INGA: Driver du og samler inn data av noe slag, eller? GYDA: På det jeg gjorde med samarbeid i [et NTNU-fag] på nett. Der intervjuet vi ... Hvor mange var det, da? Åtte studenter, kanskje, i noen studentgrupper. Det var vel flere totalt, men åtte intervjuer i hvert fall. Med deres opplevelse av dette i samarbeid på nett. Og i tillegg var det noen spørreskjemaer som ble fylt inn og samla inn. INGA: Skal du samle inn noe mer data, eller er du ferdig? GYDA: I selve forskningsprosjektet mitt samler jeg for så vidt inn data. Men det er ikke så personfokusert. Det er noen intervjuer med folk som arbeider i produksjonen. Og forskningsledere osv. der. Men når jeg skal publisere noe som helst på det, skal jeg anonymisere. Ja. INGA: Så ... Hva tenker du når du hører ordet datahåndteringsplan, eller DHP eller DMP? GYDA: Jeg tenker vel først og fremst på personopplysninger, egentlig. For det står jo datahåndtering, men jeg tenker bare på personopplysninger. Det jeg trenger det for... når det handler om mennesker. Ja. Det innrømmer jeg at jeg egentlig ikke vet om det også skal handle om ting, men det var i hvert fall om mennesker jeg tenker. INGA: Ja. Veit du om sånne eventuelle krav til å skrive en sånn plan, eller ...? GYDA: Hva er mitt krav der? INGA: Ja, eller om det er noen krav i det hele tatt? Hva vet du om sånne ...? GYDA: Hva er det jeg veit om det? Prøve å hente inn informasjon som ligger bak i hjernen her ... Jeg vet vel at det er et krav om å søke hver gang du skal hente inn data, persondata, som er innenfor en viss klassifisering, som er f.eks. kjønn og religion, i hvert fall helseopplysninger. Men det er ikke bare det. Det er også alt som kan være sånn personidentifiserende tror jeg, det er da det er krav om datahåndteringsplan. INGA: Ja. GYDA: Ja, i hvert fall sånn fra offentlig hold, ja. INGA: Vet du noe om NTNU sine krav om, eller policy, for datahåndteringsplaner eller? GYDA: Jeg har de har forskjellige lagringsområder for forskjellige typer data. For det måtte jeg titte litt på i forhold til intervjuer og sånn som vi lagra. Finne noe som var klassifisert på høyt nok nivå. Jeg visste ikke om NTNU har noen egne datahåndteringsplaner. At en må levere inn det eller noe sånt. Er det det du mente? INGA: Nei, om de har en policy for å skrive det og lage noen sånne ting. GYDA: Ja. Skrive og lage og alt det der. INGA: Om hvilke policyer NTNU har, eller om vi har noen i det hele tatt? GYDA: Nei, jeg har vel tenkt at det er de samme som det er offentlig, egentlig. INGA: Ja. GYDA: Rett og slett. INGA: Yes. Hvem var det du hørte om som DHP fra? Var det Sikt eller veilederen, eller var det en finansiør inne i bildet som krevde? GYDA: Skal vi se hvem det var, da? Det var i forbindelse med noe kurs jeg tok. Så var det noen forelesere som nevnte på det der. For jeg brukte det en gang tidligere i et annet kurs. Eller da undersøkte vi om vi trengte det, da, og fant ut at vi ikke trengte det. Så det er det som gjorde at jeg visste om det i hvert fall. Og visste at vi måtte søke nå når vi skal gjøre det forskningsprosjektet her. Ja, det var en foreleser som nevnte det i et kurs. Det er der jeg hørte om det først, i hvert fall. Kan hende jeg har sett noen innsidameldinger [intern informasjonskanal] om det tidligere, men det her var da jeg jobba med master eller bachelor for en god stund siden, at det ble nevnt. INGA: Yes, tenkte jeg skulle si hva NTNU definerer som en DMP er, så vi vet at vi snakker om det samme. En DMP eller en datahåndteringsplan er et dokument som beskriver hvordan et data i et forskningsprosjekt skal håndteres fra starten av prosjektet til slutten. Gjennom hele forskningsprosessen og i tida etter avslutta prosjekt. Og at en DMP beskriver hvilke data som samles inn eller genereres... tar for seg hvordan dataene skal lagres, beskrive metadata, analyseres og eventuelt deles. Og det er ikke det samme som meldeskjemaet på sikt, men det kan oppdateres etter hvert som det trengs. GYDA: Ja, det er meldeskjema. Det er det jeg har tenkt på. INGA: Ja, men det er helt greit, altså. Det er interessant å høre hva dere tenker uansett. Så det er fint. Men ja, for da har du skrevet et sånt meldeskjema. Men har du skrevet en datahåndteringsplan? GYDA: Ja, jeg har gjort det. Jeg har gjort det òg. INGA: Så bra. Men hvordan var det å skrive en DHP som ikke var meldeskjema? GYDA: Det var litt frustrerende, husker jeg. Templaten var for så vidt grei nok. Det er noen år siden jeg gjorde det her. Et par år, kanskje. Det som var frustrerende, var å vite hva de spurte om for hvert spørsmål. Og enda mer spesifikt ... For de spurte om «hvilket klassifiseringsnivå har informasjonen du skal samle inn?» Og det var veldig vanskelig å bestemme seg for nivået innimellom. Og så gå derfra og finne ut av hvordan det skal lagres, jeg så spesifikt på. Vi var flere som skrev denne datahåndteringsplanen sammen. Ja. Det var litt ... Jeg syns det var litt rotete å prøve å finne ut av forskjellige krav i her og der, og hvordan alt passer sammen totalt. Det var ikke en sånn ... «Denne informasjonen gir dette, dette, dette.» Det var litt mer sånn, «her, også må du søke deg gjennom fire mapper for å finne ut hvilke datalagringssystemer vi har som kan passe til» ... Ja. Litt rotete. Men ellers så skjønner jeg veldig godt poeng med å skrive en sånn plan. Det gjør deg mye mer bevisst på hva du samler inn. Så tror det er veldig nyttig å gjøre det før du begynner å samle inn data. For da er du mye mer strukturert i hvordan du samler det inn. Frustrerende, men nyttig, tror jeg jeg oppsummerer det til. INGA: Ja, du skrev sammen med noen. Hvordan gikk dere fram for å finne ut informasjon om hvordan dere skulle skrive? GYDA: Jeg søkte på innsida først. I hvert fall. Og der tror jeg det lå noe informasjon. Ja. Og så pratet vi med noen andre i seksjonen som hadde skrevet det før. Hvordan de gjorde det. Da var det litt varierende hvordan de hadde gjort det. Så det var kanskje en del av det som gjorde det litt frustrerende. Rett og slett. Men vi fant noe informasjon til å Innsida, i hvert fall. Selv om det var litt forskjellige artikler som ikke var motstridende, men i hvert fall ... Ikke helt utfyllende, alle sammen. INGA: Husker du hvorfor dere skrev? Hadde dere fått beskjed om at det var et krav? GYDA: Nei, det var jeg som kom på at jeg tenkte at vi måtte ha det. Fordi jeg husker det er som foreleseren min hadde sagt for noen år siden. Om at skal de samle inn personopplysninger må dere har datahåndteringsplan? Så da var det sånn å ja, ok. Da må vi finne ut av det. INGA: Brukte dere noen støttetjenester ved NTNU for å få hjelp til å skrive DMP? Eller var det bare leite fram? Nei, det var leite fram info? [informanten nikker] GYDA: Det var vi som gjorde det sjøl. INGA: Ja. Hva vet du om bibliotekets tjenester for hjelp til å skrive datahåndteringsplan? GYDA: Det er spesifikt for hjelp til å skrive datahåndteringsplan? Visste jeg ikke om. Men når du sier det, så gir det veldig mening. Biblioteket har tjenester til å hjelpe til med det meste. INGA: Ja ... Tenker du at det er noe biblioteket kan gjøre for å nå ut til stipendiatene med informasjon om disse tjenestene? GYDA: Altså, jeg vet jo om en del av de tjenestene. For jeg får jo ofte meldinger fra innsida om ... 'Å, nå har vi et kurs om dette', 'Å, nå har vi et kurs om dette', og sånne greier. Jeg vet ikke om det fins en oversiktsside over hva biblioteket kan hjelpe med. Som er relevant. Jeg tror biblioteket også var inne og fortalte om alt hun kunne hjelpe meg på det der ... Hva heter det? Det intro(?)-kurset som de hadde helt i starten. Og det var fint. Men da var det ikke det vi tenkte på først og fremst. INGA: Skjønner. GYDA: Jeg husker at de kunne hjelpe meg med et literatursøk. Det var det som satt igjen fra det. Og det er bra. INGA: Ja. Dere skrev jo litt sånn på egen hånd. Kunne du tenke deg å deltatt på et kurs om å skrive DMP, eller få noe sånt? GYDA: Ja, hvis du ikke tar så lang tid ... Hvis... jeg kan omformulere det ... Hvis jeg skulle skrive en datahåndteringsplan én gang, så hadde jeg heller satt pris på en slags template som jeg kunne bare komme meg gjennom. Men hvis jeg skal gjøre det sånn mange ganger. Da er det fint å delta på et kurs tenker jeg. Sånn at jeg vet at jeg kan gjøre det riktig og bra og ikke bruke kjempelang tid hver gang jeg skal gjøre det. INGA: Så hva kunne du tenkt deg i et sånt kurs? Ville du hatt en gjennomgang eller en mer sånn overordnet ... Det her er det det skal være, eller? GYDA: Det er kanskje en gjennomgang. Hva som skal være med, og hvordan. Og hvor man eventuelt finner informasjon, hvis det er noe man ikke vet om. Og gjerne med noen eksempler, at det hadde vært litt… INGA: Eksempler, ja. Ja, for du sa at det var litt vanskelig å skjønne hva de mente. Så det hadde vært greit at de forklarte ... Det her betyr det, liksom? GYDA: Ja. Nå husker jeg ikke akkurat hva det var, men jeg husker at ... Det var noe med semantikken. 'Å, hvis du leser spørsmålet på den måten, så betyr det dette.' Men leser du det på den andre måten, så betyr det noe annet. At det var litt der. Så da hadde det vært noen eksempler hadde klargjort veldig. INGA: Ja. Her har du egentlig svart på det. Ja. Du sa jo at den var nyttig for dere, men har du noen tanker om hvordan den eventuelt kunne ha vært enda mer nyttig for prosjektet? GYDA: Den var nyttig, for den fikk oss til å tenke gjennom akkurat hvilke data vi trengte for eksempel. Det er vel det som er hovedpoenget med planen og. Hva trenger du, hvordan har du det, og hvordan lagrer du det? Og ikke samle inn mer enn det du faktisk trenger. Men hvordan den kan være enda nyttigere? Det har jeg faktisk ingen tanker om. INGA: Men det er greit. GYDA: Rett og slett. I hvartfall når en på en måte slet seg litt gjennom den og brukte tid på å lage den til å begynne med. Da hadde vi egentlig tenkt gjennom det vi kunne tror jeg. INGA: Har dere brukt den aktivt etterpå? Har dere gått tilbake og sett på...? GYDA: Vi har gått tilbake og sett på den et par ganger, men ikke noe mer enn det. INGA: Hva brukte dere den til? Gikk dere tilbake og sjekka om dere hadde gjort ting som dere sa, eller? GYDA: Det var mer å sjekke hva vi sa før vi gjorde det. INGA: Ja. Skjønner. GYDA: Sånn. «Nå er vi kommet på ett sted i prosjektet. Nå har vi samlet inn alle data og så skal vi arbeide med dem, oi, hva sa vi om hvilke verktøy vi sa vi kunne bruke?» Så da gikk vi inn og sjekket det. I forhold til for eksempel transkriberingsverktøy og sånn. INGA: Ja. GYDA: Jeg mener det var noe der, innimellom er det jo lokalt på datamaskina, men en ting er jo hvis det blir sendt opp i en sky eller noe sånn. INGA: Skjønner. Du sa du kunne tenkt deg en mal, hvis du bare skulle skrevet en datahåndteringsplan en gang. Er det noe annet du kunne tenkt deg av hjelpetjenester? GYDA: Nå vet jeg jo at biblioteket kan hjelpe med dette, så det er veldig fint. For meg, det letteste er jo å ha noen som jeg vet at vet hva de prater om, som det går an å spørre. Bare vite om det. Det er det viktigste, tror jeg. Eller så var det vel ... Litt sånn som jeg har nevnt, en litt sånn tydelig template med eksempler. Jeg tror det hadde vært det beste egentlig. INGA: Yes. Da gikk det veldig mye fortere enn jeg hadde planlagt, men det er fint. Jeg har egentlig bare ett spørsmål til, og det er om det er noe annet om datahåndteringsplan som jeg ikke har spurt deg om, noe du brenner inne med? GYDA: Brenner inne med, det var å ta i. INGA: Eller noe som jeg ikke har tenkt på å spørre om i det hele tatt, bare ... GYDA: Nei. Tror ikke det er noe jeg brenner inne med, men jeg vet at ... Nei. Jeg syns det er interessant. Det er sikkert ingen grunn til at du spurte om fakultet og ... Og institutt. For jeg tenker jo at det sikkert varierer veldig på svarene dine. Avhengig av hvilke fakulteter instituttet har. Er det IT eller helse, så er de ganske bra oppdatert på dette. Er det de andre? Er de ikke så voldsomt bra oppdatert? Men ... Noe annet også, men da ... Nei, da er det egentlig bare hvordan ... Nei, jeg tror ikke jeg brenner inne med noe. Det var litt sånn hvordan ... Få vite om det, og hvordan finne ut av ... Åssen skal vi gjøre det? Eller når vi trenger det. Det er vel det de fleste lurer på. Når trenger du det egentlig? Klarer jeg å snike meg unna og skrive igjen? Ja, det var litt fælt å si. Men det er vel det de fleste syns. INGA: Ja, for du tenker på det mer som en sånn ting jeg må gjøre? Ikke en som jeg har kjempelyst til å kaste meg inn i og holde på med? GYDA: Ja. Mye mer ork og ekstraarbeid enn nyttig, sjøl om vi vet at det egentlig er nyttig. Men før du har skrevet den hvert fall, da føles det som bare ekstraarbeid. INGA: Ja, jeg skjønner.