmerter og oppkast. Ho er tidlegare operert for perforert appendisitt, elles vesentleg frisk. Ho har forsøkt å ete og drikke, men det meste har kome opp. CT viser ileus, og ho skal opererast. BT 135/85 mmHg. Kva for nokre tiltak er dei viktigaste å gjere preoperativt?", "answer_text": "Leggje ventrikkelsonde for å tømme ventrikkelen og gje intravenøs væske mot dehydrering", "wrong_answers_text": "Leggje blærekateter, og gje oksygen med nasekateter; Starte intravenøs ernæring sidan ho har fasta og leggje blærekateter for å følgje timediuresen; Starte balansert transfusjon med erytrocyttar og plasma for å gje pasienten betre sirkulerande blodvolum" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "3", "question_text": "Du er vakthavande LIS1 på medisinsk avdeling og blir kalla til sengeposten. Ein tidlegare frisk mann er behandla for urosepsis i tre dagar og har no aukande respirasjonsfrekvens på 28/minutt. Han er vaken, varm og tørr, og kan snakke, men føler det er tungt å puste. Han ligg med nasekateter med 3 L O2 min-1. Du tek ein arteriell blodgass som viser: Prøve Aktuell verdi Referanseverdi pH 7,50 7,36 - 7,44 PaO2 6,4 kPa 10,0 - 14,0 PaCO2 3,8 kPa 4,5 - 6,1 BE +2 mmol/L -3 til + 3 Laktat 1,9 mmol/L 0,5 - 2,2 Blodgass viser alkalose, kva er korrekt tolking?", "answer_text": "Akutt respiratorisk alkalose", "wrong_answers_text": "Kronisk respiratorisk alkalose; Kronisk metabolsk alkalose; Akutt metabolsk acidose" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "4", "question_text": "Du er LIS1 på kirurgisk avdeling. Ei kvinne på 30 år vart operert for ankelbrot for 12 timar sidan. Ho fekk spinalanestesi til operasjonen, og paracetamol 1 g x 4 + oksykodon depotpreparat (OxyContin) 10 mg x 2 peroralt postoperativt. No klagar ho over smerter, og det er ikkje ordinert meir smertestillande. Kva er beste alternativ?", "answer_text": "Oksykodon ikkje-depotpreparat (OxyNorm) 5 mg peroralt", "wrong_answers_text": "Ei ekstra dose oksykodon depotpreparat (OxyContin) 10 mg peroralt; Ei ekstra dose paracetamol 1 g peroralt; Ketamin (Ketalar) 25 mg intravenøst" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "5", "question_text": "Du er LIS1 på kirurgisk avdeling. Ein kollega i kommunal legevakt tre timar med bilambulanse frå sjukehuset ringjer og melder ein pasient til innlegging for mistenkt appendisitt. Pasienten er elles frisk, og bortsett frå magesmerter med vandring mot høgre fossa rimeleg upåverka. Pasienten forlanger legehelikopter til transport fordi han ikkje orkar liggje i ambulanse så lenge. Er dette i tråd med retningslinjene?", "answer_text": "Nei, fordi det ikkje er behov for korkje rask transport eller spesialisert overvaking/behandling", "wrong_answers_text": "Nei, fordi det er for kostbart å bruke helikopteret til ein så lang transport; Ja, fordi det er ein lang og smertefull transport i bil; Ja, fordi pasienten har bruk for overvaking og smertelindring av anestesilege undervegs" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "6", "question_text": "Ei 19 år gamal tidlegare frisk kvinne kjem til mottak med akutt dyspnoe som starta for ein time sidan. Ho kjenner seg svært tungpusta og opplyser at det prikkar rundt munnen og i fingrane. Ved undersøkinga er ho uroleg, kaldsveitt og sit oppreist. Ho har respirasjonsfrekvens 27 min-1, puls 108 min-1, regelmessig. Normale auskultasjonsfunn over hjarte og lunger. Normal orienterande organstatus inkludert refleksar. Det blir teke ein blodgass. Ut i frå sjukehistoria, kva for ei blodgassforstyrring er mest sannsynleg?", "answer_text": "Låg PaCO2", "wrong_answers_text": "Låg PaO2; Høg PaO2; Høg pCO2" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "7", "question_text": "Ein 24 år gamal mann blir bringa til legevakt av politiet, som har funne han liggjande på fortauet. Han ligg med lukka auge og svarer ikkje på tiltale. Ved smertestimulering opnar han auga, snakkar usamanhengande, veivar med armane og beveger begge beina i nokre sekund før han sovnar att. Respirasjon 6 min-1, puls 80 min-1, BT 115/78 mmHg og temperatur 36,2°C. Pupillane er små. Det er normale forhold ved auskultasjon av hjarte og lunger. Blodsukkeret er normalt. Du mistenkjer forgifting. Kva slags forgifting er mest sannsynleg?", "answer_text": "Opioid", "wrong_answers_text": "Alkohol; Gammahydroksybutyrat (GHB); Amfetamin" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "8", "question_text": "Ein elektrikar på 22 år kjem til akuttmottaket etter at han for ca. 1 time sidan fekk straumgjennomgang frå tommel til tommel ved montering av stikkontakt i ein einebustad. Han vart frigjort med ein gong, hadde ikkje medvitstap, men kjende seg omtåka ei tid etterpå, og merkar ubehag i høgre arm. Du undersøkjear han og finn normal medvitsstatus. Det er ingen teikn til brannskadar i huda. BT, puls og EKG er normalt. Urin stiks normal. Kva er korrekt handtering av denne pasienten?", "answer_text": "Leggje pasienten inn på lokalsjukehus til observasjon", "wrong_answers_text": "Sende pasienten heim, og be han få teke nytt EKG hos fastlegen neste dag; Sende pasienten heim, og be han avtale kontroll hos bedriftshelsetenesta innan 1 veke; Rekvirere troponin-T og CK og kontakte pasienten når prøvesvar ligg føre" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "er små. Det er normale forhold ved auskultasjon av hjarte og lunger. Blodsukkeret er normalt. Du mistenkjer forgifting. Kva slags forgifting er mest sannsynleg?", "answer_text": "Opioid", "wrong_answers_text": "Alkohol; Gammahydroksybutyrat (GHB); Amfetamin" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Ein elektrikar på 22 år kjem til akuttmottaket etter at han for ca. 1 time sidan fekk straumgjennomgang frå tommel til tommel ved montering av stikkontakt i ein einebustad. Han vart frigjort med ein gong, hadde ikkje medvitstap, men kjende seg omtåka ei tid etterpå, og merkar ubehag i høgre arm. Du undersøkjear han og finn normal medvitsstatus. Det er ingen teikn til brannskadar i huda. BT, puls og EKG er normalt. Urin stiks normal. Kva er korrekt handtering av denne pasienten?", "answer_text": "Leggje pasienten inn på lokalsjukehus til observasjon", "wrong_answers_text": "Sende pasienten heim, og be han få teke nytt EKG hos fastlegen neste dag; Sende pasienten heim, og be han avtale kontroll hos bedriftshelsetenesta innan 1 veke; Rekvirere troponin-T og CK og kontakte pasienten når prøvesvar ligg føre" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "9", "question_text": "Ei kvinne på 62 år vender seg til fastlegen fordi ho i nokre veker har registrert brunleg sekresjon frå det høgre brystet. Du tek ei anamnese og gjer ei klinisk undersøking. Det er ikkje brystkreft i familien. Kva er rett tiltak?", "answer_text": "Trippeldiagnostikk", "wrong_answers_text": "MR mammae; Cytologiutstryk av sekretet; Duktografi av brystet" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "10", "question_text": "Ei 63 år gamal kvinne har fått påvist brystkreft i høgre bryst ved mammografiscreening. Ho kjem no til operativ behandling. Korleis kan ein med størst sannsyn finne ut om ho har spreiing til lymfeknutar i aksillen?", "answer_text": "Sentinel node-undersøking", "wrong_answers_text": "Palpasjon av aksillen; Ultralyd aksille; MR av aksillen" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "11", "question_text": "Ein 6 veker gamal baby er saman med mor på helsestasjonskontroll. Mor seier babyen søv veldig mykje og ikkje ser ut til å vere interessert i blikkontakt. Mora ser sliten og mimikkfattig ut. Når du spør korleis ho har det, seier ho med tårer i auga at det var mykje tyngre å bli mor enn ho hadde trudd. Mora handterer babyen forsiktig, men snakkar ikkje med babyen. Babyen er roleg - nærast passiv, lagar ikkje mykje lydar. Kva er det beste tiltaket?", "answer_text": "Kartleggje kvinna og barnet si helse og vurdere om det er behov for akutt behandling", "wrong_answers_text": "Kartleggje førekomst av autismespekterliding i familien; Starte medikamentell behandling med antidepressiva av mor; Kontakte barnevernet" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "12", "question_text": "Ein 65 år gamal mann vender seg til fastlegen fordi han har kjent seg sliten i eit halvt år. Han har også vore forstoppa, hatt håravfall og vektauke. Som fastlege for mannen mistenkjer du hypothyreose. Kva for ei blodprøve vil gje mest informasjon om dette?", "answer_text": "TSH (Thyreoidea Stimulerande Hormon)", "wrong_answers_text": "FT4 (Fritt Thyroxin-4); FT3 (Fritt Thyroxin-3); TBG (Thyroxin-Bindande Globulin)" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "13", "question_text": "Ein 39 år gamal mann søkjer lege fordi han opplever anfall med hovudverk, hjartebank og svimmelheit. Anfalla kan vare frå nokre få minutt til fleire timar, og den siste tida har dei kome nesten dagleg. Han fekk diagnosen hypertensjon 29 år gamal og starta behandling med antihypertensiva og bruker amlodipin (kalsiumblokkar) i monoterapi med moderat effekt. Han er normalvektig og er tidlegare røykar. Rutineprøvar viser normal kreatinin og også normal kalium. Kva for nokre supplerande blodprøvar er det mest rimeleg å ta i denne situasjonen?", "answer_text": "Metanefrin i plasma", "wrong_answers_text": "Ingen supplerande prøvar er indisert på noverande tidspunkt; Kort deksametason hemmingstest; Renin og aldosteron i morgonprøve" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "14", "question_text": "Ein 45 år gamal mann kjem til deg som fastlege og klagar over nedsett seksuallyst, nedsett ereksjonsevne, trøyttleik og nedsett energinivå. Han mistenkjer at han kan ha testosteronmangel. Du finn det følgjande: Prøve Aktuell verdi Referanseverdi Luteiniserande hormon (LH) 0,8 IE/L 0,8-7,6 Folikkelstimulerande hormon (FSH) 0,8 IE/L 0,7-11,1 Testosteron 6,0 nmol/L 6,7-31,9 Seksualhormonbindande globulin (SHBG) 80 nmol/L 13-71 Kva er korrekt tolking av prøvesvara?", "answer_text": "Sekundær hypogonadisme", "wrong_answers_text": "Primær hypogonadisme; Pseudohypogonadisme; Marginale avvik, ikkje noko å seie klinisk" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "15", "question_text": "Ein 40 år gamal mann får målt lett forhøgja TSH som ledd i «heilsjekk». To veker seinare går mannen til fastlegen og ber om behandling. Nye blodprøvar viser TSH på 5 mIE/L (ref. 0,5 - 3,6) og FT4 (Fritt Thyroxin) 9,2 pmol/L (ref. 8,0-21), Anti-TPO (thyreoidea peroxidase) er negativ. Mannen fortel at han er tidlegare heilt frisk og at han ikkje har nokon symptom no. Fastlegen palperer halsen hans utan nokon unormale funn. Kva for eit tiltak bør fastlegen setje i verk?", "answer_text": "Nye blodprøvar om eit halvt år på grunn av mogleg subklinisk hypotyreose", "wrong_answers_text": "Tilvising til endokrinolog for utgreiing for mogleg binyrebarksvikt; Substitusjonsbehandling for byrjande hypotyreose; Tilvising til endokrinolog på grunn av subklinisk hypotyreose" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "16", "question_text": "Ei 31 år gamal kvinne har vore plaga med å vere tiltakande trøytt og slapp. Dei seinaste månadene har appetitten vore redusert, og ho har tapt vekt ufrivillig (frå 65 til 60 kg). Ho nemner at ho lett blir svimmel når ho reiser seg. Familiemedlemer har peika på at ho er påfallande brun i huda. I samband med ein influensaliknande sjukdom blir ho ekstremt slapp og dårleg. Ho klarer ikkje å stå på beina. Ho blir lagd inn som strakshjelp. I akuttmottak blir blodtrykket målt til 80/55 mmHg. Kva er rett tiltak?", "answer_text": "Omgåande gje hydrokortison og fysiologisk saltvatn intravenøst", "wrong_answers_text": "Omgåande gje fysiologisk saltvatn intravenøst og rekvirere serum kortisolprøve; Gjere ein synacthen stimuleringstest for å undersøkje om binyrebarksvikt ligg føre; Rekvirere serum kortisol og behandle med hydrokortison dersom prøven viser ein for låg verdi" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "17", "question_text": "Du er vikar som fastlege. Du får eit cytologisk prøvesvar som viser høggradige epiteliale forandringar i plateepitelet (HSIL) og positiv test for Humant Papillomavirus (HPV)16 og 18, hos ei 28 år gamal kvinne som er para 1. Frå journalen les du at kvinna har teke prøven som ein rutineprøve samtidig som ho fjerna hormonspiralen på grunn av nytt barneønske. Dette var for ei veke sidan. Ho er frisk og bruker ingen medikament. Kva er beste tiltak?", "answer_text": "Vaksine mot HPV, mellombels prevensjon og tilvise til gynekologisk poliklinikk", "wrong_answers_text": "Ny cytologisk prøve om 6 månader uansett om ho då er gravid eller ikkje; Ny cytologisk prøve etter neste svangerskap og fødsel; Vaksine mot HPV og gjennomføre ønskt graviditet" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "18", "question_text": "Ei 40 år gamal kvinne kontaktar deg som fastlege pga. mellomblødingar, spesielt etter samleie. Det er fire år sidan førre celleprøve. Då sette du inn ein kopperspiral. Ved gynekologisk undersøking finn du eit lettblødande, utstansa 10 mm «sår» på portio med spiraltrådar på plass. Kva er rett tiltak?", "answer_text": "Tilvise til gynekolog for biopsering av såret på cervix", "wrong_answers_text": "Ta celleprøve og avtale kontroll om 4 veker; Fjerne spiralen og ta prøve med tanke på Chlamydia/Herpes; Ta endometrieprøve og starte hormonbehandling for dysfunksjonell bløding" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "19", "question_text": "Ei 62 år gamal kvinne kjem på fastlegekontoret og klagar over aukande abdominalomfang og kjensle av å vere fylt opp, trass i at ho har prøvd å slanke seg. Ho har gått ned 8 kg siste halvår, men bukomfanget er uendra. Siste månad har ho kjent auka press på blæra. Ho må tisse oftare, og det er vorte vanskelegare med avføring (ho må presse veldig). Ho har tidlegare ikkje vore obstipert. Ho er tidlegare frisk, fødd 3 born, menopause 53 år gamal. Ho bruker ingen faste medisinar. Vanleg undersøking med celleprøve var normal for 2,5 år sidan, men no kjenner ho seg redusert fysisk. Ved gynekologisk undersøking palperer du ein tumor som fyller ut det meste av det vesle bekkenet. Kva er mest sannsynleg diagnose?", "answer_text": "Ovarialcancer", "wrong_answers_text": "Myoma uteri; Godarta ovarialcyste; Sarcoma uteri" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "20", "question_text": "Ei 19 år gamal jente kjem på elektiv time på grunn av magesmerter til deg som fastlege. Av journalen ser du at ho har hatt årleg kontakt sidan ho var 14 år, som fall saman med foreldra si skilsmisse. Du får fram at ho hadde menarche som 13-åring og at magesmertene starta like etterpå. Ho har i dag eit godt forhold til foreldra sine. Siste år har smertene vorte mykje verre, slik at ho har fråvære frå skulen 2–3 dagar per månad. Smertene sit nedst i magen i meir enn ei veke. Smertene er på sitt verste to dagar før menstruasjonen startar og slepp gradvis taket utover i menstruasjonen. Ho har regelmessig syklus 6/28, er gravida 0 og har aldri hatt seksuelt overførbare sjukdomar. Smertene er størst ved samleie. Kva for ein diagnose er mest sannsynleg?", "answer_text": "Endometriose", "wrong_answers_text": "Dysmenoré; Ovarialcyste; Psykososial årsak" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "21", "question_text": "Ein 64 år gamal mann kjem på legekontoret og fortel om vekttap på 20 kg siste tre år, sjølv om matlysta er god og han et regelmessige måltid. Han har store avføringar, grålege og feittaktige på farge. Han er uføretrygda for psykiske problem og har brukt mykje alkohol i mange år. Han drikk mindre no sidan han har anfall med magesmerter som han set i samband med alkoholinntak. Kva er klinisk bedømt den mest sannsynlege diagnosen?", "answer_text": "Kronisk pankreatitt", "wrong_answers_text": "Hyperthyreose; Cancer pancreatis; Diabetes mellitus" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "22", "question_text": "Ei 52 år gamal kvinne søkjer lege fordi ho kjenner seg «stinn» i magen, ho har plager når ho bøyer seg framover. Det siste året har ho gått ned 3–4 kg i vekt, ho har merka at ho blør lettare frå tannkjøtet når ho pusser tennene, ho kjenner seg generelt sliten. Blodprøvar viser: • hemoglobin 12,2 g/dL (ref. 12,5-15,0) • blodplater 35 109/L (ref. 115-300) • INR 1,6 (ref. <1,2) • albumin 28 g/L (ref. 33-42) Elles normalverdiar for kvite blodlekamar, ALAT, ASAT, bilirubin og kreatinin. Du palperer buken og kjenner ein forstørra milt. Kva er mest sannsynlege årsak til splenomegali hos denne pasienten?", "answer_text": "Avansert, kronisk leversjukdom", "wrong_answers_text": "Myelodysplastisk syndrom; Kronisk myelogen leukemi; Idiopatisk" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "23", "question_text": "Ein 66 år gamal mann, BMI 30 uendra gjennom 10 år, blir undersøkt av fastlegen som finn at levra er forstørra, blir palpert 2–3 fingerbreidder under costalbogen. Leverprøvar er normale med unntak av ASAT 135 U/L (ref. < 70) og ALAT 120 U/L (ref. < 70). Han har brukt statin (simvastatin) gjennom 10 år. Leverprøvane har tidlegare vore normale ved kontrollar hos legen dei siste 10 år. Det siste halve året har han vorte meir tungpusta og han har merka at han har hevelsar rundt anklane kvar dag. Pga. hovudverk har han det siste halvåret brukt paracetamol 1–2 tablettar (500 mg) 2–3 gonger i veka. Kva er mest sannsynleg årsak til hans hepatomegali?", "answer_text": "Hjartesvikt med stuvingslever", "wrong_answers_text": "Paracetamolindusert leverskade; Non-alkoholisk steatohepatitt; Simvastatinindusert leverskade" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "24", "question_text": "Du har legevakt og møter ein 42 år gamal mann med magesmerter. Han er på venteliste for cholecystectomi og har multiple små galleblærestein, men er elles frisk. Smertene starta brått og auka på i løpet av ein time, er lokalisert til epigastriet og stråler bak i ryggen mot venstre. Smertene er jamne og svært sterke, han er kvalm og kastar opp. Dette liknar ikkje gallekolikk som han har hatt før. Han er lett trykk- og sleppøm i heile øvre abdomen. Temperatur 38,2oC, BT 120/65 mmHg, P 110r. Kva er den mest sannsynlege diagnosen?", "answer_text": "Akutt pankreatitt", "wrong_answers_text": "Pyelonefritt; Gallesteinkolikk; Ulcus ventriculi" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "25", "question_text": "Du er fastlege for ei 18 år gamal jente som siste året har gått ned i vekt 2–3 kg. Ho er ofte kvalm når ho står opp om morgonen og blir tidleg mett, får smerte i epigastriet og blir kvalm ved større matinntak. Ho merkar også forverring ved stress på skulen og i familien. Kva er den mest sannsynlege diagnosen?", "answer_text": "Funksjonell dyspepsi", "wrong_answers_text": "Ulcussjukdom; Reflukssjukdom; Gallesteinsjukdom" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "26", "question_text": "Ein 27 år gamal mannleg student kjem til deg som fastlege. Han kjenner seg slapp siste halvåret og orkar ikkje å trene som før. Han har normal klinisk undersøking, men du synest han er bleik og du finn at han har Hb 10,4 g/dL (ref. 13,0-16,5), s-ferritin 4 ug/L (ref. 20-300) og s-folat 4 nmol/L (ref. > 5,7), vitamin B12 320 pmol/L (170-650), CRP 1 mg/L (<5) og differensialteljing av leukocyttar er normal. Han har ikkje sett blod på avføringa og Hemofec teke 3 gonger er negative. Kva er mest sannsynlege diagnose?", "answer_text": "Cøliaki", "wrong_answers_text": "Ulcerøs colitt; Crohns sjukdom; Pancreasinsuffisiens" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "27", "question_text": "Du er LIS1-lege i sjukehus og har ansvar for ei 74 år gamal kvinne som er innlagd for bilateral pneumoni. Ho gjekk for 6 md. sidan gjennom eit hjerneslag, er no oppegåande med stokk, men har framleis svært mykje dysphagi. Ho har gått ned 10–12 kg i vekt i løpet av dette halvåret og har no kroppsmasseindeks (KMI=BMI) 20. Ho nærmar seg å vere ferdigbehandla for sin pneumoni og skal skrivast ut til sjukeheim. Kva er beste tiltak for å betre ernæringssituasjonen?", "answer_text": "Perkutan endoskopisk gastrostomi (PEG) for enteral ernæring", "wrong_answers_text": "Næringsdrikkar, eksempelvis 1 kartong 200ml 3 gonger dagleg; Nasogastrisk ernæringssonde for ein periode for enteral ernæring; Observere henne over tid, sidan ho framleis er normalvektig" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "28", "question_text": "Ei 45 år gamal kvinne er plaga med asteni og hudkløe, men har ikkje synleg eksem ut over nokre kloremerke. Frå tidlegare står ho på levotyroksin for hypotyreose. Ho har fått påvist følgjande leverenzyme-verdiar: Aktuell verdi Referanseverdiar ASAT 56 U/L 15-35 ALAT 50 U/L 10-45 ALP 195 U/L 35-105 GT 152 U/L 10-75 I supplerande blodprøvar er det påvist IgM over normalområdet og positivt mitokondrie antistoff. Kva er den sannsynlege forklaringa på dei avvikande leverenzyma hennar?", "answer_text": "Primær biliær kolangitt (PBC)", "wrong_answers_text": "Alkoholisk feittleversjukdom (ASH); Non-alkoholisk feittleversjukdom (NASH); Autoimmun hepatitt (AIH)" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "men har ikkje synleg eksem ut over nokre kloremerke. Frå tidlegare står ho på levotyroksin for hypotyreose. Ho har fått påvist følgjande leverenzym-verdiar: Aktuell verdi Referanseverdiar ASAT 56 U/L 15-35 ALAT 50 U/L 10-45 ALP 195 U/L 35-105 GT 152 U/L 10-75 I supplerande blodprøvar er det påvist IgM over normalområdet og positivt mitokondrie antistoff. Kva er den sannsynlege forklaringa på dei avvikande leverenzyma hennar?", "answer_text": "Primær biliær kolangitt (PBC)", "wrong_answers_text": "Alkoholisk feittleversjukdom (ASH); Non-alkoholisk feittleversjukdom (NASH); Autoimmun hepatitt (AIH)" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "29", "question_text": "Mann, 88 år gamal. For to veker sidan ramla han og slo ryggen og høgre hofte. På legevakta fann dei ikkje noko brot, men han var kraftig forslått. Legevaktlegen starta smertelindring med paracetamol/ kodein (paracetamol + opioid) 500/30mg, og han har sidan då teke éin tablett tre gonger dagleg. Ryggen er framleis litt vond, men mykje betre enn då han var på legevakta. No kjem han til fastlegen på grunn av aukande magesmerter siste veka. Han hadde litt avføring i går, men synest det går lenger mellom kvar avføring enn det plar. Vasslatinga er som vanleg. Ved undersøking er han i god ålmenntilstand, afebril og har puls 76 min-1. Magen er mjuk, lett utspilt, og han er lett trykkøm over det heile, men ikkje sleppøm, ingen oppfyllingar. Tarmlyden er normal. CRP < 5 mg/L. Urin-stix er negativ. Du startar med laktulose (laksantium). Kva for smertebehandling bør føretrekkjast vidare?", "answer_text": "Byte frå paracetamol/kodein til berre paracetamol", "wrong_answers_text": "Byte frå paracetamol/kodein til tramadol (opioid); Framleis smertelindring med paracetamol/kodein; Byte frå paracetamol/kodein til naproksen (NSAID)" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "30", "question_text": "Ei 56 år gamal kvinne med 30-årig diabetes type-1 sjukehistorie kjem til deg og klagar over at ho er oppblåst og har sure oppstøytar etter måltid. Ved fleire høve har ho kasta opp. Undersøking viser forseinka tømming av ventrikkelen og du diagnostiserer diabetisk gastro parese. Kva for eit medikament ville vore mest nyttig hos denne pasienten?", "answer_text": "Metoklopramid - antiemetikum", "wrong_answers_text": "Ondansetron - antiemetikum; Famotidine – H2-blokkar; Omeprazol - protonpumpehemmar" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "31", "question_text": "Ein 26 år gamal mann søkjer deg som fastlege fordi han dei siste 7–8 vekene har hatt smerter i buken, hyppige og lause avføringar (opp til 6–7 gonger i døgnet) som er blodtilblanda. Han har gått ned 3–4 kg i vekt og kjenner seg slapp. Ved klinisk undersøking er han bleik, høgd 180 cm, vekt 65 kg. Han seier at han alltid har hatt litt laus mage, og alltid har vore slank. Blodprøvar viser at han er anemisk, Hb 10,4 g/dL (ref. 13,0-16,5), CRP er høg 86 mg/L (ref. <5). Andre orienterande blodprøvar er normale. Kva er mest sannsynlege diagnose?", "answer_text": "Ulcerøs colitt", "wrong_answers_text": "Iskemisk kolitt; Viral enteritt; Cøliaki" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "32", "question_text": "Du er fastlegen til ein 68 år gamal mann som kjem fordi han er i dårlegare form enn vanleg. Han vart operert for cancer coli med colectomi og ileosigmoideostomi for snart 4 år sidan. Han hadde sist biletdiagnostikk for ca. eitt år sidan, og då var alt normalt. Forutan ny utgreiing med CT, ønskjer du å ta blodprøve. Kva for ei av undersøkingane er viktigast i denne situasjonen?", "answer_text": "CEA", "wrong_answers_text": "Calprotectin; CRP; PSA" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "33", "question_text": "Ein 62 år gamal elles frisk mann har teke kontakt med fastlegen etter at han siste månad har hatt spor av blod i avføringa. Han har elles normal og uendra avføring. Fastlegen vel deretter å tilvise til gastrokirurgisk avdeling ved næraste sjukehus som «pakkeforløp». Kva vil vere første ledd i utgreiing?", "answer_text": "Coloskopi", "wrong_answers_text": "Rectoskopi; CT abdomen; Poliklinisk vurdering ved kirurg" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "34", "question_text": "Ein mann på 45 år har hatt kronisk alkoholisk leversjukdom i fleire år. Han vart no operert med fjerning av ein del av levra fordi det vart oppdaga ein tumor med diameter 4 cm. Nedanfor ser du eit utsnitt av det histologiske biletet av tumor i den reseserte levra. Kva for ei diagnose er korrekt?", "answer_text": "Hepatocellulært carcinom", "wrong_answers_text": "Metastase frå adenocarcinom i colon; Levercirrhose; Cholangiocarcinom" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "35", "question_text": "Ein 53 år gamal mann søkjer legevakta kl. 14.30 på grunn av sterke smerter i øvre del av magen. Smertene har vart frå frukost, intensiteten har auka gradvis og han er no klart smertepåverka. Ved bukundersøkinga er han trykkøm i epigastriet og under høgre costalboge, men han er ikkje sleppøm, det ligg ikkje føre noka reflektorisk stramming og han er ikkje bankeøm i nyrelosjene. Kva er mest sannsynlege diagnose?", "answer_text": "Gallesteinsanfall", "wrong_answers_text": "Funksjonelle tarmplager; Ulcus duodeni; Divertikulitt" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "36", "question_text": "Ein 48 år gamal mann blir innlagd kirurgisk avdeling 3 veker etter operativ behandling av lyskebrokk (laparoskopisk). I løpet av siste døgn har han hatt normal avføring 2 gonger, men også kasta opp. Smertene kjem og går, men er ikkje takvise. Ved klinisk undersøking av buken er det normale forhold med unntak av generell ømheit ved palpasjon. Røntgenoversikt av abdomen (innskote bilete) er vist nedanfor. Kva er mest sannsynlege diagnose?", "answer_text": "Ileus", "wrong_answers_text": "Meteorisme; Gastroenteritt; Pankreatitt" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "37", "question_text": "Ein 42 år gamal mann blir lagd inn for akutte magesmerter. Normale laboratorieverdiar. Ved undersøking har pasienten sterke magesmerter utan god effekt av opiat. Trykk- og sleppøm over heile abdomen. Det blir utført ein CT abdomen med intravenøs kontrast og opptak i venøs fase. Kva er mest sannsynlege diagnose?", "answer_text": "Tarmperforasjon", "wrong_answers_text": "Akutt cholecystitt; Tynntarmsileus; Colonileus" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "38", "question_text": "Ein 60 år gamal mann fekk påvist ein forstørra lymfeknute i venstre fossa supraclavicularis. Han hadde dei siste månadene hatt noko ubehag i øvre del av magen og gått ned 2–3 kg i vekt. Lymfeknuten vart fjerna, og sendt til undersøking (utsnitt under). Kva slags forandringar vart det påvist i lymfeknuten?", "answer_text": "Metastase frå adenokarsinom", "wrong_answers_text": "Metastase frå plateepitelkarsinom; Reaktiv lymfeknute, sannsynlegvis sekundært til ein infeksjon; Malignt lymfom" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "39", "question_text": "Ein elles frisk 64 år gamal mann utviklar aukande dysfagi over nokre månader, vekttap 6 kg. i løpet av dei siste 3–4 månader. Kva er mest sannsynlege diagnose?", "answer_text": "Øsofagus cancer", "wrong_answers_text": "Achalasi; Øsofagus divertikkel; Paraøsofagealt hernie" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "40", "question_text": "Ein tidlegare frisk 85 år gamal mann kjem til sjukehuset kl 21:15. Han greier ikkje løfte høgre arm, men kan bevege høgre fot litt (men er ustødig), han er litt skeiv i ansiktet. Han er vaken og klagar på hovudverk, kvalme og litt hoste. Han har vore med kona på butikken i dag, men då dei sat og såg nyheitene kl. 19, reagerte kona på at han snakka rart, han var skeiv i ansiktet og han kunne ikkje løfte armen. BT er 175/95 mmHg. CT caput er normal. Kva behandling er det riktig å tilby denne mannen i akuttmottaket?", "answer_text": "Trombolytisk behandling", "wrong_answers_text": "Trombolytisk behandling og acetylsalisylsyre når trombolyseinfusjonen er avslutta; Trombolytisk behandling saman med blodtrykkssenkande behandling; Acetylsalisylsyre" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "41", "question_text": "Som legevaktslege blir du tilkalla av ektefellen til ein 75 år gamal mann som har fått akutte talevanskar og problem med å bruke venstre arm. Dette oppstod heilt plutseleg for ein time sidan. Han verkar forvirra og amper og er ikkje samd når du vil leggje han inn på sjukehuset. Du meiner at vidare undersøking og behandling på sjukehuset no er påtrengjande nødvendig for han. Men han samtykkjer ikkje til dette. Kva seier det aktuelle lovverket om denne situasjonen?", "answer_text": "Han kan leggjast inn sjølv om han ikkje er i stand til å samtykke, og sjølv om han motset seg det.", "wrong_answers_text": "Han kan leggjast inn sjølv om han ikkje er i stand til å samtykke så sant næraste pårørande samtykker til innlegginga.; Han kan ikkje leggjast inn utan at han samtykker til det sjølv.; Han kan leggjast inn sjølv om han ikkje er i stand til å samtykke, men ikkje dersom han motset seg det." }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "42", "question_text": "Ei 76 år gamal kvinne har gjennomgått eit kortikalt hjerneinfarkt i venstre hemisfære. I forløpet vart det påvist atrieflimmer, og hjerneinfarktet vart derfor rekna for å vere embolisk. Som sekundærprofylakse etter hjerneinfarktet sett på apiksaban 5 mg x 2 (DOAK) og atorvastatin 40 mg x 1 (statin). Sekvele særleg i form av ekspressiv afasi og styringsvanskar i høgre arm. Ei veke etter slaget fekk ho eit generalisert tonisk-klonisk krampeanfall og vart derfor sett på det antiepileptiske middelet valproat. 10 dagar etter infarktet er ho noko fluktuerande vaken og verkar forvirra. Pårørande seier ho ikkje var slik dei første dagane etter slaget. Kva for eit legemiddel er mest sannsynleg årsak til dei mentale symptoma?", "answer_text": "Valproat - ved påverknad av kognitive funksjonar", "wrong_answers_text": "Apiksaban - ny hjernebløding; Atorvastatin - rhabdomyloyse og dermed delirium" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "43", "question_text": "Du er lege i akuttmottaket. Ei 83 år gamal kvinne er tilvist til ev. innlegging av fastlegen sin fordi det har «vorte heilt umogleg heime dei siste dagane». I akuttmottaket verkar ho noko desorientert og du er usikker på om ho gjev korrekt informasjon. Ho har CRP <5. Kva er riktig vidare undersøking og omsorgsnivå ?", "answer_text": "Ta kontakt med pårørande for komparentopplysningar, og dersom akutt oppstått endring bør ho innleggjast for vidare utgreiing", "wrong_answers_text": "Gjere ei klinisk undersøking og dersom manglande funn, sende henne til kommunal eining for pleie; Ta utvida blodprøvar og røntgenundersøking, og dersom negative sende henne til eigen bustad; Ta kontakt med pårørande og be dei ta hand om pasienten dei neste dagane då ho ikkje treng sjukehusopphald" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "44", "question_text": "Ei 23 år gamal kvinne får påvist anemi med Hb på 9,7 g/dL (ref. 11,7-15,3 g/dL). Ho har regelmessige og store menstruasjonsblødingar. Ho er elles frisk, har normal avføring, stabil vekt og bruker ingen medikament. Du tek utvida prøvar som viser: Prøve Verdi Referanseverdi MCV 63 fL 82-98 fL CRP <5 mg/L <5 mg/L Ferritin 4 ug/L 30-383 ug/L Hemofec er negativ ved tre separate målingar. Kva for eit tiltak bør setjast i verk?", "answer_text": "Starte per oralt jerntilskot", "wrong_answers_text": "Tilvise til koloskopi; Tilvise til gastroskopi; Starte intravenøst jerntilskot" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "45", "question_text": "Ein 73 år gamal mann blir lagd inn med ei intracerebral bløding. Det er fare for herniering, og akutt nevrokirurgisk intervensjon er indisert. Han har atrieflimmer og betydeleg hjartesvikt med ejeksjonsfraksjon (EF) på 30 % (ref. 50–75%). Han blir behandla med warfarin, og INR er 4,2 (ref. <1,2). Kva for eit behandlingstiltak er beste førebuing for ø.hj.-operasjon?", "answer_text": "Protrombinkompleks konsentrat i.v", "wrong_answers_text": "Konakion i.v; Frisk-frosen plasma (FFP) i.v; Traneksamsyre i.v" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "46", "question_text": "Ei 33 år gamal tidlegare frisk kvinne blir lagd inn kl. 01 direkte frå heimen av legevaktslege. Innleggingsdiagnose er lungeemboli. Ho har sidan i går kveld merka unormal tungpust ved trappegang. Ingen brystsmerter. Tidlegare frisk. Bruker p-piller. Ved klinisk undersøking er det normale auskultasjonsfunn over hjartet og lungene. Upåfallande underekstremitetar. BT 100/60 mmHg. Puls 80 min-1 regelmessig. EKG viser sinusrytme. Oksygenmetting på finger 94 %. Normalt røntgen thorax. Blodprøvane er normale med unntak av lett forhøgja D-dimer. CT-thorax vil ikkje bli teke før på dagtid. Ved sida av oksygen, kva for ei behandling vil du gje i påvente av avklarande CT-thorax?", "answer_text": "Lågmolekylært heparin", "wrong_answers_text": "Trombolyse; Acetylsalicylsyre; Ufraksjonert heparin" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "47", "question_text": "Du arbeider som fastlege, og har ein pasient på 65 år med mekanisk aortaventil. Det siste halvåret har han merka aukande slappheit og avtakande fysisk kapasitet. Han har nyleg vore til kardiologisk og lungemedisinsk vurdering, begge delar var tilfredsstillande. Ved klinisk undersøking høyrer du ein diastolisk bilyd ved auskultasjon over cor, og pasienten er lett ikterisk, elles normale funn. Du tek blodprøvar, og finn følgjande verdiar: Prøve Prøvesvar Referanseområde Hemoglobin 10,0 g/dL 13,4-17,0 g/dL Ferritin 40 μg/L 15-150 μg/L Retikulocyttar 155 x 109/L 30 - 100 x 109/L S-Folat 13,0 nmol/L > 10,0 nmol/L S-Vitamin B12 (kobalamin) 350 pmol/L 178-666 pmol/L MCV 102 fL 82-98 fL Bilirubin 50 µmol/L 5-25 µmol/L LD 326 U/L 105 - 205 U/L Kva for ein type anemi er mest sannsynleg?", "answer_text": "Hemolytisk anemi", "wrong_answers_text": "Jernmangelanemi; Megaloblastær anemi; Aplastisk anemi" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "48", "question_text": "Ein 68 år gamal pensjonist har dei siste 6–7 vekene hatt smerter med skiftande lokalisasjon. Paracetamol og ibuprofen i kombinasjon har lindra symptoma. Han har noko nattesveitte. Klinisk undersøking avdekte ikkje funn. Utstryk av blod ser du nedanfor. Laboratorieverdiar er som følgjer: Laboratorieparameter Aktuell Referanse Hemoglobin 10,7 g/dL 13,4-17,0 Leukocyttar 97,5 109/L 4,2-9,8 Trombocyttar 554 109/L 145-460 LD IU/L 413 105-205 Kva for ei av følgjande diagnosar er mest sannsynleg?", "answer_text": "Kronisk myelogen leukemi", "wrong_answers_text": "Kronisk lymfatisk leukemi; Akutt lymfoblastisk leukemi; Akutt myelogen leukemi" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "49", "question_text": "Ein pasient på 75 år som for eit par år sidan hadde ein djup venetrombose i venstre legg, har det siste året fått aukande plager med smerter, kløe, parestesiar og tyngdekjensle i underekstremiteten. For eit par månader sidan kom det eit sår på leggen som ikkje vil gro. Ved undersøking er det ødem, pigmentering, kronisk eksem og eit hudsår på 5–6 cm i diameter. Kva for eit av følgjande tiltak er det aller viktigast å setje i verk?", "answer_text": "Kompresjonsbehandling", "wrong_answers_text": "Steroidsalve; Sølvimpregnerte kompressar; Vassdrivande tablettar" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "50", "question_text": "Ei ung mor kjem til deg som fastlege med den 6 månader gamle babyen sin, som i løpet av siste 6 veker har utvikla eit hissig raudt utslett på begge kinn og på haka. Barnet er i god allmenntilstand, men verkar litt utilpass og tek seg stadig til ansiktet. Ved status finn du erytematøst makulopapuløst eksanthem og ekskoriasjonar svarande til dei nemnde lokasjonane. Kva er mest sannsynlege diagnose?", "answer_text": "Atopisk eksem", "wrong_answers_text": "Impetigo; Erythema infectiosum; Seboreisk eksem" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "51", "question_text": "Du er LIS i allmennmedisin og undersøkjer ein 69 år gamal mann som har ei 1,3 x 1,5 cm stor velavgrensa, mørkpigmentert hudforandring på ryggen utfor høgre skapula. Lesjonen har ikkje endra storleik det siste året, men har klødd litt. Ved undersøking er lesjonen ru å ta på og fissurert i overflata. Du set litt lokalbedøvelse og registrerer at lesjonen er lett å kurettere. Kva er mest sannsynlege diagnose?", "answer_text": "Seborroisk keratose", "wrong_answers_text": "Keratoakantom; Malignt melanom; Pigmentert basalcellekarsinom" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "52", "question_text": "Du jobbar som fastlege. Ein 48 år gamal gardbrukar har over dei fem siste åra vorte tiltakande plaga periodevis med raudheit, «småkviser» og brennande kjensle i huda i kinn, på haka og sentralt i panna. Ikkje hatt utslett andre stader. Ho er meir plaga på vår og sommar enn på vinteren, og særleg ille er det når ho blir varm eller drikk eit glas raudvin. Pasienten opplyser å vere i ei fin fase når ho oppsøkjer deg, men i status finn du små pustlar. Kva er den mest sannsynlege diagnosen?", "answer_text": "Rosacea", "wrong_answers_text": "Diskoid lupus; Seborroisk dermatitt; Fototoksisk eksem" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "53", "question_text": "Ein 28 år gamal mann kjem til deg på legekontoret der du jobbar som LIS1. Det siste halvåret har pasienten fått aukande problem med sår og trong forhud som stadig sprekk opp og blør. Han har vanskar med å gjennomføre samleie på grunn av smerter frå området. Der er ingen svie eller utflod frå urinrøyret. Han har ingen fast partnar, men har det siste året hatt to tilfeldige seksualpartnarar. Pasienten er uroleg og engsteleg. Ved undersøking finn du at preputiet er trongt og ikkje mogleg å retrahere fullstendig. Huda ytst på preputiet er kvitleg og fortjukka. Du ser at huda ytst på glans er kvitleg. Kva er den mest sannsynlege diagnosen?", "answer_text": "Lichen sclerosus", "wrong_answers_text": "Cancer penis; Candidabalanitt; Invers psoriasis" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "54", "question_text": "Du er LIS1 på legesenteret og ei kvinne gravid i 2. trimester kjem til kontroll. Sidan det snart er influensasesong, spør ho om ho kan få influensavaksinen. Ho fekk heller ikkje den andre dosen med MMR-vaksinen (meslingar, kusma og raude hundar) som ung og ønskjer å få sett den vaksinen også når ho no er på legekontoret. Kva er riktig å gjere i denne situasjonen?", "answer_text": "Gravide bør vaksinerast mot sesonginfluensa, men ikkje mot MMR", "wrong_answers_text": "Ein bør ikkje vaksinere gravide, du ber henne vente til etter fødselen; Ein bør vaksinere gravide og du set begge vaksinane; Gravide bør vere fullvaksinerte mot MMR, men ikkje mot sesonginfluensa" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "56", "question_text": "Ein 83 år gamal mann blir innlagd akutt frå heimen. Dei siste tre dagane har han vorte behandla med peroral penicillin for det ein trur er bronkitt. Grunna forverring av tilstanden blir han lagd inn av fastlegen. Ved tilkomst er han i redusert allmenntilstand, klar og orientert, hostar og har temperatur 38,9°C. Det er demping basalt baktil høgre lunge, og i same område er det knatrelydar. BT 120/80 mmHg. Puls 98 min-1 regelmessig. Blodprøvane viser leukocyttar 14,8 109/L (ref. 3,5-10,0) og CRP 134 mg/L (ref. <5). Oksygenmetting 93 % på romluft. Røntgen thorax viser utvisking av høgre diafragmakuppel med tilliggjande fortetting. Kva for ei antibiotikabehandling er det tilrådd å gje denne pasienten?", "answer_text": "Benzylpenicillin 1,2 g x 4 i.v", "wrong_answers_text": "Benzylpenicillin 3 g x 4 i.v pluss gentamicin 5 mg/kg x 1 i.v; Erytromycin iv 500 mg x 4 i.v; Cefotaksim 1-2 g x 3 i.v" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "57", "question_text": "Det blir gjort screening med urindyrking for asymptomatisk bakteriuri hos ei elles frisk 31 år gamal kvinne som er gravid i 2. trimester i sitt første svangerskap. Det blir påvist gruppe B streptokokkar (GBS) 103 CFU/mL. Korleis bør dette handterast?", "answer_text": "Det blir planlagt antibiotikaprofylakse under fødselen", "wrong_answers_text": "Det blir planlagt ny prøve ved 35–37 vekers svangerskap; Det blir planlagt forsterka overvaking av barnet i under fødselen; Det blir gjeve antibiotikabehandling for GBS-bakteriuri" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "58", "question_text": "Gut 16 år gamal kjem til fastlegen med kraftig halssmerte. Han har målt temp heime, 39,1oC. Han har vore sjuk i 2 dagar. Han har ikkje hoste eller andre symptom frå luftvegane. Ved klinisk undersøking er tonsillane kraftig injiserte med noko belegg. På fremre del av halsen er det forstørra ømme lymfeknutar. Kva for (ei) tilleggsundersøking er det tilrådd å ta i denne situasjonen?", "answer_text": "Inga tilleggsundersøking", "wrong_answers_text": "Mononukleose hurtigtest; CRP og differensialteljing; Streptokokk A hurtigtest" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "59", "question_text": "Ein 65 år gamal mann med svingande feber opp mot 39 oC siste 4 veker, nattesveitte og vekttap 6 kg blir lagd inn til vurdering. Ut over det har han ingen symptom eller funn. Blodkultur blir teke i mottak, røntgen thorax er negativ, urin-stix er også negativ. Blodprøvar viser: Prøve Aktuell verdi Referanseverdi Hb 7,8 g/dL 13,4 - 17,0 SR 70 mm/time ≤ 17 CRP 210 mg/L < 5 Kva for ei undersøking bør ein bestille først i den vidare utgreiinga av denne pasienten?", "answer_text": "CT-abdomen for å sjå etter intraabdominal abscess eller malignitet", "wrong_answers_text": "Beinmergsbiopsi for å sjå etter lymfom; MR-columna for å sjå etter spondylodiskitt; PET-scan for å sjå etter metastasar frå cancer" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "60", "question_text": "Ei 25 år gamal kvinne som er gravid i 1. trimester kjem til ditt legekontor og fortel at ho har hyppig vasslating og svie ved vasslating. Urin-stiks viser pyuri. Du tolkar dette som urinvegsinfeksjon og vel å starte med antibiotika. Kva for eit antibiotikum bør du velje?", "answer_text": "Pivmecillinam (Selexid)", "wrong_answers_text": "Trimetoprim (Trimetoprim); Amoxicillin (Imacillin); Ciprofloxacin (Ciproxin)" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "61", "question_text": "Som allmennlege undersøkjer du ein 32 år gamal mann som er frisk etter ein infeksiøs gastroenteritt. Han har ikkje lenger diaré. Det vart påvist Salmonella enteritidis i faeces i akuttfasen. Han jobbar som kokk på ein aldersheim. Når han kan kome tilbake i jobb?", "answer_text": "Han skal minst ha 2 negative avføringsprøvar før han returnerer til jobb", "wrong_answers_text": "Han skal vere sjukmeld i 1 månad etter at diaréen har stoppa opp; Han kan byrje i jobb med det same, så lenge diaréen har stoppa opp; Han skal behandlast i 1 veke med Ciproxin tablettar for å utrydde reservoaret før han byrjar på jobb" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "62", "question_text": "Du er vakthavande lege på sjukehuset. Ein mann på 80 år blir lagd inn ved medisinsk avdeling med blodtrykk på 85/50 mmHg, puls på 120 min-1 og feber (39˚C). Han har respirasjonsrate på 28 min-1. Pasienten er uklar. Urin-stix viser 3+ for leukocyttar. Han har fleire gonger tidlegare hatt nyrestein, og ein gjer derfor ultralyd urinvegar. Denne viser monaleg hydronefrose av høgre nyrebekken. Korleis er det best å behandle denne pasienten?", "answer_text": "Gje pasienten intravenøst ampicillin og gentamicin og tilvis han for innlegging av nefrostomikateter", "wrong_answers_text": "Gje pasienten intravenøst mecillinam og tilvis han til steinknusing (ESWL, Extracorporeal Shock Wave Lithotripsy); Gje pasienten intravenøst ampicillin og gentamicin og tilvis han til steinknusing (ESWL, Extracorporeal Shock Wave Lithotripsy); Gje pasienten intravenøst mecillinam og tilvis han for innlegging av nefrostomikateter" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "63", "question_text": "Ei tidlegare frisk 60 år gamal kvinne har vore på ferie på Zanzibar i 2 veker. Ho vart febersjuk på flyet heim for 4 dagar sidan. Siste 3 dagar feber 38–40oC, fleire frostanfall og talrike blodige suppeliknande avføringar og moderate smerter i nedre del av abdomen. Ho er kvalm, men har ikkje kasta opp. Ho er ganske medteken og blir innlagd på sjukehus der du har vakt. Kva er mest sannsynleg diagnose?", "answer_text": "Infeksiøs gastroenteritt", "wrong_answers_text": "Morbus Crohn; Ulcerøs colitt; Malaria" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "64", "question_text": "Ein 83 år gamal mann er nyleg heimkomen frå 2 vekers ferie på Kypros. Fleire i reisefølgjet er lagde inn med pneumoni, og pasienten kjem inn på sjukehus høgfebril, medteken BT 125/70 mmHg, respiratorisk mykje vanskar med O2 metting på 87 %, temperatur 38oC, CRP 230 mg/L (ref. < 5). Det er flekkvise alveolære infiltrat i venstre underlapp. Kva er mest sannsynlege diagnose?", "answer_text": "Legionella pneumoni", "wrong_answers_text": "Aspergillus pneumoni; Mycoplasma pneumoni; Viruspneumoni" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "65", "question_text": "Ei 74 år gamal kvinne er innlagd sjukehus med hjartesvikt. Femte dagen under innlegginga blir ho febril, temperatur 38,7oC og røntgen thorax viser funn som ved ein lobær pneumoni. Ho hostar og har mykje ekspektorat, CRP er 88 mg/L (ref < 5), kreatinin er 60 umol/L (ref 60-90). Andre blodprøvar er normale med unntak av moderat leukocytose (høge nøytrofile). Kva er riktig behandling?", "answer_text": "Penicillin G i.v. + Gentamicin (gentamicin - aminoglykosid) i.v.", "wrong_answers_text": "Cefotaxim (cefotaksim - cefalosporin) i.v.; Meropenem (meropenem - karbapenem) i.v.; Penicillin G i.v." }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "66", "question_text": "Ein 38 år gamal kvinneleg injiserande rusmisbrukar søkjer fastlegen sin pga. feber 38,5oC, ho verkar medteken, litt hurtig respirasjon 23 min-1, CRP er 85 mg/L. Ho har eit pussbelagt sår på venstre legg, ho er HIV-negativ. Røntgen thorax viser multiple små fortettingar i begge lunger. Kva er mest sannsynlege diagnose?", "answer_text": "Høgresidig endokarditt", "wrong_answers_text": "Stafylokokkpneumoni; Sopp pneumoni (candida); Venstresidig endokarditt" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "67", "question_text": "Ei 20 år gamal, tidlegare frisk kvinne blir innlagd i sjukehus fordi ho har vore slapp med influensaliknande symptom og uttalt nattesveitte i 2 veker etter ho kom heim frå ungdomstur til Syden. Den siste veka har ho utvikla kvalme og klarer ikkje å ete. Ho er lett dehydrert, temperatur 38,5oC rektalt. Når du undersøkjer henne, finn du store tonsillar, ømme lymfeknutar på halsen og i aksillane, levra er lett forstørra, men uøm. Analyse Svar Referanseområde Leukocyttar 9,8 109/L 3,5-11 Nøytrofile 5,4 109/L 1,5-7,3 Lymfocyttar 4,0 109/L 1,1-3,3 CRP 15 mg/L <5 ALAT 125 U/L 15-35 ALP 145 U/L 35-105 Gamma-GT 47 U/L 10-45 Bilirubin 45 millimol/L <20 Kva er den mest sannsynlege diagnosen?", "answer_text": "Mononukleose", "wrong_answers_text": "Malignt lymfom; Akutt hepatitt B; Tonsilitt" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "68", "question_text": "Ein tidlegare frisk overvektig 64 år gamal mann har siste 2 md. merka aukande tungpust ved påkjenningar og det er kome hevelse rundt anklane. Dei siste vekene har han også merka at han får hjartebank når han legg seg ned, særleg på sida. Legevakta høyrer krepitasjonar over basale halvdel av lungene bilateralt. EKG viser atrieflimmer 130-160 min-1. BT 98/68 mmHg. Pasienten blir lagd inn som straks-hjelp. Korleis bør ein medikamentelt behandle hjartesvikten hans ut over loop diuretika IV?", "answer_text": "starte digoksin", "wrong_answers_text": "starte ACE-hemmar; starte betablokkar; starte amiodarone" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Ei 62 år gamal kvinne har hatt anfall (2–3 min) med hjartebank, uregelmessig og rask rytme. Ho blir engsteleg, men får ikkje brystsmerter, tungpust eller svimmelheit. Det kan gå fleire veker mellom kvart anfall, men når ho drikk vin i helgane, kjenner ho det ofte natta etter. Ho har no hatt eit anfall som varte i 1 ½ time og oppsøkjer legevakt der eit EKG stadfestar atrieflimmer. Ho er fysisk aktiv og går tur utan avgrensingar. Ved undersøking har ho normal klinisk undersøking, normalt kvile-EKG med sinusrytme 63 min-1 og BT 138/86 mmHg. Blodprøvar viser normal HbA1c og normal proBNP. Mor hennar fekk hjerneslag 78 år gamal og røykte slik som pasienten også gjer. Har ho indikasjon for DOAK (direkte oral antikoagulasjon) og ev. kvifor?", "answer_text": "Nei, hennar CHA2DS2-VASc skår er 0", "wrong_answers_text": "Ja, ho røykjer og har familiehistorie med hjerneslag, så ho bør setjat på DOAK for å førebyggje hjerneslag; Nei, paroksystisk atrieflimmer gjev ikkje risiko for hjerneslag; Nei, ho har låg risiko og bør derfor heller få ASA" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "70", "question_text": "Du er fastlege og har ein pasient til konsultasjon som har kjend hjartesvikt etter eit infarkt for 3 år sidan. Pasienten opplever dyspné og store avgrensingar ved lett fysisk påkjenning. Pasienten kan ikkje gå meir enn 200 meter på flat mark, men har ingen symptom i kvile. Kva for ein NYHA-klasse tilsvarer dette?", "answer_text": "NYHA 3", "wrong_answers_text": "NYHA 1; NYHA 4; NYHA 2" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "71", "question_text": "Ein 62 år gamal mann med venstresidige brystsmerter som kjem både under påkjenning og i kvile, har fått utført arbeidsEKG med 1–2 mm ST-depresjon i laterale fremreveggsavleiingar ved 175 W. Ingen smerter under belastning. Han vart tilvist til CT koronar angoiografi som viste lette veggforandringar i midtre segment av LAD, men ingen signifikant stenose. Circumflex og høgre koronararterie vart skildra normale. Før CT-undersøkinga vart han sett på lågdose acetylsalicylsyre (ASA) og statin. Han har over lengre tid hatt plager med dyspepsi. Kva for (eit) tiltak bør tilrådast?", "answer_text": "Halde fram med statinbehandling og seponere ASA", "wrong_answers_text": "Tilvise til stress-ekkokardiografi for å vurdere ischemi i fremre vegg; Tilvise til invasiv koronar angiografi; Tilrå kontroll med CT koronar angiografi om eitt år" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "72", "question_text": "Du jobbar på ållmennlegekontoret og får inn ein 82 år gamal pasient etter operasjon for aortastenose. Du har ikkje fått epikrisen frå sjukehuset enno, men veit at han får behandling for hypertensjon, har diabetes og har kjent permanent atrieflimmer. Pasienten har fått ein biologisk aortaklaff og han lurer på kor lenge han må stå på blodfortynnande. Kor lenge skal pasienten stå på antikoagulasjon?", "answer_text": "Livslangt", "wrong_answers_text": "6 månader; 1 år; Treng ikkje antikoagulasjon" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "74", "question_text": "Du er fastlege for ei 81 år gamal tidlegare frisk kvinne. Ho har brukt amlodipin (kalsiumblokkar) 5 mg x 2 for hypertensjon i 3 månader. Dei siste vekene har ho hatt plagsam hevelse i begge anklane, særleg om kvelden. Ho har ikkje hatt brystsmerter eller vore tungpusta. Ho er uroleg for om det kan vere noko gale med hjartet og vil gjerne ha vassdrivande medisin, slik veninna hennar har fått for tilsvarande plager. Blodtrykket er no 140/75 mmHg. Kva er rett tiltak?", "answer_text": "Prøveseponere amlodipin", "wrong_answers_text": "Leggje til eit slyngediuretikum t.d. furosemid 40 mg dagleg; Tilvise henne til ekkokardiografisk undersøking av hjartet; Starte med kompresjonsstrømper" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "75", "question_text": "Du er legevaktslege og møter ein 50 år gamal mann, tidlegare somatisk frisk. Han søkjer hjelp for eit anfall med rask hjartebank som gjer han redd. Slike har han hatt til og frå over dei seste 3–4 år. Han har fått sertralin (SSRI) frå fastlegen mot angst dei siste 2 åra. Du ser i oversikta relativt hyppige konsultasjonar på legevakt i den same perioden. Du vel denne gongen å måle blodtrykket, som er 170/105 mmHg. Han har også ein svingande puls rundt 120 min-1. EKG viser sinustakykardi, elles normalt (cQT tid 430 msec., ref < 0,430), Hb 15,1 g/dL (13.0 - 17.0). Han har ikkje andre risikofaktorar for hjartesjukdom. Kva er den korrekte handteringa av pasienten i denne situasjonen?", "answer_text": "Be han kontakte fastlegen", "wrong_answers_text": "Tilviser til kardiolog; Starte hypertensjonsbehandling; Tilviser til psykolog" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Du er legevaktslege og møter ein 50 år gamal mann, tidlegare somatisk frisk. Han søkjer hjelp for eit anfall med rask hjartebank som gjer han redd. Slike har han hatt til og frå over dei seste 3–4 år. Han har fått sertralin (SSRI) frå fastlegen mot angst dei siste 2 åra. Du ser i oversikta relativt hyppige konsultasjonar på legevakt i den same perioden. Du vel denne gongen å måle blodtrykket, som er 170/105 mmHg. Han har også ein svingande puls rundt 120 min-1. EKG viser sinustakykardi, elles normalt (cQT tid 430 msec., ref < 0,430), Hb 15,1 g/dL (13.0 - 17.0). Han har ikkje andre risikofaktorar for hjartesjukdom. Kva er den korrekte handteringa av pasienten i denne situasjonen?", "answer_text": "Be han kontakte fastlegen", "wrong_answers_text": "Tilviser til kardiolog; Starte hypertensjonsbehandling; Tilviser til psykolog" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Ein pasient (75 år) med kjend hjartesvikt og paroxysmal atrieflimmer kjem til konsultasjon. Pasienten hadde hjarteinfarkt for 4 år sidan som vart behandla med stentinnlegging, og han har ikkje hatt brystsmerter etter infarktet, men eit lite slag for 2 år sidan (utan sekvele). Det går fram frå journalen og pasienten kan stadfeste at han står på diuretika, ACE-hemmar, aldosteronantagonist, betablokkar og antikoagulasjon. Ejeksjonsfraksjonen målt for 1 månad sidan, er på 30 % og har vore stabil det siste året. Pasienten fortel at han det siste døgnet har fått hjartebank og klarer ikkje å sove liggjande. Han har fått ødem i begge beina. Du tek eit EKG og ser at han har atrieflimmer (frekvens 135 min-1) og normal QRS breidde. Korleis behandlar du denne pasienten best for plagene hans?", "answer_text": "Pasienten blir lagd inn for elektrokonvertering", "wrong_answers_text": "Oppstart behandling med digoxin.; Blodprøvar (inkl BnP og nyrefunksjonsprøvar) og auka diuretikadose; Pasienten blir lagd inn for vurdering av biventrikulær pacemaker" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Ei 73 år gamal kvinne blir behandla med lisinopril 20 mg (ACE-hemmar), hydroklorthiazid 25 mg og amlodipin 10 mg x 1 (kalsiumblokkar) for hypertensjon. Ved 24-timars måling er blodtrykket i snitt 152/95 mmHg, puls 64/min. Blodprøvar; Na 139 mmol/L (137 - 145), s-K 3,5 mmol/L (3,6 - 4,6), kreatinin 89 (45 – 90) µmol/L Tillegg av kva for eit medikament vil best førebyggje hjartekarsjukdom hos denne pasienten?", "answer_text": "Aldosteronantagonist", "wrong_answers_text": "Loop diuretikum; Betablokkar; Alfablokkar" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Ei 75 år gamal kvinne tek kontakt med deg som fastlege då ho har vore slapp og tungpusta dei siste to vekene. Frå tidlegare har ho medikamentelt behandla hypertensjon og gjennomgjekk eit hjarteinfarkt i fremre vegg for 7 år sidan. Du merkar at pulsen er langsam og måler den til 35 min-1. Klinisk hjarteundersøking er elles normal, og du finn ikkje teikn til lungestuving. Blodtrykket er 135/85 mmHg. Du vel å ta eit EKG som er vist under. Kva er riktig arytmidiagnose?", "answer_text": "AV-blokk grad 3", "wrong_answers_text": "AV-blokk grad 2 type I; AV-blokk grad 2 type II; AV-blokk grad 1" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Ei 60 år gamal kvinne blir lagd inn med brystsmerter på lokalsjukehus. BT 125/80 mmHg, puls 65 min-1. Pasienten får behandling mot høgt blodtrykk og har røykt i 40 år. Du tek eit EKG som viser sinusrytme utan teikn til iskemi. Du har gjeve adekvat behandling med morfin, nitroglycerin, ASA, klopidogrel (Plavix), lågfraksjonert heparin, ev. oksygen. Pasienten blir smertefri, er sirkulatorisk og respiratorisk stabil og blir lagd på posten. Du blir tilkalla etter 0,5 timar, og pasienten klagar på nytt over brystsmerter, det ligg ikkje føre blodprøvesvar førebels. Du føreskriv meir morfin. Kva for (eit) anna tiltak er korrekt?", "answer_text": "Eit nytt EKG og ekkokardiografi", "wrong_answers_text": "Ekkokardiogafi; Eit nytt EKG; Purrar på og avventar blodprøvesvar" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Ei 54 år gamal kvinne har fått diagnostisert familiær hyperkolesterolemi. Ho har ein BMI på 29 og har slutta å røykje for 3 år sidan. Du bestemmer deg for å starte lipidmodifiserande behandling med atorvastatin (statin) for å førebyggje kardiovaskulære hendingar. Kva for biverknad er det spesielt viktig å overvake hos pasienten?", "answer_text": "Myopati", "wrong_answers_text": "Gallestein; Tyreotoksikose; Agranulocytose" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Ein 80 år gamal mann møter til rutinekontroll hos fastlegen. Han er tidlegare frisk med unntak av lett hofteleddsartrose. Ved undersøking registrerer du uregelmessig puls, og EKG viser atrieflimmer med ventrikkelfrekvens 82 min-1. Blodtrykk er 130/70 mmHg, blodprøvar inklusive fastande blodsukker er alle normale. Kva er korrekt tiltak hos denne pasienten?", "answer_text": "Oral antikoagulasjon", "wrong_answers_text": "Platehemming med acetylsalisylsyre; Dobbel platehemming med acetylsalisylsyre og klopidogrel; Inga medikamentell behandling" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "Ein 76 år gamal mann møter hos tannlegen til vanleg kontroll og til behandling av periodontitt og fjerning av tannstein. Pasienten har for 4 månader sidan fått implantert ny aortaklaff ved transkateter teknikk (TAVI). Tannlegen kontaktar deg som pasientens fastlege og spør om kva forholdsreglar som skal takast. Kva er korrekt å svare tannlegen?", "answer_text": "Forbehandling med standard antibiotikaregime berre der det kan forventast slimhinneskade i munnhola", "wrong_answers_text": "Forbehandling med breispektra antibiotikum før alle tannlegebehandlingar; Forbehandling med standard antibiotikaregime før alle tannlegebehandlingar; Endokardittprofylakse er ikkje nødvendig" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "82", "question_text": "Ein 76 år gamal mann møter hos tannlegen til vanleg kontroll og til behandling av periodontitt og fjerning av tannstein. Pasienten har for 4 månader sidan fått implantert ny aortaklaff ved transkateter teknikk (TAVI). Tannlegen kontaktar deg som pasientens fastlege og spør om kva forholdsreglar som skal takast. Kva er korrekt å svare tannlegen?", "answer_text": "Forbehandling med standard antibiotikaregime berre der det kan forventast slimhinneskade i munnhola", "wrong_answers_text": "Forbehandling med breispektra antibiotikum før alle tannlegebehandlingar; Forbehandling med standard antibiotikaregime før alle tannlegebehandlingar; Endokardittprofylakse er ikkje nødvendig" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "83", "question_text": "Ein 56 år gamal tidlegare frisk mann vender seg til legevakta med klemmande brystsmerter som har vart i 45–50 minutt. EKG viser 4 mm ST-elevasjon i heile fremre vegg. Helikoptertransport er umogleg grunna uvêr og ambulansetransport til næraste sjukehus som kan utføre koronar angiografi, vil ta minimum 3 timar. Korleis er korrekt behandling i samsvar med nasjonale retningslinjer?", "answer_text": "Prehospital trombolyse og transport til næraste sjukehus som kan utføre koronar angiografi", "wrong_answers_text": "Transport til næraste sjukehus som kan utføre koronar angiografi; Transport til lokalsjukehus for trombolytisk behandling; Prehospital trombolyse og transport til næraste lokalsjukehus" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "84", "question_text": "Tidlegare frisk kvinne, 35 år, blir bringa til legevakt etter å ha svima av på jobb. Ho fall om medan ho stod og heldt ein presentasjon i eit møte. I framkant kjende ho seg uvel og svimmel. Ho hadde grudd seg til møtet. Ein kollega fekk delvis teke av for fallet og fortel at pasienten var medvitslaus eit snautt minutt. Ho hadde ikkje krampar. Då ho vakna til, var ho normal i kontakten etter nokre få sekund. Ho har ingen plager no. Ho har ikkje opplevd liknande før. Ved undersøking er ho vaken, klar og orientert, med respirasjonsfrekvens 16 min-1, regelmessig puls 64 min-1, blodtrykk 108/76 mmHg, temperatur 37.0°C. Det er normale forhold ved auskultasjon av hjarte og lunger, og du finn ingen nevrologiske utfall. Du finn heller ingen ytre teikn til skade. EKG er viser normale forhold med sinusrytme. Korleis bør pasienten handterast?", "answer_text": "Informere om at dette er ufarleg og sende henne heim", "wrong_answers_text": "Be henne ta kontakt med fastlegen for vidare oppfølging; Sende henne til nevrologisk avdeling; Sende henne til hjartemedisinsk avdeling" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "85", "question_text": "Ein 64 år gamal mann med tidlegare påvist moderat KOLS kjem til fastlegen. Dei siste fire dagane har han merka aukande tungpust, hoste og fått grønt ekspektorat. Han kjem gåande, har lett taledyspnoe, ein respirasjonsfrekvens 20 min-1 forlenga ekspirium med spreidde pipelydar over alle lungeflater. Sidelik, normal perkusjon av lungene. Afebril. Oksygenmetting 96 % på romluft. CRP 23 mg/L (<5). Han får på legekontoret salbutamol (kortidsverkande beta2-agonist) via spray påsett spacer og blir merkbart lettare i pusten etter få minutt. Frå før bruker han berre ein kortidsverkande muskarinantagonist i spray, ipratropium, ved behov. I tillegg til å føreskrive salbutamol inhalasjon, kva for ei peroral behandling skal pasienten ha?", "answer_text": "Prednisolon og amoksicillin", "wrong_answers_text": "Amoksicillin; Teofyllin depottablettar; Prednisolon" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "86", "question_text": "Ein norsk sjukepleiar har arbeidd for \"leger uten grenser\" på eit sjukehus i Afghanistan dei siste fire månadene. Etter å ha hatt ferie i Oslo i to veker, ønskjer ho no å starte i jobb. Kva for nokre testar, i tillegg til MRSA-screening, er kravde før ho byrjar i jobben?", "answer_text": "Røntgen thorax og Quantiferon (IGRA)", "wrong_answers_text": "HIV-test og avføringsprøve på parasittar; HIV-test og røntgen thorax; Mantoux og SARS-CoV2" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "87", "question_text": "Ein tidlegare frisk 37 år gamal mann kontaktar fastlegen på grunn av tørrhoste dei siste 7 dagane. Det starta med hås hals og lettgradig feber, men har utvikla seg til kraftig tørrhoste som er verst på natta. Han kjenner seg meir slapp enn vanleg, og er litt tungpusta ved påkjenningar. Ved samtalen hostar han, men er elles respiratorisk avslappa med normalt ekspirium. Ved undersøkinga finst BT 135/85 mmHg, puls 85 min-1, O2 metting 96 %, knatrelydar basalt på høgre lunge, temperatur 38,1oC, CRP 15 mg/L (ref. <5). Kva for eit tiltak er best?", "answer_text": "Føreskrive erythromycin 500 mg x 2", "wrong_answers_text": "Føreskrive Apocillin (fenoksymethylpenicillin) 660 mg 2+2+2; Administrere salbutamol (Ventolin) og ipratropiumbromid (Atrovent) på forstøvar på legekontoret; Innlegging som straks-hjelp i medisinsk avdeling" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "88", "question_text": "Ein 21 år gamal mann frå Etiopia kjem på ditt legekontor. Han kom til Noreg for 3 år sidan, før det har han budd i heimlandet. Han har hatt feberkjensle nokre veker og litt hoste. Han har forsøkt ein antibiotikakur men føler ikkje han er heilt frisk. Kva rolle speler ein IGRA (interferon gamma release assay) test i ei slik setting?", "answer_text": "Lita, sidan IGRA testen sannsynlegvis vil vere positiv", "wrong_answers_text": "Stor, sidan negativ test vil utelukke aktiv tuberkulose; Stor, sidan positiv IGRA-test vil stadfeste at han har aktiv tuberkulose; Lita, sidan IGRA-testen sannsynlegvis vil vere negativ" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "89", "question_text": "Kvinne, 45 år, aldri-røykjar. Utgreidd med røntgen thorax etter 2 episodar med pneumoni i venstre overlapp. Ved bronkoskopi påvist ein tumor som delvis okkluderte lumen. Biopsi viste ein epitelial tumor med få mitosar. Immunhistokjemisk var tumor positiv for nevroendokrine markørar (bl.a. chromogranin). Kva slags tumor er det mest sannsynleg at ho hadde?", "answer_text": "Karsinoid", "wrong_answers_text": "Adenokarsinom" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "90", "question_text": "Mann, 65 år med KOLS grad 2 er innlagd på lokalsjukehus med høgresidig pneumothorax (1,9 cm målt ved hilusnivå, lateralt) og har fått 4L O2 min-1 på nasebrille-kateter. Tilstanden forverrar seg akutt. Pasienten blir kald og klam, får svak puls på 130 min-1, regelmessig, BT 85/50 mmHg, følgt av svært tung respirasjon og redusert medvit. Pulsokysimetri viser O2-saturasjon 66% med 8L O2 min-1 på maske (over nase-munn) med reservoir. Det er lite respirasjonsbevegelse av høgre hemithorax, hypersonor perkusjonslyd og opphøyr av respirasjonslyd på høgre side. Kva er riktigaste behandlingstiltak for denne tilstanden?", "answer_text": "Å gjere naud-thorakosentese med grov kanyle i 2. intercostalrom høgre side", "wrong_answers_text": "Å ringje bakvakt og be han/ho om å kome snarleg for å vurdere tilstanden; Å førebu innlegging av thoraxdren på operasjonsstova så snart ledig plass; Å flytte pasienten til Intensivavdelinga for BiPAP-behandling og planleggje thoraxdren" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "91", "question_text": "Ei 57 år gamal kvinne blir innlagd akutt med redusert allmenntilstand. Ho har eit kjent misbruk av alkohol og røykjer 2 pakker rulletobakk i veka. Dei siste to vekene har ho vore sengeliggjande med hoste og feberkjensle. Ved mottak er ho vaken og ustelt. Luktar av alkohol. Temperatur 38,2°C. Demping basalt høgre lunge baktil med svekte respirasjonslydar i same området. Blodprøvar viser leukocyttar 12,4 x 109 (3,5-10,0) med nøytrofile 9,8 109 (1,5-7,3) og CRP 230 mg/L (<4). Røntgen thorax viser væske med luftlokulament basalt høgre hemithorax. Ved pleurodese er det synleg puss. Dette blir sendt til dyrking. I påvente av svar på mikrobiolgisk dyrking, kva for val av antibiotika er riktig initialt?", "answer_text": "Cefotaxim i.v. og metronidazol p.o.", "wrong_answers_text": "Penicillin i.v.; Meropenem i.v.; Penicillin i.v. og gentamycin i.v." }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "92", "question_text": "Ei 48 år gamal kvinne kjem til fastlegen med kort sjukehistorie. Det starta akutt med kraftige frysningar for åtte timar sidan. Etter kvart tungpust og sting i høgre thoraxflanke. Ved undersøkinga har ho redusert allmenntilstand, feber 39,4°C, spreidd hoste med brunleg ekspektorat. Leukocyttar 15,7 109/L (3,5-10,0), CRP 15 mg/L (ref. <5). Demping i høgre thoraxflanke med svært kraftig respirasjonslyd. Ho har tidlegare fått utslett av penicillin. Kva for medikamentell behandling er det riktig å gje denne pasienten?", "answer_text": "Erytromycin", "wrong_answers_text": "Doxylin; Cefalexin; Amoxicillin" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "93", "question_text": "Ein 24 år gamal mann kjem til astmakontroll hos fastlegen. Han bruker lågdose inhalasjonssteroid og kortidsverkande beta 2 agonist ved behov. Han har tidlegare fått påvist forhøgja spesifikt IgE mot katt. Han har fått ny kjærast som har katt. Etter at han trefte henne, har astmaplagene hans auka, og han har fått astmaanfall i leilegheita hennar. No er han i ferd med å flytte inn hos kjærasten. Kva bør fastlegen prioritere i denne situasjonen?", "answer_text": "Rå pasienten frå å flytte inn hos sin nye kjærast, om katten ikkje blir omplassert", "wrong_answers_text": "Kontrollere inhalasjonsteknikk og få greie på kor mykje inhalasjonssteroid pasienten tek; Tilrå at pasienten trappar opp astmamedisineringa til lågdose inhalasjonssteroid kombinert med langtidsverkande beta 2 agonist; Tilrå at pasienten trappar opp astmamedisineringa til middels høg dose inhalasjonssteroid kombinert med eit antihistamin" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "94", "question_text": "Ein 30 år gamal mann er tilvist poliklinikken på sjukehuset pga. cyanose. Pasienten har hatt blåleg misfarging av fingrane i mange år. Ikkje vêravhengig. Han kjenner seg frisk og har ingen andre symptom. Det er normale funn over hjarte og lunge. Røntgen thorax er normalt. Det blir teke to arterielle blodgassar av pasienten, éin med pasienten pustande romluft og éin med oksygen 5 liter/ min. Resultata i tabellen under. Pustande romluft Med ekstra oksygen Referanseområde pH 7,39 7,39 7,35 - 7,45 PaCO2 5,9 5,9 4,70 - 6,00 kPa PaO2 7,4 7,5 10,0 - 14,0 kPa HCO3- 24 24 22,0 - 26,0 mmol/L BE 0,5 0,5 -3,0 - 3,0 Hb 17,8 17,8 13,4 – 17.0 g/dL Kva type funksjonsforstyrring ligg føre?", "answer_text": "Høgre til venstre shunt", "wrong_answers_text": "Lungesjukdom med ventilasjons/perfusjonsforstyrring; Primær nyresjukdom; Forstyrring av respirasjonssenteret" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "95", "question_text": "Ei 78-år gamal kvinne blir innlagd i akuttmotaket fordi ho er svimmel og ustø. Ho er behandla for hypertensjon med kalsiumblokkar, Angiotensin-II reseptor antagonist og eit tiazid-diuretikum. Ho bruker ingen andre medisinar. Blodtrykk sitjande: 140/72 mmHg, Blodtrykk ståande: 137/69 mmHg. Blodprøvar: Aktuell verdi Referanseverdi S-natrium 128 mmol/L 137-145 S-kalium 3,1 mmol/L 3,6-4,6 S-kalsium 2,23 mmol/L 2,15-2,51 Kva er den mest sannsynlege årsaka til hyponatremien hos denne pasienten?", "answer_text": "Birverknad av tiazid-diuretikum", "wrong_answers_text": "Biverknad av Kalsiumblokkaren; Hypovolemi; Biverknad av Angiotensin-II reseptor antagonist" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "96", "question_text": "Ei 19 år gamal kvinne utviklar hematuri, moderat proteinuri og lett forhøgja kreatinin. Ho har i tillegg magesmerter og eit utslett på låra (sjå på biletet). Ein nyrebiopsi viser glomerulære forandringar som i vedlagt bilete. Immunhistokjemi: positivitet for IgA og komplementfraksjon C3. Elektronmikroskopisk ser ein nedslag av immunkomplekstype i mesangiet. Kva for sjukdom er mest sannsynleg?", "answer_text": "IgA vaskulitt (Henoch Schönlein Purpura)", "wrong_answers_text": "Granulomatose med polyangiitt (Wegener); Goodpasture syndrom; Lupus nefritt" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "97", "question_text": "Ei 56 år gamal kvinne som bruker ACE-hemmar for høgt blodtrykk og metformin for diabetes type 2, blir innlagd på lokalsjukehuset der du er på vakt kl. 23:00 om kvelden. Blodtrykket hennar er 90/60 mmHg og ho verkar sjuk. Ho har kasta opp og hatt diare i nokre dagar. Aktuell verdi - venøst blod Referanseverdi - venøst blod Kreatinin 577 µmol/L 60-90 Karbamid 22 mmol/L 2,6 - 6,4 Kalium 4,7 mmol/L 3,6 - 5,0 Glukose 7,2 mmol/L 3,9 - 6,0 pH 6,92 7,32 - 7,43 Laktat 12 mmol/L 0,3-1,5 Diuresen er svært sparsam. ACE-hemmar og metformin blir stoppa. Kva er beste tiltak?", "answer_text": "Pasienten må stabiliserast med i.v. væske, pressor og bikarbonat og så raskt som mogleg overflyttast til sjukehus med dialysemoglegheit.", "wrong_answers_text": "Pasienten bør leggjast på intensivavdelinga over natta med bikarbonat og saltvassinfusjon, og i tillegg pressor for å heve blodtrykket; Pasienten bør få rikeleg med intravenøs væske og diuretika og timediuresen bør haldast > 100ml/ t over natta; Pasienten må så raskt som mogleg få antidot mot metformin" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "98", "question_text": "Ei 79 år gamal kvinne blir lagd inn på sjukehuset der du arbeider fordi fastlegen hennar har målt blodtrykket hennar til 220/120 mmHg. Ho har kjent hypertensjon og står på kalsiumblokkar (nifedipin depot 30 mg x 1) og angiotensin II reseptorantagonist (kandesartan 16mg x 1). Ho har lett hovudverk og er litt tungpusta. I mottakinga er kliniske og biokjemiske undersøkingar upåfallande bortsett frå at BT er 225/125 mmHg. Ho er ikkje heilt sikker på om ho har teke dei faste medisinane sine same morgon og er litt oppskjørta pga. eit barnebarn som er lettare skadd i ei sykkelulykke. Korleis handterer du dette best?", "answer_text": "Pasienten blir lagd inn til observasjon på sengepost og får tilskot av dei vanlege blodtrykksmedisinane sine", "wrong_answers_text": "Pasienten blir lagd inn på medisinsk overvaking og få intravenøs blodtrykksmedisin; Pasienten kan reise heim same dag med dobling av begge blodtrykksmedisinar; Pasienten kan reise heim med resept på roande medisinar" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "99", "question_text": "Ein 72 år gamal mann med kronisk nyresjukdom og biopsiverifisert hypertensiv nefrosklerose kjem til deg til kontroll på fastlegekontoret. Hans eGFR er 32 ml/min/1.73 m2 (ref > 60), blodtrykket er 135/68 mmHg og albumin/kreatinin ratio i urinen er 125 mg/mmol (ref < 3). Han røykjer og er overvektig med BMI på 35 Kg/m2. Han bruker ACE-hemmar (enalapril 5 mg x 1), beta-adrenerg reseptorblokkar (metoprolol depot 50 mg x 1) og kalsiumblokkar (nifedipin depot 30 mg x 1), statin og acetylsalisylsyre. Kva er det viktigaste omgåande tiltaket ein kan gjere for å bremse progresjonen av pasientens kroniske nyresjukdom?", "answer_text": "Auke ACE-hemmardosen for å redusere proteinuri", "wrong_answers_text": "Oppfordre pasienten til røykjestopp; Oppfordre pasienten til vektnedgang til BMI < 30; Erstatte" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "100", "question_text": "Ei 34 år gamal kvinne er under utgreiing hos fastlegen fordi ho er trøytt og har nedsett ålmenntilstand. Blodprøvane viser: Prøve Prøvesvar Referanseverdi Ionisert kalsium 1,10 mmol/L 1,13-1,28 Fosfat 1,75 mmol/L 0,85-1,50 1,25(OH)2-vitamin D 25 pmol/L 60-208 25(OH)-vitamin D 20 nmol/L 50-113 Parathyroideahormon (PTH) 13,5 pmol/L 1,3-6,8 ALP (alkalisk fosfatase) 250 U/L 35-105 Kreatinin 185 μmol/L 45-90 estimert GFR 30 ml/min/1,73m2 >60 I tillegg er GT, ASAT, ALAT og bilirubin normale. Kva diagnose er mest samsvarande med alle desse blodanalysane?", "answer_text": "Sekundær hyperparathyropidisme pga. kronisk nyresvikt", "wrong_answers_text": "Sekundær hyperparatyreoidisme pga. hypokalsemi; Sekundær hyperparatyreoidisme pga. vitamin D-mangel; Primær hyperparatyreoidisme" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "101", "question_text": "Ein 56 år gamal mann med primær hypertensjon kjem til kontroll. Han er elles frisk. Han bruker kalsiumblokkar (amlodipin) 10 mg dagleg. Blodtrykket er i dag 179/92 mm Hg. Lab-prøvane viser: Aktuell verdi Referanseverdi Albumin-kreatinin-ratio (AKR) 3,8 mg/mmol 0-3 Kreatinin 90 umol/l 60-105 Na 144 mmol/l 137-145 K 3.9 mmol/l 3.6 – 4.6 Kva er det mest riktige tiltaket no?", "answer_text": "Leggje til ACE-hemmar", "wrong_answers_text": "Leggje til tiazid; Leggje til beta-blokkar; Auke dosen med Amlodipin" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "102", "question_text": "83 år gamal, tidlegare stort sett frisk mann. Kronisk atrieflimmer og antikoagulert med warfarin (Marevan). Siste veker gradvis meir gløymsk, og ektefelle synest han snakkar utydeleg. Siste veke vanskar med å kneppe skjorteknappar. Fastlegen finn ein lett høgresidig hemiparese, og blanda sensorisk/motorisk afasi. Han blir tilvist til ei CT-undersøking av hovudet. Kva viser bileta?", "answer_text": "Kronisk subduralt hematom venstre side", "wrong_answers_text": "Intraaksial tumor høgre frontallapp; Epiduralt hematom frontalt (med brot i os frontale) venstre side; Spontant intracerebralt hematom venstre side" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "103", "question_text": "25 år gamal mann som har vore på fest og drukke alkohol. Tok ein baklengs salto og slo hovudet ved landing. Kortvarig medvitslaus etter hovudtraumet. Vaknar til, men er trøytt og vanskeleg å vekkje. Klagar over aukande hovudverk og nummenheit i ansiktet. På legevakt akutt forverring med oppkast og fallande medvit. Han blir lagd inn på sjukehus og det blir gjort ei CT-undersøking av hovudet. Kva slags hovudskade ligg føre?", "answer_text": "Epiduralt hematom frontalt (med brot i os frontale) høgre side", "wrong_answers_text": "Spontant intracerebralt hematom venstre side; Kronisk subduralt hematom (med brot i os occipitale) høgre side; Akutt subduralt hematom venstre side" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "104", "question_text": "Ein 25 år gamal mann oppsøkjer deg på kontoret fordi han i nokre år har registrert at han har sprunge saktare enn andre på same alder og fordi han no også har merka at finmotorikken i hendene er vorten redusert. Han har tidlegare hatt ein del overtrakk og er vorten operert med avstiving av den ene ankelen. I tillegg synest han at balansen og at følesansen i føtene har vorte dårlegare. Kva er mest sannsynlege sjukdomsgruppe?", "answer_text": "Polynevropatiar", "wrong_answers_text": "Myelopatiar; Nevromuskulær liding; Myopatiar" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "105", "question_text": "Ei 25 år gamal tidlegare frisk kvinne får brått innsetjande intense smerter i venstre side av ansiktet og oppsøkjer deg på legevakt. Ho har teke seg på auget så mykje at det er raudt (konjunktival injeksjon). Du ser elles at pupillen er mindre på venstre side og augeloksspalta er klart mindre på venstre side. Kva for eit tiltak bør gjerast først?", "answer_text": "CT angiografi av precerebrale og cerebrale kar", "wrong_answers_text": "MR caput; O2 på maske; Hastetilvising til augelege" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "106", "question_text": "Ein student blir funnen i dårleg forfatning på studenthybel. Du får vite av andre som bur i kollektivet, at det har vore høgt alkoholinntak i samband med fadderveka som er i gang. Dei er usikre når det gjeld anna rusmisbruk, men fortel at det er amfetamin i omløp. Det skal ha vore eit opptaksrituale der han måtte ete bederva mat og drikke kaffi utblanda med sprit av ukjent opphav. Han er sløv med djup, rask ventilasjon. Han har tørre slimhinner og sidelike pupillar med normal lysreaksjon. Utydelege papillegrenser ved oftalmoskopi. Han samarbeider dårleg, men ingen lateraliserande funn ved nevrologisk undersøking. Normalt BT og ingen feber. Arteriell blodgass viser alvoleg metabolsk acidose. Kva diagnose bør mistenkjast?", "answer_text": "Metanolforgifting", "wrong_answers_text": "Amfetaminintoksikasjon; Botulisme; Wernickes encephalopati" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "107", "question_text": "Ein 70 år gamal pensjonert kontorarbeidar oppsøkjer fastlegen fordi han siste veka fleire gonger har sett striper av blod i slimet han hostar opp om morgonen. Han fortel at han hadde ei «kraftig forkjøling» for eit par månader sidan, men føler den framleis ikkje har gått heilt over. Kjenner seg sliten og med lite ork i det daglege. Samtidig gått ned 5 kg i vekt. Han har røykt 2 pakker rulletobakk i veka sidan militærtenesta. Bruker berre Albyl-E. Normale kliniske funn. Normale blodprøvar. Rtg thorax skildrar ein forstørra høgre hilus. Kva e det riktig å tilvise pasienten til?", "answer_text": "Pakkeforløp lungekreft", "wrong_answers_text": "CT thorax; Rekreasjonsopphald; Hematologisk utgreiing" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "108", "question_text": "Du er fastlege for ei 55 år gamal kvinne som vart kurativt behandla for brystkreft for halvtanna år sidan med kirurgi, strålebehandling og kjemoterapi. Ho kjem no fordi ho kjenner seg trøytt og slapp. Ho orkar lite, synest ho hugsar dårleg, og søv meir enn før ho vart sjuk. Ved klinisk undersøking finn du ikkje noko spesielt. Kva er den mest sannsynlege forklaringa på symptoma hennar?", "answer_text": "Etterverknader etter kreftsjukdom og behandling", "wrong_answers_text": "Anemi; Residiv av kreftsjukdomen; Hypothyreose" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "109", "question_text": "Ein 85 år gamal mann kjem til akuttmottaket på sjukehuset med sterke smerter i høgre hofte etter fall. Det blir teke røntgen av bekken og aktuell hofte. Kva viser røntgenbiletet?", "answer_text": "Trokantært brot", "wrong_answers_text": "Subtrokantært brot; Femur skaftfraktur; Lårhalsbrot" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "110", "question_text": "Ei 52-årig kvinne er tilvist frå fastlege pga. fleire veker med smerter i grunnleddet til venstre tommel. Du tek i mot henne på ortopedisk poliklinikk. Smertene kjem hovudsakleg ved belastning, ho har ikkje vondt i kvile eller på natta. Ved undersøking har ho vondt ved all rørsle i tommelen, og smertene aukar ved isometriske testar. Tommelen er stukningsøm. Det er noko hevelse på venstre side samanlikna med høgre, det er elles normal distal nevrovaskulær status. Kva mistenkjer du ut i frå røntgen og klinisk undersøking?", "answer_text": "Artrose i CMC1", "wrong_answers_text": "Karpaltunnelsyndrom; De quervain tenosynovitt; Stressfraktur i basis av grunnfalangen på tommel" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "111", "question_text": "Du står i mottakinga i traumeteamet på eit lite sjukehus. Det kjem inn ein 32 år gamal mann som under reparasjon av bilen sin har fått venstre legg i klem under bilen. Han har hatt beinet i klem i 2 timar. Når han kjem inn, palperer du leggen og finn at den er svært hoven, stinn, bleik og utan puls distalt. Han kan ikkje bevege foten i ankelledd eller tær. Kva er beste tiltak for å redde ekstremiteten?", "answer_text": "Gjere fasciotomi av muskellosjane i leggen", "wrong_answers_text": "Gje lågmolekylært heparin som antikoagulsjon; Gje trombolytisk behandling; Leggje traksjon over leggen" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "112", "question_text": "Pasienten er ein 68 år gamal mann som har hatt hjarteinfarkt, men utover det er han frisk. Røykjer 20 sigarettar per dag. Han har vore plaga med ryggsmerter i heile livet, men desse har gradvis vorte verre dei siste 4–5 åra. Han er lite aktiv, og fortel at gangdistansen hans er veldig redusert. Han klarer ikkje gå meir enn 100 meter før han kjenner smerter i beina og beina dovnar. Han må då stoppe opp og bøye seg litt. Etter ei lita stund kan han gå vidare før han må stoppe att. Han seier det er betre å gå litt framoverbøygd. Ved klinisk undersøking finn du ikkje nokon nevrologiske utfall. Han har normale pulsar i underekstremitetane. Kva er mest sannsynlege diagnose?", "answer_text": "Spinalstenose", "wrong_answers_text": "Claudicatio intermittens; Prolaps; Bilateral hofteartrose" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "113", "question_text": "Pasienten er ei 12 år gamal jente som kjem til deg som ålmennlege saman med mor si. Mora fortel at ho synest jenta har ein skeivskap i ryggen, og det har ikkje fungert å be henne om å rette seg opp. Ho har ingen smerter, og speler fotball på fritida. Ho har ingen plager og synest mora masar veldig. Du undersøkjher henne og det er ikkje nokon beinlengdeforskjell. Det er litt forskjellig nivå på skuldrene og du kan kanskje mistenkje at det er ein liten skeivskap torakalt sidan høgre scapula står litt ut. Kva er mest sannsynlege diagnose, og kva hva er beste tiltak?", "answer_text": "Idiopatisk skoliose, tilvise til ortoped for vurdering", "wrong_answers_text": "Thoracal deformitet, tilvise til thorax kirurg for vurdering; Dårleg haldning, og dette vil gå seg til og er heilt ufarleg; Funksjonell skoliose, tilvise" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "N/A", "question_text": "seg litt. Etter ei lita stund kan han gå vidare før han må stoppe att. Han seier det er betre å gå litt framoverbøygd. Ved klinisk undersøking finn du ikkje nokon nevrologiske utfall. Han har normale pulsar i underekstremitetane. Kva er mest sannsynlege diagnose?", "answer_text": "Spinalstenose", "wrong_answers_text": "Claudicatio intermittens; Prolaps; Bilateral hofteartrose" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "114", "question_text": "Du er LIS1 i skademottak, og har fått inn ei 62 år gamal kvinne med handleddsfeilstilling. Røntgen av handleddet viser ekstraartikulær distal radiusfraktur med dorsal feilstilling. Bakvakta har sett på bileta og har tilrådd reponering og konservativ behandling i første omgang. Kva er viktigast for eit godt reponerings- og behandlingsresultat?", "answer_text": "At pasienten har fullgod brothematomanestesi", "wrong_answers_text": "Å bruke C-boge for å ha kontroll på stillinga undervegs; At den som reponerer, er sterk; Planleggje gipsinga slik at det å leggje på gipsen går så raskt som mogleg etter at reponeringa er gjort" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "116", "question_text": "Kvinne fødd i 1954 vart operert med kneprotese for artrose for 17 dagar sidan. Kjem no tilbake til akuttmottaket med aukande smerter. Stinga vart tekne for 3 dagar sidan. Du finn eitt raudt område rundt arret distalt, nokre få gule flekker i bandasjen. Ho bøyer berre til 60°. Kva er det riktige å gjere med denne pasienten?", "answer_text": "Måle infeksjonsparametrar i blod", "wrong_answers_text": "Kloksacillin peroralt; MR av kneet; Mikrobiologisk undersøkinga av væska i kneet" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "117", "question_text": "Ei 75 år gamal kvinne snubla heime for to dagar sidan og slo høgre skulderområde. Ho har vedvarande smerter i høgre skulder. Det er hevelse og palpasjonsømheit ved høgre acromio-clavicularledd og smerter ved skulderrørsle som er mest uttalt ved ekstensjon. Kva slags skade viser bileta?", "answer_text": "Claviculafractur", "wrong_answers_text": "Diastase i acromio-clavicularleddet; Fractura collum chirurgicum humeri; Ingen skade" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "118", "question_text": "Ei 72 år gamal kvinne hadde eit vridingstraume på ski. Fekk kraftige smerter i kneet. Kva viser bileta?", "answer_text": "Kneleddsartrose", "wrong_answers_text": "Normalt funn; Fraktur av patella; Medial tibio-condylfraktur" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "119", "question_text": "Du er lege i barnemottak, og ei jente på fire år kjem tilvist frå fastlege då ho i dag tidleg ikkje ville gå sjølv. Ho gret då mor skulle kle på henne og har i dag berre villa bli boren og klengjer seg til mor. Ho er elles frisk frå før, og har dei siste dagane hatt litt rennande nase og hosta lett. Når du undersøkjer henne, får du klart inntrykk av at rørsle i høgre hofte gjer vondt, medan rørsle i kne og anklar går greitt. Ho er afebril og i god ålmenntilstand. Negativ CRP. Du bestiller ei ultralydundersøking av høgre hofte som viser auka væske. Kva er den mest sannsynlege diagnosen?", "answer_text": "Serøs coxitt", "wrong_answers_text": "Epifysiolyse av caput femoris; Purulent artritt; Juvenil idiopatisk artritt" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "120", "question_text": "Ein 12 år gamal gutt kjem til akuttmottaket pga. brystsmerter. Han fekk akutt vondt under ein handballkamp. Han seier at det kjendest som \"knivar i hjartet\", men at det gav seg av seg sjølv etter rundt eitt minutt. Han svima ikkje av og var ikkje svimmel eller kvalm. Etterpå har han kjent seg heilt fin. Det kjem fram at han har hatt 4–5 liknande episodar det siste halvåret, men aldri tidlegare under aktivitet. Ved klinisk undersøking er det symmetriske pulsar i hender og føter, ingen bilyd og også elles heilt normale funn i status. Kva for ei av følgjande tilleggsopplysningar tilseier tilvising til barnekardiolog?", "answer_text": "Den eldre bror hans døydde plutseleg ved 14 års alder", "wrong_answers_text": "Han var gjennom ei kateterbasert lukking av duktus ved 3 års alder; Blodtrykk 126/85 mmHg (95-persentilen); Morfaren hans hadde hjarteinfarkt ved 63 års alder" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "121", "question_text": "Eit foreldrepar kontaktar deg som fastlege fordi den 24 dagar gamle guten deira framleis er synleg gul. Barnet fekk lysbehandling eit døgn, men ved ein feil vart det ikkje teke blodprøvar under opphaldet. Han vog 3390g ved fødselen og er fullboren og fullamma. Vekst og trivsel har vore heilt normale. Ved undersøking finn du eit sprudlande barn med heilt normale funn i status bortsett frå ein lett gulfarge i sclera. Blodprøvane viser Hb 15.2 g/dl (ref. 8,7-16,9), CRP mg/L < 5 (normal) og totalbilirubin forhøgja 92 umol/L (ref. ved 5 dagars alder < 200, ved 1 månads alder < 20 ), av dette konjugert 36 µmol/L (ref < 17). Kva er beste tiltak?", "answer_text": "Omgåande innlegging for utgreiing", "wrong_answers_text": "Sjå an utviklinga og ta kontrollprøve om ei veke; Utvida blodprøvetaking og oppfølging via telefon over helga; Roande beskjed om at dette er ein fysiologisk normalvariant" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "122", "question_text": "Ein 2 månader gamal gut har følgt det vanlege vaksinasjonsprogrammet så langt. Han har vore forkjøla i to veker, men har no hatt nokre få dagar med gradvis utvikling av kraftige hosteanfall med seriar av ekspirasjonar etterfølgde av inspiratorisk stridor. Barnet er elles i fin form og et godt. Du har tilgang til PCR som gjev svar fort og viser positiv på Bordetella pertussis. Kva er riktig behandling vidare?", "answer_text": "Innlegging i sjukehus, startar behandling med erytromycin", "wrong_answers_text": "Blir sendt heim utan behandling med beskjed om å ta kontakt ved forverring; Innlegging i sjukehus for observasjon utan spesielle tiltak; Startar behandling med erytromycin og blir sendt heim" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "123", "question_text": "Ein 5 år gamal gut kjem til deg på legekontoret med far ein tysdag. Dei har vore på hyttetur på Sørlandet den føregåande helga, guten fekk då fleire bit av flått på laurdagen, men desse vart fjerna. På eit av desse bita har det frå sundagen vore eit raudt infiltrat som er 2 cm i diameter. Kva er mest korrekte tiltak?", "answer_text": "Inga utgreiing eller behandling. Beskjed om ny kontakt dersom utslettet veks utover 7 dagar", "wrong_answers_text": "Legg inn på sjukehus for å vurdere behandling med antibiotika intravenøst; Startar behandling med fenoksymetylpenicillin peroralt i 14 dagar; Måler antistoff mot borrelia og ventar på svar før du vurderer behandling" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "124", "question_text": "Ei tidlegare frisk 6 år gamal jente kjem til deg som fastlege på strakshjelp-time saman med mor. Jenta har skranta litt i løpet av den siste veka. Ho har klaga over halsvondt, hatt lett redusert allmenntilstand og feber som har kome og gått. Ho har friskna til siste to dagar og er no i god form utan plager, men mor merka hovne lymfeknutar på halsen i går. Ved undersøkinga er jenta i god ålmenntilstand, ho er raud i svelget og du palperer forstørra og elastiske lymfeknutar på begge sider av halsen. Kva er mest korrekte tiltak?", "answer_text": "Sjå tilstanden an utan fleire undersøkingar. Eventuell kontroll om lymfeknutane ikkje går tilbake i løpet av nokre veker", "wrong_answers_text": "Ta halsprøve og blodprøvar med tanke på å finne årsaka til dei hovne lymfeknutane hennar; Tilvise jenta til barnelege for utgreiing; Tilvise til ultralyd av collum" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "125", "question_text": "Ein 20 år gamal tidlegare frisk elektrikar finn det spennande å prøve ut ulike rusmiddel i helgane, men er alltid i fin form og på jobb igjen måndag. Han trenar på treningsstudio 2 gonger i veka og passar jobben sin. Ein torsdag morgon kjem han ikkje på jobb, og kollegaene dreg heim til han. Han verkar forskremt og skriv på ein lapp at dei ikkje kan snakke, for det er mikrofonar i veggene i leilegheita hans. Då han kom heim i går, var loket på søppeldunken ope fordi PST hadde vore og montert overvakingsutstyr. Han avviser at det var vinden som hadde blåse opp loket. Kva er mest sannsynlege diagnose?", "answer_text": "Rusutløyst psykose", "wrong_answers_text": "Vrangførestillingsliding; Schizofreni; Paranoid personlegdomsforstyrring" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "126", "question_text": "Du arbeider som LIS1 ved ein akuttpsykiatrisk post og tek imot ein 22 år gamal mann som er uroleg, klart oppstemt, har taleflaum og er irritabel. Kva er det aller viktigaste å få svar på i akuttvurderinga av denne pasienten?", "answer_text": "Bruk av rusmiddel", "wrong_answers_text": "Høyrselshallusinose; Psykisk sjukdom i familien; Sjølvmordstankar" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "127", "question_text": "Ei 86 år gamal enke gjennom mange år har gradvis fallert dei siste 8 vekene. Ho har før vore svært sprek for alderen, kvikk og engasjert i veninnegjeng og samfunn. No er ho passiv, \"negativ\", klagar på konsentrasjonsvanskar, søv dårleg og opplever ein \"indre smerte\" / uro - \"motor som går og går i brystet\". Ho har også gått ned 10–12 kg i vekt. I dag fann heimesjukepleia kvinna sitjande på kjøkenet. Ho snakka høglydt med seg sjølv. Ho bruker ingen medisinar. Når du undersøkjer henne, er ho orientert for tid og stad, klokketest klarer ho fint. CRP er på 6 mg/L (ref. <5) og urinstix er negativ. Normale funn ved klinisk undersøking. Kva for psykiatrisk diagnose er mest sannsynleg?", "answer_text": "Depresjon", "wrong_answers_text": "Paranoid psykose; Delirium; Demens" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "128", "question_text": "Ei mor har bestilt time for den 21 år gamle heimebuande sonen sin som ho meiner er deprimert. Han har dei siste to åra endra seg frå å vere sosial og utettervendt til å trekkje seg tilbake frå vener. Han var før skuleflink, men stryk no på alle eksamenar. Han slurvar med kosthald og personleg hygiene. Han hevdar ein nabo overvakar han og vil skade han, og derfor har han teipa svarte plastsekker framfor alle vindauga mot denne naboen. Mor seier dette med naboen ikkje stemmer. Når du snakkar med den 21 år gamle mannen, føler du at han ikkje følgjer med, han svarer veldig lenge etter at du har stilt spørsmål, du føler ikkje at du får blikkontakt med han. Det ser ut som han snakkar med seg sjølv. Du greier heller ikkje å få tak i samanhengen i alt han fortel. Likevel veit han kva dag det er, at han er hos legen og andre orienterande forhold. Kva for diagnose er det mest nærliggjande å mistenkje?", "answer_text": "Schizofreni", "wrong_answers_text": "Depresjon; Paranoid personlegdomsforstyrring; Eteforstyrring" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "129", "question_text": "Ein 32 år gamal mann som vanlegvis har det bra og aldri har hatt søvnvanskar, fortel om søvnplager dei siste månadene. Han slit litt med å sovne, men først og fremst vaknar han veldig tidleg og kjenner seg ikkje opplagt. Han synest også konsentrasjonen er vorten dårlegare. Ved kva for tilstand finn ein typisk eit slikt søvnmønster?", "answer_text": "Depresjon", "wrong_answers_text": "Mani; Hypomani; ADHD" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "130", "question_text": "Ei 67 år gamal kvinne som tidlegare har vore frisk, kjem med lette smerter og med hevelse over proksimale og distale interfalangealledd i fleire fingrar (PIP- og DIP-ledd) på begge hender. Ho har elles normal hud. Blodprøvane viser Hb 15,1 g/dl (ref 11,5 - 14,5), CRP 3 mg/L (ref. (< 5) , SR 18 mm/t (ref 1-17) Kva er den mest sannsynlege årsaka til smerter og fingerhevelse hos denne pasienten?", "answer_text": "Fingerleddsartrose", "wrong_answers_text": "Hemokromatose; Psoriasisartritt; Revmatoid artritt" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "131", "question_text": "Ei 72 år gamal kvinne med nydiagnostisert revmatoid artritt er plaga av leddsmerter, er uttalt stiv og har fysiske funksjonsavgrensingar i kvardagen. Kva er riktig behandling å starte med?", "answer_text": "Methotrexate og prednisolon", "wrong_answers_text": "Non steroid antiflogistika (NSAID); Biologisk behandling som t.d. anti TNF; Methotrexate" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "132", "question_text": "Ei 30 år gamal kvinne kjem til deg som fastlege etter at ho dei siste månadene har merka at huda på fingrar og tær har vorte tjukkare og stram. Ho har små sår på fingertuppane som ikkje vil gro. Ho synest det er vanskeleg å svelgje og ho har vorte meir tungpusta når ho er ute og går tur. Blodprøvar viser positiv ANA med positiv anti-Scl-70 undergruppe. Kva er den mest sannsynlege diagnosen?", "answer_text": "Systemisk sklerose", "wrong_answers_text": "SLE (systemisk lupus erythematosus); Sjøgrens syndrom; MCTD (mixed connective tissue disease)" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "133", "question_text": "Ei 27 år gamal kvinne kjem til deg som fastlege etter at ho det siste året har vorte gradvis meir trøytt og sliten. Ho strevar med å klare husarbeidet når ho kjem heim frå jobb. Ho har smerter i musklar og ledd. Ho har ruskkjensle på auga og ho drikk ofte fordi ho er tørr i munnen. Blodprøvar viser senking på 32 mm/t (1-20), CRP < 5 mg/L og positiv ANA med positiv anti-SSA undergruppe. Kva er den mest sannsynlege diagnosen?", "answer_text": "Sjøgrens syndrom", "wrong_answers_text": "MCTD (mixed connective tissue disease); Systemisk sklerose; SLE (systemisk lupus erythematosus)" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "134", "question_text": "Du er fastlege i Kjelleren legesenter. Ein dag kjem Halfra til deg for førstegongs flyktningsundersøking. Han har mange spørsmål om den norske helsetenesta. Han har høyrt at han er medlem av folketrygda, og lurer på om det stemmer. Kva for eit av svara under er det riktigaste å gje han?", "answer_text": "Ja, alle som er besette i Noreg på lovleg vis, er innmelde i Folketrygda", "wrong_answers_text": "Nei, men han kan bli medlem i Folketrygda når han blir norsk statsborgar; Ja, alle som ønskjer det, kan bli medlem i folketrygda; Nei, men han kan bli medlem i Folketrygda når han byrjar å få eiga inntekt" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "135", "question_text": "Du er fastlege for ein tidlegare frisk 68 år gamal mann. Han har i meir enn ti år måtta opp éin gong kvar natt for å late vatnet, men det siste året må han stadig oftare opp om natta, no stort sett tre gonger. Urinstrålen har også vorte merkbart svakare det siste året, og han har aukande tendens til etterdrypp. Han har ingen svie ved vasslating. Ved rektal eksplorasjon kjennest prostata normal og utan knutar. Urinstrimmelundersøking er negativ. I samråd med pasienten bestemmer du å måle PSA, som er 4,4 ug/L (ref. 0–4,0). Kva er riktig tiltak?", "answer_text": "Måle PSA igjen om nokre veker", "wrong_answers_text": "Tilvise til urolog; Tilvise til MR prostata; Måle resturin" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "136", "question_text": "Ein 38 år gamal mann kjem til akuttmottaket med sterke, takvise smerter i venstre flankeregion, smertene stråler ned i scrotum. Han er afebril og stix undersøking av urin er positiv for blod, elles negativ. Kva for undersøking er best eigna for å stille diagnosen?", "answer_text": "CT abdomen utan kontrast", "wrong_answers_text": "Røntgen oversikt abdomen; Ultralyd urinvegar; MR abdomen" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "137", "question_text": "Ein 86 år gamal mann, tidlegare frisk kjem til akuttmottaket med store smerter i buken på venstre side. Han er febril, temperatur 38,6oC, CRP er auka 85 mg/L (ref <5), kreatinin 240 umol/L (ref. 60-90). Han verkar litt medteken, BT 120/60 mmHg, puls 90 rgm, respiratorisk avslappa. CT abdomen viser massivt dilatert nyrebekken på venstre side. Kva er beste handtering av ein slik pasient?", "answer_text": "Perkutan punksjon av nyrebekken og innlegging av dren, breispektra antibiotika i.v.", "wrong_answers_text": "I.v. væske, breispektra antibiotika i.v., bestille retrograd pyelografi til neste dag; Antibiotika i.v. – penicillin og gentamycin (aminoglykosid); Antibiotika p.o. – mecillinam" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "138", "question_text": "Ein 74 år gamal mann, operert med radikal prostatektomi for 3 år sidan, klagar over smerter i rygg og i skulder- og hofteregion. PSA er stige, ved førre kontroll for 6 månader sidan var PSA 0,01 ug/L (ref. < 4,0), no er den 13,4 ug/L. Kva for undersøking bør prioriterast?", "answer_text": "Skjelettscintigirafi", "wrong_answers_text": "Transrektal ultralyd av prostata; Røntgen hofter, røntgen skulder og røntgen totalcollumna; MR totalcollumna, skuldrer og hofter" }, { "source_file": "8.pdf", "question_number": "139", "question_text": "Du er fastlege for ei kvinne, 28 år, som oppsøkjer deg fordi det høgre auga hennar har vore raudt og vondt i tre dagar. Ho er vanlegvis frisk og bruker ingen medikament. Plagene har auka gradvis på. Synet er litt uklart på det høgre auget, det renn tårer, og det er vondt å få lys i dette auget. Ved undersøking av det høgre auget finn du konjunktival og ciliær injeksjon. Du ser ikkje puss. Hornhinna er blank og speglande bortsett frå eit fluoresceinfargeopptak 2 mm stort med underliggjande kvitleg infiltrat. Pupille og raud refleks er normale. Venstre auge ser normalt ut. Kva er den mest sannsynlege diagnosen?", "answer_text": "Keratitt", "wrong_answers_text": "Akutt glaukom; Iridosyklitt; Konjunktivitt" } ]