INGA: Ok. Har du begynt å samle inn data, eller? TORA: Jeg er ferdig med å samle inn data. INGA: Ok. Hvilke data har du samlet inn? TORA: [Observasjon av gruppesamtaler mellom informanter, produkter av arbeid gruppene har lagd, observasjon av samtaler mellom gruppene og en annen person, og intervju med den andre personen] INGA: Ok. Men det er delvis en observasjonsstudie? TORA: Ja, observasjon for å se hvordan de kommuniserer også ikke-verbalt, man bruker gester og kroppsspråk for å kommunisere og for å resonnere med hverandre. INGA: Du er ferdig, du skal ikke samle inn mer data? TORA: Nei. INGA: Hva tenker du når du hører ordet datahåndteringsplan, DHP eller DMP? TORA: Nei, det du sa, har jeg tenkt veldig mye over det. Jeg føler at det er ganske... Det er ikke så mange år siden jeg skrev master, det var bare et år før jeg startet på ph.d., fra jeg skrev master. Jeg føler at de er ganske selvforklarende. Selvfølgelig når man forsker på [en sårbar gruppe], er det viktig at man er bevisst. De vet ikke alltid hva de sier ja til, og alt det der. Vi var veldig klar på at hvis du på noen tidspunkt ikke vil bli filmet, så kan du bare si det og gå fra bordet. Det var noen som gjorde det, og det er helt greit. Jeg var veldig heldig i den forstand at alle, i begge [de større gruppene] samtykket. Alle [ansvarlige og medlemmene av den sårbare gruppen], men det var noen som ble lei etter en tid. Men jeg føler at datahåndteringsplanen handler mye om selvfølgeligheten. Du skal selvfølgelig ikke informere andre om personopplysninger. Jeg har ikke behandlet personopplysningene. Jeg har noen videoer, men det er ikke noen andre som har sett dem. Veilederne har selvfølgelig lest transkripsjonen. [Den ansvarlige personen] i de minste [gruppene] har sett videoen for å analysere sammen med meg, for at jeg skal ha noe å analysere sammen med, for jeg er på det prosjektet her alene. Men mitt forhold til det vil jeg si at er veldig sånn er en selvfølgelig del av det å forske, spesielt på [en sårbar gruppe]. Man må være bevisst i den rollen man har, og det er en ubalanse i maktforholdet mellom en [forsker] som kommer inn og stiller spørsmål, og [et medlem av en sårbar gruppe]. INGA: Hva tenker du, at hvis du skulle definert hva en datahåndteringsplan er? TORA: Det er en føring for forskeren om hvordan man skal behandle informasjonen man henter inn. Det er også et informasjonsdokument for dem som skal delta, eller i dette tilfellet noen [ansvarlige for sårbare forskningssubjekter] for å trygge dem i at det jeg samler inn skal brukes til forskning, og ikke for at jeg har et formål om å bruke informasjonen om [de sårbare personene] til noe annet enn å svare på spørsmålene de har fått. Det er ikke personopplysninger, på en måte det jeg samler inn da, men for forskningen min siden jeg var viktig med video, jeg vet at det var vanskelig å få godkjent, men det var noe annet enn å ta lydopptak. Det var litt viktig, og det har jeg prøvd å forklare for [de ansvarlie] i data- eller i det samtrykketskjemaet. Hvorfor jeg filmet [de sårbare personene]. INGA: Hva vet du om krav man eventuelt har til å skrive en datahåndteringsplan? TORA: Veldig lite. Jeg har fulgt en mal, vi har jo en sånn mal. Og har levert tre datahåndteringsplaner, og de har blitt godkjent. Jeg har prøvd å gjøre det samme, men har aldri fått de i retur. Da regner jeg med at det... nei det er på en måte ulike krav, det handler om informasjon om hva innebærer det å delta, hva slags rettigheter har du som deltaker. Og hva vil skje hvis du velger å si nei. Det må være tydelig, og hvor de kan ta kontakt for å få mer informasjon, det var det faktisk to stykker som gjorde. Ellers signerte alle sammen, eller de signerte de også etter de hadde fått svar på hvordan videoen skulle lagres. Det var fint. INGA: Hva vet du om NTNUs policy av datahåndteringsplaner? Er det noe du har hørt noe om? TORA: Veldig lite. Jeg har ikke hørt noe om det. Vi hadde jo om det på master, men jeg føler at vi ikke. Det var noe vi snakket om det før det ble levert. Jeg startet i januar 2020, og leverte tidlig i 2020. Da sa jeg bare ta utgangspunkt i det jeg gjorde på master i fjor. Og gjør det samme, i og med at den ble godkjent. Jeg fikk ikke noen innføring i det. Han sa bare følg den malen, og så ble det sikkert godkjent. INGA: Så det var et annet seminar? TORA: Nei. INGA: Jeg tenkte bare å si hva NTNU definerer som en datahåndteringsplan, så vi vet at vi snakker om noe tilsvarende. Det NTNU skriver er at en DMP er et dokument som beskriver hvordan data i et forskningsprosjekt skal håndteres fra starten av prosjektet til slutten, og gjennom hele forskningsprosessen. Og at det beskriver hvilke data som skal lagres, innhentes, samles eller genereres. Og at den tar for seg hvordan de skal lagres, beskrives med metadata, analyseres og eventuelt deles. Så det er liksom basic. Du har skrevet en datahåndteringsplan til PhD-prosjektet ditt. Hvordan synes du det var? TORA: Nei, jeg synes det var helt greit. Det er jo en fin måte å ... Det var mulighet til å reflektere litt om hvordan data skal samles, hva jeg trenger for å svare på disse spørsmålene. Hvorfor for meg var det viktig å ha video over lydopptak. Det var en diskusjon jeg hadde med veilederne mine. Fordi vi var jo klare over at det var vanskeligere å få godkjent video av [sårbare informanter]. Men vi fant ut at det var helt essensielt for prosjektet. Og få med. Det er veldig viktig at man reflektere, at man ikke skal samle inn data på en måte unødvendig. Man skal ikke bare samle inn for å ha masse, masse data. Man skal ha en grunn for å samle inn [arbeid fra informanter]. Man skal ha en grunn for å ta video over lyd. Man skal ha en grunn for å ta lydopptak, og ikke bare observasjonsnotater. Fordi det er jo, i hvert fall når man jobber med [sårbare grupper], tenker jeg, at man skal samle inn det man trenger. Og ikke nødvendigvis noe mer enn det. Fordi de er [sårbare], at man må tenke over hvordan det oppleves for dem også. Så jeg føler at det har vært en fin øvelse i at; ‘ok nå har jeg samlet inn video, hva skal jeg gjøre videre med dem? Og hvordan skal jeg analysere det? Hvordan skal jeg bruke det? Hvordan skal jeg presentere det? Det har jo vært et utgangspunkt for diskusjon med veilederne også. Det har vært snakk om hvorfor vi gjør det her. Hvorfor samler vi inn det her? Hvilke spørsmål skal vi svare på? Hvorfor dette datamaterialet, og hvilke spørsmål skal vi svare på? Jeg synes det har vært et fint utgangspunkt for å planlegge. Og for å finne litt hvordan analyseverktøy trenger jeg. Hvordan data trenger jeg? Ja. Nyttig INGA: Så bra. Hvordan gikk du frem for å finne informasjon om det å skrive en datahåndteringsplan? Spurte du noen om hjelp? Fikk du hjelp av veilederen? TORA: Jeg tok utgangspunktet jeg har gjort på Master. Da hadde vi jo en økt på Master om det. Så tok jeg utgangspunkt i maler som NTNU hadde. Det ligger en del på NTNU sine nettsider. Og også på NSD. Eller, det het NSD når jeg søkte. Det heter vel kanskje ikke det lenger? INGA: Det heter vel SIKT, men jeg skjønner hva du mener. De bytter jo navn hele tida. TORA: Ja. Det het NSD når jeg søkte. De har jo litt informasjon på sine nettsider. Hva man må være med. Jeg synes det er en ganske grei, den nettsida som var før. Jeg har ikke sett den nye, har ikke søkt noe. Men den gamle var veldig grei å navigere. Det var også informasjon om hvorfor vi må vite det her. Det var informasjonsknapper. Ganske selvforklarende. På mange måter, synes jeg. INGA: Hva vet du om bibliotekets tjenester for å hjelpe til datahåndteringsplan? TORA: Jeg visste ikke det var noen muligheter for å få hjelp på biblioteket. Så da kan man jo... Jeg kan ikke huske at det ble nevnt. På master. Vi fikk vite at biblioteket kunne hjelpe oss å få tak i litteratur som vi ikke fant på en annen måte. Det er liksom det jeg husker. Men jeg kan ikke huske at det ble nevnt. Noe med at biblioteket kunne hjelpe med datahåndteringsplan. Det var jo ikke et seminar eller kurs når jeg startet på PhD. Men det kan være på grunn av covid. Vi ble sendt på hjemmekontor veldig fort. Jeg startet i januar 2020. Så det var jo alle sånne seminar og sånn ble jo avlyst. Det kan jo hende at det var planlagt. Men jeg har aldri hørt om det. INGA: Men kunne du tenkt deg et sånt kurs? Eller en sånn sesjon TORA: Før jeg hadde søkt da, så hadde jeg brukt mindre tid på å google. Eller å spørre veilederen da. De er jo [teknikere], de samlet jo ikke data til sine doktorgrader. De hadde jo lite erfaring med det. De har jo samlet inn data til forskningsprosjekter etterpå. Men de var litt usikre på at det var egne retningslinjer, egne krav på ph.d. Så det ble så en spurte. Jeg spurte dem, og så spurte de noen andre igjen. Så Litt sånn... frem og tilbake der. Hadde jeg visst at jeg kunne gå på biblioteket, hadde jeg nok sikkert gjort det. Jeg hadde spurt noen som visste svaret på det jeg lurte på med en gang. Så det er jo fint hvis det blir formidlet til stipendiatene. Vi har jo en som har startet nå nylig. Hun spør jo meg mye. Så det blir jo mye at man spør dem som ligger foran seg. I løpet. Hvordan gjorde du det for seks måneder siden, eller for tre måneder siden? Da videre sender vi jo skjema til hverandre. Så det blir mye sånn... Man spør noen som nettopp har gjort det. I stedet for å... Det er kanskje også fordi man ikke vet hvem man skal spørre. Det handler jo litt om det. INGA: Når det gjelder sånn informasjon fra biblioteket, hvordan tenker du at vi burde eventuelt promotere sånne ting? For vi har jo kurs, men vi vet jo helt om de treffer... TORA: Jeg tenker at stipendiatene kunne fått en mail. Jeg synes ikke at det er for... på en måte... Når man akkurat har startet, så er det ganske mye å navigere, liksom Innsida og følge med på. Og holder på med prosjektbeskrivelse. Man er usikker på veldig mye, men hvis man har fått en mail fra biblioteket, på en måte sånn; «det her er tilbudet, det her kan vi hjelpe deg med.» Og hvis det da er noe som er relevant for prosjektbeskrivelse, det å finne litteratur, det å skrive en datahåndteringsplan, så selv om man kanskje ikke trenger hjelp med det akkurat den uka, så har man fått den mailen, så kan man gå tilbake og si, nå trenger jeg faktisk hjelp med datahåndteringsplan, så da vet jeg hvem jeg kan gå til. Hvis man har biblioteket hadde fått en slags oversikt over nå har det startet, to nye stipendiater her, og her, så kunne de [stipendiatene] ha fått en sånn «det her dette er det vi på biblioteket kan, kan hjelpe deg med,» det tror jeg har vært nyttig av, jeg tror jeg har benyttet meg av. Men hvis man nå på en måte er inn på Innsida [intranett for NTNU] og finner informasjonen selv, så vet ikke jeg om det blir... Jeg bruker litt lang tid på å skjønne innsida, det er jo så mye som blir publisert, og hva er relevant, hva ikke, og så er det litt tungvint til å finne tilbake det ting som er lagt ut for lenge siden. Men hvis du har fått det på mailen din, så har du det på en måte der da. INGA: Ja. Du sa at du synes det var en nyttig øvelse å gjennomføre. Er det noe som du tenker kunne gjøre det enda mer nyttig for deg, det å skrive datahåndteringsplan, eller det å ha den? Er det noe du skulle ønske var med på? Skulle være bedre? TORA: Nei. Altså prosjektene har jo en tendens til å endre seg litt etter hvert. Sånn at kanskje det å etter et år eller to gå inn igjen og tenke over, «fikk jeg nok data til å svare på de spørsmålene som jeg sa jeg skulle svare på? trenger jeg mer.» Kanskje jeg tar den fram og ser, er det her fortsatt i tråd med Men jeg tenker at prosjektene mitt har blitt da? Fordi prosjekt endrer seg jo ofte litt underveis, selv om ikke nødvendigvis. Formålet endrer seg jo ikke, men forskningsspørsmålene kan jo for eksempel endre seg. Og litt sånn, når skal man da informere dem som har deltatt, på en måte om at nå har jeg endret forskningsspørsmålet litt, skal de få vite det? Jeg skrev jo ganske generelle planer. Jeg skal finne informasjon om dette og dette, men jeg vet at noen gir de eksakte forskningsspørsmålene som de har tenkt å bruke. Og hvis de endrer på det, skal deltakerne ha informasjon om det? Hva gjør man hvis det blir endringer i prosjektet? Skal man da sende ut nytt, samtykkeskjema? Må man samle inn nye data? Fordi man svarer på andre spørsmål enn det man i utgangspunktet har sagt til informantene. Så kanskje det, hva hvis det blir endringer i prosjektet? Hva gjør man da? Det kunne jeg kanskje tenkt meg å... vite litt mer om da, eller hvartfall vite hvem man kan spørre. Men hvis man da kan spørre på biblioteket, sånn, «hei, nå har jeg bestemt at jeh skal se på dette i tillegg. Trenger dere å informere deltakerne om, eller går det på en måte inn under samme type informasjon som har sagt at man skal se på? Eller tenker dere at jeg burde si fra om det her, fordi det er noe annet?» Litt sånn at man vet hvor man kan gå hvis det er noe sånt som bruker opp. INGA: Ja, nå har vi egentlig snakket om dette med at det hadde vært fint med et kurs og at du synes den malen var veldig grei, men er det noe annen type hjelp du kunne tenkt deg i prosessen, som 1-1 med noen på biblioteket, eller at vi leser gjennom det, eller noe annet som jeg ikke klarer å komme på? TORA: Hvis man hadde mulighet til å sette opp et møte 1-1 med noen på biblioteket der man kan få veiledning i å skrive en datahåndteringsplan, så tror jeg at mange ville benyttet seg av det. Fordi man går ofte til veilederne sine, som kanskje har lite erfaring med det. Hvis man hadde mulighet til å booke seg inn på en slags veiledning, så tror jeg det vil føre til at stipendiatene bruker biblioteket mer, og vi vil få en slags... Ja, vi vet litt om at det er en mulighet. INGA: Ja, så er det en siste spørsmål. Det går fortere enn jeg trodde. Er det noe annet om datahåndteringsplan som jeg ikke har spurt om, som du vil si noe om? Hvis det ikke er det, så er det greit. TORA: Nei, jeg tror ikke jeg har noe. For så lenge siden jeg skrev den, så har jeg nesten glemt litt hva det innebar. Men... Nei, jeg har egentlig ikke noe. INGA: Nei, men det er greit det.