En 48 år gammel kvinne hadde intermitterende hodepine i 3 år og gradvis synstap i begge øyne. Under undersøkelsen var pasienten bevisst, våken og hadde ingen sensorisk motorisk svikt. Synsstyrken i høyre øye var 3/60, mens den i venstre øye var 6/36. Hun hadde venstre hemianopi. Det var ingen restriksjoner på ekstraokulære bevegelser. Det var ingen endokrinologiske abnormiteter ved undersøkelsen. På en ikke-kontrast-computertomografi (NCCT) av hodet ble det sett en hyperdense lesjon i det suprasellære området. På en magnetisk resonansundersøkelse (MRI) var lesjonen hypointens på T1-vekt (T1W), hyperintens på T2-vekt (T2W), med homogen kontrastforsterkning, sentrert over PCP [figur –]. På en MR-angiografi ble svulsten sett å forskyve de høyre P1- og P2-segmentene bakover og ICA ble forskjøvet forover og sideveis []. Pasienten ble utsatt for en enkelt FTOZ-kraniektomi med bred splitting av sylvianfissuren. Tumoren ble først kontaktet gjennom karotiko-optisk korridor og ble dekomprimert. Perforatorene som stammer fra ICA samt den bakre kommunikasjonen og den fremre choroidal arterien ble drapert over tumoren. For å unngå manipulasjon og skade på disse perforerende karene ble den kirurgiske banen deretter flyttet lateralt til ICA, langs tentorialkanten og bak den tredje nerven. En basal FTOZ-kraniektomi kombinert med bred sylvianfissur-splitting tillot at den temporale polen falt bakover og lateralt, slik at en anterior subtemporal bane var tilgjengelig uten noen tilbaketrekking av den temporale loben. Tumoren ble derfor åpnet fra baksiden til de perforerende karene. Tumoren hadde en liten tilknytning til PCP på høyre side. Under operasjonen var tumoren grå, fast, moderat vaskularisert og nesten fullstendig fjerning av tumoren med koagulering av dens durale tilknytning ble gjort. Etter operasjonen forble pasienten stabil med delvis parese av den tredje nerven (pasienten hadde høyre ptosis, men ingen restriksjoner på ekstraokulære bevegelser) og ble utskrevet på den 10. postoperative dagen. Den histopatologiske undersøkelsen av lesjonen avslørte meningotelialt meningeom. Pasienten ble fulgt opp 3 måneder senere og hadde forbedring i ptosis. Postoperativ MR viste fullstendig fjerning av lesjonen.