ÅSTA: Ja, jeg har samlet inn data i ... litt over to år nå. Og skal fortsette å samle inn litt til utover høsten. Og så er jeg forhåpentligvis ferdig, da. INGA: Hva slags data samler du inn? ÅSTA: Hva slags data? Jeg samler inn ... Eller jeg har gjort intervjuer og ... Observasjoner. I tillegg til at jeg har fått tilgang til en del dokumenter og presentasjoner og den type ting som tilhører organisasjonen. Men ingen av dataene jeg samler inn, er direkte sensitive. Når det er observert, så hender det selvfølgelig at jeg ser sensitiv informasjon. Men jeg noterer ikke ned noe sted, for det er ikke relevant. Siden jeg ser på teknologien de bruker, og så har jeg ikke behov for informasjonen som teknologien behandler, da. Ja. Så selvfølgelig så ... Samler jeg jo inn navn og kontaktinformasjon til de jeg intervjuer. Så det er den sensitive informasjonen jeg har. Og så hender det seg jo når jeg intervjuer og snakker med folk at jeg kommer over ulik informasjon som ... Enten det er sensitiv i at folk deler helseopplysninger om seg selv, fordi vi gjør det i hverdagen. Men da noterer jeg ikke det ned, eller fjerner det fra transkript, hvis det er de gangene jeg har gjort opptak av en samtale. Og når det da transkriberes, så fjerner jeg det. INGA: Ja. Hva tenker du når du hører Datahåndteringsplanen eller DHP, DMP? ÅSTA: Da tenker jeg på Sikt sin sånn ... skjema eller prosess som du jobber deg gjennom. Jeg gjorde det jeg har gjort det både for PhD-prosjektet mitt og for masteroppgaven da jeg skrev det, men da het det ikke før det ble Sikt. Men det skjemaet er hovedsakelig ganske likt, da. Så det er det jeg tenker på i forhold til datahåndteringsplan. Så skrev vi også, både til masteren og ph.d.-en, som skrev et ... I tillegg et ... Det er ikke en full A4-side, men som oppsummerer mye av den informasjonen. Som vi egentlig har lagt inn i skjemaet i Sikt, da. INGA: Ja. Vet du ... Hva vet du om sånne eventuelle krav til å skrive en datahåndteringsplan eller DMP? ÅSTA: Det inntrykket jeg har fått, er jo at det er personopplysninger som må registreres. Det er da krav kommer når du behandler personsensitive opplysninger. Jeg har vært noe i dialog med Sikt om et par ting i forhold til det at den informasjonen man egentlig samler inn, er jo ... Det eneste jeg egentlig lagrer, er jo navnet til folk. Og kontaktinformasjon. Og så har det vært, selvfølgelig ... De hvor jeg har gjort opptak og intervjuer er det jo åpenbart. Men i forhold til observasjoner var vi inne og tatt med det og diskuterte. Og da sa de vel at strengt tatt så trengte jeg ikke å rapportere inn når jeg gjorde observasjonene hvor jeg ikke noterte ned personopplysninger, men jeg valgte å gjøre det uansett, det er en oversiktlig måte, da har jeg registrert alle måtene jeg har samlet inn på. Og da kan jeg på en måte få bekreftet, da har jeg ikke tenkt feil her. Sikt er enig med vurderingen min da. Inga: Vet du noe om NTNUs policyer for DHP eller? Åsta: Ikke så mye utover det som ... At man følger regelverket. Det nasjonale regelverket, som er det det får gjennom Sikt. Og litt i forhold til lagring av data. Hva slags data som skal være kryptert. Og hvor du kan lagre listen min med intervju... personer jeg har intervjuet, og en kode for dem, det er lagret på den krypterte sikkerhetskategorien... Jeg husker ikke hva den i kategoriene heter, men den er beskyttet. Og den er det kun jeg som har tilgang til, ikke engang veilederne mine vet navnet på hvem som er kandidaten som er intervjuet. Det er største forholdet. Det jeg har brukt NTNU mest til er lagringen av de ulike datasettene Inga: Husker du hvor du hørte om DHP? Fra veilederen eller i Sikt? Eller du har snakka om at du hadde en masteren også, kanskje det var derfra? Åsta: Ja, altså vi ... Fordi jeg har tatt master på samme institutt. Så det er nok en sammenheng der, da. Men da fikk vi beskjed om det fra veileder at vi må fylle ut skjema i Sikt i forbindelse med data innsamling og lagring av... personsensitiv informasjon, eller personlig informasjon. Ja. Og ... det tror jeg ... Ja, mulig vi fikk beskjed om det i metodefaget vi hadde på masteren. Og jeg vet at vi har fått ... Det ble tatt opp igjen da jeg tok et kvalitativt metodefag på doktorgraden. Så snakket vi også en del om Sikt da, og innrapportering av personsensitiv data... Jeg vet at det var en del som ikke hadde så mye i forhold til data. Men jeg tror det var i større grad de som drev med kvantitativ forskning ... Litt mer tallgenerering, koding, økonomisk ... Finansoptimeringsretninger. Hvor de ikke nødvendigvis har jobbet, gjort intervjuer før, og dermed ikke har de møtt på det behovet på samme måte. Ja. INGA: Jeg tenke jeg skulle si litt om hva NTNU definerer som en datahåndteringsplan. Så en DMP er et dokument som beskriver hvordan data i et forskningsprosjekt skal håndteres fra starten og prosjektet til slutten, gjennom hele forskningsprosessen og i tida etter avslutta prosjekt. Det beskriver hvilke data som samles inn eller genereres, og tar for seg hvordan dataene skal lagres, beskrives med metadata, analyseres og eventuelt deles. Og DMP er ikke det samme som meldeskjema til Sikt, men det er et dokument som kan oppdateres og endres etter hvert som det trengs. ÅSTA: Så det blir mer den word-oppsummeringen vår da skulle jeg til å si? INGA: Ja, egentlig. Jeg vet at det er en del som tror at det er den samme tingen. Så det er ganske ... Eller som tror at de har mye med hverandre å gjøre. De har jo for så vidt det òg. Du gjør jo mye av det samme. Men det du har skrevet som datahåndteringsplan, det er mer en oppsummering av det Sikt, meldeskjema og ... ÅSTA: Det blir jo i stor grad det. Og så er det vel ... Ja, nei. For det blir jo ... Ja. For det er jo skrevet hvor vi lagrer det. Hvordan, at vi vasker det for sensitive data for å lagres. Jeg har sagt til min, for å kunne ... På en måte at mine ... De jeg snakker med, skal føle at de kan være åpne. Så blir dataen sletta ved prosjektets slutt, dersom vi blir enige om noe annet. Det er på en måte grunnstandarden. Og ... Ja. Så de hovedtrekkene står i det Word- dokumentet. Men det er jo ikke ... Jeg tror ... det er jo ikke noe ... Vi har ikke fått beskjed om å sende det inn eller gjøre noe med det. Sikkert litt derfra å tenke på det som et Word- dokument for meg selv, som jeg kan ta opp med intervjuobjekter ... Folk jeg snakker med hvis de er nysgjerrige, på en måte. Men stort sett så ... Ja, er det på en måte ikke ... Har jeg ikke egentlig brukt det til noe mer enn for å huske det selv, på en måte. INGA: Ja. Hvordan var det å skrive den oppsummeringa? Gjorde du det som en del av det å skrive meldeskjema, eller? ÅSTA: Jeg skrev vel på en måte etter. Etter at jeg skrev meldeskjemaet. Eller litt parallelt, litt etter. Men ja. Ja. INGA: OK. Var det greit å gjøre, eller var det ...? ÅSTA: Vel, jeg må si litt ... Når jeg skrev det til doktorgraden din, sånn ... Hovedutkastet er basert på det vi skrev på masteren, omtrent. Da brukte vi mer tid på å sette opp hva det var vi ville ha med. Så når jeg kom til doktorgraden, så hadde jeg allerede noen overskrifter. Som f.eks. lagring av data, hva som skjer med data etter slutt. Også i forhold til hvordan kandidater kan trekke seg og den type ting. Så vi har bare brukt det som en mal. Jeg husker ikke om vi baserte det på en mal fra NTNU eller noe sånt. Men jeg har egentlig bare endt opp med å bruke det. Som utgangspunktet for den jeg skrev på, doktorgrad nå, da ... Ja. INGA: ehm ... Ja ... Har du noen tanker om hvordan det ville gått fram hvis du ikke hadde ... Men hvis du ikke hadde hatt den fra masteren og ikke hatt den malen om hvordan det ville gått fram hvis du skulle funnet informasjon om å skrive enn DMP ... ÅSTA: Ja nå? Jeg trodde jeg begynte med å google NTNUs retningslinjer for data ... Hvis jeg vet at jeg skal skrive en databehandlingsplan, hadde jeg sikkert prøvd å søke etter det, men hvis jeg ikke begynte med å google etter hvordan NTNU ... Lagring av intervjudata. Hva slags informasjon skal man dele? Og så fins det jo Sikt har også, noen informasjonssider, tror jeg. Jeg tror det hadde vært godt et sted man kunne gått og sett. Hva slags informasjon bør man ... Ja. Så hadde man nok sett på de to stedene. På mange ting så funker det veldig bra å google NTNU og det du søker etter. Ofte så videresendes det fra NTNU til Sikt eller andre ting, hvis det er relevant. Så ... Jeg tror jeg hadde begynt der, i hvert fall. Ja. INGA: Hva vet du om NTNU universitetsbibliotekets tjenester for hjelp til datahåndteringsplan? ÅSTA: Veldig lite spesifikt om bibliotekets hjelp til databehandlingsplan. Det har jeg ikke tenkt over at er noe biblioteket kan hjelpe meg med. INGA: Har du noen tanker om hvordan biblioteket kan nå ut til stipendiatene for å belyse de tjenestene, liksom? Eller vise at det er en tjeneste? ÅSTA: Én ting jeg ville tenkt på sånn automatisk er både på fakultetsnivå og instituttnivå har vi, når man begynner som stipendiat, så har man noen stipendiatpresentasjoner, skulle jeg til å si. Og det er også veldig mange av, i hvert fall hos oss har vi årlige seminarer for alle stipendiater. Hvor vi har ulike presentasjoner med relevant informasjon for stipendiater. Og på de som er introduksjons... Som arrangeres av fakultetet og instituttet når du er nyoppstarta. Så er det jo litt diverse informasjon om alt fra ... Ja ... Internasjonal seksjon og stipendiatorganisasjoner. Til hvordan administrasjonen fungerer. Til liksom hvordan man søker midler. Og der tenker jeg det hadde vært en fin måte, hvis man der òg hadde fått ... Ja, kvarter, 20-minutters presentasjon fra noen fra biblioteket som kunne si noe om OK, det her kan du faktisk bruke universitetsbiblioteket til, da. For jeg tror ikke vi nødvendigvis er så bevisst på mange av tingene biblioteket gjør, da. Det er mer sånn at et sted vi kommer når vi trenger en bok eller en tekst. Men jeg vet også at man kan få hjelp til å finne tekster. Men det tok lang tid før jeg lærte at det var en mulighet. Så hvis man greide å få ... Og det syns jeg NTNU burde bidra til. Men å få sneket inn det òg som en del av den introduksjonsdagen med fakultet, f.eks. Så har man en inngang. Og på vårt fakultet, nei institutt, som sagt, vi har årlige seminarer. Og det hadde vært veldig interessant hvis man kunne fått en presentasjon av ... Bibliotekets muligheter til å hjelpe deg med ... Både skjemaer i forhold til databehandling. Og bare vite ... Ja, hvordan tar du kontakt med biblioteket for å få hjelp med det? Og hvordan tar du kontakt med biblioteket for å finne ut om du kan få hjelp med det? Å få sneket inn det i noen ... Det tror jeg hadde vært en ... Det tror jeg kunne vært nyttig. Og jeg tror at det er en åpning der for å ... Altså ... Jeg tror at vi som stipendiater hadde satt pris på det, men vi vet ikke at vi skal spørre om det. Og instituttene og fakultetene er ikke alltid like hjelpsomme i [sånne kanskje?]. Det her ... Ja. Vi vet jo ikke selv hva de skal rådgi deg om, på en måte, før du ... Ja. Det er litt kaotisk hele NTNU, så ... Ja. INGA: Ja. Hadde dere noe kurs eller opplæring for å skrive den DHP-en da du begynte, eller var det mer noe som ble nevnt? ÅSTA: Bare noe som ble nevnt. Vi ble kasta ut i det helt på egen hånd. Eller sånn ... Det her er noe du må finne ut av selv, på en måte. Ja. Husk å fylle det ut til tide, men ja ... Veldig lite informasjon. INGA: Hvis du skulle skrevet en ny DHP eller DMP, kunne du tenke deg å delta på et kurs da du fikk en sånn gjennomgang av hvordan man gjør det? ÅSTA: Helt klart, hvis det kom ... Jeg tror hvis det kommer det første halvåret ... På doktorgraden, absolutt få litt innsikt i hvordan du skal gjøre det. Kunne stille spørsmål om det. Hva er nødvendig, hva er viktig? Hva er ... Ja, hva er hensikten med de ulike punktene, på en måte? Hvorfor ... Hva er det du skal vekte, for eksempel? Altså sånn ... Ja. F.eks. i forhold til ... Skal du lagre dataen etter at prosjektet ditt er fullført? Og da er det ... Altså, i forhold til åpenhet og etterprøvbarhet, sånne prinsipper, så er det fint at dataen alltid fins. Og man kan gå tilbake og se på den innsamla dataen. Hva er vektinger kontra en forskjell? Er det vanskeligere å stille opp som intervju hvis du vet at ordene kommer til å ligge der for alltid? Hva er det man vekter der, da? Og ja ... Ulike sånne ting som man kanskje hadde tenkt mer på hvis man ikke bare satt alene på kontoret og ... Skrev et forslag til databehandlingsplanen mens man søker litt febrilsk inn til Sikt for å sørge for at ... OK, nå har jeg en databehandlingsplan, jeg har fulgt ut disse skjemaene til Sikt ... OK, da har jeg det her, hvis noen spør. Og så er det egentlig aldri noen som kommer og spør uansett. Men du er ... Når du begynner på ph.d., så er du jo litt sånn ... Du vet ikke helt hva som skjer, og hva du holder på med. Så alle slags guides og korte kurs, veiledninger du kan få på ... Ja. Å kunne vite at disse kan du spørre om det her òg. Ikke sant? Ja. INGA: Men da kunne du tenkt deg at man går gjennom det her som er ... Hvorfor man må skrive DHP? Eller? ÅSTA: Ja. Altså ... Selvfølgelig ... Altså, én del er jo ... Hva skal jeg si ... Litt sånn krav-delen. Ok, hva må du ha med? Og så er det at liksom ... Kanskje litt i forhold til vekting ... Hva bør du ... Være bevisst på å tenke gjennom når du vurderer de ulike punktene, f.eks. Ja ... Og vite på en måte ... Hva er regler? Eller sånn ... Hva er lover? Regler. Og hva er ... På en måte lurt å skrive ned for din egen del og for ... Fordi folk spør om det, på en måte. Altså ... ja. INGA: Tenker du at å skrive en datahåndteringsplan kan være en nyttig øvelse? Eller var det en nyttig øvelse å gjennomføre for deg og prosjektet ditt? ÅSTA: Ja, eller sånn ... Jeg tror jo ... Innimellom så ser jeg kanskje man føler at det er litt sånn ... Eller tidvis er det bare arbeidsomt. Ja, ja, ok. Enda en rapport eller skjema og ting man skal fylle ut. Men man blir mye mer bevisst på ... ... dataene man samler inn, og ... Hvordan man behandler ... Lagrer og oppbevarer, og hva man gjør med det. Og det tror jeg vi ... Mitt inntrykk er f.eks. at folk som jeg kjenner som er stipendiater eller har skrevet master, men ikke har jobbet kvalitativt, som ikke har gjort eller at de ikke har gjort intervjuer, nå vet jeg ikke så mye om surveys og sånn, men at hvis de har jobbet veldig sånn klassisk eksperimentforskning eller kode, så har de ikke noe forhold til lagring av data, hva er, på en måte, trygt eller ikke, hvorfor bør vi respektere andres data? Og jeg tror også at det her blir mer relevant nå når vi har så mange kunstige intelligensverktøy, hvor folk er veldig sånn, ja ... Jeg har hørt folk som bruker ... Ja ... Laster ting opp i ChatGPT for å gå gjennom og hjelpe dem med analysen og sånt. Og det kan hende at det går fint. Men da må man være veldig bevisst på hva slags informasjon som er det nettopp her nå. Hva er innholdet i det jeg nettopp har lastet opp til noe jeg ikke vet helt hva som skjer med det, på en måte, da? Ja. Og det tror jeg en databehandlingsplan i hvert fall gjør en veldig bevisst på. «Jo, men jeg har sagt at jeg skal lagre det sånn her fordi det har jeg sagt at jeg skal fjerne. Så det er her man husker å gå...» Sjekkliste for deg selv òg, da, underveis i prosjektet. INGA: Yes. Har du noen tanker om hvordan den DMP kan være mest mulig nyttig for deg? Er det noe som burde være med, eller noe som man burde gjøre for å gjøre den mest mulig nyttig? ÅSTA: For å være mest mulig nyttig? Nei, si det. Det hadde nok ... Jeg tenker at hvis det var noen tydelige guidelines, retningslinjer for hva den bør inneholde, hva du bør tenke gjennom i den. Også må selvfølgelig, de må ikke bare eksistere, det må være noen som forteller oss at de eksisterer òg. Ja ... Jeg syns også at det er fint i sånne skjemaer når det står hvorfor du fyller ut. Altså, det står på en måte ... Hvis spørsmålet er ... Her blir veldig overordnet da, men ... «Behandler du svært sensitive personopplysninger? Ja eller nei, ikke sant? Og så står det en liten tekst under, eller parentes eller noe sånt. Med sensitive personopplysninger, mener vi... Dette spør vi om fordi da bør det lagres ... På den og denne måten, eller i forhold til kryptert data.» Sånn at du får ... Ja, litt beskjed om på en måte hvorfor du bør kommentere på ... det her, da. Hvorfor er dette viktig? INGA: Så du skjønner litt konteksten bedre? Ja. Jo. Har du brukt den planen du skrev aktivt i prosjektet? Har du gått tilbake og sjekka at du har fulgt det du sa, eller eventuelt oppdatert den hvis du har endra på noe? ÅSTA: Jeg har ikke endret på den. Men jeg har sjekket den ... Ikke sånn at jeg har sjekket den jevnlig, men jeg har sjekket den i forbindelse med hver gang jeg har startet en ny datainnsamling. Så nå har jeg ... Ikke startet noe nytt i vår. Men når jeg f.eks. i fjor gjorde intervjuer av ... Skulle begynne å gjøre intervjuer av ansatte, så ... I forbindelse med at jeg lagde intervjuguide og snakket med potensielle folk å intervjue, så hadde jeg dataplanen, behandlingsplanen, oppe. Og sjekket at det var liksom ... Ja. Det jeg hadde tenkt når jeg planla prosjektet over at jeg holder meg innenfor de prinsippene. INGA: Ja ... Du har kanskje svart på det. Men hva slags hjelp kunne du tenkt deg i prosessen med å skrive en datahåndteringsplan? Du har snakka litt om retningslinjer og sånn, men er det noe annet du kommer på? ÅSTA: Altså, det hadde jo vært fint å ha ... Hvis man vet at man har et sted man kan spørre om hjelp ... Jeg skjønner jo nå, etter at jeg fikk spørsmål om å være med, at jeg kunne gått på biblioteket og spurt, eller kanskje sendt en melding til biblioteket, men jeg tror det ... Det tror jeg jo kunne vært ... Jeg syns jo at ... Selv om meldeskjemaet til Sikt er noe annet ... At det at jeg kunne ha noen å spørre om hjelp der ... «Er dette riktig? Hvordan skal jeg vurdere det her?» Å kunne ha den dialogen ... At det kan være nyttig når du møter på noe du er usikker på. Selv om man finner en instruks på NTNU, men vite at hvis du har flere spørsmål eller noe du lurer på, så kan du også ta kontakt her eller gå innom biblioteket og spørre om for eksempel. INGA: Jeg har noen tanker om ... For du sa jo at du tenkte at en DHP kan være nyttig for alle uansett. Men er det noe du tenker kan gjøre for å ... Eller man kan gjøre for at folk skal tenke at det her er faktisk en nyttig øvelse? Ja. Så det var et litt stort spørsmål, men. ÅSTA: Ja, hvordan få folk som ikke ser nødvendigvis behovet eller verdien av det? Veldig godt spørsmål. Jeg syns det er et veldig viktig et. Fordi jeg syns det er veldig viktig at vi forstår andre, selv om det ikke nødvendigvis er et behov i ... Vår egen forskning, men at vi forstår behovet og risikoen ved det i andres forskning, men hvordan man skal få folk til å interessere seg i det, eller synes at det er viktig nok til at man skriver det ... Det er et veldig godt poeng. Jeg tror jo ... På en måte ... Det kunne vært interessant å begynne med å ha mer ... Ja, litt sånn ... Fått folk til å få det inn på masteren og da. At du må øve på det uansett hva slags forskning du driver med. Men det å skrive hvordan ... Ok, jeg samla inn noe data, for det har ikke du gjort i prosjektet ditt. Men hvordan har du da behandlet de dataene du har? Hvis du ikke har samlet inn data, så har du enten generert dem eller eksperimentert deg fram til dem hele veien. Men hvordan ... Hvordan lagrer du det? Hvordan behandler du forskningen din? Fram til den er publisert, og, f.eks. Du tar jo en risiko hvis du laster opp ting på nettet for å hjelpe deg med analyse før det er publisert. Så jeg tror ... På en måte syns jeg jo at det burde være ... Nesten obligatorisk. Men ... ja. Veldig dårlig på å komme på hvordan å få folk til å gjøre ting de ikke vil gjøre, uten tvang. INGA: Ja, det er vanskelig. Det var litt stort og vanskelig spørsmål. ÅSTA: Ja. Dele ut gulrøtter. Hvis du fyller ut databehandlingsplanen din, så kan du komme gjennom ... Hovedbiblioteket og hente deg en gulrot. Eller, ja ... Et eller annet, ja. INGA: Ja. Da er det siste spørsmålet. Er det noe annet om DHP som jeg ikke har spurt deg om, som du føler at du vil si noe om? ÅSTA: Nei, jeg tror jeg har sagt det meste jeg kommer på. Også ved å svare fritt på spørsmålene dine. Så jeg tror det er det meste av tanker jeg har om det. Ja ... Jeg har gått og tenkt litt på det siden du sendte forespørsel. Men det er jo ... Ja. Jeg syns det har vært nyttig for meg. Litt sånn. Og jeg tror nesten det er nyttig ... Uansett hvor mye du bruker det ... Jeg vet at noen oppdaterer dem veldig jevnlig. De sjekker nesten månedlig på en måte. Men jeg tror at enten du er den personen, eller du er den personen som lagde datahandlingsplanen din, og så er det gjort ... Så tror jeg jo at det at du har sittet ... Satt deg ned og gjort deg noen tanker om det, da. «Hvordan skal jeg lage ting? Hva skal jeg gjøre med dataene mine? Hva har jeg i dataene mine?» Ja. At det er lurt.