–
Jeg er helt klart en del av naturen,
Jeg tenker ofte at jeg og hunne mine, og spesielt jeg, er her ute på naturs premisse.
Jeg er heldig som får lov til å snike meg rundt opp på fjellet og se på naturen og være her.
Og bare krusse forbi og ikke ødelæge naturen, bare oppleve det.
I min flok så er det jeg som er leder.
Jeg skal være chef over hunne, men jeg skal også være der som en mor.
Og alle hunne mine har, de er forskjellig individ.
Man må behandle de forskjellige, akkurat som man behandler menneske forskjellige, utifra hvem de er og hva slags personlighet de har.
Når jeg sier at hunne er barna mine, så betyr det at jeg krever veldig mye av dem i forhold til trening, løp, konkurrancer, alt.
Så jeg er helt avhengig av å behandle dem som om de var mine barn.
Først og fremst fortjener vi det, og så liker jeg det.
Først og fremst fortjener vi det.
Først og fremst fortjener vi det.
Store deler av livet mitt dreier seg om friluftsliv. Det er store deler av livet mitt.
Det er jo en livsstil for meg å drive på med hunne og være ute og trene.
Det betyr jo nesten alt for meg.
Det har det alltid gjort før jeg var liten, og det tror jeg alltid det vil gjøre også.
Det er sånn jeg ønsker å leve.
Man opplever store, flotte naturopplevelser. Nolys, solagår ned, solagår opp, storm, påskevær, hva som helst.
Man kan være ute i dårlig vær, kjempedårlig vær.
Men du står på sleden og håller fast, du har hunnelinjen der, og du føler deg egentlig veldig trygg.
Da er det litt godt å kunne tenke at jeg står i midt i stormen.
Men det er ikke farlig, det gjør ingenting. Det går bra.
Da får du virkelig sjenere hva naturen og jorda har å bli på mens du står midt opp i det.
Det er jo litt spesielt for noen kanskje å stå på hva to måtte å dra på hele.
For å starte å kjøre hund i mørket.
Men man er fortsatt veldig trøtt og egentlig burde ligge i sengen.
Men å kjøre innover, og så bicker du kanskje over en topp og så står sola opp.
Den følelsen er utrolig flott.
Det er en ny dag som blir født, og det er en ting jeg får ta del av.
Kanskje helt alene, eller kanskje med andre som jeg kan dele det med.
Og det er ikke noe du gjør hver dag, så det blir veldig spesielt.
Det er alltid fint å dele opplevelser med andre, men jeg er også veldig glad å ha det for meg selv.
Jeg deler alle mine med hundene mine, følge jeg.
Selv om kanskje vi deler de på samme måte, eller tolker de på samme måte.
Men jeg synes det er godt å ha bilder eller minner fra naturen inn i meg.
Som jeg kan ta fram og tenke på hvis jeg er lei meg eller jeg har bruk for det.
Og det er veldig spesielt å ha noe som bare jeg vet.
Det å være ute med hundene mine på tur, i skogen, på fjellet og på vidde, for meg betyr ro først og fremst for min del.
Det er godt å komme seg ut og få den roen man får ut i naturen.
Det er jo en slags meditasjon.
Det er vel noe med at det er her jeg er født.
Det er her jeg trives best.
Det er her jeg kan være med selv og slappe av.
Og det er her jeg skal være.
Det er veldig spesielt.
Det er veldig spesielt.
Det er veldig spesielt.
Det er veldig spesielt.
