INGA: Ja. Så du har samlet inn en god del data allerede? MAGNUS: Litt, ikke mye. INGA: Ok. Men du skal samle inn mer etterhvert? MAGNUS: Ja, skal samle inn mer etterhvert. INGA: Ja, og da var det mye forskjellig data. Både intervju og andre ting. MAGNUS: Ja. Mye intervju, også er det jo en del dokumentstudier. Men det er jo kun offentlige dokumenter. Så det er ikke noe ... Veldig liten grad av konfidensialitet ennå, heldigvis. INGA: Ja. Hva tenker du når du hører Datahåndteringsplan eller DHP eller DMP? MAGNUS: Ja, det er jo fine forkortelser, da. Det er det første. Jeg starta jo i høst, så da føler man seg fremdeles ganske fersk i gamet. Men jeg måtte jo gjøre meg kjent med det her. Det var jo veldig, veldig ukjent. Egentlig mye av sånn forskningsetikk. Jeg fikk jo litt hjelp fra veilederen min, men mye av det måtte jeg jo prøve å sette meg inn i og forstå sjøl, på egenhånd. Der har jo heldigvis NTNU en ganske grei veileder i egne sider. Og innføring. Jeg har også gjennomført egne kurs i ... Spesielt på datahåndteringsplan. Men ... Men jeg har jo heldigvis ikke noen sensitive temaer. I intervjuene mine, da. Det er jo mye om ... Om ... Ja, det er jo på en måte ... Det er litt sånn vanskelig, for det jeg jobber med er jo litt ... Det er jo kvalitativt, men vi jobber jo med [etat] som organisasjon. Og [etat] som planlegger. Men det skjer jo gjennom enkeltpersoner. Det er jo litt om det å snakke om ... Snakke med enkeltpersoner sin forståelse av hva [etat] vektlegger eller [etat] mener. Uten at den kommer inn på ... Den kommer inn på hva du mener personlig. Der er det jo mulighet for at den kommer inn på noe som kan være i konflikt med arbeidsgiver, kommende arbeidsgiver eller tidligere. Med kollegaer som gjør at for min del ligger lysten til å vippen på ... Ja, det kan være at jeg kommer inn på temaer som må håndteres på en mer fortrolig måte enn om jeg bare skulle ha samla inn helt anonymt, da. Så der er jo ... I ... Da jeg skulle sette opp første datahåndteringsplan, var jeg litt usikker på hvor strengt, hvor er det jeg ligger hen i det her. Jeg kunne jo ikke noe om krav og føringer og retningslinjer og forhånd til hvordan en datahåndteringsplan skulle utformes, avhengig av hva slags innhold og konfidensialitet du har i materialet. Men jeg syns egentlig det var en ganske grei prosess. Og lett å forstå. Så for min del har jeg hatt et ganske uproblematisk forhold til datahåndteringsplan. Og jeg syns jo ... Jeg syns det sjøl Sikt sine nettsider og innføringer var ganske lett forståelig. INGA: Ja. Så du vet litt om krav nå, men du visste ikke noe om det før du begynte? MAGNUS: Nei. Veldig lite. Men det tror jeg kan ha en del å gjøre med at, jeg er jo sjøl utdanna [yrke], og på utdanningen som profesjon da, så har jo ikke [yrket] så mye forskningsteori som en del av utdanninga vår. Vi er jo en profesjonsutdanning, så det med teori og metode er ikke så, utover det som er fagteori, er ikke så stor del av utdanningen da. Jeg har jo sett det sjøl, etter å bli ferdig med utdanninga, og også i arbeidet med doktorgraden, at det er jo mange som ... som har det her som en større del av utdanninga si. Sånn som i ditt tilfelle. Når du også bruker det som en del av masteroppgaven, så er det i hvert fall fra min bakgrunn, da; veldig nytt, veldig ukjent. Så det er ... Jeg tror ikke ... Jeg kjenner ikke til noen ... masterprosjekt, innenfor, vår utdanning da, innen NTNU som har måttet ta stilling til datahåndtering eller kompetanse eller ... Eller gjennomført sånne større intervjuer. INGA: Men det var veilederen din som snakka om det, eller? MAGNUS: Ja, vi snakka litt om det. Men det er jo ... Og det er ikke ... Det er ikke så mange fra [faget] som egentlig ... Ja, det er snålt, da, som jobber med konfidensielle data ... Det er mye som er praktisk eller historisk fokusert da. Altså analyser bak i tid, eller om du tar for deg en teoretiker eller undersøker et prosjekt. Men ikke så mye over på folk. Så det med datahåndtering har nok ikke vært et veldig stort spørsmål. Nei. Innenfor min ... Eller der, for sånne som meg. INGA: Ja, jeg tenkte jeg skulle si hva en DMP er definert som fra NTNU, sånn at vi vet at vi snakker om det samme. En DMP er et dokument som beskriver hvordan data i et forskningsprosjekt skal håndteres fra starten av prosjektet til slutten. Gjennom hele forskningsprosessen og i tida etter avslutta prosjekt. Og det beskriver hvilke data som samles inn eller genereres. Den tar for seg hvordan de skal lagres, beskrives med metadata, analyseres og eventuelt deles. Og det er ikke det samme som meldeskjema til sikt, men et dokument som kan oppdateres og endres etter hvert som det trengs. Så det er NTNU sier. Føler du at det liksom høres kjent ut med det du forstår? MAGNUS: Ja, det syns jeg. Det er ganske i tråd med det her på det som jeg hadde trodd det hadde vært. INGA: Ja. MAGNUS: I hvert fall sånn som jeg har valgt å fylle det ut og beskrive. INGA: Så du har skrevet en datahåndteringsplan til prosjektet ditt. Hvordan var det å skrive den? MAGNUS: Jeg syns det var ganske uproblematisk, egentlig. Jeg syns det var ganske greit. Nå har jeg jo ikke gjennomført så mange intervjuer, og har ikke kommet opp i noen tilfeller hvor jeg føler jeg må revidere den datahåndteringsplanen. Ennå, i hvert fall. Men det er jo litt ... Det er jo noe som vi må ta med veileder, da. Etter hvert. Og det blir behov. Så er det jo litt sånn ... Det er jo en ... Som veldig mye annet ... En ting er jo ... Hvem er den, skriver du for? Og når er det det blir relevant at det blir brukt? Eller testa? Og den siste der, den ... Den lurer jeg litt på, egentlig. Den har jeg lite erfaring med når det blir diskutert. Det er jo ... Invitasjonen til intervju her er jo første gang noen har spurt meg om datahåndteringsplanen min. Så det var litt sånn ... Ja. Fram til nå har det vært et dokument som jeg tenker at jeg må ha krav om at en må ha tenkt gjennom og beskrevet. Og jeg må også gjøre det for meg sjøl. Så jeg har sett på det som en fin læring. Egentlig. Men det er en sånn ... Ja. Som jeg har sett nytten av å gå gjennom og reflektere og finte av det for min egen håndtering av dataene i forskningsprosjektet. Men ikke opplevd at det har vært noe som er blitt gjort relevant av andre enn meg sjøl. Det er jo litt sånn ... Ja, når er det det dukker opp? Eventuelt når det blir et problem? Det er jeg ganske blank på egentlig. INGA: Ja. Tenker jo det var ekstra nyttig fordi du kom fra en utdanning der du ikke har brukt så mye data før. Du tar jo profesjonsutdanning, så det er jo ikke der man nødvendigvis samler inn data. MAGNUS: Ja, nei, det er jo en ... Det er jo et ganske nytt tema. Er det jo. Og det er jo ... Jeg har sagt at hva som står inne, er jo én ting. Men hva det fører til av refleksjon for meg, da, som en ganske ny forsker ... I hvert fall det jeg ser på som det kanskje aller mest nyttige. Og så er det jo ... Det er litt sånn ... Ja ... Når man ikke har ... Jeg har i hvert fall for min del som oppfattelse at det er veldig sterkt knytta til sensitiv informasjon. I hvert fall sånn som jeg har. Jeg har sett på det, og så har det sikkert en del praktiske konsekvenser av det. Så er jeg litt sånn ... Ja. Jeg vet at det er andre forskere som ikke nødvendigvis ... Ikke nødvendigvis ... Eller viker unna det å bruke sensitiv informasjon fordi de veit at man må ha ganske mye mer detaljert og gjennomtenkt av håndteringsplanen. Blitt en ekstern faktor som gjør at de forandrer forskningen sin. Og det syns jeg var litt snålt, da. Men nå er jo ikke jeg i en situasjon hvor en så lenge må ta veldig sterke grep eller vurderinger rundt å beskytte de intervjuobjektene. Der har jeg også lagt litt føringer for ... Ja, ikke at jeg ikke har tenkt nøye gjennom datahåndteringsplanen, men hvert fall, jeg sett på som ganske mye enklere å få den til å være tilfredsstillende. INGA: Ja ... Jeg tror kanskje du sa noe om det, men hvordan gikk du frem for å finne informasjon om hvordan du skulle skrive datahåndteringsplanen? MAGNUS: Det er det ... Den første var jo på Sikt sine sider. Der mener vi hun gjorde det vel før jul, da hun skrev den her. Og der mener vi hun har en ganske greit sånt oppsett over hva vi skal inneholde. Og så har, de har også en sånn egen veileder fra NTNU. Vi har jo et sånt eget intra... intra... intranett. Og så er det jo som sagt ... De har kjørt deg gjennom biblioteket. De har kjørt eget kurs. Innføringskurs i hva datahåndteringsplan er for noe. Og det var jo ... Ja, for den var ikke jeg med på da. Men det ble gjort etter at jeg hadde levert inn min. Eller gjør min før første intervju. Så var det litt med timinga, da. Som ikke passa så godt. INGA: Har du snakka med IT eller andre støttetjenester på NTNU for å få hjelp til forskningsdataene dine, eller er det ...? MAGNUS: Nei, det har jeg ikke gjort, egentlig. Det er jo ... Vi har jo samme tilgang til nettskjema og diktafonløsninger som du også, og så bruker vi dem. Jeg har sett på det som en ... Ja ... Ganske grei og sikker løsning. Og så er det selvfølgelig ... Selvfølgelig det med hvilke lagringsmedier som er godkjent, da. INGA: Mm. MAGNUS: For lagring av transkripsjon og ... Nå husker jeg ikke akkurat hva det navnet er på den ... Men hva skal jeg si ... Oversikt, da. Om intervjuobjekt og filnavn. Ja. Og sikring av den. Så det er jo ... Jeg har jo egentlig bare fulgt anbefalinga om å holde det atskilt og holde det kryptert på eget plukka område. INGA: Ja. Hva vet du om ... Du har nevnt at biblioteket har kurs, men vet du noe om andre tjenester som biblioteket har til hjelp til datahåndteringsplanen? MAGNUS: Nei, ikke annet enn kurs. Det er litt sånn ... Nå har jeg jo ikke ... I hvert fall fra min erfaring ... Jeg har jo ikke erfart det ennå at jeg har behov for noe mer ... Mer, jeg holdt på å si ... gjennomgang. Eller endring av noe. Men det er jo litt tilbake til det som sa i stad. Det er jo når jeg ... Ja, jeg har jo da fått ... utarbeidet den, og i samråd med veileder ... blitt enige om at det virker som å være ganske fornuftig opp mot det jeg skal jobbe med. Så det er litt sånn; ja, hvor er det eventuelt ekstra sjekken av hvorvidt det er i orden? Eller om det først kommer fram, hvis det skulle oppstå en konflikt eller ... Et problem eller en lekkasje eller tilfeldig kontroll? Som jeg ikke ... ikke kjenner noe til, da. Ja, som jeg sa i stad, når er det den blir relevant? Annet enn at det skal være en ... en sikring av at det blir gjennomført og lagra på en forsvarlig måte. Det er litt sånn ... Det er jo ikke et ... Jeg vil jo påstå at det er jo ikke et ... datahåndteringsplanen... Det er jo ikke et sånt sikringssystem. Det er jo på en måte... et tillitssystem. En forutsetning, eller forventning, om at folk gjør jo det de skal, og gjør det på en forsvarlig og riktig måte. Men om det er sikkerhetsmekanismer underveis som faktisk sjekker om det blir gjort, veit jeg egentlig veldig lite om. Jeg vil jo anta at det ikke er så mye på plass, da. Så det er jo nesten mer en sånn ryggdekning at det viser først skjer noe galt, så hadde jeg en datahåndteringsplan. Her er den. Sånn ser den ut. Og den har vi fulgt, og den skal være tilstrekkelig. Men jeg hadde vært morsomt å vise noen eksempler om ... Når er det den eventuelt blir ... Blir en veldig viktig eller problematisk del? Hvilke fallgruver det går an å gå i. Men det har jeg ikke noe erfaring med ennå. Og håper heller ikke at jeg får noe erfaring med det, for så vidt. INGA: Skjønner. Ja, siden jeg spurte, så er det jo ikke hemmelig. Men biblioteket har jo litt andre tjenester for hjelp til datahåndtering og sånn. Har du noen tanker om hvordan de kan nå ut til stipendiatene med informasjonen om disse tjenestene? MAGNUS: Ja, nå er jo ... De var vel ganske flink til å poste, for å si det sånn, på innsida, altså Internett, når de har kurs. Og så kan det jo ... Ja, det kan jo også være at de har lista opp det her som tilgjengelige nettressurser. Men det har jeg ikke vært på aktiv leting etter, nei. Det var jo ... Jeg syns i hvert fall ... med forbehold om at min datahåndteringsplan er OK, så syns jeg var en ganske grei prosess. Det var jo ... Ja, jeg syns jo ... Av det jeg hadde hørt om det på forhånd, så virka det som å være mye større ... Mye større greier enn det jeg opplevde at det var. INGA: Ja. Nå sa du at det passa ikke inn å gå på de kursene som UB hadde. Men hvis du hadde hatt mulighet, kunne du tenkt deg å gå på et sånt kurs for å få en innføring i å skrive DMP? MAGNUS: Ja. Det tror jeg nok. Og om det ikke kun er innføring av å skrive en, så er det også bare å vite ... Det er litt sånn å også vite hva det er en egentlig ikke veit om det. Det er jo snakk om alle dem som ... Når er det det blir et problem? Fins det fallgruver og ting som jeg og veilederen min tror at vi har i orden og god greie på? Men som vi kanskje ikke fullt ut ser konsekvensene av. Det kan jo være, og det veit man jo ikke før man blir gjort oppmerksom på det. Så det er jo en sånn ting som jeg kunne ønske jeg hadde fått ut på et sånt kurs. Så jeg håper at de gjennomfører flere kurs av det her også senere. Hvor det også passer litt bedre med timeplanen min. INGA: Ja, det her har du egentlig svart på, men du tenker at det var en nyttig øvelse å skrive en datahåndteringsplan? MAGNUS: Ja, jeg syns det var nyttig. Det er jo, som sagt, nå er jeg jo fremdeles i starten av ph.d.en, så alt er jo nesten nyttig. Og igjen, med den bakgrunnen som jeg har, hvor du ikke har en så sterk forskningstradisjon, så er det jo veldig mye som er ganske nytt, og som jeg tenker om der, er jo god læring. Så det kan jo være at når jeg kommer på 20. året og skal ha enda et prosjekt, og må lage enda en datahåndteringsplan, som er nesten helt lik den samme som den jeg lagde i fjor ... At jeg da begynner å bli litt lei. Det kan jo være det. Men det er jo litt tidlig, og ... Litt tidlig å si det ... Men som sagt, det er litt sånn ... Nei, jeg klarer ikke nå å si at det skal være så veldig ork. At det skal være så veldig vanskelig. Det er litt sånn som ... Jeg vet ikke om jeg har fått ... Om det bare er min sånne lille befatning med det ... Og at det er selvfølgelig alle de som jeg deler kontorene, som også er ph.d-er i starten, eller midten eller slutten. Litt sånn ... Mange i starten, første halvdel av perioden sin. Så er det mange som er litt sånn ... Heller ikke veit så mye om ... Ja, hva er det de egentlig skal gjøre? Og får høre ting som datahåndteringsplaner litt sånn ute i periferien. Ikke helt sikker på hvor mye eller hva det er for noe. Også er det noen som sier at de syns det er helt greit, og noen som sier at de syns det var ganske vanskelig, uten at man sier noe om hva er årsaken til den ene opplevelsen av det ikke? Det tror jeg kan ha ført til at det er flere som syns det er litt ullent. Kanskje også virke litt skummelt og litt stort. Og kanskje få litt sånn ... Ja, datahåndteringsplanen. Får dårlig rykte. Som kommer man til det, så er det jo ... Mange andre ting som er vanskeligere å få til enn akkurat den. INGA: Ja. Har du noen tanker om hvordan den kunne ha vært ...? Jeg vet ikke hvor nyttig den har vært for deg heller, men for å få den til å være et mest mulig nyttig verktøy eller øvelse? MAGNUS: Ja. Nei, det er jo ... Nå er jeg jo som sagt ganske heldig, da. For det er jo ... Nå mener jeg å huske at det som vi også har av ... Av egne ... altså server-tilgang på NTNU også er godkjent for å lagre ganske sensitiv informasjon. Så det er jo ... Og nå har også Diktafon nettskjema-løsninga. Så hvertfall for min del, da, det er ganske lett å si at ... Ja, her er jeg innafor det som kreves. Så det kan jo ... Og så er det ikke sånn ... Ikke noe sensitivt data, ikke noe samarbeid med andre aktører. Det er kun jeg som har tilgang på ... Og kanskje også veilederen min hvis det blir nødvendig. Men det er i utgangspunktet kun jeg som har tilgang på dataen. Og det ... Ja. Da er det litt sånn ... Har ikke vært så mye klabb og babb. Med hvem og når og hvor lenge og ... Jeg syns det har fungert ganske greit. Ja. Men jeg tror også det er litt for tidlig. Nå har vi hatt et par intervjuer. Hvor det ikke har vært noe problem, og jeg heller ikke har fullført første forskningsprosjektet mitt, som det her er. Jeg tror i etterkant så regner jeg med at jeg kanskje gjør meg noen, håper ikke da, men da regner jeg kanskje med noen erfaringer om dette. Om dette var en grei og fornuftig måte å gjøre det på, i tråd med det jeg skulle vært i tråd med ... men enn så lenge har jeg ikke noen erfaringer eller innspill som skulle tilsi at jeg ikke er det. INGA: Ja, for du har kanskje ikke hatt så mye tid til å sjekke om du har gjort ting som du skal, men ser du for deg at du kan gå og sjekke om du har fulgt det jeg sa i håndteringsplanen, eller oppdatere den hvis det blir nødvendig? Prøve å bruke den litt aktivt? MAGNUS: Jeg tror den siste oppdateringa som er ... Den tror jeg kan bli ... Det jeg ser som kan bli nødvendig ... Hvis jeg dukker opp i at det kommer fram noe intervju som er sånn ... Ja, det her bør jo ... Det her bør man ikke absolutt dele fritt etterpå. Da kan det være at jeg må moderere det. Men det ... Ser jeg en ganske lav sannsynlighet for om beskjeden ... Så er jo ... Jeg har jo nevnt også at det kan skje, men sannsynligheten er ganske lav. I hvert fall sånn som jeg har vurdert det. Men hvis det skulle oppstå at det plutselig blir ... Blir litt touchy innhold, så ... Da bør vi nok ta en ny runde. Ja. Ja. Og det er jo litt sånn ... og det kommer sikkert til, det blir et tema hos oss underveis. Med veileder rundt. Bare en gjennomgang av hvordan det har fungert. Hva er det som har blitt gjort? Og om en igjen da. Litt med det tillitssystemet. Om en da faktisk har fulgt og gjort det en skrev at en skulle gjøre. Det er jo ... hører jo kanskje om tilfellene hvor det ikke fungerer like brått som det skulle. Men fra min oversikt har jeg heller ikke hørt noe hvor det har gått galt. Så det er et ganske ... Ja, et ganske tomt felt, egentlig. INGA: Vi nevnte det med å delta på kurs. Er det noen annen hjelp eller støtte? Du kunne tenkt deg i prosessen med å skrive ... Nå har det vært litt uproblematisk for din del, så det er ikke så veldig vanskelig. Men er det noe du kunne tenke deg som en slags hjelp? MAGNUS: Nei, det er jo ... Jeg vil jo ... Jeg vil jo tro at det finnes noe ... Finnes noen støtteressurser for det. Hvis en skulle ... Hvis en skulle ... bli stående med lua i handa og lure på hva en skal gjøre. Men jeg har jo ikke følt eller funnet ut at jeg har noe behov for den. Og så har jeg jo ikke vært på aktiv leking. Men vi har jo ph.d.-koordinatorer på fakultetet og ... Og så er det jo mange andre gode forskere også på samme institutt. Og jeg har jo både veileder og biveiledere som antakeligvis kunne vært ganske god støtte, da, hvis jeg skulle trenge det. Det er jo, tror jeg nok ... Jeg tror også bibliotekstjenesten ... har ganske god koll der, siden de tross alt kjører kurs på det. Og de er jo ganske tilgjengelige. Og har jo vært ute og hatt presentasjoner og kursing. Og så ganske mye annen tematikk òg. Og også vært inne og presentert seg for den nyoppstartede stipendiatene. Og sagt at den bare må ... Kom innom og spør hvis du lurer på noe. Så den er jo ganske grei. Så hvis en først får behov for det, så tror jeg ikke det er noe problem å finne fram til eller skaffe en person eller støtte av ressursene som en ting. I så fall ville jeg blitt veldig overraska. Det hadde blitt veldig stuss. INGA: Du snakka jo litt om at du hadde noe ... Kollegaer som syns det virka litt sånn tungt, og ... 'Nei, må jeg gjøre det her?' Er det noe du tenker at ... Jeg vet ikke om vi, biblioteket eller noen, kan gjøre for at det å skrive en DHP skal bli litt mer attraktivt eller interessant eller føles mer nyttig eller mindre skummelt, eller ...? MAGNUS: Ja. Og det er jo ... Ja, mindre ... Det er jo ... Det er mindre skummelt. Det tror jeg kommer mest av at folk ikke veit noe om det, på forhånd. At det er en sånn ... Vi har jo et sånt her ... Det er et sånt felles, noen tverrfaglige evner på NTNU, sånn Eksperter i team, som alle må ta i fjerdeåret, som har hatt ganske dårlig rykte. Og mange sier at er så fælt. Og mange gruer seg til å ta. Så har det blitt ganske bra. Utvikla seg ganske godt, over årene. Og blitt et emne som mange får mye nytte av da, og har gode erfaringer med. Men så henger det fortsatt ved en gammel oppfatning, forventning, om at det er litt kjipt ja. Ja. Det er det sikkert for en datahåndteringsplan også, man veit ikke helt hva det er. Har hørt fra noen at det er ganske stress. Da er det sikkert stress, da. Det begynner å grue seg litt. Må jeg lage, uff, må jeg lage datahåndteringsplan. Også er det egentlig ikke så stress, da. Så det er jo egentlig mest med informasjon. Og det er jo alltid vanskelig å pakke mer og mer inn i sånne oppstartspakker og introduksjonsemner, men ... Ja, det ligger jo egentlig mest på stipendiatene å lese seg litt opp på det, for det fins jo informasjon, men det er jo bare spørsmål om hvor mye sånn mating med skje da, men det er jo en sånn, egen håndbok for stipendiater, på NTNU. Nå skal jeg ærlig innrømme at jeg har ikke sjekka i den om det står noe om datahåndteringsplan, men nå har jeg ikke sett på det som noe problematisk heller, men jeg tror at hvis jeg hadde sittet og blitt i stuss, så hadde jeg sikkert begynt å lete, sikkert funnet ut at det er en del ressurser og støtte for det. Men det er en slags bevissthet da, hvor er det en går hen, hvis en trenger hjelp og støtte. For jeg tror ikke... det er så mange som gjør det til mye større ting. Mye verre enn det det egentlig er. Og det er jo den eller de forskerne som har snakka om det her, men ... Og som sa at de ...? Prøvde å holde ... holde ting så anonymt og ... Eller hva vel? Jeg hadde vel slutta å prøve så langt som mulig å ikke ha noe personinfo i det hele tatt. Men jeg tror jeg var mest fordi jeg var litt lei av at det går gjennom alt hver gang. Det er litt sånn ... Jeg vet ikke om det nødvendigvis kommer ut fra at kravene og retningslinjene eller rammeverket det rent nødvendigvis er så mye eller så komplisert. Tror kanskje det også er litt sånn Ser at ... bruker mer og mer tid på å oppfylle noe ... Eller ... Ja, bruke mer tid på å oppfylle ... Oppfylle ... Strengere krav til noe som de egentlig ikke har bruk for, da. Så jeg tror egentlig det har vært mest spørsmål om praksis. Bruk av tid og ressurser for å være i tråd med noe at da heller ... Forenkla forskninga si, for også å gjøre det enklere for seg sjøl. Uten at ... Nå er jo, det er en ting som vi snakka om i en forbigående samtale, ikke akkurat når vi har diskutert i kollegiet. Det er det ikke. INGA: Nei. Yes, siste spørsmål. Er det noe annet om DMP som jeg ikke har spurt om, som du har lyst til å si noe om? MAGNUS: Det er jo det som jeg lurte litt på, da. Når jeg har drevet og jobbet med det sjøl, det er jo ... Det er litt sånn på ... Hvor er det ...? Det er litt sånn med det ... gråsona mellom hva som er anbefalt og hva som er lov, og hva som er forbudt, og hva som er praktisk å gjennomføre, og hva som er ... Her er noe som en gjør, men ikke snakker så høyt om. Det er jo noe som i flere av intervjua mine har jeg jo kjørt på diktafon ... Og samtidig kan en jo gjerne også kjøre en backup. I tilfelle noe skulle gå helt ad undas. Og så er det sånn, ja, hvor gjør en den backupen? Hvor lenge er den lagres? Og når er den slettes? Og hvor sikkert er det, sikkert er det gjøres. Men det er sånn ... Ja. Som må inngå som en del av beskrivelsen. Som en sånn ... Ja. Hvor er den teoretiske beskrivelsen og den praktiske gjennomføringa? Det bør jo helst være én til én. Men så er jo det litt sånn ... Hvordan det egentlig gjøres i praksis. Ja. Jeg kunne tenkt meg litt mer informasjon om. For det er jo litt sånn ... Det er litt sånn ... Ja ... Hvor i så fall det skulle ha vært, da. For jeg tror igjen det er litt sånn ... Informasjon som burde være tilgjengelig for f.eks. stipendiatene når de trenger det, men ikke tilgjengelig hver gang de skal jobbe med noe datahåndtering eller innsamling eller må sende noe til Sikt. Jeg tror egentlig det er et lokalt problem, kanskje. Eller mulighet. For det er jo litt sånn ... Hvorfor er en så påpasselig med hvordan laget håndteres? Hva er intensjonen bak det? Og i min henseende syns jeg den er ganske grei. Men så er det sånn når det her møter praksis ... Hvordan er det en kan, burde eller må løse det? Så det er egentlig mest et metodespørsmål heller enn kravene og utarbeidelsene av datahåndteringsplanen. Og det er rent, er det jo. Kommer en fra humanistisk fag, så har en antakeligvis fått inn det her som en del av masterutdanninga, så det kan jo hende at en av tingene som profesjonsutdanningen ikke har med, ikke har vektlagt i noe særlig grad. Men det er ikke så mange fra vårt fagfelt som tar ph.d. INGA: Godt poeng.