Mannlig pasient, høyrehendt student, 24 år, ble tatt inn på akuttmottaket etter en motorsykkelulykke med monotrauma av venstre tommel. Klinisk ble det rapportert om hevelse, smerter ved palpasjon og mobilisering, referert til tommelens basis, uten sår eller tilhørende nevrovaskulære mangler. Radiografisk studie ble utført (, ) som avdekket et brudd, med en avvik>2 mm, fra den vertikale dorsale trapeziumkanten med mer enn 2 mm avvik og et brudd i den volare tuberkel uten avvik, tilsvarende type IIb og type III Walker brudd, henholdsvis. Et fragmentert Bennett brudd med tilhørende trapezium-metakarpal dislokasjon ble også diagnostisert. Denne skaden ble deretter gjenstand for en CT-vurdering (, ) for en bedre karakterisering av bruddmønsteret med hensyn til leddavvik, antall og størrelse på fragmenter og deres respektive romlige orientering. På akuttjenesten ble det utført en operasjon 3 dager etter traumet. En dorsal radial tilnærming ble brukt og identifikasjon og beskyttelse av den overfladiske radiale nerven og radiale arterieforgreningene ble utført. Trapezium-metakarpal kapsulotomi ble utført. Anatomisk trapesium fraktur reduksjon ble utført og ble midlertidig fiksert med Kirschner wire og definitivt med to 1,5 mm skruer (Bone Care-Medartis). Ved samme tilnærming ble Bennett frakturfragmenter fjernet og det fremre skrå ligament ble satt på plass igjen med 2,8 mm mini-anker (Twinfix). Til slutt ble en transartikulær stabilisering av trapezium-metakarpal leddet med Kirschner wire utført for å beskytte ligament reparasjon. En gipsfiksering ble utført (). Postoperativt var det ingen komplikasjoner. To uker etter operasjonen var det kirurgiske såret helbredet, og suturen ble fjernet, samt gipsbandasjen. Seks uker senere ble Kirschner-tråden fjernet og rehabilitering startet. Ved oppfølging viste han ingen begrensninger i bevegelsesområdet, bortsett fra et lite tap av adduksjon. Full gjenvinning av gripestyrke ble observert, tilsvarende en endelig Quick-DASH-score på 3,5 (0-100). Pasienten vendte tilbake til sine normale aktiviteter uten begrensninger. Radiografisk ble det ikke observert noen frakturtap av fiksering, reduksjon eller leddinstabilitet under oppfølging. Frakturheling og leddkongruens uten tegn på osteoartritt ble observert etter 1 års oppfølging (,).