INGA: Spennende. Har du begynt med innsamling av data? HARALD: Ja, begynt med noe innsamling. Det har jeg. Gjort noen intervjuer på Zoom. Og noen småprater fysisk i [by]. INGA: Er det primært intervju du skal bruke som metode, eller? HARALD: Ja, så å si primært. Det er også noe deltakende observasjon i [land]. INGA: Så du er ikke ferdig med å samle inn, du skal samle inn mer data? HARALD: Ja, jeg skal samle inn brorparten nå på feltarbeidet til høsten. INGA: OK. Hva tenker du når du hører ordet datahåndteringsplan eller DHP eller DMP? HARALD: Nei, det første som slår inn er Sikt. Og kanskje minner fra masteren da jeg var litt usikker på hvorfor jeg trengte det. Og vi ble jo faktisk oppfordra til å ... Ja, det var jo i 2022, kan du si. Så det var ikke nytt med datahåndteringsplanen. Men det var ikke særlig ... utbredt da jeg tok mastergraden. Og vi ble oppfordra til å analysere, slik at vi slapp å tenke på det der. Det var det de sa, da. Så det ... ja. INGA: Hva vet du om eventuelle krav til å skrive en datahåndteringsplan? HARALD: Ja, det burde jeg vite, for jeg har skrevet en. Nei, det skal vel være ... Det skal vel være krav til ... For det første, hvordan ... En beretning om hvordan dataene skal lagres, og hvordan de skal samles inn. Og hvordan ... Ja, hvor de skal lagres, og hvor de ikke skal lagres. Hva slags type data, og hvordan det skal håndteres. Og så litt om hva som skjer hvis ... Ja, litt sånn risikoplanlegging også. Hva som skulle skje hvis dataene havner på avveier. Og hvilke tiltak man kan gjøre for å hindre at det skal skje, da. INGA: Hva, hvis noe, vet du om NTNUs policyer for datahåndteringsplaner? HARALD: Tja. Utenom datalagringsguiden. Jeg vet ikke om de har noe sær... Jeg vet ikke om vi har noen særegne regler utover føringene fra sikt. De har jo en egen ... De har jo en egen sånn risiko... Et sånt risikoskjema som jeg ikke har sett hos Sikt, i hvert fall. Det kan hende det er tatt fra sikt, men jeg fant det på NTNUs sider. Klassisk sånn risikovurdering for datahåndtering og forflytninger. Alt som kan gå galt, og vurdering av det. INGA: Husker du hvor du hørte om datahåndteringsplanen? Var det Sikt eller veilederen eller noen andre? HARALD: Det var ... Det var på et kurs og master, husker jeg. De hadde ikke hørt noe om det på studiet... også tok jeg et kurs i å skrive masteroppgaven. Der fikk vi høre at datahåndteringsplanen måtte være på plass. Så spurte jeg, hva er datahåndteringsplan. Så fikk jeg forklart det, og det var ... Jeg tror det var måneden før jeg skulle begynne å samle inn data. Så da ... Fikk høre om det litt sånn panisk. Men det var ikke noe krav som vi hadde blitt stilt av instituttet. INGA: Jeg skulle si hvordan NTNU definerer det, så vi vet at vi snakker om de samme tingene. DMP er et dokument som beskriver hvordan data i et forskningsprosjekt skal håndteres. Den beskriver hvilke data som samles inn, eller genereres, og tar for seg hvordan dataen skal lagres, beskrives med metadata, analyseres og eventuelt deles. Og det er ikke det samme som meldeskjemaet til sikt, men et dokument som kan oppdateres og endres etter hvert som det trengs. Så det er sånn NTNU sier det. Ja. HARALD: Høres kjent ut. INGA: Ja. Så bra. Har du skrevet, eller skal du skrive, datahåndteringsplan til ph.d.- prosjektet ditt? HARALD: Ja. Jeg har skrevet en og bruker en god del fra prosjektet jeg er ansatt på. Så vi har ... Jeg har egentlig lånt mye derfra. Fordi det er mye av dataen som samles inn, som har mye til felles. INGA: Så prosjektet har også en datahåndteringsplan? HARALD: Ja, prosjektet har også en datahåndteringsplan. INGA: Hvordan var det å skrive en sånn plan? HARALD: Nei, det føltes jo ... Skal jeg være ærlig, så føles det jo ut som ... Jeg forstår at det er viktig. Det føles ut som litt sånn unødvendig byråkrati for å klargjøre litt sånn juridiske skillelinjer. Her er mitt ansvar, her er ditt ansvar. Og hvis noe galt skulle skje, så kan universitetet peke på at planen her var ... Blir gjort riktig eller feil, og så vet man hvor ansvaret ligger. Jeg må innrømme at jeg synes ... Jeg vet ikke om den gjør at dataene som samles inn, blir mer eller mindre etisk samlet inn, kan man si. Eller riktige, jf. personvernsreglementet. Det er jeg litt skeptisk til. INGA: Ja ... Hvordan gikk du frem for å finne informasjon om å skrive datahåndteringsplan? Du hadde hørt om det på et sånt kurs, var det det du sa? HARALD: Ja. Det var opprinnelig ... Det var opprinnelig tilfelle. Da jeg skrev datahåndteringsplanene min nå, ph.d.-en, så lånte jeg som sagt litt fra prosjektet. Og så gikk jeg vel egentlig inn på ... NTNUs sider om datahåndteringsplanen bare så der hva som burde være med, og hva som liksom gikk igjen på den sida, så jobba jeg vel egentlig deretter. INGA: Yes. Hva veit du om universitetsbibliotekets tjenester for datahåndteringsplanen hjelper? HARALD: Jeg har ikke tatt dem i bruk. Jeg har snakka med både [ansatte på biblioteket]. Men det var mer om kildehenvisning. Så jeg har ikke brukt tjenestene til datahåndteringsplan. INGA: Nei, men du har brukt biblioteket mer som generelt. HARALD: Ja. INGA: Har du noen tanker om hva biblioteket kan gjøre for å nå ut til stipendiater med informasjon om tjenestene? For det er ikke hemmelig nå, da. Men biblioteket har jo da noen spesifikke tjenester for å hjelpe til med DMP? HARALD: Ja, altså ... Fra mitt ståsted så har jeg aldri ... Ja, det kan hende at det skyldes at jeg hadde ... Jeg er ansatt med et prosjekt der datahåndteringsplan allerede stort sett var klar, så jeg kunne bare låne den, men ... Det slår meg liksom ikke som en oppgave som trenger så mye oppfølging, men det er ... Men hva det kan gjøre for å nå ut til ph.d-er, det ... Jeg leser jo e-post. Jeg vet at det ikke er så mange som gjør det, men ... Fra mitt ståsted så er det å sende ut kurspåminnelser flere ganger i semesteret, f.eks. Det kan være nyttig. DMP-er, datahåndteringsplankurs, og NVivo-kurs osv. INGA: Nå hadde jo du noe å basere deg på, men kunne du tenke deg å eventuelt delta på et kurs, for å få en sånn kjapp innføring i hvordan skriver man en DMP? HARALD: Ja, jeg har gjort ... Jeg har deltatt på et kurs før, faktisk, om å skrive DMP. Jeg husker ikke hvor mye jeg fikk ut av det, kan man si. Det var liksom ... Jeg følte at det er best gjort i praktisk sammenheng. Så det hjelper ikke så mye å høre på noen fortelle hva som skal inn i planen. Gjøre seg som best av vedkommende med oppfølging, tenker jeg. INGA: Så at du heller sitter og skriver den og...? viser den fram til noen, og så burde jeg gjøre det sånn? HARALD: Ja, mmhm. INGA: Ja, så hvis du skulle gått på et kurs, så kunne jeg kanskje tenkt deg litt mer sånn jobb for deg sjøl, og så vise fram, eller ... Ja. HARALD: Ja helst. Jobbe for deg sjøl og så få veiledning, rett og slett. INGA: Ja. Ja, du sa jo at du ikke nødvendigvis tenkte at datahåndteringsplan var så veldig sånn ... Du vet ikke om den er en nyttig øvelse nødvendigvis, men kan du si litt om hvorfor ikke? HARALD: Hva skal man si, da? Det kan jo være at det er jeg som gjør noe feil. Jeg refererer jo ikke så ofte til den, kan du si. Jeg har allerede samla inn data. Og jeg ... Når jeg samler inn data, så tenker jeg liksom ... Det her skal inn på diktafonen, og ... Ja. Spesifikke personopplysninger skal ikke deles med andre. Den skal lagres på ... Jeg har en sånn kryptert minnepinne. Eller på skyområdet til NTNU. Men ... Nei ... Det er liksom ... Det er liksom det som sitter, da. En går ikke tilbake til planen for å se hvordan maleriet skulle bli. Gjøre det her. Hvordan var det å skulle gjøre det her? Jeg velger liksom ut de viktigste tinga. Og så baserer jeg meg egentlig på det. Og det virker som om veileder og kollegaer også gjør, så ... Ja. Så jeg føler ikke at... det var helt sikkert en nyttig ... Øvelse å skrive og tenke på hvordan dataene skulle lagres, tenker jeg. Og litt sånn ... Ja ... Jeg skal forske på [land], så da er det jo veldig fort gjort ... Eller er det vil si. Jeg tenker jo at da skal alle data lages som røde data. Fordi det er ... det er [samarbeid med annet land]. Alt samarbeid med utenlandske forskere kan potensielt komme intervjuobjektene til besvær. Så for meg har det vært åpenbart at det skal være røde data fra dag én. Men øvelsen med å skrive datahåndteringsplanen, var vel kanskje ... Fikk vel kanskje tankene i gang om hvor det skulle lagres, og kryptert minnepinner. Om jeg kunne bruke PC eller ei. Så den forstand er kanskje ikke helt unyttig. Men det er ikke et verk jeg viser til ofte. INGA: Men tenker du da at du kanskje har ganske god koll på datahåndteringa? Fordi du har såpass, vet ikke, kompliserte data med hvem du samarbeider med? Eller hvem du intervjuer, og sånn? HARALD: Jeg føler i hvert fall at ... Om jeg har god koll, kommer vi til å se. En kontroll ... Jeg har i hvert fall kontroll på at jeg ikke lagrer det for lett, kan man si. Og jeg tenker at så lenge jeg holder styr på det, og at dataene ikke handler på avveier, så har jeg egentlig løst det viktigste. Ja. INGA: Det er bra. Har du noen tanker om hvordan DMP kunne være mer nyttig for deg og prosjektet ditt? HARALD: Ja, det er et veldig godt spørsmål. Jeg er jo ... Jeg har jo for så vidt bare skrevet en DMP to ganger, det var Master-oppgaven og ph.d-en. Det er ingen av gangene at jeg har brukt den såpass regelmessig at jeg føler at det var stort mer enn en påtvunget oppgave. Så jeg ser liksom ikke ... Det er vanskelig å se for seg hvordan det kan være mer nyttig, men kanskje ... Ja, nei, si det. Altså, det ... Nei, da har jeg ikke noe godt svar. Jeg tror kanskje at hvis den på et eller annet vis ble ... Ja, utgjorde en større del av avhandlingen enn noe sånt, vel? Jeg har forstått det slik at det er veldig viktig med datahåndteringspøan hvis man skal søke prosjekt. Så i den forstand så blir det jo kanskje mye viktigere i en forskerkarriere. Men akkurat på ph.d.-nivå så tar en liksom litt for gitt, kan man si. Det er noe som må utføres for prosjektets skyld. Men ja, jeg ... Veilederen min ville vel egentlig bare fått bekrefta at jeg hadde søkt. Eller at jeg hadde sendt inn meldeskjema til sikt, og at jeg hadde en plan. Men så var det liksom ikke sånn superviktig. Hva som stod på planen. Nei. INGA: Har du noen tanker om hva som kan gjøre det mer? Litt det samme spørsmålet, men mer attraktivt eller nyttig eller interessant å skrive den sånn hvis du fikk vite mer om hensikten bedre, eller at ... Hvis den er påkrevd, så må du uansett skrive den, men ... Noe annet som kan gjøre den litt mer som ... Ja, dette er noe jeg har lyst til å skrive, eller ... Jeg skjønner hvorfor jeg må det. HARALD: Jeg tror det at du nevner hensikt ... Det hadde nok kommet godt med, for ... Jeg kan si at jeg forstår hvorfor man skal skrive en datahåndteringsplan, men det er stort sett kun to grupper som etterspør den, og det er universitetet og Sikt. Og begge dem har man ikke kontakt med i det dagligdagse. Sikt skal vel etter planen sende meg en mail om to år for å bekrefte at dataene er anonymisert, og koblingen mellom intervjuobjekt og intervju er fjernet. Og at ingenting har spores tilbake. Og det blir vel for så vidt nesten den eneste ... Kommunikasjonen vi har etter første instans. Så det å få høre mer om hvorfor vi skal lage en plan som ikke bare har å gjøre med at det er regelverk, det hadde nok vært nyttig, tenker jeg. Så jeg tror du er inne på noe, der. INGA: Du hadde noe å basere deg på. Var det en ... Var det en god hjelp? Det er et litt ledende spørsmål. Var det noe du kunne tenke deg i prosessen med å skrive en DMP? Var det greit at noen andre hadde gjort det før deg, så du visste hvor du skulle begynne? HARALD: Ja, det vil jeg si. Det var også fint å ha hjemmel, kan man si, for ... Se om jeg finner den. Hjemmel for ... Ja. Lagring på den måten som lagres. Ja, f.eks. Jeg visste ikke hva FAIR data var for noe, f.eks. Ja, så det å ... Ha hjemmel i prosjektet for at data etter prosjektet kan publiseres om FAIR. Med samtykke, selvfølgelig. Men ja ... Vite litt hva jeg skal ta hensyn til, og hvordan det burde formuleres. Og ... Ja ... Rett og slett arbeide seg ut ifra det. Det syns jeg var ... Ja, det var kjekt. INGA: Hvis du ikke hadde hatt den, hva kunne du tenkt deg av hjelp til å skrive en DMP? HARALD: Ja, si aldri nei til hjelp. La meg si at det er alltid kjekt med hjelp for å gjøre noe man ikke vil gjøre. Så ... Jeg føler at det er veldig pessimistisk, men ... Det gjør prosessen ... Det gjør prosessen raskere. Og da blir det også enklere, kjenner jeg. Da blir den lettere å tolerere, kanskje. Enn så kjipt er det å si. For hvis det hadde vært en sånn lang ... Det er en lang prosess med mye skriving og mye ordlegging og utdypning av hvorfor man gjør som man gjør. Nesten litt som et metodekapittel. Så da tror jeg at jeg skulle hatt en veldig god grunn for å gjøre det. INGA: Hva slags hjelp tror du kunne vært OK? Sånn type kurs eller mal? Veiledning? HARALD: Ja, jeg tror kurs og mal hadde strukket langt. Tror jeg rett og slett. Vi fikk en mal på det ene kurset som jeg tok, og det ... hjalp, vil jeg si. INGA: Var det noe i instituttets regi, det kurset, eller? HARALD: Nei, det var på [universitet]. På [universitet] i fjor vår. INGA: Ja. Det går alltid veldig fort. Siste spørsmål. Er det noe annet om DMP som jeg ikke spurte om, som du har lyst til å si noe om? HARALD: Nei. Tror dessverre ikke jeg kommer på noe. INGA: Det er lov, det. HARALD: Det er noe jeg ikke tenker på så ofte.