En 30 år gammel mann fra mallavalli taluk, Mysore, hadde alvorlige deformiteter og kunne ikke bevege begge overarmene sine 20 dager etter et fall fra en høyde. Han satt over en sementbrønn da han plutselig fikk et generalisert anfall. Han mistet bevisstheten og falt på bakken. Det var ingen ytre sår eller tilhørende skader i andre deler av kroppen. Han ble tatt med til en lokal osteopat, og det ble massert. Han ble senere tatt med til senteret vårt 20 dager etter skaden. Ved presentasjonen klaget han på alvorlig bilateral skuldersmerte med vanskeligheter i bevegelsene av begge skuldrene. Funn fra fysisk undersøkelse inkluderte bilateral flatning av skulderen, begrensede og smertefulle bevegelser i alle ledd i skulderleddet [] Distal nevrovaskulær status av begge overarmene var normal. Radiologisk undersøkelse avslørte knust nakke på høyre humerus (Neer's 4 delbrudd []) og større tuberositet av venstre humerus (Neer's 2 delbrudd) med bilateral subkorakoid forskyvning av skulderen [] Lukket manipulasjon under generell anestesi var ikke vellykket i å redusere forskyvningene (som forventet ved forsinkede presentasjoner). Åpen reduksjon og intern fiksering på begge sider ble planlagt. Deltopectoral tilnærming ble tatt bilateralt. Felles kapsel ble delt og bruddstedet ble visualisert direkte. På venstre side ble leddet flyttet og tuberositetsbruddet ble reposisjonert. K-ledninger ble ført for å sikre tuberositetsbruddet og ble ført videre for å fiksere glenohumeral leddet, og opprettholdt reduksjon. På høyre side ble rekonstruksjonen av proksimal humerus gjort ved hjelp av enkel plate og skruer. Den rekonstruerte proksimale humerus ble deretter flyttet tilbake til glenoidhulen og fiksert med K-ledninger. Primær rotator cuff-reparasjon ble gjort på begge sider. Deltoidmuskelen ble reparert i et enkelt lag. Såret ble lukket i lag. Bilateral U-plate immobilisering ble gjort [] Skuldrene ble holdt immobilisert i 3 uker, og på slutten ble K-ledningene fjernet og skulderrehabilitering ble startet. Ved ett års oppfølging hadde pasienten akseptabelt omfang og kunne utføre daglige aktiviteter. Røntgenbilder viste god union ()