INGA: Ja. Har du begynt med innsamling av data, eller har du ... Er du ferdig, eller ...? Hvor er du liksom i det løpet? ØYSTEIN: Jeg er nesten ferdig. Jeg skal ha siste intervju nå denne uka. INGA: Og du samler inn intervjudata med [sårbar gruppe], eller er det ...? ØYSTEIN: Det er riktig. Ja. INGA: Og det her er siste intervju? [nikker] Ok. Så bra. Hva tenker du når du hører ordet 'datahåndteringsplan' eller 'DHP', 'DMP'? ØYSTEIN: Jeg må være litt ærlig og si at det er noe jeg ikke har hatt så mye forhold til før jeg begynte på doktorgraden. Det var veldig lite prat om det da jeg tok en mastergrad i allefall. Og det vet jeg ikke om har noe med instituttet jeg går på, eller om det er noe som er blitt mer fokus på i det siste, men det var ikke noe man tenkte på når jeg leverte master. Og jeg leverte master i 2022, så det er ikke lenge siden i det hele tatt, men har jo da blitt mer var på det nå da, kan man si. INGA: Har du hørt om eventuelle krav du eller folk på NTNU har til å skrive en sånn plan, eller er det mer enn sånn generell? ØYSTEIN: Ja. Jeg har jo søkt det opp, for da jeg søkte til Sikt om det prosjektet her så kom det opp at man også burde ha en datahåndteringsplan, til prosjektet. Så jeg søkte det opp og meldte meg på noen kurs på NTNU som jeg dessverre aldri fikk tid til å gå på. Så jeg vet at NTNU har retningslinjer for det og skal i utgangspunktet bruke det. Eller jeg vet ikke om det er i utgangspunktet for å være helt ærlig. INGA: Ja, så du fikk høre om det fordi du skulle levere sånn meldeskjema ... Så da sa Sikt også at ... Ja, OK. ØYSTEIN: Ja. Det kom på en måte som jeg husker. Så var det bare det at man også når du søker, så står det også et eller annet om at du helst skal lage datahåndteringsplan, og at du kan gjøre det gjennom Sikt. Så det var på en måte litt sånn noe jeg fikk opp selv, da. Det var ikke noen som kom og banka på døra når jeg fortalte meg om det. INGA: Så det er ikke noe veilederen din har snakka om, f.eks.? ØYSTEIN: Nei. INGA: Jeg tenkte jeg skulle si hva en DMP er definert som av NTNU, sånn at vi vet at vi snakker om den samme tingen. En DMP er et dokument som beskriver hvordan data i et forskningsprosjekt skal håndteres fra starten av prosjektet til slutten og gjennom hele prosessen og i tiden etter avsluttes prosjekt. Og en DMP beskriver data som skal samles inn eller genereres eller brukes. Og den tar for seg hvordan de skal lagres, beskrives med metadata, analyseres og eventuelt deles. Og det er ikke det samme som meldeskjema til sikt, men et dokument som kan oppdateres og endres etterhvert. Så du har ikke skrevet en datahåndteringsplan, men har du tenkt noe på å skrive eventuelt en senere, hvis du... skal fortsette med forskning, eller er det noe dårlig? ØYSTEIN: Jeg har skrevet en datahåndteringsplan, men jeg skrev den veldig sent. Sånn, cirka sist uke, så jeg er sent på ballen, for å si det sånn. INGA: Hva tenkte du om hvordan det var å skrive en datahåndteringsplan? Var det ok? ØYSTEIN: Jeg brukte bare det verktøyet på Sikt, så jeg fikk en del hjelp, som f.eks. metadata. Det skjønner jeg fortsatt ikke helt hva er. Men det var lurt å få litt de spørsmålstegnene som hjelper meg å skjønne hva det er for noe, hvartfall til en viss grad, jeg syns det kan være vanskelig uansett. Det gjorde det mye enklere, for det har vært noe som har sittet på blokka ganske lenge, at det er noe jeg bør gjøre. Uten at det er noe som har blitt veldig høyt prioritert. Verken fra min side eller veileder for å være helt ærlig da. Men du spurte hvordan jeg syns det var å skrive det? [Inga nikker] Jeg ser verdien i det. Og syntes jo egentlig det var ganske greit som sagt når jeg gikk gjennom den Sikt-greia. Jeg tror nok det hadde vært litt høyere terskel for å gjøre det selv, for å være helt ærlig. Men det har nok ganske mye med at jeg jo har jo meldt meg på DMP-håndteringskurs fra UB to ganger, og ikke møtt opp noen av gangene. Det er fordi det har blitt nedprioritert. At det er, at jeg ser på det som mindre viktig. Det er andre ting jeg har drevet med. Jeg underviser en del, har en del andre arbeidsoppgaver i tillegg. Så det blir fort at det er andre ting som blir prioritert foran å ta et kurs. Som kanskje er litt dumt. Men det er en realitet på det òg, på en måte. INGA: Så ... hvordan ... Du sa at du hadde meldt deg på kurs, men aldri vært på dem. Har du lest noe mer om datahåndteringsplanen, annet enn det som du fikk gjennom den Sikt- malen, eller er det mest det du har basert deg på? ØYSTEIN: Jeg har jo lest NTNU sin wikiside om det. Og har jo gått inn på noen av de linkene for å få oversikt over hva det er. For det var ikke helt klart for meg hva det var og hva det skal innebære. Annet enn at jeg skjønner at det handler om sikker lagring av data. Det sier jo litt seg selv. Men jeg er kanskje litt sånn person som helst liker å ha litt klare rammer for hva det er jeg skal gjøre. Og det var nok litt en sperre også veldig fort at jeg ikke er helt skjønte hva det var for noe. Ganske, så prøvde å lese litt om det. Så ... Nei, jeg har jo lest litt om det, men bare klikka meg rundt. INGA: Ja, så du har egentlig brukt de støttetjenestene som biblioteket tilbyr? Siden det er biblioteket som drifter dem, den wikien, men ikke det å gå kurs? ØYSTEIN: Nei, ikke somlet meg til å gå kurs. INGA: Men bare for å klargjøre meg sjøl òg. Husker du hvordan du fikk vite om tjenestene til biblioteket? Søkte du bare opp dem, eller var er det liksom ...? ØYSTEIN: Jeg bruker dem ganske flittig fordi jeg syns de er veldig hjelpsomme knyttet til alt med datahåndtering og lagring. Og du må jo ha et forhold til det når du skal søke Sikt fordi, det er jo ikke sånn at jeg ikke har et forhold til det å håndtere data, selv om jeg ikke har en datahåndteringsplan, ikke sant? Så jeg bruker de ganske ofte. Da kommer man jo over... De er flinke til å linke videre, og informere om ting sånn sett. Så det er veldig ryddig. Og så har vi hatt et ... Vi har, på instituttet vårt, noen årlige seminarer der hvor ... De som jobber på det virtuelle biblioteket, kom og snakket om åpne data. Og da informerte de litt mer om ... jeg tror ikke de snakket akkurat om datahåndteringsplan. Men de informerte ganske godt om selve sidene, så da ble jeg litt nysgjerrig og klikket meg litt rundt etterpå for å se litt på hva de hadde å tilby av ressurser. INGA: ... er det her liksom måten du har fått informasjon fra biblioteket på? Det har kommet en bibliotekar og snakka til dere, eller har du fått ... hørt om bibliotekets tjenester på andre måter? Du har jo master òg, så du har kanskje fått det litt der òg, men ØYSTEIN: ... Ja, jeg var kjent med det fra før, men jeg syns det har blitt mye bedre siden jeg tok master. Og så har jeg jo fått informasjon om veilederen min, men det kan ha litt grunn i at de ... en av de som jobber der er veldig godt kjent med veilederen min, så det har vært naturlig for [veileder] å referere meg videre dit da. INGA: Hva tenker du kan være en smart måte for biblioteket å nå ut til stipendiatene om sånn informasjon? Jeg vet ikke hvor jeg begynte med den setningen, men jeg tror du skjønner hva jeg mener. ØYSTEIN: Ja, jeg skjønner hva du mener. Det er sikkert alltid en god idé å bruke de intranettkanalene. Det kan jeg jo se for meg at de gjør. Jeg kommer jo over dem innimellom, så det er en viss risiko for at man ser dem på riktig tid. Jeg syns det funker relativt greit. Jeg skjønner at NTNU, har en policy på at man liker ikke massmail og store spam-meldinger, så vidt jeg forstår. At det skal være, da er der det er viktig, hvis alle skal få melding. Men det kan jo være hensiktsmessig, for jeg får inntrykk at det er, kanskje noe spesielt hvis datahåndteringsplan er noe som man ønsker at flere skal lage. Og det er litt, kan hende det er feil, men mitt inntrykk er at det er litt nytt. At det er noe man både har som krav og ønske, slik at man skal være flink til å bruke det med typer verktøy. Så kan det jo være det å pushe litt på stipendiater, ja, f.eks. gjennom en mail da. Om det er ... Vi har jo stipendiatkanaler internt på [fakultetet], og alle må jo håndtere data på en eller annen måte, så det kunne vært fint å gjøre det sånn, for da får du det direkte i innboksen, jeg foretrekker å bruke Innsida, jeg skjønner at man ikke ønsker å spamme folk, men de bruker det jo til andre ting så jeg skjønner ikke hvorfor det ikke skal være mulig å bruke det til dette. INGA: Ja ... Nå har ikke du deltatt på kurs, men hvis du skulle. Hvis du hadde hatt tid, da, og ikke hatt masse andre ting som var viktig, da kunne du tenkt deg å delta på et sånt kurs, få en innføring i å skrive en DMP, eller? ØYSTEIN: Absolutt, og jeg syns jo det virker at, jeg tror de kursene så ut som de var på 40-50 minutter eller noe sånt, så det er jo egentlig noe man burde kunne ta seg tid til. Så det har bare ikke klaffa for meg de gangene jeg har hatt mye annet, men jeg kunne tenkt meg å delta, for da hadde jeg sikkert vært litt sikker i ... Altså, jeg har jo en del spørsmål, åpenbart, så det er jo dit jeg skulle gått. INGA: Ja. Hva kunne du tenkt deg i et sånt kurs? ØYSTEIN: Jeg kunne nok tenkt meg noe litt konkret om hva ... For det første så hadde det vært viktig for min innføring hva hensikten er, hva er formålet med å bruke tid på å lage en DMP? Selv om du sier litt av seg selv, syns jeg det er fint å høre en god begrunnelse. Spesielt med tanke på at jeg får inntrykk av at det er mye som endrer seg knyttet til politikk, f.eks. åpne data, og at man har blitt mer fokusert på sikker lagring de siste årene. Siden GDPR, er ikke helt sikker, men inntrykket mitt er at det blitt mer og mer. Og at kanskje det er. Nå går jeg litt utenfor spørsmålet, men jeg tror det varierer litt på hvilke veiledere du har. Hvor mye fokus de har på det også, for å være helt ærlig. Får litt inntrykk av at alle syns det er litt vanskelig å håndtere data innen regelverket på en måte da. Så det er jo fint å kanskje ha en åpen dialog eller en god begrunnelse på hva som er hensikten med et sånt verktøy. Hvorfor gjør de det egentlig, og hvordan kan man bruke det på en måte som faktisk gjør det enklere og ikke vanskeligere å håndtere data. Og det andre er noe konkret om hvordan du går fram for å lage en god datahåndteringsplan. Jeg skjønner at det ikke kan være skreddersydd akkurat for mitt prosjekt, men det er ganske mange som jobber med kvalitative intervjuer. Så sånn sett er det ganske overkommelig og det er sikkert akkurat det jeg hadde fått på kurs. INGA: Ja. Tenker du at det å skrive en datalagringsplan var nyttig øvelse å gjennomføre for deg? Du har egentlig sagt litt om det, men gjerne si mer. Ja. ØYSTEIN: Jeg syns det var nyttig. Det kommer jo ikke noen store overraskelser, for jeg må innrømme at jeg opplevde at jeg har ganske greit forhold til å håndtere data sikkert. Føler et ekstra ansvar gitt at jeg har ganske sensitive data. Så jeg har jo, det er ikke sånn at jeg ikke har brukt tid på å lese meg opp og gjort de, spurt rundt en del og, tatt en del grep for å passe på at de håndteres på en måte som er sikkert, spesielt for informantene da. Men det er jo... Jeg ser jo ... Jeg ... Det er jo ... Jeg tror jeg at jeg glemte spørsmålet ditt Beklager. INGA: Nei, men det var en nyttig øvelse, å gjennomføre og skrive noe. ØYSTEIN: Ja. Jeg vil kanskje si tja. Tja, fordi det var fint, og det var en del ting jeg kanskje ikke hadde tenkt på, f.eks. det med metadata. Nå skjønner jeg ikke helt metadata, jeg har fortsatt spørsmål forsåvidt, men det var fint å få gått gjennom. Da fikk jeg også... nå snakker jeg veldig spesifikt om verktøyet til Sikt det skal sies, at jeg fikk gått gjennom en del ting og sett «det ble gjort riktig, det ble gjort riktig» sånn, nesten, siden det er i etterkant for meg så ble det gjort litt sånn, eller, ikke i etterkant, jeg må jo håndtere dataene videre også så klart. Men litt sånn, se litt, jeg syns det var fint, men så er det jo, igjen da. Jeg er litt usikker på hvor dynamisk jeg kommer til å bruke det verktøyet. Det må jeg være helt ærlig på. Framfor f.eks. bare å spørre, NTNU Hjelp [førstelinje for brukerstøtte], om det er noe jeg lurer på knyttet til videre håndtering av data f.eks. eller veilederen INGA: Har du noen tanker om hvordan den eventuelt kunne være mer nyttig for deg som et verktøy? ØYSTEIN: Jeg tror ikke problemet for min del er verktøy i seg selv, for det ser jeg nytten av. Men det kan kanskje være litt i hvor integrert det er at man skal ... Altså holdninger knyttet til det, at man skal bruke det mer. Som kanskje gjør det litt sånn, det vil jo kanskje reflektere litt over min holdning også ... Men igjen, da. Det er veldig lite prat om sånne ting på instituttet hvor jeg er i alle fall, og sikkert på fakultetet uten at jeg kan si noe om det. Men det er jo noe som jeg kom litt over, og fant ut at det sikker er en smart ting da. Og gjør det uten at det ble veldig pusha på. Og det er ikke noe negativt til veilederen min på noe som helst måte. Men jeg vet ikke hvor høyt det er på prioriteringslista. Så da blir det jo litt sånn ... Ja. Vi er jo i opplæring, vi som er stipendiater. Så vi har jo med oss de holdningene som instituttet har. Og hvis holdningen er litt annen ... Det er et verktøy, men man klarer ikke så mye å lage det bla, bla, bla. INGA: Ja. Er det sånn at du har brukt den aktivt i prosjektet ditt? Har du liksom gått tilbake og oppdatert den hvis du har endra på noe? Eller har du sjekka for å forsikre deg om at du har fulgt planen din? Nå sa du at du begynte jo kanskje litt seint, men det er jo ØYSTEIN: Ja, så det har jeg jo ikke gjort. Jeg har gått og sjekka wiki-sider og sjekket at jeg har gjort ting riktig, men ikke datahåndteringsplan, for det gjorde jeg for en uke siden. INGA: Ja, skjønner. Er det noe du kunne ha tenkt deg i den prosessen med å skrive dataene? Du har jo sagt at hvis du hadde kommet på kurs, hadde det sikkert vært fint. Men er det noe annet du kunne ha tenkt deg? En mal eller veiledning eller noe helt annet? ØYSTEIN: Det er en sånn ting jeg kanskje kunne tenkt meg med informasjon om det ved oppstart for å være helt ærlig. Man begynner jo å samle inn data relativt tidlig i en doktorgrad. Så det ... Jeg tenker jo når det er retningslinjer på at det skal man helst ha, så er det jo... noe som kanskje bør komme opp litt tidligere, da. Jeg skjønner at man har et ansvar som stipendiat å finne ut av disse tingene selv, men vi har jo også veiledning for en grunn. Og spesielt hvis det er ting som det er litt mer fokus på i det siste, da. Ikke at data igjen, datahåndtering er ikke noe nytt, men at man har disse verktøyene som man helst skal bruke da, så hadde nok jeg sett for meg at det hadde vært fint å få til da. Jeg vet ikke hvor de ansvarene ligger. Om det ligger hos oss, eller om det ligger hos veilederen ... Eller om det ligger hos instituttledelsen. Det er jeg usikker på. Men det kunne fint vært litt mer fokus på det, sånn sett. Utover at det ligger på en wiki-side og venter på å bli funnet. INGA: Ja. For det er ikke noe du har hørt veilederen din snakke om, eller? ØYSTEIN: Ikke som jeg husker, det kan jo hende, men det er ikke noe som jeg husker godt at vi har pratet om da. Det er det ikke. Vi har hatt kurs om forskningsetikk, men da var det mer ... Det var ikke noe særlig om datahåndteringsplanen eller ingenting. Da var det mer om hva er sensitiv data? Hva er etikk i forskning? Sånne ting da. Og jeg syns jo det fint er en del av etikk i forskning, å lære seg å håndtere data godt. Så det kunne jo vært litt mer med det der for eksempel. Ikke bare på det filosofiske nivået. INGA: Nei. Skjønner. Ja. De går alltid mye fortere enn jeg tror ... Siste spørsmål. Er det noe om DMP/DHP som jeg ikke har spurt om, som du har tanker om og vil si noe om? ØYSTEIN: Ja, jeg tror det ble litt oppsummering av ting jeg har sagt. Litt av grunnen til at jeg tok kontakt for å bli med på masteroppgaven, var litt at de ... Jeg er litt varm på at det er noe jeg ikke har, ikke vært flink til å bruke. Det er kanskje et perspektiv som også må ... Det er sikkert ikke bare meg, men et perspektiv som er litt viktig. Det har gitt at jeg har litt mer varm på det, mer i det siste og tenkt over at «Å, det burde jeg lage, å det burde jeg lage.» Og så bare står det der og surrer. Jeg vet at det er noe jeg burde ha, men så har jeg ikke tid til å gjøre det. Så jeg syns kanskje det er litt viktig for min situasjon at stipendiater har ... Veldig ofte, veldig mye å gjøre. Og det er et realitet... Det er en realitet at man må ta seg tid til å lære disse tingene. Og det kunne gått fint og hatt litt mer pushing fra. Jeg vet ikke om det er hvem som skulle gjort det, men det ... Ja. Det er noe jeg kunne tenkt meg å få til tidligere ... Og tar jo litt ansvar for seg, så klart, men vi har veldig mye å gjøre ... Eller jeg har veldig mye ... Det er absolutt ikke bare meg som har hatt mye å gjøre. Jeg skulle gjerne ønske det kom hit tidligere og ble litt mer pusha på, enn at det bare var noe du kan enten finne på Wikisidene selv, eller få nevnt i en viss setning et sted. Jeg kan gjerne tenke meg å innføre tidligere, da, som et alternativ. INGA: Har du tanker om hvordan den kan bli mer attraktivt å skrive den? Enten at det gjøres til et krav, eller at man får mer innsikt i hva hensikten med den er, eller hva ... Det var ikke et veldig velformulert spørsmål, men kom litt sånn ... ØYSTEIN: Ja. Attraktivt og attraktivt ... Nei, det kunne jo ... Det kunne jo vært med på f.eks. Altså det å måtte gjøre folk som søker ... allerede i søknadsprosessene, da. Hvis det er sånn at det er noe man ønsker at stipendiater skal ha et veldig aktivt forhold til, ta det med i søknaden allerede. «Har du noen tanker om hvordan du skal håndtere data, om du skal håndtere» så tvinger det stipendiaten til å ta standpunkt til datahåndteringsplanen allerede fra første steg. Og da er det naturlig å gå gjennom den med veileder ganske tidlig for eksempel. Da snakker jeg om prosjektsøknaden. Og ha det med som en del der. Og så har man jo ... Altså, jeg vet ikke. Inntrykket mitt er at stipendiatordningen ser litt annerledes ut fra universitet til universitet, og at det er litt annerledes enn før. Og at det er litt forskjellig fra arbeidsmiljø til arbeidsmiljø. Men det kunne jo vært noe ... Vi har jo en ph.d.-leder hos oss. Det kunne absolutt vært et fokus der. Men da må det komme fra [fakultetet] at det er noe man skal fokusere mer på. Så det virker jo bare litt som det kanskje er litt små... eller ikke veldig prioritert, rett og slett, da. Så det blir jo på en måte det å sette det på agendaen og gjøre det ... Altså få stipendiaten til å se verdien av å lage det, da. Og man gjør jo seg selv en bjørnetjeneste ved å ikke gjøre det, og ikke lærer seg å gjøre det i stipendiattiden, da. Jeg må innrømme at det har litt om og men svar fordi det går litt frem og tilbake. Men det er jo fordi det er et ... Det er jo ikke bare instituttet og fakultet. Man har jo et stort ansvar selv som stipendiat til å jobbe selvstendig. Men den selvstendigheten ... Altså på en måte ... Vi er ikke så selvstendige at vi ikke ... Tenker jeg da at man ikke burde få noe ... Ja, spesielt sånne ting som er nye kan man godt få litt hjelp til å se på da.